• 16. jun 202612:19· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Det er bekymringsfullt at mange kommuner melder om en økonomisk situasjon som er mer presset enn på mange år. Ordførere, helt uavhengig av partitilhørighet, og kommunedirektører forteller om tøffe prioriteringer, kutt i tjenester og utsatte investeringer. Samtidig forsøker regjeringen å framstille situasjonen som om kommuneøkonomien aldri har vært bedre. Problemet er at regjeringen snakker om bevilgningene, mens kommunene der ute står midt i virkeligheten. Selv om kommunenes inntekter har økt, har kostnadene økt mer. Resultatet er at kommunene sitter igjen med redusert frihet til å kunne løse sine oppgaver. Da er det ikke tilstrekkelig å bevilge litt mer penger hvert år og håpe at problemene løses av seg selv. Vi må tenke nytt. Vi må ta i bruk teknologi som frigjør tid til de oppgavene menneskene faktisk må løse, vi må legge til rette for innovasjon i kommunesektoren, og vi må redusere byråkratiet og sørge for at flere ansatte kan bruke tiden på innbyggerne framfor rapportering og dokumentasjon. På dette området savner Høyre både tempo og ambisjoner fra regjeringen. For mens utfordringene vokser, ser vi en regjering som legger stadig flere føringer nettopp på kommunene. Høyre mener at sterke kommuner forutsetter tillit til lokalpolitikerne. Regjeringens såkalte tillitsreform gjelder åpenbart ikke for denne gruppen. Det er de der ute som møter innbyggerne hver eneste dag, som kjenner utfordringene i eldreomsorgen, i skolen og i lokalsamfunnet aller best. Derfor trenger kommunene mindre detaljstyring og større frihet. Russlands meningsløse krigføring mot Ukraina har ført til at Europa fortsatt står i den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. Siden februar 2022 har norske kommuner stilt opp på en helt formidabel måte og bosatt om lag 85 000 ukrainske flyktninger. Det står det enorm respekt av. Men nå er strikken strukket til bristepunktet i mange lokalsamfunn. UDI planlegger for at det vil komme 14 500 ukrainere i år, og anslår totalt 18 500 søknader om beskyttelse. Dette er høye tall på toppen av det kommunene allerede har bosatt. Mange kommuner opplever at kapasiteten knyttet til integreringstilbud, skole, barnehage og helsetjenester allerede er sprengt. Helt konkret har de i byer som Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen og i Lørenskog vært tydelige på at de ikke har mer å gå på. De har sett seg nødt til å gjøre store kutt i vedtak om bosetting for inneværende år. For mange kommuner på Østlandet er sekundærflyttingen en enorm utfordring på toppen av dette. Flyktninger flytter til byene her etter at integreringsperioden er over, selvfølgelig uten at det følger penger med. Resultatet er en massiv belastning på de kommunale budsjettene. I Sarpsborg gikk f.eks. rundt 80 pst. av sosialhjelpsutbetalingene i 2025 til denne gruppen, og det er ikke bærekraftig. Vi må jobbe for at flyktninger blir boende i den kommunen de først ble bosatt i. Vår politikk er krystallklar: Flyktninger skal som hovedregel ikke bosettes i områder med store levekårsutfordringer, eller der innvandrerandelen er over 25 pst. Bosetting krever også tak over hodet. Kommunene opplever et enormt press i boligmarkedet. Derfor må det framover bygges og settes i stand langt flere boliger. Da er det uforståelig at Støre-regjeringen bl.a. valgte å fjerne tilskuddet til utleieboliger. Dette gjorde en vanskelig situasjon enda mer krevende for kommunene. Derfor valgte vi å prioritere det i våre alternative budsjetter for å gi kommunene det verktøyet de trenger. Integrering handler om mer enn et sted å bo, det handler også om forventninger. I denne stortingssesjonen har vi bl.a. fremmet flere konkrete forslag for å styrke integreringspolitikken. Gjennom arbeidet først med vår egen borgerkontrakt og senere med integreringserklæringen har vi fått gjennomslag for viktige prinsipper: Det må stilles tydelige krav til deltakelse, språk, arbeid og utdanning. Rettigheter og plikter må henge sammen. Videre har Høyre i denne sesjonen også bidratt til innstramminger i familieinnvandringspolitikken, og vi har foreslått tiltak for å begrense sekundærflyttingen, som jeg har vært innom. Vi skal selvfølgelig fortsatt stille opp for mennesker på flukt. Men for å bevare den norske hjelpeviljen og ikke minst sikre at kommunene er i stand til å levere den jobben vi forventer av dem, må vi ha en politikk som stiller krav, som gir kommunene drahjelp, og som sikrer at folk kommer raskt ut i jobb. Der har Høyre de gode løsningene. Kommunesektoren trenger ikke flere festtaler om lokaldemokratiet. Den trenger en regjering som faktisk viser tillit til lokaldemokratiet, den trenger forutsigbare rammer, den trenger større frihet, og den trenger mindre detaljstyring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:13· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Senterpartiet sier til det kjedsommelige, også i dag, at vi i landets nasjonalforsamling ikke har noe vi skulle ha sagt når det gjelder kommunestruktur. Ofte kaller partiet det til og med udemokratisk om denne salen gjøre noe med den. Hvis Senterpartiet virkelig mener dette, holder det ikke å snakke om frivillighet. Da må faktisk hjemmelen for tvang ut av inndelingsloven – og det foreslår Senterpartiet ikke. Isteden slår man igjen opp åpne dører med forslag som bare gjentar den praksisen som gjelder i dag. Enda mer pussig er det at Senterpartiet binder seg til Arbeiderpartiet i denne saken. Representanten var så vidt innom det selv, for kommunalministeren har, i NRK og andre steder, tatt til orde for at tvang kan bli et virkemiddel for kommuner med vedvarende økonomiske problemer. Da er det relevante spørsmålet til representanten: Kan Senterpartiet stole på sin beste venn og samarbeidspartner når det gjelder kommunestruktur?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. jun 202611:01· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

  Kommuner som Fredrikstad og Sarpsborg har måttet kutte i eldreomsorg og skole, og i Sarpsborg i fjor gikk 79 pst. av sosialhjelpen til flyktninger. Kommunen sier selv at den ikke klarer å levere alle lovpålagte tjenester. Problemet har blitt større de årene SV har forhandlet statsbudsjett med regjeringen. Høyre mener at løsningen på problemet i hvert fall ikke er mer åpne grenser, men likevel er det det SV vil, med flere kvoteflyktninger og færre krav til familiegjenforening og varig opphold. Hvert av disse forslagene gjør jo utfordringene større for byer som Sarpsborg. SV snakker varmt om sterke velferdskommuner og små forskjeller, men politikken deres på dette området resulterer i det motsatte. Når kommunene allerede sliter, hvordan kan da SVs svar være å si at flere skal få lov til å komme, og at vi skal stille lavere krav til dem som skal integreres i lokalsamfunnene?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:26· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  I luften ligger Norges usynlige digitale motorvei, kan vi si – frekvenser. Frekvenser er ikke en uendelig ressurs, men et knapphetsgode som vi må forvalte på en best mulig måte. Ved eventuell videreføring av 2G-nettet vil gammel teknologi ta verdifull plass på den usynlige digitale motorveien, en plass som kunne vært brukt til andre samfunnsnyttige og samfunnskritiske formål. Blant annet skal det nasjonale nødnettet baseres på 5G, og framtidens løsninger i både næringsliv og offentlig sektor baserer seg på ny teknologi som er særlig viktig for utviklingen av norsk beredskap. Da er det interessant å spørre statsråden hvordan hun vurderer kapasiteten nettopp på denne digitale motorveien eller disse frekvensene. Hvordan skal statsråden sikre at vi har nødvendig kapasitet til både næringslivets behov og ikke minst til å styrke beredskapen, sett i lys av denne 2G-diskusjonen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 10. jun 202610:10· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun, Bård Hoksrud og Dagfinn Henrik Olsen om ivaretakelse av 2G-nettet (Innst. 402 S (2025–2026), jf. Dokument 8:231 S (2025–2026))

  Digitaliseringen av samfunnet gir oss store muligheter. Nye teknologier gir bedre tjenester, mer effektiv ressursbruk og økt verdiskaping. Samtidig må vi selvfølgelig sørge for at overgangen til ny teknologi skjer på en måte som ivaretar samfunnssikkerheten og tryggheten til innbyggerne. Utfasingen av 2G-nettet er en utvikling som i utgangspunktet er både naturlig og nødvendig. Teknologien er gammel, kapasiteten begrenset, og ressursene må etter hvert flyttes over til moderne 4G- og 5G-nett. Høyre mener derfor at målet ikke må være å bevare 2G-nettet på ubestemt tid. Jeg vil også minne om at Stortinget i 2024 valgte å utsette slukkingen av 2G-nettet fra 2025 til 2027. De to årene må vi forvente at bransjen har brukt godt. Samtidig er det vår oppgave å sikre at overgangen skjer på en forsvarlig måte. Det er reist legitime spørsmål om hvilke konsekvenser utfasingen kan få for samfunnskritiske funksjoner. Særlig gjelder dette bilers automatiske nødmeldingssystemer, som i dag er avhengig av 2G-teknologi i en del av bilparken. Når teknologi som har betydning for liv, helse og beredskap fases ut, må selvfølgelig myndighetene ha et godt kunnskapsgrunnlag og en klar plan for hvordan risiko skal håndteres, men løsningen på denne utfordringen er ikke å tvinge teleselskapene til å holde kunstig liv i et utdatert, kostbart og sårbart 2G-nett helt fram til 2030. Å tvinge fram en utsettelse av slukkingen vil ha en betydelig pris for samfunnet. 2G-teknologien er gammel. Den er mindre energieffektiv, den er mer sårbar for feil, og den mangler den moderne krypteringen og sikkerheten som 4G og 5G tilbyr. I en tid der det digitale trusselbildet mot Norge er skjerpet, må vi prioritere sikkerhet og robusthet. Å drifte parallelle, utdaterte nettverk vil kreve store ressurser. Disse ressursene bør vi heller bruke på å styrke mobildekningen og bygge ut et raskt og sikkert 5G-nett i hele landet, også langs våre veier. Norge er et av verdens mest digitaliserte land fordi vi tør å ta skrittet inn i framtiden. Vi kan ikke stanse eller utsette den teknologiske utviklingen hver gang en overgang krever omstilling. Høyre mener veien videre er å fullføre overgangen til mer robuste 4G- og 5G-nettverk, framfor å tviholde på gårsdagens teknologi. For Høyre handler dette om å finne den riktige balansen mellom modernisering og sikkerhet. Målet må være en trygg og forutsigbar overgang til ny teknologi – ikke å bevare gårsdagens løsninger, men å sikre morgendagens beredskap. Da å si at det betyr at Høyre kaster nullvisjonen over bord, vil jeg si er en fullstendig skivebom.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. jun 202609:08· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Samisk språk, kultur og samfunnsliv (Innst. 417 S (2025–2026), jf. Meld. St. 8 (2025–2026))

  Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en grunnleggende del av Norges historie, identitet og fellesskap. Samene er Norges urfolk, og det gir staten et særlig ansvar for å legge til rette for at samisk språk, kultur og samfunnsliv kan utvikles og styrkes også i framtiden. For Høyre er dette et viktig utgangspunkt. Samtidig mener vi at god samepolitikk ikke først og fremst handler om store ord og symbolske vedtak. Det handler om konkrete tiltak som gjør det mulig å bruke samisk språk i hverdagen, sikre gode utdannings- og kulturtilbud og skape utvikling og framtidstro i samiske lokalsamfunn. Derfor er også språkpolitikken helt sentral. Vi vet at flere samiske språk er under press. Skal språkene overleve, må de brukes. Da må barn og unge møte samisk språk i barnehagen og skolen. Det må utdannes flere samiskspråklige lærere, og offentlige tjenester må i større grad være tilgjengelige på samisk der det er naturlig og nødvendig. Høyre mener også at kulturpolitikken spiller en avgjørende rolle. Samisk kunst, kultur og kulturinstitusjoner bidrar ikke bare til å bevare tradisjoner, men til å utvikle et moderne samisk samfunn med plass til både historie og nyskaping. Samtidig må samepolitikken være forankret i respekt og dialog. De siste årene har vist at spørsmål knyttet til arealbruk, naturressurser og næringsutvikling kan skape betydelige konflikter. Høyre mener at konsultasjoner og medvirkning er et viktig verktøy for å bygge tillit og finne nettopp de gode løsningene. Vi mener også at politiske prosesser må være preget av forutsigbarhet og balanse mellom ulike legitime interesser. Norge trenger både verdiskaping, arbeidsplasser og utvikling, samtidig som samiske rettigheter ivaretas. Høyres mål er ikke mer konflikt, men bedre løsninger. Vi mener også at det er viktig å understreke at samepolitikken ikke bare er et ansvar for Sametinget eller for enkelte departementer. Ansvaret ligger på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Derfor er det positivt at meldingen nettopp legger vekt på de samlede rammebetingelsene for samisk språk, kultur og samfunnsliv. For Høyre handler dette i bunn og grunn om å ta ansvar for både historie og framtid. Vi skal oppfylle våre forpliktelser overfor det samiske folket, vi skal bidra til et levende språk, sterke kulturmiljøer, og bærekraftige lokalsamfunn, og vi skal gjøre det på en måte som bygger fellesskap, tillit og respekt. Derfor tar Høyre meldingen til orientering og støtter innstillingen fra komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:36· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven mv. (straff for utilbørlig utnyttelse av utlendinger) (Innst. 308 L (2025–2026), jf. Prop. 80 L (2025–2026))

  Saken vi nå behandler, handler om å styrke vernet mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger i Norge. Forslaget innebærer en ny bestemmelse i utlendingsloven som skal ramme alvorlig utnyttelse av sårbare utlendinger i arbeidsforhold, boligforhold og enkelte andre situasjoner, også der forholdene ikke når terskelen for menneskehandel. Samtidig skjerpes strafferammene betydelig. Jeg vil si at dette er en viktig sak for Høyre. Norge skal være et land med et seriøst arbeidsliv, ordnede forhold og respekt for menneskeverdet. Da kan vi ikke akseptere at mennesker som befinner seg i en sårbar situasjon, blir utnyttet av useriøse arbeidsgivere, boligutleiere eller andre som ønsker å tjene penger på andres avhengighet og utsatthet. Høyre har gjennom mange år prioritert kampen mot arbeidslivskriminalitet. Vi vet at useriøse aktører ikke bare rammer den enkelte arbeidstaker, de undergraver også konkurransen for seriøse bedrifter, svekker tilliten i arbeidslivet og utfordrer grunnleggende rettsstatlige prinsipper. Derfor støtter Høyre forslaget om en ny § 108 a i utlendingsloven. Bestemmelsen gir et tydeligere og mer treffsikkert strafferettslig vern mot utilbørlig utnyttelse av utlendinger som befinner seg i særlig sårbare situasjoner. Den omfatter bl.a. personer som er avhengige av arbeids- eller boforholdet for sitt lovlige opphold, asylsøkere og personer med ulovlig opphold. Høyre støtter også at strafferammen heves. Når mennesker systematisk utnyttes gjennom urimelige arbeidsvilkår, uverdige boforhold eller annen grov utnyttelse av deres sårbarhet, må samfunnet reagere tydelig. Forslaget om fengsel i inntil tre år ved ordinære overtredelser og inntil seks år ved grove overtredelser sender et viktig signal om alvoret i slike handlinger. Samtidig er det viktig å understreke at lovgivningen må være presis. Straffebestemmelser skal være forutsigbare og avgrensede. Høyre mener derfor det er positivt at departementet har lagt vekt på å tydeliggjøre hvilke grupper som omfattes av bestemmelsen, og hvilke former for utnyttelse som skal rammes. Dette styrker rettssikkerheten og gjør regelverket lettere å håndheve. Denne saken handler i bunn og grunn om hvilket arbeidsliv og hvilket samfunn vi ønsker. Høyre ønsker et samfunn der arbeid skal lønne seg, der seriøse aktører skal vinne fram, og der mennesker ikke skal kunne utnyttes. Derfor støtter Høyre lovforslaget og komiteens innstilling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 1. jun 202612:03· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (saksbehandlingsregler for kollektiv beskyttelse) (Innst. 311 L (2025–2026), jf. Prop. 65 L (2025–2026))

  Tage Pettersen (H) [12:03:43] (ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, handler om endringer i utlendingsloven knyttet til saksbehandlingsreglene for kollektiv beskyttelse. Bakgrunnen er den ekstraordinære situasjonen som oppsto etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina, og de store ankomstene av fordrevne som har søkt beskyttelse her i Norge. Forslagene som fremmes, skal bidra til en mer effektiv og bærekraftig behandling av disse sakene. La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet i denne saken. Jeg regner med at de enkelte partiene selv vil redegjøre for sine posisjoner. Komiteens tilråding fremmes av medlemmene i komiteen fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. For Høyre er det et grunnleggende prinsipp at Norge skal føre en rettferdig, ansvarlig og streng innvandringspolitikk. Vi skal gi beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og forfølgelse, men vi må samtidig sørge for at utlendingsforvaltningen har regelverk og verktøy som gjør det mulig å håndtere store saksmengder på en effektiv måte. Høyre støtter derfor regjeringens forslag om å begrense klageadgangen ved avslag på forlengelse av kollektiv beskyttelse. Når Stortinget tidligere har vedtatt ordningen med kollektiv beskyttelse, har nettopp hensynet til rask og effektiv behandling vært et bærende element. Dersom hver enkelt sak skal gjennom omfattende individuelle klageprosesser, risikerer vi at formålet med ordningen undergraves. Forslaget bidrar til en mer forutsigbar og effektiv saksbehandling, samtidig som grunnleggende rettssikkerhetsgarantier ivaretas. Høyre støtter også forslaget om å åpne for at personer som har hatt kollektiv beskyttelse, og som går over til ordinær asylbehandling, kan gis adgang til å arbeide mens søknaden behandles. Arbeid er nøkkelen til integrering, selvforsørgelse og deltakelse i samfunnet. Når mennesker som allerede har oppholdt seg i Norge, etablert tilknytning og ofte vært i arbeid, må vente på ny behandling av sin sak, er det både fornuftig og samfunnsøkonomisk klokt å legge til rette for fortsatt arbeidsdeltakelse. Samtidig vil Høyre understreke at midlertidig kollektiv beskyttelse fortsatt skal være nettopp midlertidig. Ordningen ble etablert som et svar på en ekstraordinær situasjon, og det er viktig at vi også fremover har et regelverk som gir myndighetene nødvendig fleksibilitet dersom situasjonen endrer seg. Allerede nå kan jeg varsle at Høyre ikke kommer til å støtte MDGs løse forslag. Vi mener det er altfor tidlig nå å si noe om og ta stilling til situasjonen i 2027, men vi lover selvfølgelig at vi skal bidra til en god og ordentlig behandling dersom og når det eventuelt blir behov for det. Avslutningsvis mener Høyre at forslagene i denne saken representerer en god balanse mellom effektiv saksbehandling, hensynet til rettssikkerhet og behovet for integrering. Derfor står vi bak komiteens innstilling.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:36· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Inge Lien, Bent-Joacim Bentzen og Erling Sande om å sikre mobildekning på alle offentlige veier (Innst. 239 S (2025–2026), jf. Dokument 8:194 S (2025–2026))

  Mobildekning langs veiene våre er ikke et spørsmål om bekvemmelighet eller om man får strømmet musikk på bilturen sin. Det er et spørsmål om sikkerhet, beredskap og likeverdige muligheter i hele landet. For Høyre er digital infrastruktur like viktig som asfalt og betong. Vi bør ikke akseptere at det i 2026 fortsatt finnes mange «hvite flekker» på kartet langs offentlige veier der man ikke får tak i nødetatene hvis ulykken er ute. Høyre er tydelige i vår politikk: Vi skal sikre god mobildekning på hele veinettet, i tunneler, langs kollektivårer og på jernbanen. Det er også en forutsetning for å nå nullvisjonen om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. God dekning handler også om næringslivets konkurransekraft. Moderne transport og logistikk krever kontinuerlig oppkobling. Skal vi legge til rette for at folk kan bo og skape jobber i hele landet, må den digitale grunnmuren være på plass – uansett om man kjører på en riksvei i Østfold eller en fylkesvei i Nordland. I vårt alternative budsjett har vi vist at vi prioriterer samferdsel og vedlikehold høyt. Vi vil ha mer samferdsel for hver krone, og det inkluderer også å bruke ny teknologi og sensorteknologi for å gjøre veiene våre tryggere, men det er ikke realistisk med full utbygging innen 2030. Skal vi klare en utbygging opp mot full mobildekning, er det viktig at dette ses på i sammenheng med utbyggings- og forbedringsprosjekter for den offentlige infrastrukturen. Samtidig må vi være åpne for å kunne kombinere dette med annen teknologiutvikling, sammen med bl.a. andre land. Det er i den siste tiårsperioden investert betydelig i de norske mobilnettene, og dette har gitt Norge en mobildekning i verdensklasse. Mobilmarkedet står i en teknologisk revolusjon der mobilprodusentene og operativsystemene hele tiden kappes om å gi oss ny og bedre funksjonalitet og tjenester gjennom sine økosystemer. Nkom analyserer dette kontinuerlig, og snart får vi vel også tallene for 2025. Høyre støtter også intensjonen i forslaget om å sikre dekning på alle offentlige veier, men vi trenger en kunnskapsbasert og offensiv politikk som sikrer at alle som ferdes på norske veier, kan føle seg trygge og ikke minst være tilkoblet. Dette er noe vi må løse sammen med bransjen og teknologiutviklerne, og ikke minst i sammenheng med infrastrukturprosjektene det offentlige skal utføre de nærmeste årene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202619:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Margret Hagerup, Tage Pettersen, Mari Holm Lønseth og Tone Wilhelmsen Trøen om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg (Innst. 242 S (2025–2026), jf. Dokument 8:170 S (2025–2026))

  Vold i nære relasjoner er et av våre mest alvorlige samfunnsproblemer. Det er en grov krenkelse av enkeltmenneskets frihet og trygghet, og det rammer de mest sårbare blant oss – kvinner og barn som må flykte fra eget hjem. Når hjemmet ikke lenger er trygt, er krisesentre vårt aller viktigste sikkerhetsnett. Men et sikkerhetsnett er ikke sterkere enn de rammene vi gir det. Vi vet at mange av landets krisesentre i dag holder til i lokaler som ikke er godt nok egnet. Vi snakker om bygg som mangler universell utforming, bygg der sikkerheten ikke er god nok, og kanskje viktigst: bygg som ikke er tilrettelagt for at barn skal kunne ha en mest mulig normal hverdag i en ekstremt vanskelig situasjon. I tillegg vet vi det er utfordringer knyttet til krisesentertilbud for kvinner i aktiv rus og for menn. Saken vi behandler i dag handler om selve fundamentet for dette tilbudet: finansiering av byggene. Kommunene har, som vi alle vet, ansvaret for krisesentertilbudet, men vi ser at de store investeringskostnadene ved å bygge nytt eller rehabilitere eksisterende bygg ofte blir en barriere for kommunene. Uten forutsigbare statlige ordninger risikerer vi at tilbudet til voldsofre avhenger av hvilken kommune eller region de bor i. Det kan vi ikke akseptere. Høyre mener at staten må spille på lag med kommunene, og vi har i vårt program vært tydelige på at vi vil sikre gode krisesentertilbud i hele landet. Da må vi også se på de økonomiske virkemidlene. Jeg ser at kommunalministeren betegner den økonomiske situasjonen i kommunene som relativt stram. Det er i hvert fall ikke å ta for hardt i. Takk til regjeringens støttepartier som i denne saken har fått med seg Arbeiderpartiet på egentlig å overse svaret fra egen statsråd og sammen fremme et forslag – komiteens innstilling – om å vurdere finansieringsordninger for investeringer i bygg. Høyre vil subsidiert støtte dette forslaget. Men vi mener Husbanken må få en sentral rolle, og vi må sikre at investeringstilskuddene er treffsikre og forutsigbare over tid. Høyre vil bidra til at kommunene tør å satse på moderne, trygge og barnevennlige krisesenterbygg. Vi kan ikke gjemme oss bak en ordning som knapt nok i dag rommer midler til små oppgraderinger for noen svært få krisesentre i året. Vi må over til en modell som gir langsiktig trygghet for både kommunene, de ansatte og ikke minst brukerne av krisesentrene. Siden komitélederen fra Rødt her sa at hun er på trygg grunn, synes jeg det er synd at hun og partiet faktisk ikke støtter det som er mindretallets forslag, som er langt mer forpliktende og tydelig enn det som er komiteens innstilling i saken, og som per nå har flertall.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202617:26· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Andersen Sayed, Jørgen H. Kristiansen, Hans Edvard Askjer og Harry Valderhaug om å la ukrainere reise hjem (Innst. 233 S (2025–2026), jf. Dokument 8:136 S (2025–2026))

