Tage Pettersen

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

46:14]: Grunnlaget for Høyres politikk er faktisk å skape muligheter for alle. Som jeg har vært innom, ønsker Arbeiderpartiet i Trøndelag at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, altså gjøre det enklere enn det er i dag. For Høyres del er vi tydelige på at vi tvert imot må gjennomføre en innstramming. Ifølge Nettavisen kom det i løpet av fjoråret hele 11 695 mennesker på familiegjenforening til Norge. Sammenlignet med året før er det en vekst på hele 29 pst. Høyres landsmøte vedtok nylig at vi skal stille høyere krav til inntekt, vi skal stramme inn på definisjonen av familie, og vi skal gjøre det til hovedregelen at enslige mindreårige asylsøkere ikke får familiegjenforening. Det er en politikk vi skal levere her på Stortinget. Til NRK i dag tidlig sa statssekretær Øren at han var negativ til innstramminger for enslige mindreårige asylsøkere. Spørsmålet til statsråden blir da: Hvilken plan for Norge har egentlig regjeringen på dette området når det gjelder familiegjenforening?

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

44:06]: Jeg velger faktisk å tolke statsråden slik at hun ikke mener det er behov for å stille tydeligere krav til de nyankomne. I hennes vurdering av Høyres borgerkontrakt skriver hun at utfordringen i integreringspolitikken ikke primært ligger i manglende krav. Statsråden aksepterer dermed ikke at integreringen krever noe av begge parter. Samfunnet stiller opp med opplæring, oppfølging og økonomisk støtte, og da er det rimelig å kreve tilbake at man lærer norsk, at man søker arbeid, og at man selvfølgelig respekterer verdiene samfunnet vårt er bygget på. Dette er på mange måter kjernen i Høyres borgerkontrakt: Frihet og ansvar hører sammen, og brudd må få konsekvenser. Denne runden vi har hatt nå, bekrefter min bekymring: Regjeringen fronter en innstrammingsretorikk, men uten å levere en innstrammingspolitikk. Spørsmålet blir da: Hvis utfordringen i integreringspolitikken ikke ligger i manglende eller utydelige krav, hvordan mener da statsråden at regjeringens politikk er en reell innstramming, som hun nå har sagt at hun faktisk ønsker seg?

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

42:02]: Jeg er glad for at statsråden er tydelig på at hun ønsker en innstramming eller grep, og da noterer jeg for så vidt at Trøndelag Arbeiderparti, som mener at Norge skal si nei til enhver innstramming, ikke har gjennomslag i sin egen regjering. Det er godt. Høyre har foreslått en borgerkontrakt, som er en tosidig avtale mellom samfunnet og den nyankomne, med tydelige krav og reelle konsekvenser ved manglende oppfyllelse. Regjeringen har valgt en annen vei, som vi har vært innom. De skroter altså Solberg-regjeringens integreringskontrakt til fordel for det de selv kaller en integreringserklæring. Fra en avtale til symbolske uttalelser – det er ikke en innstramming, det er en oppmykning. For at en integreringserklæring skal være mer enn symbolpolitikk, må den være forpliktende og faktisk medføre reelle konsekvenser ved et brudd. Mitt spørsmål blir derfor: Vil integreringserklæringen stille flere krav og gi reelle konsekvenser ved brudd på disse, eller er det kun en tydeliggjøring, som statsråden sa i sitt første svar?

Møte onsdag den 25. mars 2026 kl. 10

38:07]: Høyre er glad for at Arbeiderpartiet endelig erkjenner at innvandringspolitikken har vært feilslått, og særlig etter at Støre i sin tid kritiserte Solberg-regjeringen for å være for streng. Jeg er likevel bare forsiktig optimist. Det meste som har kommet fra Støre-regjeringen, er høringer og utredninger, og resultatene lar vente på seg. Jeg er bekymret for at når prosessen endelig er over, ender vi opp uten reelle innstramminger. AUF har kritisert Støre-regjeringen for å dilte etter høyresiden, og de har et poeng. Arbeiderpartiet har lenge frontet en liberal linje i innvandringspolitikken. Det måtte en høyrebølge til før Arbeiderpartiet nå markedsfører seg som et innvandringskritisk parti. De svøper seg på mange måter inn i en blå kappe, men er vel egentlig et får som ikler seg ulveklær. Det ser vi tydelig i Trøndelag, der Trond Giske og hans fylkeslag nylig vedtok at Norge skal si nei til enhver innstramming av asyl- og flyktningpolitikken. Arbeiderpartiets fylkeslag vil at regjeringen skal lempe på kravene til familiegjenforening, ta imot enda flere kvoteflyktninger og verken utrede eller samarbeide med europeiske land om asylbehandling i tredjeland. Med andre ord: Norge skal bli en frihavn for asylsøkere i Europa. Samtidig vet vi at regjeringen må forhandle budsjett med den ytre delen av venstresiden i norsk politikk, som er enda mer liberale enn AUF og Trøndelag Arbeiderparti. Som statsråden da sikkert forstår, er jeg bekymret for at regjeringens innstramminger forblir retorikk. Solberg-regjeringen innførte i sin tid en integreringskontrakt mellom innvandrer og kommune. Regjeringen har nå sendt en integreringserklæring på høring. Mitt spørsmål er enkelt: Er denne nye såkalte integreringserklæringen egentlig en innstramming fra dagens praksis?

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

53:29]: Jeg tror vi alle blir glade når både statsråden og Wiborg er glade. I mitt innlegg sa jeg at det er viktig at regjeringen i de prosessene vi snakker om her, fører en tett dialog spesielt med Ukraina, men også med andre europeiske myndigheter, og at ikke vår politikk på dette området blir utformet i et vakuum her hjemme hos oss. Norge er selvfølgelig heller ikke det eneste landet som opplever økte ankomster fra Ukraina, og derfor har store deler av Europa de samme utfordringene som vi står i. Kan statsråden redegjøre for hvilken dialog regjeringen har hatt nettopp med Ukraina og andre europeiske myndigheter i forbindelse med koordinering av beskyttelsesordning, og om man også eventuelt har tatt initiativ til en felles europeisk tilnærming i dette spørsmålet?

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

29:59]: Ukraina kjemper for sin overlevelse. Ukrainas kamp er vår kamp, og deres seier er helt avgjørende for sikkerheten i både Norge og resten av Europa. Vi må gi Ukraina det de trenger for å vinne, ikke bare det de trenger for å overleve. For Høyre er det viktig å følge flere spor i vår Ukraina-politikk. Det handler om en tydelig og forutsigbar økonomisk støtte, en offensiv militær støtte, å bidra til et internasjonalt samarbeid som gir Ukraina varige garantier for egen sikkerhet, en kraftsatsing for gjenoppbygging når vi kommer dit – i sum et Nansen-program med forutsigbarhet. I denne situasjonen er det selvfølgelig avgjørende at Norge også er tydelig. Derfor mener Høyre det nå er riktig å vurdere om ukrainske menn mellom 18 og 60 år ikke lenger skal få midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. De kan selvfølgelig fortsatt søke asyl etter ordinære regler, men den automatiske gruppebeskyttelsen bør ikke lenger gjelde denne gruppen. Dette er en nødvendig tilpasning. Ordningen med kollektiv beskyttelse ble innført i en akutt situasjon for å gi rask hjelp til mennesker på flukt fra krig, men situasjonen har endret seg. Høyre støtter derfor regjeringen, som har sendt på høring et forslag om nettopp dette. Fra Høyres side er vi også svært opptatt av at regjeringen i det videre arbeidet fører en tett dialog med selvfølgelig ukrainske, men også med øvrige europeiske myndigheter i spørsmål knyttet til beskyttelse for ulike grupper av ukrainere. Alle land trenger sine borgere. Ukrainas mobiliseringslovgivning reflekterer dette, og vi bør ikke ha en ordning som i praksis undergraver en nasjons evne til å kunne forsvare seg selv. I september kom over 700 ukrainske menn mellom 18 og 22 år til Norge i løpet av en måned, men likevel brukte regjeringen måneder på å handle – før de nå nylig varslet at de vil sende en innstramming på høring. I en tid der sikkerhetssituasjonen i Europa krever rask og tydelig politikk, er ikke dette godt nok. Høyre mener regjeringen må føre en tettere dialog med ukrainske og europeiske myndigheter om nettopp disse spørsmålene. Norges politikk på dette området bør ikke utformes i et vakuum, men koordineres med våre allierte og med Ukraina selv. Beskyttelsesordninger, mobiliseringspolitikk og byrdefordeling i Europa henger nøye sammen. Denne saken handler til syvende og sist om troverdighet. Vi kan ikke si at vi støtter Ukrainas kamp for frihet og samtidig opprettholde ordninger som svekker deres egen evne til å føre den kampen. Høyre støtter ikke Fremskrittspartiets forslag, fordi det er viktig å ramme inn en ordning, noe jeg håper og tror regjeringen vil gjøre med det de nå har sendt på høring, og derfor velger vi i dag å stemme imot forslaget som er fremmet.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

