OverStortinget

Jeg vil først understreke at jeg ikke var utenriksminister i de dagene, jeg ble utenriksminister en uke etterpå, men det var samme regjering. Den opprinnelige beslutningen ble tatt rett og slett basert på en tradisjonell oppdeling i hva slags saker som kondoleres av statsminister og regjering, og hva som representeres av konge, hvor hovedskillet er mellom det man kan kalle naturkatastrofe-typen hendelser, som går fra Kongen, og hendelser som har et politisk tilsnitt av en eller annen art. Men jeg er enig med min statssekretær i at i lys av den debatten som har vært ført, og hvor sentral denne diskusjonen har blitt, vil man i etterpåklokskapens lys kunne si at man i dette tilfellet godt kunne ha gjort et unntak fra hovedregelen, og at også Kongen kunne kondolert, slik statsministeren selvfølgelig gjorde. Det var uansett ingen tvil om at den norske staten både kondolerte og uttrykte forferdelse og avstandtagen fra dette. Det mener jeg er det viktigste i dette tilfellet, også med hensyn til det første spørsmålet.