OverStortinget

Så langt har alle talerne som har vært oppe på talerstolen i denne saken, vært helt enige om utfordringene vi står overfor, og alle har vært helt tydelig på at krisesentrene er blant de viktigste trygghetsordningene vi har. For folk som lever med vold, trusler og kontroll, er dette ofte den siste utveien - et sted å være i sikkerhet, et sted der man endelig kan tørre å puste litt igjen. Vi er alle også enige om at mange krisesentre i dag holder til i bygg som er for små, for lite tilpasset eller direkte uegnede. Flere er også tydelig på at det ikke handler om at behovet er nytt eller uforutsett, men fordi finansieringen er usikker og tilfeldig. Prosjekter blir ofte utsatt, planer blir lagt i skuffen og nødvendige oppgraderinger blir skjøvet på år etter år. Det handler om kommuneøkonomi. SV er tydelig på at dette på ingen som helst måte holder. Vold i nære relasjoner er et nasjonalt samfunnsproblem. Da kan vi ikke organisere bygging og rehabilitering av krisesentre som om det er et lokalt frivillig ansvar. I dag forventer vi at kommunene skal ta regningen, samtidig som statlige bidrag er kortsiktige, prosjektbaserte og ofte utilstrekkelige. Resultatet er et system som gir verken forutsigbarhet eller verdighet for dem som skal være der, og for dem som jobber der. Dette rammer ikke bare kommunene. Det rammer folk i akutte livskriser, folk som ikke har tid til å vente på neste budsjettår eller en ny tilskuddsordning. SV er opptatt av at vi må sikre en mye mer forutsigbar finansiering av krisesenterbygg. Det handler om å ta vold i nære relasjoner på alvor – ikke bare i salen, men også i praksis. Trygge og egnede bygg er en forutsetning for godt krisesenterarbeid, både for dem som må være der, og for de ansatte som står i krevende situasjoner hver eneste dag. I en tid der vi prater mye om beredskap, må vi også snakke om den sosiale beredskapen. Krisesentrene er en del av den. Vi kan ikke basere oss på midlertidige løsninger og dugnadsånd når det gjelder allerede dårlige bygg. Ingen skal bli værende i vold fordi samfunnet ikke klarer å stille opp med et bygg som faktisk virker. SV vil ta kampen for at også staten skal ta et tydeligere ansvar og sørge for stabile rammer rundt en tjeneste som er helt avgjørende for tryggheten til mange. Jeg vil avslutte med at SV er utålmodig. Det er et kompromiss vi står inne i nå. Hvis ikke regjeringen følger opp på det vi er enige om, får vi en større diskusjon, og da er ikke SV så medgjørlige heller.