02:41]: Representanten Busch sa at Arbeiderpartiets mål er en kontrollert, rettferdig og bærekraftig innvandringspolitikk. Det tror jeg vel alle i denne salen er enige om. Så er det store spørsmålet: Hva er det? Fram til vi har klart å definere det, og fram til vi eventuelt er der, er det selvfølgelig vesentlig at vi må ha en statlig politikk som av og til setter noen rigide mål for å lykkes med dette. Skal vi lykkes med en god integrering, som jeg også tror alle i denne salen er opptatt av, krever det ganske mye. Mange kommuner løser dette på en god måte i dag, som vi har hørt flere eksempler på også fra denne talerstolen. Men utfordringen er at altfor mange kommuner ikke lykkes med dette arbeidet, og da er det jo vår jobb og denne sals oppgave å føre en politikk som bidrar til at vi kan hjelpe de kommunene og de innvandrerne som bor i de kommunene, slik at de lykkes med integreringen. Så skal vi selvfølgelig heie på alle kommunene som klarer dette på en god måte, men vi må bare erkjenne at det er for mange kommuner som ikke lykkes. Det medfører igjen problemer for andre kommuner, gjennom sekundærbosetting, som gjør at enkelte kommuner, og ofte bykommuner, påføres store utfordringer. Jeg sa i mitt innlegg at det er på tide at partier som deler virkelighetsoppfatning, våger å stå sammen i større grad enn i dag. Jeg må jo bare være så ærlig å si at det hjelper ingen, verken i denne sal eller utenfor, å si at vi foreslo dette for x antall år siden, eller at forslagene ikke går langt nok. Jeg mener derimot at hvis man mener at noen av de forslagene som ligger på bordet, er steg i riktig retning, er det vesentlig at vi støtter opp om dem, slik at vi kan få til en progresjon i denne politikken og i dette arbeidet, som vi alle sammen har tatt til orde for. Da blir det feil når representanten Wiborg sier at det kun er Fremskrittspartiet som fremmer konkrete forslag i denne saken. Det er det åpenbart ikke – det er jo bare å lese innstillingen. Jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til å støtte Høyre og Senterpartiets forslag, nr. 6. Da kan vi faktisk risikere at det forslaget får flertall når vi kommer til votering, hvis et av de andre partiene vil være med oss. Helt avslutningsvis vil jeg gå foran med et godt eksempel og si at Høyre subsidiært støtter forslag nr. 1, fremmet av Senterpartiet og Arbeiderpartiet.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

44:27]: Statsråden og jeg er helt enige om at integreringen må lykkes, men frihet for noen kommuner her medfører åpenbart et fravær av frihet for andre kommuner. Jeg var i mitt innlegg inne på menneskerettighetene, som statsråden og regjeringen ofte bruker som en forklaring på hvorfor man ikke kan gjøre tiltak. Høyre er også veldig tydelig på at menneskerettslige forpliktelser skal ligge til grunn for all politikk vi bedriver. Men de gir oss ikke bare begrensninger, de gir oss jo også et handlingsrom. Det ser vi ikke minst i det arbeidet som EU nå bedriver når det gjelder å utrede og utforske det handlingsrommet som ligger der. Kan statsråden si lite grann om hvorfor regjeringen oftest så langt har brukt nettopp menneskerettighetene til å forklare hva man ikke kan gjøre, i stedet for å bruke dem til å vise det rommet – og å utvikle politikken i dette rommet – som de faktisk gir oss?

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

42:23]: Nei, ingen skal beskylde regjeringen for ikke å ha igangsatt mange utredninger de siste fire årene, men jeg skal la det ligge i dette replikkordskiftet. Flere har i denne debatten tatt til orde for det kommunale selvstyret og sagt at beslutninger om bosetting må ligge ute i kommunene, og at staten ikke skal blande seg inn eller overstyre. Høyre sier i et av sine forslag bl.a. at IMDi ikke skal anmode om bosetting i kommuner med dårlige integreringsresultater, av den grunn at det veldig ofte fører til sekundærflytting. Da blir utfordringen til statsråden om ikke hun også deler det faktum at et fravær av statlig styring nettopp betyr at mange kommuner mister sitt eget lokale selvstyre, f.eks. Sarpsborg, som påføres en kostnad på flere hundre ekstra millioner hvert eneste år fordi de får sekundærbosetting i sin kommune fra andre kommuner, som åpenbart ikke har lyktes med integreringen.

Møte torsdag den 12. mars 2026 kl. 10

14:23] (ordfører for saken): Takk til forslagsstillerne og komiteen for arbeidet. Det fremmes i denne saken ni forslag, og jeg regner med at det enkelte parti vil redegjøre for disse. I mange byer ser vi utfordringer med at flyktninger kommer flyttende dit etter at de har bodd et annet sted i Norge de første fem årene. Sekundærbosetterne velger ofte å bosette seg i områder der det allerede bor mange med samme landbakgrunn, og hvor det er enkelt å bygge nettverk med sine egne. Ofte ser vi at disse menneskene flytter fra aktivitet til passivitet i den nye kommunen. I kommune etter kommune ser vi det samme bildet: sekundærbosetting som legger et enormt press på skoler, barnevern og helsetjenester. I Sarpsborg går 84 pst. av sosialhjelpen til primær- og sekundærflyktninger og merkostnadene totalt sett for kommunen er beregnet til 380 mill. kr. Tallene forteller oss noe vi ikke lenger kan overse: Integreringspolitikken har ikke fungert godt nok. Høyre mener det er på tide å handle. I det ligger det også at tiden er inne for at alle partier som deler virkelighetsoppfatningen, faktisk bør kunne stå sammen. Hvis partiene mener retningen er riktig, bør vi ta det ansvaret sammen, selv om man ideelt sett ville gått et skritt eller tre lenger. Høyre fremmer i dag tre forslag. For det første foreslår vi bosettingsstopp i områder der innvandrere utgjør mer enn 25 pst. av befolkningen. Integreringen lykkes åpenbart der den nyankomne møter et norsk hverdagsmiljø. Å fortsette bosetting i allerede segregerte områder eller i kommuner med høy innvandrerandel, er å planlegge med at mennesker ofte skal mislykkes. For det andre: IMDi skal ikke anmode kommuner med dårlige integreringsresultater og svakt arbeidsmarked om å bosette flyktninger. Det er uansvarlig, mener vi, å bosette mennesker der vi erfaringsmessig vet at mange etter hvert flytter ifra – uten å beherske norsk og uten å være integrert godt nok. For det tredje: Hensynet til barnets beste må få reell betydning. Barn som har gått i norsk skole, lært språket og fått venner, skal ikke dras opp fordi foreldrene velger å flytte til områder som ofte kan føre til reintegrering av barnet. Vi foreslår at det skal gjennomføres en barnets beste-vurdering før sekundærbosetting kan utløse rett til sosiale ytelser i en ny kommune. Regjeringen sier at nye tiltak må skje innenfor rammen av menneskerettslige forpliktelser. Høyre er helt enig i det, men menneskerettighetene er ikke en unnskyldning for passivitet – de er et rammeverk for å kunne finne gode løsninger. Norge trenger en integreringspolitikk som stiller tydelige krav, som tar barnas framtid på alvor, og som gir kommunene det de trenger for å lykkes. Det er noe av det Høyre leverer i våre forslag i dag. Med det er våre forslag tatt opp.

