OverStortinget

Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina har tvunget mange millioner mennesker på flukt. Norge har tatt imot mange ukrainske flyktninger, og det har vært bred politisk enighet om å gi kollektiv beskyttelse til mennesker som flykter fra krig og ødeleggelse, som flere av innleggene i dag har vært tydelig på. I dag diskuterer vi også noe som er mer menneskelig og grunnleggende, nemlig retten til å opprettholde kontakten med familie, hjemsted og tilhørighet. For SV handler det om å møte folk med både trygghet og tillit, og vi mener at dagens regelverk er for rigid. Når ukrainere i Norge risikerer å miste oppholdstillatelsen dersom de reiser hjem på korte besøk, kan det føre til at folk ikke får sett foreldre, unger eller andre nære familiemedlemmer på flere år, og i andre saker har SV tatt til orde for at dette også er viktig. Det er også viktig for oss å understreke at dette ikke handler om å åpne for ordinære ferier. Det handler om å etablere tydelige og forutsigbare rammer for korte og nødvendige hjemreiser, uten at folk skal leve i frykt for å miste oppholdsgrunnlaget sitt i Norge. Vi mener at dagens særnorske praksis kan virke mot sin hensikt. Dersom vi ønsker at ukrainske flyktninger en dag skal kunne vende tilbake og bidra til gjenoppbyggingen av Ukraina, noe jeg tror vi alle sammen egentlig er enige om, må vi ikke samtidig sørge for å kutte båndene deres til hjemlandet fullstendig. Tilknytning betyr noe. Familie betyr noe. Et hjem betyr noe. Derfor fremmer SV herved, sammen med Miljøpartiet De Grønne, følgende forslag til anmodningsvedtak i saken: «Stortinget ber regjeringen utarbeide tydelige rammer for tillatt hjemreise for ukrainere og sørge for at oppheving av hjemreiseforbudet ikke skaper usikkerhet rundt ukrainske flyktningers oppholdsstatus.» Det handler i bunn og grunn om å kombinere kontroll med menneskelighet. Det mener SV er fullt mulig.