  Norge har stått, og skal fortsette å stå, skulder ved skulder med det ukrainske folket i deres kamp for frihet, demokrati og selvstendighet. I Høyre er vi stolte over den brede enigheten i dette huset om Nansen-programmet og vår omfattende støtte til Ukrainas forsvarskamp. Samtidig krever en ansvarlig politikk også at vi har et asyl- og flyktningsystem som er forutsigbart, rettferdig og bærekraftig over tid. Saken vi behandler i dag, berører et vanskelig, men nødvendig balansepunkt: Hvordan håndterer vi flyktninger med midlertidig beskyttelse som ønsker å reise tilbake til hjemlandet sitt på kortere besøk? Vår politikk er tydelig: Midlertidig kollektiv beskyttelse er nettopp midlertidig. Det er en ordning for dem som har et reelt behov for beskyttelse fordi det er utrygt å oppholde seg nettopp i deres hjemland. Høyre mener det er viktig at regelverket praktiseres likt og rettferdig. Hvis man gjentatte ganger reiser tilbake til områder som ukrainske myndigheter selv definerer som trygge nok til å besøke, må vi også tørre å stille spørsmålet om hvorvidt behovet for beskyttelse i Norge fortsatt er til stede. Vi kan ikke ha et system som undergraver asylinstituttets legitimitet. Samtidig må vi ha to tanker i hodet på en gang. Vi ønsker at ukrainere som er her, skal integreres, lære norsk og komme i jobb, men vårt langsiktige mål er at Ukraina skal vinne krigen, og at landet skal gjenoppbygges. Da vil Ukraina trenge sine egne borgere der hjemme. Høyre vil derfor styrke arbeidet med frivillig tilbakevending og gjøre det enklere for dem som ønsker å reise hjem for å bidra til gjenoppbyggingen av sitt fedreland, når vi kommer så langt. Vi må sikre at Norge ikke har særordninger som avviker vesentlig fra våre naboland, slik at vi unngår en uforholdsmessig stor tilstrømming som utfordrer kapasiteten ute i våre kommuner. La det likevel ikke være noen tvil: De ukrainerne som trenger beskyttelse, skal få det i Norge så lenge krigen pågår. Samtidig må vi ha et regelverk som reflekterer virkeligheten på bakken, og som forbereder oss på den dagen krigen er over og gjenoppbyggingen for alvor starter.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202616:57· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug, Hanne Beate Stenvaag, Geir Jørgensen og Hege Bae Nyholt om å styrke vernet av samisk kultur- og næringsutøvelse (Innst. 231 S (2025–2026), jf. Dokument 8:127 S (2025–2026))

  Samisk kultur, språk og næringsutøvelse er ikke bare en viktig del av Norges historie. Det er en uerstattelig del av vår felles identitet som nasjon. Høyre tar på alvor vår grunnlovfestede plikt til å legge til rette for at den samiske folkegruppen kan sikre og utvikle sitt samfunnsliv. Representantforslaget vi behandler i dag, berører selve kjernen i hvordan vi som storsamfunn skal balansere ulike legitime interesser. For Høyre er det avgjørende at vern av samiske rettigheter ikke bare er ord på et papir, men at det fungerer i praksis gjennom forutsigbarhet, dialog og gjensidig respekt. Samisk kultur og identitet er mangfoldig, og en politikk som systematisk støtter reindriften på bekostning av annen næringsutvikling, infrastruktur og lokalsamfunn, kan paradoksalt nok svekke livsgrunnlaget for de mange samene som ikke har tilknytning til reindriften. En god politikk må derfor ivareta bredden i samiske interesser og ikke redusere samisk kultur til en enkeltnæring. Finnmark og Troms er et svært viktig strategisk område, og et fungerende totalforsvar forutsetter robuste sivilsamfunn, levende lokalsamfunn og et aktivt næringsliv i denne regionen. Kraftunderskuddet i nord er allerede i dag en alvorlig hemsko for næringsutvikling og bosetting. Forsinkelser i nødvendige utbyggingsprosjekter som følge av flere uforholdsmessige, tunge utredningskrav eller statlig finansierte, rettslige prosesser vil svekke både den sivile og den militære beredskapen, i en tid da dette er viktigere enn noensinne. Oppfølgingen av sannhets- og forsoningskommisjonen rapport er viktig, og det samme er håndtering av krevende arealkonflikter. Når prosessene blir uklare og trekker ut i tid, taper alle, både de samiske næringsutøverne som opplever utrygghet for sine tradisjonelle områder, og det øvrige næringslivet, som trenger avklaring for å kunne investere i landsdelen. Derfor må politikkutforming skje i tett samarbeid med de samiske miljøene, og Høyre mener at nøkkelen til å styrke vernet ligger i tidlig involvering og gode konsultasjonsprosesser. Vi er skeptiske til å etablere statlige tilskuddsordninger øremerket reinbeitedistriktenes juridiske apparat. Det tror vi heller vil bidra til å øke konfliktnivået. Norge står overfor store oppgaver. Vi trenger mineraler til det grønne skiftet, og vi trenger mer fornybar kraft. Mye av dette finnes i områdene med samiske interesser. Høyre mener det er fullt mulig å kunne kombinere verdiskaping og utvikling med et sterkt vern av samisk kultur, men det krever at vi prioriterer, og det krever klare rammebetingelser. Høyre vil derfor ha bedre konsultasjonsprosesser og mer forutsigbare rammer, ikke det som kan bidra til en eskalering av konfliktnivået.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:57· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Aller først: Statsråden tok opp dette med høykompetent arbeidskraft i sitt innlegg. Da vil jeg bare minne om det undertegnede sa i sitt innlegg, at det er noe vi som står bak forslaget, mener regjeringen må se på før man eventuelt kommer tilbake til Stortinget med en sak for hvordan et slikt regelverk skal utformes – bare for å gjenta det. Ellers er det forholdsvis enkelt å være i regjering for tiden, for man kan enten si at det er den andre statsrådens ansvarsområde, eller man kan si at vi for tiden holder på å utrede akkurat dette. Det er jo ganske mye i denne diskusjonen som regjeringen egentlig gjemmer seg bak, ved at man utreder. Så blir det jo spennende å se, for i merknadene skriver Arbeiderpartiet nettopp det, at man har flere forslag til innstramming under arbeid – og så, i neste setning, at «hvorvidt det er rom for» å stramme inn, må de komme tilbake til. Spørsmålet til statsråden er: Danmark har gjort ganske mye for å utfordre nettopp det regjeringen tar mange forbehold overfor, nemlig menneskerettighetene. De har utfordret regelverket og fått på plass et mye strengere regelverk på dette området. Vil regjeringen og statsråden se på hva danskene gjør, og lære av dem?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202615:13· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om bedre integrering av familieinnvandrere og om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Bjørn Larsen, Rune Midtun, Helge André Njåstad og Tom Staahle om innstramninger i familieinnvandringspolitikken (Innst. 230 S (2025–2026), jf. Dokument 8:141 S (2025–2026) og Dokument 8:144 S (2025–2026))

  Tage Pettersen (H) [15:13:31] (ordfører for saken): La meg starte også her med å takke komiteen for samarbeidet i saken, som inkluderer to representantforslag fremmet av representanter fra henholdsvis Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Jeg regner med at de enkelte partiene vil redegjøre for sine standpunkt langt bedre enn jeg vil klare. Derfor konsentrerer jeg meg om Høyres posisjoner. Familieinnvandringen er i dag den største kilden til innvandring fra land utenfor EØS, hvis vi ser bort fra Ukraina. For Høyre er det et grunnleggende utgangspunkt at familier skal få leve sammen, men det er en like stor selvfølge at dette må skje innenfor de rammene som er bærekraftige for det norske velferdssamfunnet. Dessverre ser vi i den saken vi nå behandler, at Arbeiderpartiet står i sin sedvanlige spagat sammen med sine tuttifruttivenner, men også med seg selv, vil jeg si. Gjennomgående i merknadene skriver de at regjeringen har forslag til innstramming i sitt arbeid, men samtidig med det faste forbeholdet om at eventuelle ytterligere innstramminger må vurderes opp mot de menneskerettslige forpliktelsene. Igjen ser vi en tøff retorikk, men ikke en like tøff politikk. Høyres politikk bygger, som jeg har vært inne på i innlegg tidligere i dag, på et enkelt prinsipp: Stilles det krav, viser man samtidig at man har tro på folk. For det første må vi sikre at de som henter familien sin til Norge, faktisk er i stand til å forsørge den. Høyre er derfor med på å foreslå å styrke underholdskravet til minst 4 G. Det skal ikke være slik at fellesskapet skal ta regningen fra dag én fordi den som garanterer for oppholdet, ikke har tilstrekkelig inntekt. For det andre står vi i denne saken sammen med Fremskrittspartiet og Senterpartiet der vi ber regjeringen fremme forslag som stiller krav om at referansepersonen må ha jobbet i Norge i til sammen fire år. Her er det behov for å komme med en presisering om at regjeringen i sitt arbeid, dersom dette punktet skulle bli vedtatt, må hensynta norske bedrifters behov for å rekruttere høykompetent arbeidskraft fra tredjeland utenfor EØS. Den ordningen brukes bl.a. til å dekke behovet for nøkkelkompetanse som ikke finnes i tilstrekkelig grad i Norge i dag. Ifølge SSB sin rapport «Monitor for arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS-området», fra 2025, er de største avsenderlandene Storbritannia, India, Serbia og USA. Jeg kommer tilbake til de øvrige forslagene til Høyre i et senere innlegg, men jeg er uansett glad for at det ser ut til at vi får flertall for å stramme inn i underholdskravet for å kunne hente familie til Norge. Dette er et viktig skritt i riktig retning for å heve terskelen noe for å få lov til å etablere seg i landet. Samtidig håper jeg vi kan samle flertall for flere av de andre foreslåtte tiltakene som ligger i innstillingen. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202614:59· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap (Innst. 232 S (2025–2026), jf. Dokument 8:128 S (2025–2026))

  Da benytter jeg meg av den invitasjonen til å komme med forslag. I mitt innlegg sa jeg bl.a. at vi trenger en opprydding i antall fritaksgrunner fra å ta statsborgerprøven. I et svar til representanten Wiborg sa statsråden at en statistikk fra september 2020 til mars 2026 viser at 16 pst. av respondentene, for å kalle dem det, fikk fritak av ulike grunner – altså en forholdsvis stor andel av dem som kom, skulle gjennom opplæring og ta en eksamen i den andre enden. Da er en helt konkret utfordring til statsråden om hun er villig til å se på fritaksgrunnene når hun nå jobber med en revidering av statsborgerloven.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202614:58· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap (Innst. 232 S (2025–2026), jf. Dokument 8:128 S (2025–2026))

  Jeg er litt i villrede og håper at statsråden kan hjelpe meg litt. Arbeiderpartiet har blitt langt tøffere i retorikken, og det bekrefter bl.a. SV i sitt innlegg her, men jeg vil si ikke tøffere i politikken. I svarbrevet til statsråden til komiteen skriver hun både at statsborgerskapet skal henge høyt, og at det i dag ligger på et riktig nivå, mens i programmet til statsrådens parti står det at Arbeiderpartiet skal ha en gjennomgang av reglene for statsborgerskap. Da lurer jeg litt på: Hva er det Arbeiderpartiet egentlig ønsker her? Og hvis de skal ha en gjennomgang, er det for å gjøre det mykere eller strengere?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 7. mai 202614:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Sylvi Listhaug, Helge André Njåstad, Bjørn Larsen og Rune Midtun om innstramminger for nye statsborgerskap (Innst. 232 S (2025–2026), jf. Dokument 8:128 S (2025–2026))