Møte tirsdag den 27. januar 2026 kl. 10

06:29]: På vegne av representantene Mudassar Kapur, Anna Molberg, Mathilde Tybring-Gjedde og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om en borgerkontrakt.

Møte torsdag den 8. januar 2026 kl. 10

05:54]: Regjeringen Støre er ansvarlige for et historisk skattesjokk til næringslivet. I en tid da politikken nettopp skulle ha gitt trygghet, valgte de å skape politisk risiko. Konsekvensen er at investeringer, kapital og talent flytter ut av Norge, og gründere velger seg andre land. Næringslivet har oppfordret oss politikere til en enighet som kan stå seg over tid. Regjeringen har invitert til en skattekommisjon, og her har alle utenom Fremskrittspartiet sagt ja til å bidra. Mandatet er å få til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv og bidra til skattelettelser. Ingen, heller ikke Høyre, har bundet seg til det kommisjonen vil foreslå, men åtte av ni partier er villige til å gjøre et forsøk for å se om vi kan finne løsninger. Ingen skal betvile at Høyre og Fremskrittspartiet deler motstanden mot slagord og heller ønsker handlekraft, og da blir spørsmålet: Hvorfor har Fremskrittspartiet meldt seg ut før arbeidet i det hele tatt har startet?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

03:25]: Takk for svaret. Et av svarene til regjeringen er jo denne integreringserklæringen, der man skal tydeliggjøre at innvandrere skal lære seg norsk, delta i samfunnet, komme i jobb og forsørge seg – med andre ord egentlig selvfølgeligheter, som det er fint at tydeliggjøres – men nå sa statsråden nettopp at det er vanskelig å tvinge dem til å lære seg norsk. Da er spørsmålet: Hva er intensjonene og hensikten med denne integreringserklæringen? Eller spurt på en annen måte: Hva er konsekvensene hvis man ikke innfrir det vi som storsamfunn forventer, og som kommer fram av en slik integreringserklæring? Eller igjen: Hva er statsrådens ris bak speilet hvis man bryter den erklæringen regjeringen har tenkt å presentere dem som kommer til Norge?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

01:23]: Statsråden skriver i et brev i en annen sak til komiteen at hun var i Fredrikstad og Sarpsborg i november. I Sarpsborg, som jeg har vært inne på, mottar flyktninger som har blitt bosatt i en annen kommune før de kommer til Sarpsborg, over 50 pst. av uttaket av økonomisk sosialhjelp. Statsråden skriver i brevet at hun har stor forståelse for kommunene, men minner om at to av tre flyktninger blir boende i bosettingskommunen. Da blir spørsmålet – «I’ve got a feeling» av hva svaret vil bli – hva hun vil bidra med, utover å uttrykke nettopp en forståelse og si at det egentlig ikke er så ille, fordi snittet er penere. Det blir litt som min gode kollega tidligere i replikkordskiftet i dag sa, at man lykkes på Røros. Det er jo veldig fint for Røros, men det hjelper på en måte ikke Sarpsborg, Fredrikstad, Drammen, Lillestrøm og veldig mange andre som står med enorme utfordringer foran seg.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

36:05]: Skikkelig og ordentlig har så langt tatt fire og et halvt år, så vi får se når konklusjonene kommer. Kjell Werner skriver i Dagsavisen i dag om denne planen for Norge: «Samtidig kan regjeringen mistenkes for å tenke taktisk, ved å ta styringen for å unngå nederlag.» Og videre: «På den annen side sørger Ap nå for å irritere de rødgrønne partiene på venstre flanke.» Veldig mye av grunnlaget for politikken på integrerings- og innvandringsfeltet legges i statsbudsjettet. I statsbudsjettet har Arbeiderparti-regjeringen forlovet seg med de rød-grønne partiene, som, med unntak av Senterpartiet, har et helt annet ståsted enn det Arbeiderpartiet nå varsler i planen for Norge. Hvordan ser justisministeren for seg at innholdet i denne planen for Norge skal kunne settes ut i livet, uten å få det til gjennom de årlige budsjettene, hvor Rødt, SV og MDG helt åpenbart vil bidra til å sette foten ned for mange av de tiltakene man nå vurderer?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

34:25]: Vi har snakket mye om planen for Norge i dag, og ifølge VG har Støre sagt at det nå er riktig med en tydeligere og strammere innvandringspolitikk. Vi kan vel diskutere om ikke «nå» burde vært litt tidligere. Jeg fortsetter litt der representanten Wiborg nesten slapp, når det gjelder hvilke tiltak man ser for seg at denne planen for Norge skal inneholde. Foreløpig er det jo bare en erkjennelse av at det er behov for en innstramming. Har man hørt på debatten nå, har man hørt justisministeren si: Vi følger med, vi er i beredskap, vi ser på virkemidler, vi vurderer om det er behov for, osv. Det er ingen konkrete tiltak. At man styrker returordningen, har vært nevnt, men ikke konkret hvordan det skal gjøres. Wiborg spurte om man ville se det i sammenheng med bistand. Jeg vil stille spørsmålet: Har regjeringen vurdert å se det i sammenheng med visum, som Storbritannia nå vurderer, og nekte andre lands innbyggere visum hvis man ikke klarer å etablere en returordning?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

10:53]: Representanten sa at det er viktig å ha hele lokalsamfunnet med på laget for å lykkes med integreringen. Jeg kunne ikke vært mer enig. Det handler for så vidt om legitimiteten til hele ordningen. Når vi da har byer som Sarpsborg, hvor sekundærbosatte representerer 50 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, eller flyktningbefolkningen på 25 pst. totalt sett representerer nesten 80 pst. av sosialhjelpsbudsjettet, er det klart at man utfordrer legitimiteten i lokalsamfunnet når man skal prioritere skattepengene i så skjev grad. Representanten sa at vi må lykkes, og da er jo spørsmålet hvordan. Representanten var litt inne på det i sitt innlegg og nevnte også planen for Norge. Jeg stilte spørsmål til Rødt tidligere i dag om at realpolitikken her vel er helt avhengig av partier til venstre for Arbeiderpartiet for at de skal få gjennom budsjettene sine, noe som jo legger premisset også for integreringspolitikken. Hvordan ser representanten for seg at den nye, strenge linjen som ligger i planen for Norge, skal loses gjennom sammen med de andre rød-grønne partiene i Stortinget?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

00:57]: Som jeg sa: Årsaken til at vi stemte imot systemet, var at vi mente at systemet ikke var utredet helhetlig nok til at vi ville stemme for det, for det var som sagt flere elementer vi mente burde vært med i en slik type prosess. Et eksempel på en skattesvak kommune som kommer dårligere ut med modellen, er Moss kommune, som helt åpenbart er definert som en skattesvak kommune, men som taper på den beslutningen fordi det nedtrekket man gjorde i formuesbeskatningen, rammer en kommune som Moss. Man finner også eksempler på kommuner stortingsflertallet nok ville belønne, men som har kommet dårligere ut enn det de gjorde før omleggingen til det rød-grønne flertallet i forrige periode.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

