OverStortinget

SV er helt enig i at Norge må være forberedt på krig og alvorlige kriser – selvsagt. Det handler om beredskap, trygghet og evne til å handle raskt når det virkelig gjelder. Nettopp derfor må vi også være varsomme når det foreslås egne snarveier i plan- og bygningsloven. Dette er ikke bare en teknisk sak. Det handler om makt, kontroll og rettssikkerhet – også i krise eller krig. Plan- og bygningsloven er ikke et byråkratisk luksusprosjekt eller -produkt. Den finnes for at inngrep skal skje på en ryddig måte, at lokaldemokratiet skal ha mulighet til å bli hørt, at natur- og miljøhensyn skal tas, og at folk ikke skal miste rettighetene sine når det haster. SV mener det er helt feil vei å gå å åpne for generelle og permanente unntak i lovverket, basert på en hypotetisk krise. Risikoen er stor for at det som er ment som beredskap, i praksis blir en uthuling av normal demokratisk styring. SV vil minne om at vi allerede har unntaksbestemmelser i dag. I reelle krisesituasjoner er det slik at staten kan handle raskt. Det som mangler, er ikke lovhjemler, men planlegging, tydelig ansvar og øvelse i fredstid. SV savner at forslagsstillerne har en tydeligere avgrensning i forslaget sitt. Hvem er det som skal avgjøre når en krise er alvorlig nok? Hvor lenge skal slike unntak vare? Hvordan sikrer vi at hasteløsninger ikke blir liggende som permanente inngrep, særlig lokalt? Jeg skjønner jo at forsvarsstillerne egentlig snakker om en sprengstoffabrikk. SV mener at beredskap først og fremst bygges gjennom god planlegging i rolige tider, robuste kommuner med faglig kapasitet og klare, demokratiske beslutningslinjer – ikke gjennom å svekke planlegging nettopp når presset er størst. I krise trenger folk mest av alt tillit til myndighetene. Den tilliten bygges ikke ved å sette demokratiske prosesser på vent, men ved å vise at også i krevende tider står vi stødig sammen om rettsstaten, lokaldemokratiet og hensynene til natur, nærmiljø og lokale beslutninger. SV kan derfor ikke støtte forslag som åpner for vidtrekkende unntak fra plan- og bygningsloven uten klare rammer, sterk demokratisk kontroll og tydelig midlertidighet, som forslagsstillerne tar til orde for. Beredskap? Ja. Demokratisk snarvei? På ingen måte.