  Tage Pettersen (H) [14:29:08] (ordfører før saken): La meg starte med å takke komiteen for samarbeidet i saken. Jeg regner med at samtlige partier vil redegjøre grundig for sine standpunkter, og jeg vil derfor bruke tiden på Høyres posisjoner. Norsk statsborgerskap er kanskje noe av det mest dyrebare vi har. Det er ikke bare et juridisk dokument eller et reisebevis, men det er en kontrakt mellom den enkelte og det norske fellesskapet. Man kan kanskje si det er selve kronen på verket i en vellykket integreringsprosess. Høyre mener at statsborgerskapet skal henge høyt. Det skal være noe man skal gjøre seg fortjent til gjennom deltakelse, innsats og en tydelig vilje til å bli en del av det norske samfunnet. Høyres politikk er klar. Vi vil stille strengere krav fordi vi har tro på at krav fungerer. Språk er på mange måter nøkkelen til alt – til arbeid, til venner og til å forstå det samfunnet man lever i. Høyre vil derfor evaluere dagens språkkrav om B1, som nå har virket siden oktober 2022, og vurdere å øke dette for muntlige ferdigheter til B2-nivå. Vi kan ikke akseptere at nye statsborgere blir stående på utsiden av arbeidslivet eller samfunnsdebatten fordi de ikke behersker språket godt nok. Like viktig er det med en kraftig opprydning i antallet fritaksgrunner for å ta statsborgerprøven. I dag slipper altfor mange unna gjennom nettopp unntaksbestemmelser. Vi må også styrke arbeidslinjen. Tiltak for dette har vi fremmet i vårt forslag om en borgerkontrakt, som vi diskuterte tidligere denne uken. Vi mener det er rimelig å kreve at man forsørger seg selv gjennom arbeid før man får permanent opphold, som er den naturlige veien til statsborgerskap. Vi foreslår i dag også at man ikke kan ha gjeld til det offentlige, enten det er ubetalt skatt eller krav om tilbakebetaling av ytelser, dersom man skal bli norsk statsborger. Man må bidra til fellesskapet før man får full tilgang til alle dets privilegier. I innstillingen skriver Arbeiderpartiet at norsk statsborgerskap skal henge høyt, men samtidig slår de fast at dagens krav er tilstrekkelige. Der er altså Høyre uenig. Vi mener integrering krever økt tydelighet. Vi må tørre å si at med rettigheter følger det også plikter. Norsk statsborgerskap skal være et bevis på at man er en del av laget. Høyres forslag i dag sikrer at statsborgerskapet forblir det symbolet på fellesskap og tilhørighet som det er ment å være. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:43· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Når man har hørt på debatten her, kan man jo få et inntrykk av at de to sidene i salen her vekter dette med nasjonal kontroll noe ulikt. Noen gir inntrykk av at nasjonal kontroll betyr at man bør holde det meste innenlands, mens jeg i mitt innlegg var inne på at vi nettopp ikke må gå i den fellen å tro at suverenitet betyr isolasjon. Som statsråden også var inne på, er jo en av årsakene til at Norge er så digitalisert og foreløpig såpass sikkert som det er i dag, nettopp at vi har et tett og godt samarbeid med verden, også utenfor Norges grenser. Kan statsråden si litt om hvordan man i disse spørsmålene jobber sammen med andre? Det er foreslått samarbeid med Norden, men også med Europa og EU i denne saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Statsråden var jo litt inne på det, men jeg har likevel lyst til å bore litt i det: Det forslaget som fremmes av det noe fargerike mindretallet her om å etablere en sky som skal eies og driftes av det offentlige, har jo i hvert fall delvis vært utredet gjennom en KVU og kvalitetssikring. Jeg kunne tenke meg at statsråden kan si lite grann om de vurderingene som er gjort, utover det som var i statsrådens svarbrev til komiteen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202615:21· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer, Sunniva Holmås Eidsvoll, Mirell Høyer-Berntsen, Kirsti Bergstø og Anne Lise Gjerstad Fredlund om digital suverenitet i en urolig tid (Innst. 225 S (2025–2026), jf. Dokument 8:119 S (2025–2026))

  Vi lever i en tid preget av dyp uro. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er den mest alvorlige på tiår, og trusselbildet har flyttet seg fra de fysiske slagmarkene til de digitale nettverkene som holder samfunnet vårt i gang. Digital suverenitet er ikke lenger et teknisk begrep for spesielt interesserte, det er selve fundamentet for vår nasjonale sikkerhet. For Høyre handler digital suverenitet om kontroll – kontroll over våre egne data, kontroll over kritisk infrastruktur, som undersjøiske kabler og datasentre, og kontroll over hvem vi stoler på når vi bygger framtidens digitale løsninger. Likevel må vi ikke gå i fellen og tro at suverenitet betyr isolasjon. For et lite land som Norge er den eneste veien til reell digital styrke gjennom forpliktende internasjonalt samarbeid. Høyre er tydelig: Norsk sikkerhet og digital suverenitet styrkes ikke ved å stå alene. Vi må koble oss tettere på EU, spesielt innenfor områder som kunstig intelligens, skytjenester og cybersikkerhet. Når EU utvikler regelverk og styrker sitt digitale forsvar, har ikke Norge råd til å stå på gangen. Vi må være i rommet der beslutningene tas, for å sikre norske interesser. Vi må også sikre at vi har nasjonal handlekraft. Høyre har i våre alternative budsjetter prioritert å investere tungt i ny teknologi. Vi kan ikke akseptere at kritisk infrastruktur er sårbar for sabotasje eller at vi gjør oss avhengig av teknologi fra land vi ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med. Vi må også spille på lag med det private næringslivet. Det er norske teknologibedrifter som sitter på mye av den fremste kompetansen vi trenger for å sikre vår digitale suverenitet. Venstresiden – og i dag kanskje også merkelig nok Fremskrittspartiet – må ikke se på private aktører som et problem, men heller se på dem som en avgjørende del av vår samlede beredskap. Jeg var fram til i dag glad for at det så ut til at vi hadde et flertall bak innstillingen. Vi får se hvordan det ender ved voteringen til uken, men for Høyre er det naturlig å kartlegge Norges digitale avhengigheter til andre land og jurisdiksjoner som tiltak for å sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll. Dette vil være et viktig verktøy for nettopp å kunne sette inn de rette tiltakene framover. Jeg håper selvfølgelig også på støtte for våre to andre forslag, om å tilrettelegge for pilotprosjekter for mer diversifisering av IT-plattformer i forvaltningen og om å utrede felleskommunale innkjøpsordninger etter den danske modellen. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202612:02· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen om borgerkontrakt (Innst. 221 S (2025–2026), jf. Dokument 8:90 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Vi kan jo stille oss spørsmålet retorisk om det virker godt nok i dag, om det er tydelig nok i dag, all den tid vi får tilbakemeldinger fra både kommuner og andre der ute om at man virkelig sliter med integreringen. Det ser man på en rekke områder både i sosialhjelpsbudsjettet og i en rekke bydeler i flere byer, som også statsråden har besøkt. Venstresiden har i debatten i dag sagt at forslaget vårt innebærer nettopp kontroll og sanksjoner, mens Fremskrittspartiet sier at de ikke ser noen reelle konsekvenser. Jeg vil være tydelig på at skal vi lykkes, må vi åpenbart ha færre unntak, og vi må ha tydeligere krav enn det vi har i dag, for vi lykkes ikke godt nok i dag. Da spør jeg igjen: Hva er det statsråden mener at regjeringens forslag vil innebære av tydeliggjøring, som hun nå har nevnt flere ganger i sine innlegg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202612:00· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen om borgerkontrakt (Innst. 221 S (2025–2026), jf. Dokument 8:90 S (2025–2026))

  I Danmark har oppholds- og selvforsørgelseserklæringen en rekke tydelige forpliktelser og også en betingelse for senere permanent opphold. KS skriver i sitt innspill til Prop. 70 L for 2025–2026 at «dersom det ikke knyttes noen form for sanksjoner til manglende etterlevelse eller signering av erklæringen, er risikoen større for at dokumentet får mindre av den ønskede virkningen.» Regjeringen selv skriver i sin vurdering: «Til forskjell fra kontrakter, skaper ikke en erklæring gjensidige forpliktelser.» Da er det et relevant spørsmål å stille statsråden: Hva er det som da gjør at regjeringens forslag, sett med statsrådens øyne, er like tydelig som en borgerkontrakt fremmet av Høyre i Stortinget?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202611:40· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og Tage Pettersen om borgerkontrakt (Innst. 221 S (2025–2026), jf. Dokument 8:90 S (2025–2026))

  Det norske samfunnet er bygget på en grunnleggende kontrakt mellom den enkelte og fellesskapet. Dette er selve fundamentet for vår velferdsstat og den høye tilliten vi har til hverandre, men for at denne kontrakten skal fungere, må den være tydelig. Derfor har Høyre fremmet dette forslaget om en forpliktende borgerkontrakt. Integrering er ikke noe som skjer av seg selv. Det krever en aktiv innsats fra den enkelte, og det krever tydelige forventninger fra storsamfunnet. En borgerkontrakt skal ikke bare være en symbolsk erklæring, slik Støre-regjeringen legger opp til. Den må ha reelle konsekvenser. Vår modell for en borgerkontrakt er tredelt. Den gir rettigheter, som tilgang til introduksjonsprogram og stønad, den er tydelig på det offentliges ansvar, og den stiller ufravikelige krav. For det første må man delta aktivt i norskopplæring med krav til progresjon. Språket er nøkkelen til alt – til jobb, til venner og til å forstå det samfunnet man er en del av. Man må gjennomføre et obligatorisk borgerkurs om norsk historie, verdier og samfunnsstruktur. Man må følge norsk lov, og man må forstå og respektere verdier som likestilling, ytringsfrihet og religionsfrihet. Man skal være i aktivitet, utdanning eller arbeidssøking fra dag én. For det andre må det offentlige stille opp med en individuell plan for opplæringen. For det tredje, det som er de reelle konsekvensene: Fullføring av borgerkontrakten skal være en forutsetning for å motta ytelser og – i forlengelsen – for å kvalifisere til permanent opphold og statsborgerskap. Vi må tørre å si at det å bli en del av samfunnet krever at man stiller opp for fellesskapet. Regjeringens forslag til en integreringserklæring er i realiteten lite mer enn et uforpliktende papir uten sanksjonsmuligheter. Når det ikke får konsekvenser å bryte kontrakten, mister den på mange måter sin verdi. Vi ser i dag at altfor mange blir stående utenfor arbeidslivet. I enkelte kommuner går en uforholdsmessig stor del av sosialhjelpen til personer med innvandrerbakgrunn som ikke har kommet i jobb. Dette er ikke bærekraftig for velferdsstaten, og det er urettferdig overfor den enkelte, som fratas muligheten til å kunne forsørge seg selv og sin familie. Høyres borgerkontrakt med konsekvenser er ikke å stille for strenge krav, det er å bry seg. Det er å ta integreringen på alvor og å gi folk de verktøyene de trenger for å lykkes i Norge. Nettopp derfor håper jeg at flere partier vil slutte seg til de forslagene Høyre fremmer i denne saken i dag. Når Fremskrittspartiet sier at det faktisk er et steg i riktig retning, har jeg også en forhåpning om at Fremskrittspartiet har lyst til å være med og ta det steget i riktig retning. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202611:13· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marian Hussein og Mirell Høyer-Berntsen om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering (Innst. 209 S (2025–2026), jf. Dokument 8:102 S (2025–2026))