59:29]: Premisset for spørsmålet blir jo ikke noe riktigere når representanten stiller det til meg, enn da han stilte det til representanten Kapur i et tidligere replikkordskifte. Utgangspunktet for hele diskusjonen handler om at da inntektssystemet ble behandlet, mente Høyre at det var for mange elementer man ikke hadde vurdert grundig nok, f.eks. at i dag kan kommuner som tjener store penger på kraft, allikevel beregnes som skattesvake kommuner. Det er ett eksempel. Like fullt er svaret tilbake til Senterpartiet at i dette budsjettet legger Høyre inn mer friske penger. Høyre frigjør mer penger: Vi omgjør bundne penger – altså øremerkede penger – til frie penger. Vi har fremmet et representantforslag om kanskje det viktigste for kommunene. Vi skal behandle det i løpet av vinteren, og det handler om hvordan kommunene kan få friheten til å kunne forvalte de pengene de har, på en best mulig måte.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

57:45]: Utfordringen med at Fremskrittspartiet bruker færre skattepenger på integrering, er at regnestykket ikke går opp, for veldig mange av dem som allerede er i et integreringsløp i Norge, veldig mange av dem som allerede sitter i et mottak i dag, og som skal plasseres ut i en kommune, er her, de kommer til å forbli her, og det koster penger å integrere dem på en god måte. Det er den store svakheten med tallene Fremskrittspartiet har i sitt alternative budsjett. Når det gjelder utfordringen med sekundærbosetting, som jeg berørte ganske omfattende i mitt innlegg, har vi begge i vårt valgdistrikt bl.a. Sarpsborg, som har jobbet mye med dette. Løsningene i Høyres program på det området er igjen ikke så langt unna Fremskrittspartiets. Vi sier at vi må vurdere, med tanke på integreringstilskudd, å forlenge kravet til antall år man skal bosettes, utover dagens fem. Vi har sagt at kommunene skal få større myndighet til å si nei til bosetting i deler av kommunen, eller i hele kommunen, dersom det er levekårsutfordringer eller man har passert en prosentsats. Vi har sagt 25 pst. i vårt program. Dette er to konkrete eksempler.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

55:57]: Takk for de hyggelige ordene innledningsvis. Som vi også var inne på i et tidligere replikkordskifte, er det mange likhetstrekk mellom Fremskrittspartiets og Høyres politikk på dette området, men en av de store forskjellene er bl.a. ca. 6 mrd. kr Fremskrittspartiet har fjernet, som handler om integreringspolitikk, som jeg brukte mesteparten av mitt innlegg på å snakke om. Så det er også store forskjeller mellom de to partiene. Siden representanten snakket om et eksempel fra før sommeren: Det har vært et stortingsvalg, som vi begge har erfart resultatet av, riktignok med litt ulike fortegn. Det er klart at det også har medført at vi har et annet partiprogram i inneværende periode enn vi hadde i forrige periode, og vårt program er åpenbart mye strengere på en del av det dette replikkordskiftet handler om.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

50:15]: I fire år har Arbeiderpartiet sovet på vakt, og nå våkner de til at alarmen går over hele Kommune-Norge. La meg sitere min partikollega Magnus Arnesen, som er ordfører i Sarpsborg: «Jeg ønsker av hele mitt hjerte å gjøre det jeg kan på min vakt for å overlate kommunen i litt bedre stand til de som skal ta over. Men hvis det skal bli virkelighet, så må feilslått integreringspolitikk reformeres». Han og det politiske flertallet i kommunen har fått en utredning rundt flyktningsituasjonen i Sarpsborg. Et av funnene viser at flyktninger som har blitt bosatt i andre kommuner før de kom til Sarpsborg, mottar over halvparten av sosialhjelpen som blir utbetalt, og de utgjør over 42 pst. av elevene som får tilpasset opplæring og forsterket norskopplæring. Dette er tall som viser hvordan altfor mange står utenfor arbeidslivet, og at barna deres ikke kan godt nok norsk. Tallene forteller historier om mange liv i utenforskap, og ofte i fattigdom. Jeg mener vi må erkjenne at dagens integreringspolitikk er feilslått. Hvis flyktningene hadde møtt et system som integrerte dem bedre, ville de i langt større grad vært satt i stand til å leve uten offentlige ytelser. Da hadde ikke kommuner som Sarpsborg måttet finansiere gapet mellom de merutgiftene kommunen har til flyktninger, og det staten kompenserer dem for. Innenfor de tjenestene utredningen om flyktningsituasjonen i Sarpsborg har kartlagt, er utgiftene til sekundærbosatte flyktninger alene på 170 mill. kr. Disse pengene må lokalpolitikerne hvert år finne i en bunnskrapt kommunekasse, og det er ikke til å komme utenom at det rammer andre, viktige tjenester. I mange kommuner går debatten om de skal eller ikke skal gjennomføre tilsvarende utredninger som i Sarpsborg. Jeg skjønner ikke at noen er redd for tall og fakta. Det vil tvert imot heller gjøre debatten mer ærlig. En annen måte vi kan se at store deler av Kommune-Norge nå har nådd et metningspunkt på, er når de nå i desember behandler IMDis anmodning om bosetting for 2026. La meg trekke fram noen eksempler: I Fredrikstad sier de nei til å bosette noen neste år. Beslutningen begrunnes med kommunens anstrengte økonomi og høye utgifter knyttet til flyktninger. På Nesodden ser det ut til at de går for en halvering av anmodningen, og kommunedirektøren beskriver et tydelig press i sosialtjenesten, helse, Nav, bolig, oppvekst og barnevern. Bykle sier enstemmig nei til å ta imot de fem de er anmodet om. Der peker man på begrenset kapasitet i helsetjeneste og barnehage samt utfordringer med å få dem ut i jobb. Jeg kan liste opp Fedje, Modalen, Leka, Vardø, Åseral, Evje og Hornnes og Birkenes som andre eksempler. Det disse har til felles, er at det er alle regnbuens farger i den politiske ledelsen av kommunene. En tredje måte vi kan se en feilslått integreringspolitikk på, er i barnevernsstatistikken. Ifølge barne- og familieministeren utgjorde barn med minoritetsbakgrunn ved utgangen av 2024 44 pst. av alle mellom 0 og 17 år med barnevernstiltak. Skal vi lykkes med innvandring og integrering, vil jeg være tydelig og si at det må et annet politisk flertall til enn det som nå står sammen bak budsjettet vi debatterer i dag. Senterpartiet har riktignok våknet etter at de gikk ut av regjeringskontorene, og jeg merker meg at Arbeiderpartiet nå spisser retorikken i spørsmålet om innvandring og integrering. Det vil jeg si var på høy tid. Vi har i lang tid sagt at vi ikke kan ta imot flere enn vi klarer å integrere på en god måte. Problemet er at dette er nettopp retorikk, eller en alternativ virkelighet hvor Arbeiderpartiet håper at vi alle skal glemme hvor lenge de på dette området har sovet på sin vakt, men realpolitikken endres ikke så lenge det er partiene til venstre for Arbeiderpartiet som får diktere løsningene. I Høyres alternative budsjett er det aller viktigste – også for integreringspolitikken – en kraftig styrking av kommuneøkonomien, men vi legger også inn 500 flere plasser i Jobbsjansen, vi legger inn 100 mill. kr til å gjenopprette tilskuddsordningen til utleieboliger, og vi tredobler returstøtten for å flere til å velge å reise tilbake til sitt opprinnelige hjemland. Sist, men ikke minst: Skal vi lykkes med integreringspolitikken, må vi også tørre å føre en mer restriktiv politikk som bidrar til at færre søker til Norge som sitt neste land.

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

36:00]: Unnskyld, jeg mente å si «representanten».

