OverStortinget

I Danmark har oppholds- og selvforsørgelseserklæringen en rekke tydelige forpliktelser og også en betingelse for senere permanent opphold. KS skriver i sitt innspill til Prop. 70 L for 2025–2026 at «dersom det ikke knyttes noen form for sanksjoner til manglende etterlevelse eller signering av erklæringen, er risikoen større for at dokumentet får mindre av den ønskede virkningen.» Regjeringen selv skriver i sin vurdering: «Til forskjell fra kontrakter, skaper ikke en erklæring gjensidige forpliktelser.» Da er det et relevant spørsmål å stille statsråden: Hva er det som da gjør at regjeringens forslag, sett med statsrådens øyne, er like tydelig som en borgerkontrakt fremmet av Høyre i Stortinget?