OverStortinget

Takk for svaret. Det viser hvor mye som skal fungere for at en god demensomsorg skal være på plass, og det viser hvor lett det er å ha et stort gap mellom ambisjoner og virkelighet. Det blir veldig spennende å se hva som kommer i demensplanen, og ikke minst hva som kommer av faktiske tiltak. I dag er det lettere å snakke åpent om et hjerteinfarkt enn at en har sviktende hukommelse. For mange blir terskelen for høy. Det gjør at folk ikke kommer inn i systemet, og de kommer sent inn i systemet. Denne uken møtte jeg Ingvar. Da hukommelsen hans begynt å svikte, tok det tid før han fikk hjelp. Da det begynte å bli et problem hjemme at han glemte ting, begynte de rundt ham å stille spørsmål. Han skulle finne fire ting i fryseboksen, han kom tilbake igjen med tre. Det kan skje oss alle, men for noen skjer det oftere. I dag vet Ingvar at han har fått kognitiv svikt. Det har gjort at han har fått et tilbud om å delta på Inn på tunet-tilbudet som Marit Salta har, sammen med dedikert helsepersonell på Torvholen gård. Det er et tilbud hvor Ingvar og flere andre møtes ukentlig. Han som spilte gitar i ungdommen, har funnet tilbake gleden ved musikken – til glede for både ham og folk rundt ham. Han kan ikke rose tilbudet godt nok, men han sier at terskelen for å komme dit var ganske høy. For når erkjenner en at det er sykdom? Det er derfor vi ikke kan overlate dette til den enkelte, vi må sørge for at systemet kan oppdage det tidligere. Vi har kommet langt når det gjelder andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Vi er også mye flinkere til å forebygge dette. Fastlegene kan avdekke risiko, gi blodfortynnende medisiner og senke kolesterolet. I dag lever folk betydelig lenger og bedre med alvorlig sykdom. På demensfeltet skjer det nå et gjennombrudd og norske forskere står klare. Vi vet at sykdom kan avdekkes med en blodprøve, vi vet at behandling virker best tidlig, men vi mangler kunnskap om hvordan dette fungerer i praksis i helsetjenesten. Det er ikke et spørsmål om det virker, det er et spørsmål om vi er villige til å prøve å ta det i bruk. Forskermiljøene i Norge er klare – de etterspør utprøving av nye medisiner i praksis. De vil finne ut hvordan dette kan rulles ut i Norge, hva det koster og hvilke tiltak som trengs i helsetjenesten for å få det på plass for enda flere. Det er kunnskap vi trenger, og det haster. Jeg la merke til at statsråden flere ganger i sitt innlegg sa at en ville legge til rette for tidlig diagnostisering, og at en var enige om at det må tas i bruk. Derfor vil jeg spørre ganske tydelig: Vil regjeringen forplikte seg til å pilotere moderne diagnostikk og nye behandlingsmetoder i norsk helsetjeneste, eller skal vi vente til behovet blir enda større?