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

34:56]: Representanten og jeg er enige om at vi trenger boliger. Det er nok ikke sånn at man fødes i stall og i låve nå for tiden, selv om man kanskje gjorde det i en fjern fortid. Representanten listet opp en rekke punkter jeg tror, som også representanten sa, vi tverrpolitisk er mer eller mindre enige om er viktige grep for å få en økt boligbygging. Både representanten og jeg har imidlertid vært ordførere, og jeg tror vel at en av de største frustrasjonene ordførerne og kommunestyrene står i der ute – sammen med veldig mange utbyggere – for å realisere flere boliger, er nettopp fylkeskommunen og statsforvalteren, som representanten var veldig lite innom i løpet av sine 5 minutter om boligpolitikk. Jeg tror at det har vært en utfordring også i Hallingdal, både når det gjelder næring, og ikke minst når det gjelder boligutvikling. Spørsmålet er: Hva tenker statsråden om de hemskoene som er der ute, knyttet til at kommunene skal få utvikle attraktive områder for nybygging av boliger?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

32:36]: Som jeg sa i finansdebatten for noen uker siden, virker det som om Senterpartiet møtte sine overkvinner i budsjettforhandlingene. Resultatet er på mange måter at partiet har måttet abdisere som kommunepartiet. Da hjelper det for så vidt lite om representanten gjemmer seg bak at hans eget partis alternative budsjett var bedre. Realiteten er at representanten i dag støtter en økning til kommunene som er langt lavere enn satsingen f.eks. Høyre har lagt inn. Noen helt tilfeldige eksempler på utslag av dette er Dovre kommune, som ville fått 200 000 kr mer med Høyres budsjett, Moss kommune, som ville fått 10 mill. kr mer med Høyres budsjett, eller Oslo, som ville fått 156 mill. kr mer. I tillegg frigjør også Høyre i sitt alternative budsjett 1,4 mrd. kr fra øremerking. Er det med en litt bitter bismak representanten står her og må forsvare denne enigheten, når han vet godt at kommunene har behov for så uendelig mye mer i hverdagen der ute?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

45:35]: Fremskrittspartiet og Høyre er enige om mye, bl.a. at dagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. Jeg sier det med utgangspunkt i at vi ikke lykkes godt nok med integreringen der ute. Sarpsborg og Fredrikstad, som er i representantenes hjemfylke, er gode eksempler på de utfordringene. Samtidig har begge vi som står her, styrt Moss kommune sammen og sett betydningen av nettopp godt integreringsarbeid. I budsjettet til Fremskrittspartiet kutter de 3,7 mrd. kr i integreringstilskuddet, 640 mill. kr til enslige mindreårige og 370 mill. kr i norsk og samfunnsfag, bare for å nevne noen eksempler. Alt det rammer nettopp integreringen, og det rammer også integreringen av mange av dem som nå er i et integreringsløp i kommunene, som sitter i mottak der ute. Da blir spørsmålet til representanten: Hvordan kan Fremskrittspartiet, som er opptatt av en god integrering av dem som faktisk skal være her, forsvare at man gjør de kuttene i dette budsjettet?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

12:09]: La meg starte med å gratulere Rødt med en historisk budsjettenighet med regjeringen. Jeg vil også bruke replikken på det representanten trakk fram som nederlaget i forhandlingene. Det er å gå fra 5 000 til 100 kvoteflyktninger i løpet av noen netter med forhandlinger. Regjeringen har nettopp lagt fram det de har kalt Regjeringens plan for Norge, og jeg vil si at det kanskje er gjort uten vert, ikke minst på dette området. De har jo sagt at de ønsker en innstramming i innvandrings- og integreringspolitikken, stikk i strid med det som er Rødts utgangspunkt. Det kan legge grunnlaget for ganske mange tøffe nederlag i de kommende budsjettforhandlingene i inneværende periode. Spørsmålet til representanten er: Hvordan ser hun for seg at partiet hennes skal kunne samarbeide med regjeringen på dette området, som er så viktig for Rødt, når man i planen for Norge har signalisert en enda strammere kurs enn det man opplevde i budsjettforhandlingene?

Møte tirsdag den 16. desember 2025 kl. 10

01:01]: På vegne av representantene Mudassar Kapur, Silje Hjemdal, Morgan Langfeldt, Bjørn Arild Gram, Jonas Andersen Sayed og meg selv har jeg gleden av å legge fram et representantforslag om å gi Roseslottet en varig løsning.

Møte fredag den 5. desember 2025 kl. 9

51:14]: Kommune-Norge står i en krise. Det kuttes overalt i norske kommuner, og økt press på oppgaver fra statlig hold er krevende. Kommuneøkonomien rapporteres som den verste på mange år. Over halvparten av kommunene gikk med underskudd i fjor. Til tross for dette mener Arbeiderparti-regjeringen at kommunene har nok penger. Det er bare å lytte til nestleder Tonje Brenna, som ber lokalpolitikerne ta ansvar for sin egen økonomiske situasjon – eller som statsministeren selv sa i spørretimen på onsdag: «Kommuneøkonomi er et litt anonymt ord i den norske politiske håndboken.» Ja, det er mulig det er anonymt for ham og regjeringen, men i den virkelige verden har det stått høyt på agendaen for veldig mange de siste årene. Kommune-Norge skal være glad for at Arbeiderpartiet ikke har all makt. Da hadde det ikke blitt flere midler til kommunene – som kan forhindre en del av de kuttene vi nå ser rundt oss. For første gang i historien har vi ikke bare ett budsjettforlik, men vi har to. Det første, som ble lagt fram på lørdag, var riktignok verdiløst, men ble likevel slått opp med brask og bram. Til tross for to runder med forlik sitter kommunene allikevel ikke igjen med en økning i frie inntekter på mer enn 3 mrd. kr. Det er riktig nok 3 mrd. kr mer enn Arbeiderpartiet ville gi, men samtidig er det 1 mrd. kr mindre enn hva kommunene hadde fått i økte frie inntekter med Høyres forslag. På tross av disse tallene står Brenna her i dag og sier – feilaktig – at Arbeiderpartiet alltid prioriterer kommunene høyere enn høyresiden. Høyre foreslår 4 mrd. kr mer i frie inntekter til kommunene. Dette gjør vi fordi vi anerkjenner og forstår kommunenes situasjon og at mange av kuttene som nå foregår, ikke bidrar til omstilling, men til å svekke velferdstilbudet dramatisk – det være seg skoler, sykehjem eller annen aktivitet. I tillegg vil Høyre gi mer makt til kommunene. Vi vil fjerne 1 mrd. kr i øremerkede midler og heller gi disse pengene som frie inntekter. Kommunene kan altså bruke dem på det de selv ønsker, framfor hva staten peker på. Det er lokaldemokrati i praksis. I vårt budsjett frigjør vi også nesten 900 mill. kr til fylkeskommunene, som kommer i tillegg til 500 mill. kr til fylkesveiene. Samtidig som kommunene har det svært krevende økonomisk, prakker Arbeiderpartiet enda flere oppgaver og utgifter på kommunene. Deres valgløfter de siste årene finansieres nemlig ikke fullt ut av staten – som f.eks. når større deler av SFO blir såkalt gratis og flere bruker tilbudet, uten at finansieringen fra staten tar inn over seg denne økningen. Kommune-Norge har i dag om lag 1 100 lovpålagte regler og oppgaver. Det er vi nødt til å gjøre noe med. Når staten legger flere krav og føringer på kommunene, uten samtidig å gi rom for lokale prioriteringer, går tiden og pengene til rapportering og søknadsregimer – ikke til pasienter, ikke til elever, ikke til innbyggerne. Nettopp derfor har Høyre denne høsten fremmet to representantforslag: ett for å berede grunnen for å legge ned fylkeskommunene, og et annet om mindre statlig detaljstyring av kommunene. Med Høyres politikk får kommunene med andre ord både mer frie penger og økt politisk frihet – akkurat det kommunene selv ønsker seg. Denne friheten til kommunene og kommunepolitikerne er det ikke nødvendigvis alle i denne sal som slutter seg til. Fremskrittspartiet både sier og skriver at de vil sikre «større frihet til å prioritere det som betyr mest for innbyggerne», samtidig som de pengene de prisverdig foreslår til sektoren, er bundet opp som øremerkede midler. Friheten til å prioritere det som betyr mest, betyr åpenbart ikke så mye. Vi kan også alle bare observere at Senterpartiet i budsjettforhandlingene åpenbart har møtt sine overkvinner, som har parkert partiet som tidligere var det store ordfører- og kommunepartiet. Høyre mener at samfunnet blir best når enkeltmennesker, familier og bedrifter får frihet til å skape og frihet til å ta ansvar. For å få til det må kommunene settes i stand til å levere god velferd. Det er i kommunene alle vi innbyggere lever livet vårt – og nå hadde kommunene åpenbart fått mest igjen med Høyres alternative budsjettforslag.

