OverStortinget

Takk for flere gode innlegg fra tidligere talere. Selv om det ble antydet fra saksordfører i saken at vi ikke må fokusere på enkeltsaker i dette tilfellet, vil jeg gjerne si litt om menneskene som ikke bare blir berørt av dagens praksis, men som i verste fall får sitt liv fullstendig ødelagt. Jeg har de siste månedene brukt tid på å bli kjent med skikkelig fine mennesker, og jeg har fått høre om langt, langt flere, som har fått eller venter på å få vedtak om tilbakekall av statsborgerskap eller oppholdstillatelse, som jeg fortsatt ikke kan forstå at er i tråd med lovgivers vilje fra 2019. Ta f.eks. han som kom alene til Norge fra Irak, som har tatt høyere utdanning, ønsker å betale tilbake til det norske samfunnet gjennom den faste jobben, leve livet med samboer, gå tur i skog og mark og etablere familie. Feilen som vektlegges som så vesentlig at han skal sendes til arbeidsledighet og utrygghet i Irak, hvor han kun har vært én gang siden han flyktet som tenåring, er fødselsåret han oppga da han kom som barn for 18 år siden, og aldri hadde feiret sin egen bursdag. Familie, venner og kollegaer her i Norge fortviler, og de forstår ikke hvorfor dette skjer. Mens det brukes ressurser på å lete etter feil i sånne veldig gamle saker – så godt integrerte mennesker som har bodd her i mange år, kan sendes ut i usikkerhet og miste sine nettverk og få ødelagt sin hverdag – sitter det altså enda flere mennesker på norske asylmottak og venter i utrygghet og usikkerhet. Over 4 000 asylsøkere venter på svar på sine søknader, med en ventetid på opptil tre til fire år. Det er mennesker som har flyktet fra forfølgelse, som ikke får komme i gang med å lære seg norsk, bli kjent med samfunnet vårt, og som derimot får fysiske og psykiske helseproblemer på grunn av lang ventetid og usikkerhet. Så må jeg si at etter at jeg har blitt kjent med denne praksisen, har jeg stilt meg det samme spørsmålet ganske mange ganger: Er det dette skattepengene mine går til? Jeg kan ikke forstå prioriteringen, og jeg kan ikke akseptere at vi behandler folk sånn. Det er sløsing med mennesker og ressurser, og jeg mener det strider mot folks rettferdighetssans. Det bør åpenbart være en foreldelsesfrist for å ha oppgitt feil alder – så lenge vi har foreldelsesfrist for grov voldtekt, organisert kriminalitet, menneskehandel og grov korrupsjon. Vi tok det til etterretning og var åpne for andre løsninger som i det minste kunne gjenopprette lovgiverviljen i lys av Oslo Economics rapport om manglende vilje fra regjeringen til en skikkelig justering av praksis. Derfor fremmet MDG dette forslaget med SV, og jeg hadde ønsket at vi kunne gjøre bedre enn dette, og at Stortinget kunne være med på i hvert fall noen av forslagene.