  Høyre og regjeringen er enig i at tilbakekall er et viktig verktøy å ha i verktøykassen. Samtidig ser vi at vi som samfunn bruker store ressurser i dag på å ettergå mange enkeltsaker, og veldig mange enkeltsaker handler om mennesker som har blitt godt integrert og er en del av et lokalsamfunn. Vi ser derfor også at veldig ofte stiller lokalsamfunn opp for den enkelte som dette handler om. Jeg sa noe i mitt innlegg om at i en ideell verden må vi rute mer av innsatsen inn i tidligfasen for å unngå dette, for det at vi havner i disse situasjonene, er på mange måter et symptom på at vi ikke har klart å saksbehandle godt nok tidligere. Derfor utfordrer jeg statsråden på om hun på 1 minutt kan reflektere litt rundt hvordan vi politisk faktisk kan legge til rette for at utlendingsmyndighetene settes i stand til å gjøre en grundigere jobb i tidligprosessen for å unngå at man havner i slike situasjoner – både de som er her ulovlig, som skulle vært luket ut tidligere, og de som kanskje er her, og som er i en litt vanskeligere situasjon.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mai 202610:50· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julie E. Stuestøl, Marius Langballe Dalin, Une Bastholm, Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Marian Hussein og Mirell Høyer-Berntsen om en tilbakekallspraksis som verdsetter inkludering (Innst. 209 S (2025–2026), jf. Dokument 8:102 S (2025–2026))

  For Høyre er det et grunnleggende prinsipp at vi skal ha en innvandringspolitikk som er både streng, rettferdig og forutsigbar. Tillit er selve grunnmuren i det norske samfunnet, og asylsystemet vårt er helt avhengig av at de opplysningene som gis, er korrekte. Når noen bevisst gir uriktige opplysninger for å få opphold, utfordrer det rettferdighetsfølelsen og legitimiteten til hele systemet vårt. Vi kan ikke akseptere at juks lønner seg. Samtidig må vi aldri miste av syne at politikk handler om mennesker. Vi behandler i dag en sak om tilbakekallspraksis – et område hvor vi må balansere behovet for strenge reaksjoner mot verdien av inkludering og menneskelige hensyn. Høyre mener at botid og integrering må veie tungt i vurderingen av forholdsmessighet. Når en person har bodd i Norge i mange år, kanskje i mange tiår, har jobb, betaler skatt og er en aktiv del av lokalsamfunnet, har vedkommende bygget opp en sterk tilknytning til landet. Hvis det i tillegg er barn inne i bildet – barn som er født og oppvokst her, som snakker norsk og har hele sitt sosiale liv her – da må vi utvise klokskap. Vi kan ikke ha en praksis som i blind rettferdighet river opp røttene til mennesker som for lengst har blitt en del av de mange lokalsamfunnene. Inkludering er ikke noe som skjer på papiret. Det skjer på arbeidsplassen, i idrettslaget og i nabolaget. Når man vurderer tilbakekall, må man også verdsette den innsatsen den enkelte har lagt ned for å bli en del av Norge. Det er også viktig med en praksis som anerkjenner langvarig botid, og at sterk tilknytning kan veie tyngre enn feil begått langt tilbake i tid. I en ideell verden må vi øke ressursinnsatsen ved behandlingen av søknader. Saksbehandlingstiden må ned og kvaliteten opp. Resultatet kan da bli at samfunnet senere bruker færre ressurser på kontroll, etterforskning og eventuelt tilbakekall av statsborgerskap. Rapporten fra Oslo Economics i juni i fjor skal vi ta på alvor. Statsråden har med bakgrunn i rapporten, i januar i år, revidert UDIs instruks om tolkning av statsborgerloven § 26. Dette, samtidig som vi påpeker at det er viktig å følge opp Stortingets intensjoner fra behandlingen av Prop. 141 L for 2018–2019, gjør at Høyre i dag ikke støtter de framlagte forslagene. Høyre ønsker en tilbakekallspraksis som er rettferdig, som er forholdsmessig og som også bekrefter vår forpliktelse til integrering.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202614:33· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Aleksander Stokkebø, Erlend Larsen, Tage Pettersen og Ove Trellevik om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann (Innst. 201 S (2025–2026), jf. Dokument 8:104 S (2025–2026))

  Dette er en fin måte å avslutte april på. At en enstemmig komité slutter seg til representantforslaget vårt, betyr faktisk veldig mye for veldig mange. I dag behandler vi en sak som bokstavelig talt handler om tikkende bomber i norsk natur. Fra krigens dager og tidligere militær aktivitet ligger det enorme mengder etterlatt sprengstoff og ammunisjon i skogene våre, i innsjøene våre og langs den langstrakte kysten vår. Det er ikke bare et historisk problem; det er en høyst aktuell risiko for både miljøet og samfunnssikkerheten i nåtid. Den 28. desember 1944 ble MS «Nordvard» senket av britiske fly i Mossesundet. Det skipet var et forsyningsskip for tyske ubåter. I mine seks år som ordfører i Moss var det en stor utfordring med regelmessige oljelekkasjer fra vraket, men nettopp på grunn av store mengder ammunisjon og eksplosiver om bord ble oljetømmingen en tidkrevende og utfordrende jobb. De senere årene har fokuset vært på hvordan man kan sikre lokalsamfunnet fra den faren som eksplosivene på havbunnen utgjør. I den sammenheng blir en kommune ganske så rådvill når departementer, etater og direktorater peker på hverandre. Jeg er derfor glad for at fiskeri- og havbruksministeren nå har innkalt til et møte, og jeg håper at hun der tar tak i de to vedtakene Stortinget nå etter hvert beslutter. Det er på høy tid at vi får en helhetlig og systematisk tilnærming til dette arbeidet, for vi kan ikke lenger basere oss på tilfeldige funn eller stykkevise og delte håndteringer. For Høyre er det viktig at dette arbeidet koordineres godt mellom Forsvaret, miljømyndighetene og politiet, og vi må sikre at vi har den nødvendige kompetansen og teknologien til å gjennomføre disse ryddeoperasjonene på en trygg og effektiv måte. Vi kommer ikke utenom at en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon må følges opp av påfølgende handling. Norge skal være et trygt land å ferdes i, og vi skal ha et rent havmiljø. Ved å støtte forslaget om en nasjonal plan for håndtering av etterlatt ammunisjon tar vi nettopp et nødvendig skritt for å fjerne en fare som har fått ligge altfor lenge i det skjulte. Vi forventer nå fra Stortingets side at regjeringen følger opp vedtaket som etter hvert kommer, med kraft, slik at vi får en plan som det faktisk følger handling etter, og ikke bare blir liggende. Fra oss forslagsstillernes side og fra Høyres side vil vi i hvert fall komme til å følge dette tett i tiden som kommer, både for sikkerheten til folk og for naturens skyld.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 30. apr 202613:48· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug og Erlend Wiborg om en utvisningsreform for kriminelle innvandrere (Innst. 205 S (2025–2026), jf. Dokument 8:81 S (2025–2026))

  Den som får opphold i Norge, inngår en grunnleggende kontrakt med det norske samfunnet, en kontrakt om å følge norske lover, respektere fellesskapet og bidra til det landet som har gitt deg en mulighet. Høyres forslag om en borgerkontrakt tydeliggjør dette ytterligere og ansvarliggjør den enkelte utover dagens regelverk. Alvorlig kriminalitet er et fundamentalt brudd på kontrakten – overfor samfunnet, overfor ofrene og overfor de mange lovlydige innvandrerne som gjør alt riktig. Høyre deler intensjonen om at terskelen for utvisning ved alvorlig kriminalitet må senkes. Høyres program er klar på at gjeldende regelverk og praksis skal gjennomgås med sikte på at flere straffbare handlinger skal føre til utvisning, og at utenlandske innsatte som en hovedregel skal sone i hjemlandet. Vi ser dessverre at Støre-regjeringen har vært altfor trege med å ta de nødvendige grepene. Mens kriminelle nettverk har fått bite seg fast her, har regjeringen brukt tiden på utredninger og kompromisser med partier som prioriterer andre hensyn. I denne sammenhengen er den danske utvisningsreformen fra januar i år interessant. Det sentrale i den modellen er ikke en absolutt og betingelsesløs utvisningsregel, men en betydelig skjerping av utgangspunktet ved alvorlig kriminalitet, der den kriminelles tilknytning til landet skal tillegges mindre vekt enn i dag. Høyre mener dette er en tilnærming Norge bør undersøke nærmere. Danmark er et nært naboland med sammenlignbare rettslige forutsetninger, og erfaringene derfra er derfor høyst relevante. Så vil jeg understreke at menneskerettighetene ikke er en unnskyldning for passivitet. De er et rammeverk for å finne gode og varige løsninger. Europadomstolen har i nyere praksis gitt statene en stadig bredere skjønnsmargin ved utvisning av utlendinger som har begått alvorlig kriminalitet. Regjeringen bør ikke nøye seg med å peke på folkerettslige forpliktelser som begrensning – den bør også aktivt utforske mulighetsrommet. Mens vi venter på tiltak, har Høyre i vårt siste alternative statsbudsjett bl.a. foreslått flere hurtigspor for utvisningssaker og økt bruk av varetekt og meldeplikt for dem som venter på utsendelse. Statsråden varsler en gjennomgang av regelverket i 2026. Det er bra, men det er ikke tilstrekkelig å slå fast at endringer skal utredes. Stortinget må få seg forelagt konkrete lovforslag innen utgangen av 2026. Høyre fremmer derfor to forslag her i dag: en helhetlig gjennomgang av utvisningsregelverket med vurdering av den danske modellens overførbarhet og et formalisert samarbeid med Danmark om erfaringsutveksling knyttet til utvisning, retur og bekjempelse av kriminelle nettverk. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202613:00· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Det er en rekke utredninger, en rekke initiativ som listes opp. Regjeringen Solberg la fram en nasjonal strategi nettopp for sosial boligpolitikk, som het Alle trenger et trygt hjem – Nasjonal strategi for den sosiale boligpolitikken. Strategien rettet seg nettopp mot de mest sårbare gruppene, og den planen har ikke Støre-regjeringen valgt å fornye. Derfor fremmet Høyre forslag om ny nasjonal boligsosial strategi i juni i fjor, og vi gjorde det igjen denne våren. Begge gangene stemte Arbeiderpartiet imot. Det handler nettopp om at en slik strategi kan se alle disse tiltakene i sammenheng. Kirkens Bymisjon forteller at familier i ustabile boforhold ofte får hjelp først når situasjonen har blitt akutt, og det er nettopp mangel på stabil bolig som gjør det vanskelig for tjenester som helsestasjon, barnevern og Nav å følge opp familiene tidlig og over tid. Vil statsråden legge fram en konkret, koordinert plan, og helst en ny boligsosial plan, for å bidra til å sikre stabile boliger for denne gruppen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:58· Replikk

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  Takk for svaret. Kripos dokumenterer at 78 pst. av familiene i saker om vold mot små barn hadde en eller flere kjente sårbarhetsfaktor, som psykiske helseplager, rusproblemer, manglende tilknytning til arbeid og tidligere kriminalitet. I de mest alvorlige sakene var mange av familiene allerede kjent av hjelpeapparatet. Samtidig rapporterer nå Kirkens Bymisjon at stadig flere barnefamilier på Arbeiderpartiets vakt lever med ustabile boforhold, og at antall familier i midlertidig botilbud har økt kraftig de siste årene. Slike boforhold innebærer ofte trangboddhet, stress og manglende stabilitet, forhold som kan forsterke nettopp de kjente risikofaktorene. Vil statsråden sørge for at boligsituasjonen systematisk kartlegges i det tverretatlige arbeidet med å identifisere nettopp de risikoutsatte barnefamiliene, og vil regjeringen styrke den koordinerende oppfølgingen på tvers av barnevern, Nav og boligsektoren, som statsråden har ansvaret for?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. apr 202612:54· Innlegg

  Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

  «Kripos’ nye rapport viser at små barn er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke. Husbankens ferske rapport viser at antall bostedsløse i Norge har økt med 26 pst. siden 2020. Rundt 1 000 bostedsløse har mindreårige barn. Mange barnefamilier bor under dårlige og trange kår, og økte sosiale forskjeller bidrar til at det er vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Hva kan statsråden gjøre for å sikre flere barn en oppvekst i en trygg bolig?»