Møte torsdag den 4. desember 2025 kl. 10

14:49]: På Hvaler er kystkultur og fiske en stor del av DNA-et, og i store deler av Østfold er det mange som bruker Ytre Oslofjord til rekreasjon i ulike former. Jeg oppfatter at de fleste er opptatt av at fjorden må reddes, og mange har også stor forståelse for fiskeforbudet. Selv har jeg det siste halvåret brukt mye tid på å tilegne meg kunnskap og har vært med fiskerne ut og deltatt på mange møter med næringen. Det vi fra Høyres side har vært tydelige på siden forskriften ble lagt fram, er at det må på plass en kompensasjon til fiskerne. Jeg syntes det var oppsiktsvekkende da det eneste svaret fra statsministeren da han ble konfrontert med dette før sommeren, var at han skulle ha dialog med fiskerne. At regjeringen ikke hadde en løsning på plass etter å ha jobbet med forskriften i så lang tid, er rett og slett for dårlig. Jeg skulle likt å se en tilsvarende behandling av andre matprodusenter. Som et unntak kan det kanskje gjelde løkprodusentene, som var oppe til debatt i forrige sak. Det er nesten like oppsiktsvekkende at nærings- og fiskeriministeren, i sitt svarbrev og for så vidt i debatten i dag, skriver og sier at regjeringen arbeider med å vurdere hvordan de avsatte midlene skal brukes. Vi skriver i dag 4. desember. Forbudet trer i kraft om fire uker, og regjeringen vet fortsatt ikke hvordan de skal etablere en kompensasjonsordning for fiskerne. Den næringen, de fartøyene og de fiskerne som blir berørt, har ressurser og kompetanse som vi må benytte oss av. Det har tidligere vært gitt tilskudd til fiske av spøkelsesteiner, og vi har stort behov for marin opprydding i fjorden. I tillegg må vi vurdere behov for omstillingsstøtte. Vår jobb er å legge til rette for at det er både fiskebåter og fiskere med kompetanse til stede den dagen vi igjen kan åpne fjorden for ordinært fiske. Selv om Høyre er enig i beslutningen om fiskeforbud i store deler av Oslofjorden – det bør heller ikke overraske Senterpartiet – har vi hele veien vært opptatt av at det må være en god dialog med berørte kommuner og fiskere for å se hvordan dette kan gjennomføres på en best mulig måte. Det handler også om grensene for hvor et fiske skal være mulig de nærmeste årene. Nesten to millioner nordmenn bor i nærheten av Oslofjorden, og tilstanden har vært kritisk lenge. Situasjonen kan ikke fortsette, og dette krever tiltak. Det rammer fiskenæringen, og spesielt de minste fartøyene, som et knyttneveslag i magen. Da er det vår jobb som beslutningstakere å sørge for at vi skaper den tryggheten og forutsigbarheten som de fortjener.

Møte tirsdag den 2. desember 2025 kl. 10

09:57]: Vi har trolig med ordet avdirektørifisering meldt oss på i konkurransen om årets nyord. Det er noe ekstra sjarmerende med etterpåklokskap i politikken, og det har for så vidt også sin egen sjarm når man gjør noe mens man er i regjering, og deretter mener noe annet når man er utenfor. Men i bunn og grunn viser det vel ofte at det kan være vanskelig å levere på den politikken man har som intensjon å levere på. I representantforslaget skriver forslagsstillerne at direktørifiseringen har skapt en lønnsadel og en avstand til dem som faktisk utfører jobbene i offentlig sektor. La meg skyte inn at jeg forventer at også direktørene gjør jobber i vår offentlige sektor. Er dette nye toner fra Senterpartiet? Nei, det er ikke det. Til ABC Nyheter i desember 2019 uttalte Slagsvold Vedum: «Senterpartiet ønsker å begrense lønnsveksten i staten og viser til at det i byråkratiet er 67 personer som tjener over 1,5 millioner kroner. Partiet mener det må legges et tak på lønningene til mellomledere og ledere i staten, og at de som tjener over 1,5 millioner kroner i dag, ikke får lønnsvekst de neste årene.» I Nettavisen nå i mai 2025 kunne vi lese at det er atten personer som tjener over 2 mill. kr, og to som tjener nøyaktig 2 mill. kr. Ser vi på partiets valgprogram for 2021, lovet partiet å redusere antall direktorater og statlige tilsyn og sørge for at det statlige byråkratiet i sum reduseres, målt mot 2019-nivå. Jeg tror de fleste vet hvordan det har gått, selv med Senterpartiet i regjering tre og et halvt år av den siste stortingsperioden. Jeg skal likevel ikke hovere over det, for også Høyre deler forslagsstillernes mål om en mer effektiv, brukerorientert og bærekraftig offentlig sektor, der mest mulig av ressursene går ut til nettopp førstelinjen. Vår vei er imidlertid å redusere byråkrati og kostnader gjennom en systematisk effektivisering, bedre organisering, økt bruk av digitalisering og tydeligere prioriteringer. Også på denne veien er det mulig å gå seg bort i gode intensjoner. Når Senterpartiet i sitt siste alternative budsjett foreslår å spare 161 mill. kr ved å kutte byråkrati i Forsvaret, tror jeg det mangler forankring i virkeligheten, da dette kommer i tillegg til det som allerede ligger inne i effektiviseringsmål i langtidsplanen for sektoren. Denne debatten handler egentlig om hvordan vi kan få mest mulig ut av hver krone vi putter inn i det offentlige. Her er nok de fleste partiene enige om målet, men kanskje ikke nødvendigvis om veien. For Høyre er det et mål å arbeide for moderate lederlønninger i offentlig sektor og offentlig eide selskaper. Vi må også gjøre veldig mye mer, og derfor har vi nå i høst bl.a. levert to representantforslag om effektivisering av offentlig sektor.

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

47:20]: Da slipper jeg å invitere statsråden på tur i dette replikkordskiftet, for hun er allerede invitert – det er bra. Jeg flytter meg til Sarpsborg. Der er andelen innvandrere i dag 24,4 pst. mot 20,8 pst. for landet. I tillegg viser tallene deres at nær 51 pst. av innvandrerbefolkningen i byen har bakgrunn som flyktninger. Tallet på nasjonalt nivå er 34 pst. Derfor har politikerne i Sarpsborg bestemt at de skal lage en strategi for hvordan de kan redusere andelen flyktninger. Vi vet at varig integrering handler om arbeid. Høyre vil legge betydelig vekt på kommunenes integreringsresultater i bosetningspolitikken og særlig overgang til arbeid. Per nå står nettopp mange ukrainske flyktninger lenge i kø for kvalifisering, mens kommunene mangler kapasiteten til norskopplæring og et hurtigspor. Vil statsråden kunne forplikte seg til en modell der bosetningsanmodningene kobles til konkrete arbeids- og kvalifiseringsløp, og der kommunene med best overgang og de som lykkes best med dette arbeidet, prioriteres nettopp for bosetning og også økonomiske virkemidler?

