OverStortinget

Vi er i en situasjon hvor det er boligmangel i hele landet. På grunn av høy rente og voldsom vekst i byggekostnader har boligbyggingen gått kraftig ned. Spesielt i distriktskommuner er byggetakten svært lav, bl.a. fordi mange ikke får lån til å bygge nye boliger fordi panteverdien er mye lavere enn prisen for å bygge. Det ble innført endringer i plan- og bygningsloven i 2023 for å legge til rette for en mer effektiv utnytting av bygningsmassen. Det er et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet å rettlede om dette. Husbanken gir lån og tilskudd til oppgradering av boliger. Det må bygges nok nye boliger, men vi må også utnytte potensialet i de byggene som allerede eksisterer. Kommunene har allerede betydelige virkemidler innenfor plan- og bygningsloven til å legge til rette for bruksendring, transformasjon og ikke minst rehabilitering der dette er samfunnsøkonomisk og markedsmessig riktig. Representantforslaget bygger i stor grad på økt statlig styring og nye reguleringer, avgifter og pålegg overfor både kommuner og private eiere. Dette vil svekke eiendomsretten, redusere insentivene til private investeringer og kun føre til mindre, ikke mer, boligtilbud over tid. Senterpartiet er sterkt imot forslaget om skatt og gebyr på boliger og bygg som står tomme. En slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og kun få utilsiktede konsekvenser, særlig i distrikter med fraflytting, svakt boligmarked eller midlertidig lav etterspørsel. Det må være opp til eier hvordan egen eiendom disponeres innenfor gjeldende lovverk, uten økonomiske sanksjoner. Forslagsstillerne har ikke tatt inn over seg at en slik ordning vil ramme tilfeldig, være krevende å praktisere rettferdig og som sagt kunne få utilsiktede konsekvenser – og jeg gjentar: særlig i distrikter med fraflytting. Det er viktig å minne om at det er kommunene som har hovedansvaret for å vurdere hvilket potensial for ombruk som finnes i den bygningsmassen som finnes. Det er hensiktsmessig å støtte kommunene ut fra deres regionale utfordringer og kvaliteter, og rettlede disse i det handlingsrommet som allerede er der i regelverket. Skal man gjøre noe med hensyn til boliger, må man bruke planverket. Konsesjonsgrenser er en god måte å gjøre dette på, og noe som gjør at folk vet hva de har å forholde seg til om hvordan deres egen bolig skal disponeres. (Innlegg er under arbeid)