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:09· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Som statsråden var inne på i sitt innlegg, var Menon-rapporten – hvor jeg skal være helt ærlig og si at jeg ikke har rukket å lese hele, siden den kom i går, men jeg har fått det med meg – veldig tydelig på at en av utfordringene nettopp er sektorprinsippet, og at det er vanskelig i dag å få en helhetlig løsning på dette. Statsråden nevnte så vidt i sitt hovedinnlegg at hun og regjeringen er opptatt av å se helheten. Så spørsmålet mitt blir: Hvordan skal regjeringen klare å se over sektorprinsippet i en så alvorlig sak, hvor det er påpekt fra så mange instanser at sektorprinsippet faktisk er noe av det som gjør dette veldig utfordrende?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202612:07· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Jeg vil minne statsråden om at det er veldig lenge siden 2021, og at det har skjedd utrolig mye i verden siden den gang. Samtidig er det godt å høre at regjeringen tar sårbarheten på alvor. Vi er alle enige om at det er viktig med korrekt tid, det har debatten her vist oss. Men det er også viktig at vi ikke bruker for lang tid på å få til de nødvendige endringene som vi her snakker om. Land som Storbritannia, USA, Sør-Korea og flere EU-land har allerede vedtatt eller innført alternative løsninger, og det er land med både mindre havområder og mindre krevende geografi og avstander enn det vi har i Norge. I statsrådens svarbrev skriver hun at utredningene vil gi regjeringen et godt grunnlag for å vurdere om det er hensiktsmessig å etablere alternative løsninger. Det er litt skremmende. Spørsmålet mitt er todelt: Hvordan skal vi tolke det? Og: Hvordan jobber regjeringen og statsråden sammen med andre land med tanke på å få på plass internasjonale løsninger?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:53· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim og Erlend Larsen om å sikre Norge mot forstyrrelser av satellittnavigasjon (Innst. 197 S (2025–2026), jf. Dokument 8:76 S (2025–2026))

  Vi lever i en tid der geopolitisk spenning preger våre nærområder, og der hybride trusler har blitt en del av hverdagen. Jamming og forstyrrelser av satellittsignaler er ikke lenger noe vi leser om i framtidsscenarioer. Det skjer her og nå, i Norges nærområder. Satellittbaserte systemer for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse er ikke bare tekniske hjelpemidler. Det er på mange måter ryggraden i det moderne samfunnet. Strømnettet er avhengig av det. Telenettets synkronisering hviler på det. Bankenes betalingssystemer, nødkommunikasjon, DAB-nettet, vann og avløp – alt dette krever presis tid, med nøyaktighet ned til mikrosekund. Mister vi tilgangen, setter vi i Norge i en reell krise. Jeg synes det er mye interessant og skremmende i den helt ferske rapporten fra Menon Economics. De skriver ikke overraskende at satellittbaserte tjenester for posisjonsbestemmelse, navigasjon og tidsbestemmelse, har blitt en grunnleggende del av infrastrukturen i det moderne samfunn. De påpeker at mange virksomheter ikke bruker teknologien direkte, men avhenger av systemer og infrastruktur som gjør det. Basert på sektorvise analyser har de anslått at de samlede direkte kostnadene ved et syvdagers bortfall vil være på rundt 3,4 mrd. norske kroner. Det omfatter direkte produksjonstap, forsinkelser og ineffektiv drift i virksomheter som er avhengig av PNT-tjenester i sine operative prosesser, men det inkluderer f.eks. ikke forsvarssektoren. I arbeidet med rapporten har Menon gjennom intervjuer med aktører i ulike sektorer hentet innspill til tiltak som kan bidra til å redusere sårbarhet ved bortfall eller forstyrrelser i satellittbaserte PNT-tjenester, og innspillene reflekterer erfaringer fra operativ drift og beredskap i virksomheter som i ulik grad er avhengig av presis posisjon, navigasjon og tid. Dette bygger godt opp under Høyres forslag, nr. 2, i denne innstillingen. Flertallet i komiteen viser til at utredninger er igangsatt. Det er ikke et svar som står i forhold til alvoret i situasjonen. Teknologirådet har slått fast at Norge i dag ikke har noen reserveløsning for navigasjon, posisjonering eller presis tidsmåling dersom satelittsignalene forstyrres. Nkom og Justervesenets rapport fra juni 2025 anbefaler umiddelbar oppstart av en nasjonal tidstjeneste og påpeker at leveringstiden på industrielle cesiumklokker er opptil ett år. Jeg er glad for at det ser ut til at et flertall i dag vil be regjeringen om å gjennomføre en risikovurdering sammen med GNSS-brukerne og komme tilbake til Stortinget med en konkret plan. Dette handler ikke, som jeg har sagt, om teknologivalg. Det handler om nasjonal sikkerhet og handlekraft. Med det tar jeg opp det forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. apr 202611:45· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Erna Solberg, Tage Pettersen, Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen og Nikolai Astrup om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring (Innst. 195 S (2025–2026), jf. Dokument 8:52 S (2025–2026))

  Dette representantforslaget handler egentlig om hvordan vi nasjonalt kan bidra til at lokalpolitikerne får flere muligheter til å beslutte en politikk lokalt som treffer behovene til befolkning og næringsliv. De behovene kjenner de selvfølgelig best nettopp lokalt. For Høyre gjelder det å ha to tanker i hodet samtidig. Den første er å gi kommunene en økonomisk ryggrad som er forutsigbar. Det leverte vi på under Solberg-regjeringen, og vi fikk for så vidt gode skussmål for det i de første rød-grønne budsjettene. Det har vi levert på i våre alternative budsjetter, hvor vi ved siste korsvei vel overgikk godt det de rød-grønne fant rom til å bevilge til kommunal sektor. Men det andre vi diskuterer, handler om å sette kommunene fri fra mange av de over tusen oppgavene de har i dag, gjennom lover og forskrifter vedtatt nettopp av oss – gi lokalpolitikerne friheten til å levere de tjenestene de mener er rett, på den måten de mener de best kan leveres, ved å bruke minst mulig tid på rapportering og byråkrati. Summen av dette vil jo være nettopp bedre og mer treffsikre tjenester over hele landet. La meg ta et eksempel lokalt, fra Østfold og Fredrikstad. Der har kommunen i en planprosess innrettet planen etter gode råd fra en avdeling hos Statsforvalteren, med det resultatet at en annen avdeling hos den samme Statsforvalteren har fremmet en innsigelse. Sånn kan vi ikke ha det, og det kan vi gjøre noe med om vi får flertall for et av forslagene som fremmes i dag. I denne saken gjemmer – som er ordet jeg vil bruke – Arbeiderpartiet seg bak kommunekommisjonen. De velger å ikke mene noe om flere av forslagene som fremmes, nettopp med kommisjonen som begrunnelse, og det er egentlig ganske oppsiktsvekkende. Først dras Arbeiderpartiet med av et stortingsflertall og setter ned en kommisjon. Det er prisverdig. De har jobbet. Så går det ikke mer enn fem minutter etter at kommisjonen har lagt fram sin første rapport, og for så vidt fått skryt av de to statsrådene som tok den imot, før enkelte i partiet her på Stortinget radbrekker forslagene som fremmes. Da må jeg si at jeg blir litt i stuss, men bare tiden vil vise hva som blir utfallet av dette. De fleste av oss i vår komité har vært lokalpolitikere, og flere av oss har også vært ordførere. Da vet vi egentlig ganske godt hvor skoen trykker, hva som hjelper, og hva som er behovet der ute. Derfor håper jeg i dag at flere vil være med på å samle flertall for de forslagene som fremmes, og som vi har tatt initiativ til i dette representantforslaget, for det gir nettopp svarene på mange av de utfordringene som mange av lokalpolitikerne der ute står i hver eneste dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202613:54· Innlegg

  Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mudassar Kapur, Jonas Andersen Sayed, Bjørn Arild Gram, Silje Hjemdal, Tage Pettersen og Morgan Langfeldt om å gi Roseslottet en varig løsning (Innst. 170 S (2025–2026), jf. Dokument 8:69 S (2025–2026))

  Både som selvoppnevnt ambassadør for Roseslottet, som initiativtaker til representantforslaget vi behandler, og som en forsvarer av demokratiet, er dette en stor dag. Med fortellingen om de fem krigsårene som bakteppe, klarer Roseslottet å løfte fram grunnpilarene i samfunnet vårt: rettsstaten, demokratiet og humanismen – og formidle disse på en måte som fanger både de yngste og eldste blant oss. Dette er avgjørende viktige verdier som må forsvares hver dag, og som utgjør motstandskraften i enkeltmennesket og i samfunnet. Da Roseslottet åpnet i 2020, visste man ikke at en storkrig i Europa skulle bryte ut om bare to år. Man visste ikke at demokratiske prinsipper igjen skulle komme under press fra flere statsledere. Da Roseslottet ble etablert, var det ingen som forutså hvilken aktualitet det senere skulle få. På porten inn til Roseslottet står det: «Den som sover i et demokrati, våkner opp i et diktatur». Med økende uro i verden og angrep på demokratiske verdier også i vår egen tid, er behovet for å formidle disse historiene og verdiene større enn noen gang. Med dette bakteppet skulle man tro at det var en enkel kamp å kjempe for Roseslottets eksistens på toppen av Oslo. Det har det ikke vært. Dette er en sak som ble løftet i Stortinget flere ganger i forrige periode, og det er stilt utallige spørsmål – fra flere – til ulike statsråder. Men i dag lykkes vi. Takk til flertallet som i dag bidrar til at regjeringen får beskjed om å gjennomføre en statlig arealplan for å hjemle et unntak fra byggeforbudet i markaloven for å sikre en varig løsning for Roseslottet. Det må også bety at nødvendige dispensasjoner må gis fram til arbeidet er ferdigstilt. Jeg vil også takke statsråden. Svarbrevet hans til komiteen er det mest konstruktive jeg har sett fra en statsråd. Ja, han er uenig i representantforslaget – og uttrykker det – men samtidig anerkjenner han at det kan være flertall for noe annet, og han lister opp ulike alternativ for å sikre en varig løsning for Roseslottet. Dette er noe flere av hans kollegaer burde ta lærdom av. Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiet skyver Oslo kommune foran seg i denne saken. Byrådet har vært aktivt i møter med flere statsråder, med statsforvalter og ikke minst i media. Oslo kommunes nåværende ledelse ønsker å sikre Roseslottets framtid nettopp på Frognerseteren og har vært veldig tydelig på det. Men la oss nå først og fremst glede oss over at Roseslottet i dag sikres sin framtid på toppen av Oslo.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:02· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Anne Kristine Linnestad, Ove Trellevik, Haagen Poppe og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak.

  Les innlegget →
• 25. mar 202610:46· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Grunnlaget for Høyres politikk er faktisk å skape muligheter for alle. Som jeg har vært innom, ønsker Arbeiderpartiet i Trøndelag at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, altså gjøre det enklere enn det er i dag. For Høyres del er vi tydelige på at vi tvert imot må gjennomføre en innstramming. Ifølge Nettavisen kom det i løpet av fjoråret hele 11 695 mennesker på familiegjenforening til Norge. Sammenlignet med året før er det en vekst på hele 29 pst. Høyres landsmøte vedtok nylig at vi skal stille høyere krav til inntekt, vi skal stramme inn på definisjonen av familie, og vi skal gjøre det til hovedregelen at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening. Det er en politikk vi skal levere her på Stortinget. Til NRK i dag tidlig sa statssekretær Øren at han var negativ til innstramminger for enslige mindreårige asylsøkere. Spørsmålet til statsråden blir da: Hvilken plan for Norge har egentlig regjeringen på dette området når det gjelder familiegjenforening?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:44· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Jeg velger faktisk å tolke statsråden slik at hun ikke mener det er behov for å stille tydeligere krav til de nyankomne. I hennes vurdering av Høyres borgerkontrakt skriver hun at utfordringen i integreringspolitikken ikke primært ligger i manglende krav. Statsråden aksepterer dermed ikke at integreringen krever noe av begge parter. Samfunnet stiller opp med opplæring, oppfølging og økonomisk støtte, og da er det rimelig å kreve tilbake at man lærer norsk, at man søker arbeid, og at man selvfølgelig respekterer verdiene samfunnet vårt er bygget på. Dette er på mange måter kjernen i Høyres borgerkontrakt: Frihet og ansvar hører sammen, og brudd må få konsekvenser. Denne runden vi har hatt nå, bekrefter min bekymring: Regjeringen fronter en innstrammingsretorikk, men uten å levere en innstrammingspolitikk. Spørsmålet blir da: Hvis utfordringen i integreringspolitikken ikke ligger i manglende eller utydelige krav, hvordan mener da statsråden at regjeringens politikk er en reell innstramming, som hun nå har sagt at hun faktisk ønsker seg?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:42· Replikk

