OverStortinget

Det norske samfunnet er bygget på en grunnleggende kontrakt mellom den enkelte og fellesskapet. Dette er selve fundamentet for vår velferdsstat og den høye tilliten vi har til hverandre, men for at denne kontrakten skal fungere, må den være tydelig. Derfor har Høyre fremmet dette forslaget om en forpliktende borgerkontrakt. Integrering er ikke noe som skjer av seg selv. Det krever en aktiv innsats fra den enkelte, og det krever tydelige forventninger fra storsamfunnet. En borgerkontrakt skal ikke bare være en symbolsk erklæring, slik Støre-regjeringen legger opp til. Den må ha reelle konsekvenser. Vår modell for en borgerkontrakt er tredelt. Den gir rettigheter, som tilgang til introduksjonsprogram og stønad, den er tydelig på det offentliges ansvar, og den stiller ufravikelige krav. For det første må man delta aktivt i norskopplæring med krav til progresjon. Språket er nøkkelen til alt – til jobb, til venner og til å forstå det samfunnet man er en del av. Man må gjennomføre et obligatorisk borgerkurs om norsk historie, verdier og samfunnsstruktur. Man må følge norsk lov, og man må forstå og respektere verdier som likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet. Man skal være i aktivitet, utdanning eller arbeidssøking fra dag én. For det andre må det offentlige stille opp med en individuell plan for opplæringen. For det tredje, det som er de reelle konsekvensene: Fullføring av borgerkontrakten skal være en forutsetning for å motta ytelser og – i forlengelsen – for å kvalifisere til permanent opphold og statsborgerskap. Vi må tørre å si at det å bli en del av samfunnet krever at man stiller opp for fellesskapet. Regjeringens forslag til en integreringserklæring er i realiteten lite mer enn et uforpliktende papir uten sanksjonsmuligheter. Når det ikke får konsekvenser å bryte kontrakten, mister den på mange måter sin verdi. Vi ser i dag at altfor mange blir stående utenfor arbeidslivet. I enkelte kommuner går en uforholdsmessig stor del av sosialhjelpen til personer med innvandrerbakgrunn som ikke har kommet i jobb. Dette er ikke bærekraftig for velferdsstaten, og det er urettferdig overfor den enkelte, som fratas muligheten til å kunne forsørge seg selv og sin familie. Høyres borgerkontrakt med konsekvenser er ikke å stille for strenge krav, det er å bry seg. Det er å ta integreringen på alvor og å gi folk de verktøyene de trenger for å lykkes i Norge. Nettopp derfor håper jeg at flere partier vil slutte seg til de forslagene Høyre fremmer i denne saken i dag. Når Fremskrittspartiet sier at det faktisk er et steg i riktig retning, har jeg også en forhåpning om at Fremskrittspartiet har lyst til å være med og ta det steget i riktig retning. Med det tar jeg opp Høyres forslag.