OverStortinget

Summen av politikken vi vedtar her, er viktig. Arbeiderpartiet er åpen om at nivået på familieinnvandringen de siste årene har vært høyt, og at mange kommuner opplever press på integrering, bolig og tjenester. Det tar vi på alvor. Nettopp derfor har regjeringen både gjennomført og varslet innstramminger på dette området. Innstrammingene må imidlertid være målrettede og treffsikre. Et av forslagene som foreligger her i dag, om at i alle familieinnvandringssaker må referansepersonen ha jobbet i Norge i til sammen fire år, er etter Arbeiderpartiets syn lite treffsikkert. Det får også vidtrekkende konsekvenser. Det forslaget legger opp til at det innføres et generelt krav om at alle referansepersoner må ha jobbet i Norge i fire år før familieinnvandring overhodet kan vurderes. Det betyr at kravet skal gjelde for langt flere grupper enn i dag. Det må da gjelde for norske borgere og arbeidsinnvandrere, i tillegg til flyktninger, og det får store konsekvenser. En høyt kvalifisert dataingeniør som rekrutteres fra f.eks. USA, vil etter dette forslaget måtte arbeide i Norge i fire år før ektefelle og barn kan få komme hit. Det gjør Norge mindre attraktivt. En norsk statsborger som er så dum å finne på å studere i Storbritannia, som finner seg en engelsk jente, gifter seg med henne og kanskje får barn, vil måtte flytte alene hjem til Norge og jobbe i fire år før familien kan følge etter. Dette er svært inngripende krav også overfor egne borgere. Arbeiderpartiet mener at en tydeligere og strammere innvandringspolitikk er riktig og nødvendig, men det må skje innenfor rettslige rammer vi kan stå inne for. Tiltakene må også gi ønsket effekt og ikke ramme bredt og blindt. I rettferdighetens navn registrerer jeg at både Fremskrittspartiet og Høyre har slått retrett i dag når det gjelder det punktet jeg nå nevnte, og det er jo bra. Men disse eksemplene viser med all tydelighet hvorfor det faktisk er et poeng med utredninger. Særlig Fremskrittspartiet, men også Høyre, har i dag benyttet anledningen til å gjøre narr og kritisere Arbeiderpartiet fordi vi mener at det er klokt å vite konsekvensene av det man tenker å vedta. Styring handler om ansvarlighet, ikke retorikk og enkle poeng. Både Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å være styringspartier. Da må man også kunne forvente at man har tenkt grundig igjennom konsekvensene av forslag som framlegges for Stortinget.