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at hun ønsker en innstramming eller grep, og da noterer jeg for så vidt at Trøndelag Arbeiderparti, som mener at Norge skal si nei til enhver innstramming, ikke har gjennomslag i sin egen regjering. Det er godt. Høyre har foreslått en borgerkontrakt, som er en tosidig avtale mellom samfunnet og den nyankomne, med tydelige krav og reelle konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Regjeringen har valgt en annen vei, som vi har vært innom. De skroter altså Solberg-regjeringens integreringskontrakt til fordel for det de selv kaller en integreringserklæring. Fra en avtale til symbolske uttalelser – det er ikke en innstramming, det er en oppmykning. For at en integreringserklæring skal være mer enn symbolpolitikk, må den være forpliktende og faktisk medføre reelle konsekvenser ved et brudd. Mitt spørsmål blir derfor: Vil integreringserklæringen stille flere krav og gi reelle konsekvenser ved brudd på disse, eller er det kun en tydeliggjøring, som statsråden sa i sitt første svar?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 25. mar 202610:38· Innlegg

  Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

  Høyre er glad for at Arbeiderpartiet endelig erkjenner at innvandringspolitikken har vært feilslått, og særlig etter at Støre i sin tid kritiserte Solberg-regjeringen for å være for streng. Jeg er likevel bare forsiktig optimist. Det meste som har kommet fra Støre-regjeringen, er høringer og utredninger, og resultatene lar vente på seg. Jeg er bekymret for at når prosessen endelig er over, ender vi opp uten reelle innstramminger. AUF har kritisert Støre-regjeringen for å dilte etter høyresiden, og de har et poeng. Arbeiderpartiet har lenge frontet en liberal linje i innvandringspolitikken. Det måtte en høyrebølge til før Arbeiderpartiet nå markedsfører seg som et innvandringskritisk parti. De svøper seg på mange måter inn i en blå kappe, men er vel egentlig et får som ikler seg ulveklær. Det ser vi tydelig i Trøndelag, der Trond Giske og hans fylkeslag nylig vedtok at Norge skal si nei til enhver innstramming av asyl- og flyktningpolitikken. Arbeiderpartiets fylkeslag vil at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, ta imot enda flere kvoteflyktninger og verken utrede eller samarbeide med europeiske land om asylbehandling i tredjeland. Med andre ord: Norge skal bli en frihavn for asylsøkere i Europa. Samtidig vet vi at regjeringen må forhandle budsjett med den ytre delen av venstresiden i norsk politikk, som er enda mer liberale enn AUF og Trøndelag Arbeiderparti. Som statsråden da sikkert forstår, er jeg bekymret for at regjeringens innstramminger forblir retorikk. Solberg-regjeringen innførte i sin tid en integreringskontrakt mellom innvandrer og kommune. Regjeringen har nå sendt en integreringserklæring på høring. Mitt spørsmål er enkelt: Er denne nye såkalte integreringserklæringen egentlig en innstramming fra dagens praksis?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202611:53· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina (Innst. 151 S (2025–2026), jf. Dokument 8:49 S (2025–2026))

  Jeg tror vi alle blir glade når både statsråden og Wiborg er glade. I mitt innlegg sa jeg at det er viktig at regjeringen i de prosessene vi snakker om her, fører en tett dialog spesielt med Ukraina, men også med andre europeiske myndigheter, og at ikke vår politikk på dette området blir utformet i et vakuum her hjemme hos oss. Norge er selvfølgelig heller ikke det eneste landet som opplever økte ankomster fra Ukraina, og derfor har store deler av Europa de samme utfordringene som vi står i. Kan statsråden redegjøre for hvilken dialog regjeringen har hatt nettopp med Ukraina og andre europeiske myndigheter i forbindelse med koordinering av beskyttelsesordning, og om man også eventuelt har tatt initiativ til en felles europeisk tilnærming i dette spørsmålet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202611:29· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om å ikke gi kollektiv beskyttelse til stridsdyktige menn fra Ukraina (Innst. 151 S (2025–2026), jf. Dokument 8:49 S (2025–2026))

  Ukraina kjemper for sin overlevelse. Ukrainas kamp er vår kamp, og deres seier er helt avgjørende for sikkerheten i både Norge og resten av Europa. Vi må gi Ukraina det de trenger for å vinne, ikke bare det de trenger for å overleve. For Høyre er det viktig å følge flere spor i vår Ukraina-politikk. Det handler om en tydelig og forutsigbar økonomisk støtte, en offensiv militær støtte, å bidra til et internasjonalt samarbeid som gir Ukraina varige garantier for egen sikkerhet, en kraftsatsing for gjenoppbygging når vi kommer dit – i sum et Nansen-program med forutsigbarhet. I denne situasjonen er det selvfølgelig avgjørende at Norge også er tydelig. Derfor mener Høyre det nå er riktig å vurdere om ukrainske menn mellom 18 og 60 år ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. De kan selvfølgelig fortsatt søke asyl etter ordinære regler, men den automatiske gruppebeskyttelsen bør ikke lenger gjelde denne gruppen. Dette er en nødvendig tilpasning. Ordningen med kollektiv beskyttelse ble innført i en akutt situasjon for å gi rask hjelp til mennesker på flukt fra krig, men situasjonen har endret seg. Høyre støtter derfor regjeringen, som har sendt på høring et forslag om nettopp dette. Fra Høyres side er vi også svært opptatt av at regjeringen i det videre arbeidet fører en tett dialog med selvfølgelig ukrainske, men også med øvrige europeiske myndigheter i spørsmål knyttet til beskyttelse for ulike grupper av ukrainere. Alle land trenger sine borgere. Ukrainas mobiliseringslovgivning reflekterer dette, og vi bør ikke ha en ordning som i praksis undergraver en nasjons evne til å kunne forsvare seg selv. I september kom over 700 ukrainske menn mellom 18 og 22 år til Norge i løpet av en måned, men likevel brukte regjeringen måneder på å handle – før de nå nylig varslet at de vil sende en innstramming på høring. I en tid der sikkerhetssituasjonen i Europa krever rask og tydelig politikk, er ikke dette godt nok. Høyre mener regjeringen må føre en tettere dialog med ukrainske og europeiske myndigheter om nettopp disse spørsmålene. Norges politikk på dette området bør ikke utformes i et vakuum, men koordineres med våre allierte og med Ukraina selv. Beskyttelsesordninger, mobiliseringspolitikk og byrdefordeling i Europa henger nøye sammen. Denne saken handler til syvende og sist om troverdighet. Vi kan ikke si at vi støtter Ukrainas kamp for frihet og samtidig opprettholde ordninger som svekker deres egen evne til å føre den kampen. Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, fordi det er viktig å ramme inn en ordning, noe jeg håper og tror regjeringen vil gjøre med det de nå har sendt på høring, og derfor velger vi i dag å stemme imot forslaget som er fremmet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202611:02· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))

  Representanten Busch sa at Arbeiderpartiets mål er en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Det tror jeg vel alle i denne salen er enige om. Så er det store spørsmålet: Hva er det? Fram til vi har klart å definere det, og fram til vi eventuelt er der, er det selvfølgelig vesentlig at vi må ha en statlig politikk som av og til setter noen rigide mål for å lykkes med dette. Skal vi lykkes med en god integrering, som jeg også tror alle i denne salen er opptatt av, krever det ganske mye. Mange kommuner løser dette på en god måte i dag, som vi har hørt flere eksempler på også fra denne talerstolen. Men utfordringen er at altfor mange kommuner ikke lykkes med dette arbeidet, og da er det jo vår jobb og denne sals oppgave å føre en politikk som bidrar til at vi kan hjelpe de kommunene og de innvandrerne som bor i de kommunene, slik at de lykkes med integreringen. Så skal vi selvfølgelig heie på alle kommunene som klarer dette på en god måte, men vi må bare erkjenne at det er for mange kommuner som ikke lykkes. Det medfører igjen problemer for andre kommuner, gjennom sekundærbosetting, som gjør at enkelte kommuner, og ofte bykommuner, påføres store utfordringer. Jeg sa i mitt innlegg at det er på tide at partier som deler virkelighetsoppfatning, våger å stå sammen i større grad enn i dag. Jeg må jo bare være så ærlig å si at det hjelper ingen, verken i denne sal eller utenfor, å si at vi foreslo dette for x antall år siden, eller at forslagene ikke går langt nok. Jeg mener derimot at hvis man mener at noen av de forslagene som ligger på bordet, er steg i riktig retning, er det vesentlig at vi støtter opp om dem, slik at vi kan få til en progresjon i denne politikken og i dette arbeidet, som vi alle sammen har tatt til orde for. Da blir det feil når representanten Wiborg sier at det kun er Fremskrittspartiet som fremmer konkrete forslag i denne saken. Det er det åpenbart ikke – det er jo bare å lese innstillingen. Jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til å støtte Høyre og Senterpartiets forslag, nr. 6. Da kan vi faktisk risikere at det forslaget får flertall når vi kommer til votering, hvis et av de andre partiene vil være med oss. Helt avslutningsvis vil jeg gå foran med et godt eksempel og si at Høyre subsidiært støtter forslag nr. 1, fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202610:44· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))

  Statsråden og jeg er helt enige om at integreringen må lykkes, men frihet for noen kommuner her medfører åpenbart et fravær av frihet for andre kommuner. Jeg var i mitt innlegg inne på menneskerettighetene, som statsråden og regjeringen ofte bruker som en forklaring på hvorfor man ikke kan gjøre tiltak. Høyre er også veldig tydelig på at menneskerettslige forpliktelser skal ligge til grunn for all politikk vi bedriver. Men de gir oss ikke bare begrensninger, de gir oss jo også et handlingsrom. Det ser vi ikke minst i det arbeidet som EU nå bedriver når det gjelder å utrede og utforske det handlingsrommet som ligger der. Kan statsråden si lite grann om hvorfor regjeringen oftest så langt har brukt nettopp menneskerettighetene til å forklare hva man ikke kan gjøre, i stedet for å bruke dem til å vise det rommet – og å utvikle politikken i dette rommet – som de faktisk gir oss?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202610:42· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))

  Nei, ingen skal beskylde regjeringen for ikke å ha igangsatt mange utredninger de siste fire årene, men jeg skal la det ligge i dette replikkordskiftet. Flere har i denne debatten tatt til orde for det kommunale selvstyret og sagt at beslutninger om bosetting må ligge ute i kommunene, og at staten ikke skal blande seg inn eller overstyre. Høyre sier i et av sine forslag bl.a. at IMDi ikke skal anmode om bosetting i kommuner med dårlige integreringsresultater, av den grunn at det veldig ofte fører til sekundærflytting. Da blir utfordringen til statsråden om ikke hun også deler det faktum at et fravær av statlig styring nettopp betyr at mange kommuner mister sitt eget lokale selvstyre, f.eks. Sarpsborg, som påføres en kostnad på flere hundre ekstra millioner hvert eneste år fordi de får sekundærbosetting i sin kommune fra andre kommuner, som åpenbart ikke har lyktes med integreringen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mar 202610:14· Innlegg

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Wiborg, Helge André Njåstad, Rune Midtun og Bjørn Larsen om en mer restriktiv politikk for sekundærbosetting og bosetting av innvandrere (Innst. 150 S (2025–2026), jf. Dokument 8:48 S (2025–2026))