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

45:23]: Takk for svaret. Høyre har også vært tydelig på at bosetning må være styrt og spredt, og at flyktninger som hovedregel ikke skal bosettes i områder med levekårsutfordringer eller en innvandrerandel på over 25 pst. Jeg er glad for at regjeringen har strammet noe inn allerede. Fredrikstad har bosatt over 1 000 flyktninger de siste årene, og i 2025 – altså i år – valgte bystyret å si nei til å bosette flere. Det var ikke et uttrykk for manglende vilje til å hjelpe, men et resultat av en kommuneøkonomi og et tjenesteapparat som er presset til bristepunktet. Samtidig har regjeringen fjernet tilskuddet til utleieboliger i 2024, mens vi har foreslått å øke dette, nettopp for å lette bosetningen. God dialog bosetter ingen, og dekningsgraden for kostnader knyttet til integrering har falt fra 97 til rundt 91 pst. på få år. Det merker kommunene. For å gjenta det første spørsmålet: Hva vil statsråden faktisk gjøre hvis kommunene ikke sier ja til å bosette de 13 000 som er anslått å komme? Blir det da tvang?

Møte onsdag den 12. november 2025 kl. 10

42:16]: «Siden 2022 har Norge tatt imot nær 100 000 flyktninger. Siden 2024 har antallet bosatte flyktninger gått noe ned, men nå øker tallene igjen, og neste år blir kommunene bedt om å ta imot 13 000 flyktninger. Samtidig ser vi at stadig flere kommuner sier nei til å bosette det antallet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet anmoder dem om. Hvordan forholder statsråden seg til at mange kommuner nå ikke har kapasitet til å bosette flyktninger i tråd med anmodningene?»

Møte tirsdag den 11. november 2025 kl. 10

33:22]: Det er nå nøyaktig 1 489 dager siden Støre-regjeringen tiltrådte. I 212 uker har regjeringen hatt ansvaret for barnevernet i Norge. Det betyr at ansvaret for de om lag tusen barna som til enhver tid bor på institusjon, har ligget – og ligger – hos denne regjeringen. Ja, det er en liten gruppe, men det er den mest sårbare gruppen av barn og unge i landet vårt. Til syvende og sist er det den sittende regjeringen som bærer ansvaret for innholdet i tilbudet til barna, for kontroll på kapasiteten, for forsvarlig bruk av fellesskapets penger – og for at barn som trenger hjelp, faktisk får den hjelpen de har krav på. La oss oppsummere status på barnevernsfeltet etter mer enn fire år med Støre & Co.: Brudd på bistandsplikten har økt kraftig siden 2022 – en utvikling som henger tett sammen med regjeringens ideologiske korstog mot kommersielle aktører, enten man liker det eller ikke. Køen for fosterhjem er rekordlang. Mange kommunale barnevernstjenester mangler ressurser til å gjøre jobben sin. Samarbeidet mellom barnevernet og andre tjenester svikter, og barna faller mellom flere stoler. Grunnkapasiteten i institusjonene er for lav. Bufetat har gjort seg avhengig av enkeltkjøp for å håndtere svingninger i behovet for institusjonsplasser. Samarbeidet mellom det statlige og det kommunale barnevernet fungerer for dårlig. Og som om ikke det var nok: Regjeringen har fjernet kompetansekravene til veldig mange av de ansatte i barnevernet. Samtidig viser tallene at Støre-regjeringen ikke har kontroll på økonomien. Bufetat har de siste årene hatt gjentatte merforbruk på mange hundre millioner kroner, og i budsjettforslaget for 2026 slår regjeringen fast at de vil kjøpe dyre enkeltplasser framfor å inngå langsiktige rammeavtaler hos de kommersielle. I disse årene har jeg utallige ganger utfordret Støre-regjeringen om krisen i barnevernet, her i denne sal. Jeg sier som Riksrevisjonen: Det er «kritikkverdig at årsakene til utfordringer i barnevernet har vart over lang tid». Dette er intet mindre enn alvorlig. Høyre kan ikke leve med dette, og de sårbare barna kan ikke leve med dette. Regjeringens politikk fungerer ikke på dette området, og da nytter det ikke å kalle inn til møter og bestille den ene utredningen etter den andre. De som lever i dette hver eneste dag, her og nå, fortjener faktisk at tiltak iverksettes. Med den alvorlige og høye ungdomskriminaliteten i landet skulle vi ha trodd at barnevernet var en av de fremste prioriteringene til regjeringen. I går samlet Høyre fagmiljøer til rundebordskonferanse for å diskutere hvordan samfunnet kan forebygge og forhindre at barn og unge havner i kriminelle miljøer. Vi fikk én tydelig tilbakemelding: at barnevernet må styrkes og jobbe bedre, smartere og mer effektivt. Jeg deler alle de vurderingene. Barnevernet skal nettopp sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får riktig hjelp og omsorg til rett tid. Under Støre-regjeringen er ikke dette tilfellet for alle. Det lover heller ikke godt når kommunalministerens svar på elendig kommuneøkonomi er at tiden nå er inne for å vri ressursene over fra de unge og oppvekst og til omsorg ute i Kommune-Norge. Det er feil svar på den utfordringen vi nå diskuterer. Kvalitetsløftet har mye godt i seg, men det løser langt fra alle problemstillingene som diskuteres i interpellasjonsdebatten i dag. Stene-utvalget, det siste av dem, er overtydelig på at dårlig organisering har mye av skylden for den situasjonen vi er i. Da spiller det mindre rolle om statsråden mener at utvalget har gått utover sitt mandat. Da kler det heller ikke statsråden å kritisere Høyre for å snakke om at vi må se på organiseringen av det statlige barnevernet, i tråd med anbefalingen – dog utenfor mandatet – til Stene-utvalget. Spørsmålet er ikke hvorvidt vi er for eller mot profitt i barnevernet. Spørsmålet er: Er vi for eller mot å ha barnevernsplasser til de barna som trenger det? Det svaret er ganske enkelt – og jeg håper det er opplagt for alle – og det er at vi trenger kapasitet til å hjelpe de barna som har behov for det. Regjeringen har hatt fire år på å snu utviklingen, og situasjonen har ikke blitt bedre. Da er spørsmålet: Hva konkret vil statsråden gjøre annerledes fra i dag?

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

19:20]: Takk for svaret igjen. Som statsråden vet, står Kommune-Norge i knestående når det gjelder arbeidet med asylsøkere og bosetting. Sarpsborg kommune har vedtatt å lage en strategi for å redusere andelen flyktninger før bystyret tar stilling til bosettingsvedtaket for 2026. I regjeringens budsjett er det foreslått å kutte 666 mill. kr til drift av asylmottak, 73 mill. kr til vertskommuner for asylmottak og 114 mill. kr i støtte til beboere på asylmottak. Flere ankomster enn det er budsjettert for, resulterer da veldig fort i økte kostnader for nettopp kommunene og vertskommunene. I tillegg framkommer det også av regjeringens budsjettforslag at integreringstilskuddet ikke dekker mer enn 90 pst. av kommunenes kostnader. Med andre ord må kommunene hente en tikroning fra andre områder for hver hundrelapp de bruker på integreringsarbeid, eller som de får dekket av regjeringen. Hvordan kan da statsråden trygge kommunene på at man skal begrense ankomstene utover anslaget på 10 000 og dekke kostnadene kommunene vil få dersom anslaget bommer, og det blir høyere ankomsttall?

