OverStortinget

Jeg synes det er absurd å høre hvordan utenriksministeren kun skylder på en kontrast mellom norsk mediedekning og israelsk mediedekning istedenfor å se hvordan egen politikk kan føre til en verre situasjon for norske jøder. Regjeringen brukte som nevnt to et halvt år på å erkjenne at man burde kondolert Israel etter 7. oktober. Statsråden sendte dessuten sin statssekretær ut for å komme med en sånn type omtale, dette uten å komme med en klar og tydelig beklagelse til miljøet. Vi har også sett at en våpenhvile i Libanon, framforhandlet med tung involvering fra både Israel og USA, i statsrådens egen sosiale medier-post ble omtalt som om disse aktørene knapt var til stede eller involvert på noen som helst måte. Dette mener jeg ikke bare er en forglemmelse; det er et mønster – en politisk refleks – der Israel fordømmes på autopilot, og når de da bidrar til en våpenhvile, blir de helt utelatt. Hva slags troverdig utenrikspolitikk er det når man ikke engang klarer å erkjenne realitetene i en sånn sak?