  14:23] (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne og komiteen for arbeidet. Det fremmes i denne saken ni forslag, og jeg regner med at det enkelte parti vil redegjøre for disse. I mange byer ser vi utfordringer med at flyktninger kommer flyttende dit etter at de har bodd et annet sted i Norge de første fem årene. Sekundærbosetterne velger ofte å bosette seg i områder der det allerede bor mange med samme landbakgrunn, og hvor det er enkelt å bygge nettverk med sine egne. Ofte ser vi at disse menneskene flytter fra aktivitet til passivitet i den nye kommunen. I kommune etter kommune ser vi det samme bildet: sekundærbosetting som legger et enormt press på skoler, barnevern og helsetjenester. I Sarpsborg går 84 pst. av sosialhjelpen til primær- og sekundærflyktninger og merkostnadene totalt sett for kommunen er beregnet til 380 mill. kr. Tallene forteller oss noe vi ikke lenger kan overse: Integreringspolitikken har ikke fungert godt nok. Høyre mener det er på tide å handle. I det ligger det også at tiden er inne for at alle partier som deler virkelighetsoppfatningen, faktisk bør kunne stå sammen. Hvis partiene mener retningen er riktig, bør vi ta det ansvaret sammen, selv om man ideelt sett ville gått et skritt eller tre lenger. Høyre fremmer i dag tre forslag. For det første foreslår vi bosettingsstopp i områder der innvandrere utgjør mer enn 25 pst. av befolkningen. Integreringen lykkes åpenbart der den nyankomne møter et norsk hverdagsmiljø. Å fortsette bosetting i allerede segregerte områder eller i kommuner med høy innvandrerandel, er å planlegge med at mennesker ofte skal mislykkes. For det andre: IMDi skal ikke anmode kommuner med dårlige integreringsresultater og svakt arbeidsmarked om å bosette flyktninger. Det er uansvarlig, mener vi, å bosette mennesker der vi erfaringsmessig vet at mange etter hvert flytter ifra – uten å beherske norsk og uten å være integrert godt nok. For det tredje: Hensynet til barnets beste må få reell betydning. Barn som har gått i norsk skole, lært språket og fått venner, skal ikke dras opp fordi foreldrene velger å flytte til områder som ofte kan føre til reintegrering av barnet. Vi foreslår at det skal gjennomføres en barnets beste-vurdering før sekundærbosetting kan utløse rett til sosiale ytelser i en ny kommune. Regjeringen sier at nye tiltak må skje innenfor rammen av menneskerettslige forpliktelser. Høyre er helt enig i det, men menneskerettighetene er ikke en unnskyldning for passivitet – de er et rammeverk for å kunne finne gode løsninger. Norge trenger en integreringspolitikk som stiller tydelige krav, som tar barnas framtid på alvor, og som gir kommunene det de trenger for å lykkes. Det er noe av det Høyre leverer i våre forslag i dag. Med det er våre forslag tatt opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 27. jan 202610:06· Innlegg

  Møte tirsdag den 27. januar 2026 kl. 10

  På vegne av representantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om en borgerkontrakt.

  Les innlegget →
• 8. jan 202611:05· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Regjeringen Støre er ansvarlige for et historisk skattesjokk til næringslivet. I en tid da politikken nettopp skulle ha gitt trygghet, valgte de å skape politisk risiko. Konsekvensen er at investeringer, kapital og talent flytter ut av Norge, og gründere velger seg andre land. Næringslivet har oppfordret oss politikere til en enighet som kan stå seg over tid. Regjeringen har invitert til en skattekommisjon, og her har alle utenom Fremskrittspartiet sagt ja til å bidra. Mandatet er å få til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv og bidra til skattelettelser. Ingen, heller ikke Høyre, har bundet seg til det kommisjonen vil foreslå, men åtte av ni partier er villige til å gjøre et forsøk for å se om vi kan finne løsninger. Ingen skal betvile at Høyre og Fremskrittspartiet deler motstanden mot slagord og heller ønsker handlekraft, og da blir spørsmålet: Hvorfor har Fremskrittspartiet meldt seg ut før arbeidet i det hele tatt har startet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:03· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Takk for svaret. Et av svarene til regjeringen er jo denne integreringserklæringen, der man skal tydeliggjøre at innvandrere skal lære seg norsk, delta i samfunnet, komme i jobb og forsørge seg – med andre ord egentlig selvfølgeligheter, som det er fint at tydeliggjøres – men nå sa statsråden nettopp at det er vanskelig å tvinge dem til å lære seg norsk. Da er spørsmålet: Hva er intensjonene og hensikten med denne integreringserklæringen? Eller spurt på en annen måte: Hva er konsekvensene hvis man ikke innfrir det vi som storsamfunn forventer, og som kommer fram av en slik integreringserklæring? Eller igjen: Hva er statsrådens ris bak speilet hvis man bryter den erklæringen regjeringen har tenkt å presentere dem som kommer til Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 16. des 202514:01· Replikk

  Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Statsråden skriver i et brev i en annen sak til komiteen at hun var i Fredrikstad og Sarpsborg i november. I Sarpsborg, som jeg har vært inne på, mottar flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune før de kommer til Sarpsborg, over 50 pst. av uttaket av økonomisk sosialhjelp. Statsråden skriver i brevet at hun har stor forståelse for kommunene, men minner om at to av tre flyktninger blir boende i bosettingskommunen. Da blir spørsmålet – «I’ve got a feeling» av hva svaret vil bli – hva hun vil bidra med, utover å uttrykke nettopp en forståelse og si at det egentlig ikke er så ille, fordi snittet er penere. Det blir litt som min gode kollega tidligere i replikkordskiftet i dag sa, at man lykkes på Røros. Det er jo veldig fint for Røros, men det hjelper på en måte ikke Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen, Lillestrøm og veldig mange andre som står med enorme utfordringer foran seg.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 165 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  For

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet

  2026-05-21 12:07:27.34 · Stemte MOT · partiet FOR

  Mot

• RepresentantforslagDokument 8:321 S (2025–2026)

  Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Ludvig Thorheim (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:242 S (2025-2026), Innst. 331 S (2025-2026)

  Representantforslag om å løse fosterhjemskrisen

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mathias Willassen Hanssen (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:230 S (2025-2026), Innst. 421 S (2025-2026)

  Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Haagen Poppe (H), Ove Trellevik (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:52 S (2025-2026), Innst. 195 S (2025-2026)

  Representantforslag om bedre tjenester for innbyggerne gjennom mindre statlig detaljstyring

  Fremmet av Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:104 S (2025-2026), Innst. 201 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Ove Trellevik (H) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:24 S (2025-2026), Innst. 144 S (2025-2026)

  Representantforslag om Norges handlingsrom innenfor EUs reviderte avløpsdirektiv

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Erna Solberg (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:170 S (2025-2026), Innst. 242 S (2025-2026)

  Representantforslag om å sikre forutsigbar finansiering for krisesenterbygg

  Fremmet av Margret Hagerup (H), Mari Holm Lønseth (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:51 S (2025-2026), Innst. 196 S (2025-2026)

  Representantforslag om en oppgavegjennomgang for å starte avviklingen av fylkeskommunen

  Fremmet av Erna Solberg (H), Margret Hagerup (H), Monica Molvær (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:69 S (2025-2026), Innst. 170 S (2025-2026)

  Representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning

  Fremmet av Bjørn Arild Gram (Sp), Jonas Andersen Sayed (KrF), Morgan Langfeldt (FrP), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • Sp
  • KrF
  • FrP
  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:90 S (2025-2026), Innst. 221 S (2025-2026)

  Representantforslag om borgerkontrakt

  Fremmet av Anna Molberg (H), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Mudassar Kapur (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:112 S (2025-2026), Innst. 227 S (2025-2026)

  Representantforslag om en klarere strandsonepolitikk

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mudassar Kapur (H), Ove Trellevik (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:26 S (2025-2026), Innst. 124 S (2025-2026)

  Representantforslag om å nedsette et utvalg som skal utarbeide en norsk kulturkanon

  Fremmet av Anna Molberg (H), Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagFamilie- og kulturkomiteenDokument 8:2 S (2025-2026), Innst. 134 S (2025-2026)

  Representantforslag om økonomisk likebehandling av barnevernet i Oslo

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Mahmoud Farahmand (H), Mathilde Tybring-Gjedde (H), Mudassar Kapur (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagKommunal- og forvaltningskomiteenDokument 8:23 S (2025-2026), Innst. 145 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny nasjonal boligsosial strategi

  Fremmet av Anne Kristine Linnestad (H), Henrik Gottfries Kierulf (H), Mudassar Kapur (H), Tage Pettersen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• Representantforslag · BudsjettFinanskomiteenDokument 8:244 S (2025-2026), Innst. 259 S (2025-2026)

  Representantforslag om fastsettelse av provenyeffekt av fritak fra merverdiavgift på levende lyd og bilde

  Fremmet av Haagen Poppe (H), Tage Pettersen (H), Tone Wilhelmsen Trøen (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Vil statsråden vurdere å bruke det nasjonale handlingsrommet i KI forordningen artikkel 5 punkt 5 til å innføre et generelt forbud mot bruk av biometrisk fjernidentifisering, spesielt til kommersiell bruk?

  skriftlig

  12. jun 2026

• Hva er begrunnelsen for å flytte flere togsett fra Østfoldbanen som allerede har overfylte tog store deler av dagen, til Vestfoldbanen hvor de også opplever en uholdbar situasjon, og er ikke det samferdselsministeren nå gjør bare å flytte problemet rundt?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Det pågår diskusjoner om kapasitet på Østfoldbanen. Det gjelder både antall togsett og situasjonen mtp skinnene. En oppgradering av Sarpsborg stasjon vill gitt en umiddelbar effekt med mulighet for flere tog, siden stasjonen i dag er en flaskehals. Rent konkret handler det om å forlenge plattform 1, slik at to lange togsett kan møtes på stasjonen samtidig. Bane NOR stoppet tidligere i år prosjektet Sarpsborg stasjon. Er det rom for å starte opp igjen etter revidert nasjonalbudsjett fra regjeringen og enigheten med de rødgrønne?

  skriftlig

  8. jun 2026

• Riksvei 19 i Moss er Norges mest trafikkerte fergesamband og en viktig hovedfartsåre mellom deler av vest- og Sørlandet og vestsiden av Oslofjorden mot østsiden av Oslofjorden, Sverige og EU. Traseen har ligget inne i NTP i mange år. Moss kommunes forståelse av det siste oppdragsbrevet til SVV er at det i løpet av 2026 skal foreligger en anbefaling om trasé og kostnadsestimat. Har statsråden samme oppfatning som Moss kommune?

  skriftlig

  3. mai 2026

• Vil statsråden sikre at hensynet til fastboendes bolyst og det lokale næringslivets behov for forutsigbare rammebetingelser integreres som en del av arbeidet med ny motorferdselsforskrift, slik at disse samfunnshensynene er med på å legge premissene før et regelverksforslag sendes på høring?

  skriftlig

  30. apr 2026

• Stiller samferdselsministeren seg positiv til å bidra til at det kan gis dispensasjon for å kjøre 34,5 meter lange vogntog inn til det nye næringsområdet på Svinesund, et område som kun må passere ca. 100 meter offentlig vei fra Vegvesenets og Tollvesenets kontrollområde før trailerne kommer inn i den nye næringsparken?

  skriftlig

  27. apr 2026

• Kripos nye rapport viser at små barn er overrepresentert i saker om alvorlig vold. Volden skjer ofte i hjemmet, uten vitner, og er krevende å avdekke. Husbankens ferske rapport viser at antall bostedsløse i Norge har økt med 26 prosent siden 2020. Rundt 1000 bostedsløse har mindreårige barn. Mange barnefamilier bor under dårlige og trange kår, og økte sosiale forskjeller bidrar til at det er vanskeligere for mange å komme seg inn på boligmarkedet. Hva kan statsråden gjøre for å sikre flere barn en oppvekst i en trygg bolig?

  sporretime

  23. apr 2026

• BankID står i fare for å miste sikkerhetsklassifisering “høyt”. Hvordan vil statsråden sikre at det digitale Norge ikke kastes ut i en svært uoversiktlig situasjon nærmest over natten?

  skriftlig

  22. apr 2026

• Hva er begrunnelsen for den omfattende regelendring regjeringen har gjort for tilskudd for bosetting av personer med nedsatt funksjonsevne eller atferdsvansker og har departementet utredet hvordan dette slår ut økonomisk for kommuner og fylkeskommuner?

  skriftlig

  21. apr 2026

• Kan statsråden opplyse om den videre prosessen, fremdriften for arbeidet med statlig plan, hvordan Roseslottet vil bli involvert i utarbeidelsen av planen og vil statsråden bidra til at Roseslottet får forlenget dispensasjon i påvente av statlig plan?

  skriftlig

  18. apr 2026