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

17:35]: Takk for svaret. Det er helt riktig, som statsråden sier, at etter de innstrammingene som er gjennomført, ble det lavere ankomsttall, men per forrige uke er det altså registrert 9 312 søknader om kollektiv beskyttelse, i tillegg til rundt 1 000 ordinære asylsøknader. Ser vi på de siste fem ukene, har det vært omtrent en tredobling i antallet ankomster per uke. Da må jeg gjenta spørsmålet om hvor trygg statsråden er på de anslagene som ligger til grunn i statsbudsjettet for 2026, der man også skriver at det er spesielt stor usikkerhet knyttet til fordrevne fra Ukraina. I forrige spørsmålsrunde her, om kvoteflyktninger, ble det fra statsrådens side sagt at man har satt det tallet så lavt fordi man er usikker på prognosene. Spørsmålet er hvordan statsråden kan trygge storsamfunnet på at man faktisk kan forholde seg til de 10 000 – at det er reelle tall – som ligger i budsjettet.

Møte onsdag den 22. oktober 2025 kl. 10

14:57]: «Regjeringen anslår i forslaget til statsbudsjettet for 2026 at det vil komme 14 000 asylsøkere til Norge i 2026, hvorav 10 000 ukrainere. De siste ukene har vi sett en stor økning i ankomstene av særlig unge ukrainere. Tror statsråden fortsatt at disse tallene vil holde, og hva vil hun eventuelt gjøre for å redusere ankomstene eller sette kommunene i stand til å håndtere dem?»

Møte tirsdag den 14. oktober 2025 kl. 10

24:51]: Flere har i denne debatten vært innom inn- og utflytting av offentlige arbeidsplasser, og da ofte fra større byer som Oslo til områder litt lenger unna maktsentrum. Det kan være mange gode grunner til at dette er en fornuftig politikk. Det handler om press på arealer i de tettest befolkede områdene, det handler om økonomi, og det handler om å redusere presset på veier og kollektivtrafikken inn til f.eks. Oslo, for å nevne noe. Dette er jo ingen ny debatt. Solberg-regjeringen flyttet eller etablerte, ifølge Nationen, over 800 offentlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Støre-regjeringen klarte 365 i sin første periode. Etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, vil det kanskje gå enda saktere, all den tid Arbeiderpartiets mål nå er å flytte statsansatte ut av Oslo sentrum. Sammen med Senterpartiet har Høyre fremmet et forslag der vi ber regjeringen om ikke å igangsette arbeidet med å flytte Politihøgskolen internt i Oslo før en har utredet alternativer med lokalisering av Politihøgskolen til Moss, Stavern eller Kongsvinger, og om å legge fram en sak for Stortinget med sammenlignbare vurderinger av disse alternativene. Jeg håper at et flertall i dag blir med oss på å sikre en slik utredning. Statsministeren selv har ikke en lang liste over argumenter for ikke å flytte skolen lenger enn internt i Oslo by, ifølge mediene. Han mener at siden Politihøgskolen ligger i Oslo, bør den ligge i Oslo. Ja vel, sier jeg da. Da han besøkte Mortensrud-festivalen i valgkampinnspurten, slo han fast at den nye politihøyskolen burde flyttes dit, fordi bydelen Søndre Nordstrand over tid har hatt utfordringer med arbeidsledighet og kriminalitet. Jeg vil nok advare mot at morgendagens politistudenter primært skal rekrutteres med dette som utvalgskriterier. Det er mange gode grunner til at skolen kan ligge i Oslo. Det samme finnes helt sikkert for Kongsvinger, og siden jeg selv har en sønn som har studert ved Politihøgskolen i Stavern, vet jeg også hvilke kvaliteter den lokasjonen har. Likevel slår selvfølgelig ingen av disse lokasjonene Moss. Allerede i min tid som ordfører i byen startet vi jobbingen med å få skolen til å se på nettopp de kvalitetene som Moss kunne tilby midt i sentrum, med beliggenhet, infrastruktur, kommunikasjon og øvingsfasiliteter som noen viktige elementer. La det ikke herske noen tvil om at det er politiets beste som må ligge til grunn for valg av lokalisering. Det er også derfor vi nå inviterer Stortinget til å be regjeringen om å utrede alternative lokaliseringer før de legger fram en egen sak for Stortinget med nettopp disse vurderingene.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

00:19]: Fra Høyres side skal vi fortsette vårt arbeid for at samfunnet skal bidra til å gi muligheter til alle, men da må vi sammen levere på en av statens viktigste oppgaver, som er å sikre befolkningen trygghet. Her opplever mange at samfunnet ikke leverer i dag. Altfor mange opplever økende trusler og uro i sine nabolag. Enkelte er mest opptatt av å diskutere om vi har fått svenske tilstander eller ikke. Det vi alle bør kunne være enige om, er at vi nå har tilstander som nærmer seg det Sverige har hatt i lang tid. Derfor var det en merkelig historiefortelling da SVs leder i dagens debatt sa at det er høyrepolitikk som har gjort Sverige til et farligere land. Hun nevnte passende nok ikke innvandring med ett eneste ord. Politiinspektør Gunnar Appelgren, som i over 30 år har jobbet mot organisert kriminalitet i Sverige, sier til TV 2 i kveld at Norge nå er i det dystre framtidsscenarioet han tegnet i januar 2023. Dramaserien «Den tynne blå linjen» tar for seg politiets arbeid og hverdagsliv i Malmö. Serien er fra 2021, men kunne dessverre like godt vært spilt inn i Oslo, i Sarpsborg eller på Strømmen de siste ukene – da ikke som fiksjon. Det må være rom for en politisk diskusjon som reflekterer frykt for kriminalitet og innvandring på den ene siden, i kombinasjon med en bredere debatt om sosiale og økonomiske forhold. Vi kan ikke tillate at det finnes unnskyldninger om hvorfor eller hvordan 12-, 13- eller 15-åringer blir kriminelle. Vår jobb som politikere er å hindre dette. Trontalen sa litt om straffereaksjoner, men dessverre langt mindre om manglende integrering, nyrekruttering og forebygging. Jeg håper det var en glipp. Medieoppslag rundt de svært alvorlige kriminelle handlingene med håndgranater, skytevåpen og kidnapping de siste ukene, har vist at svært mange av gjerningspersonene er under den kriminelle lavalder, de er ikke etnisk norske, og mange har vært eller er i barnevernets omsorg. Dette er kunnskap vi ikke kan overse når vi nå må diskutere løsninger. Derfor bør heller ikke det samme barnevernet overta ansvaret for mindreårige flyktninger over 15 år. Vi må gi politiet ressurser til å etterforske alle de mindreårige asylsøkerne som faktisk forsvinner fra mottak rundt i Norge. Mange av disse slår ikke inn på samfunnets radar før det dessverre er altfor sent. Nå fortjener samfunnet handling og tiltak – ikke flere av oss bekymrede politikere hver gang det smeller der ute. Da bør regjeringen se til høyre og ikke til venstre når de skal finne de bærekraftige løsningene på dette området i den kommende perioden.

Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

03:56]: Svenske tilstander har vært løftet fram av bl.a. SV i debatten i dag, og SV-leder Bergstø sa i sitt innlegg at det er høyrepolitikk som har gjort Sverige til et farligere land. Det framstår som en kunnskapsløs uttalelse. Det virker som man helt neglisjerer den egentlige grunnen, som er stor innvandring og ikke minst dårlig integrering. Jeg minner om at venstresiden har styrt Sverige i 20 av de 30 siste årene, og at årene med den desidert største innvandringen var fra 2015 til 2018, med 163 000 ankomster bare i 2016, mens sosialdemokraten Stefan Löfven var statsminister. Når vi ser den siste utviklingen her hjemme med svært unge kriminelle, mange av dem med innvandrerbakgrunn, mener da representanten at innvandring, og ikke minst dårlig integrering, ikke er noe av årsaksbildet i Norge, eller er det også her slik at en Arbeiderparti-regjering støttet av SV fører en høyrepolitikk som er årsaken til det vi nå ser rundt oss?