OverStortinget

Det er ikke noe vanskelig å sitte i salen og være enige om at unger må ses, at de må forstås, at de må rammes inn, at de må møtes, og at vi må se hvilke muligheter som ligger i dem. Det er ikke noe vanskelig å sitte i salen og være enige om at det er kjempebra at folk blir bønder, tømrere, sykepleiere, osv. Jeg er helt enig. Men jeg fikk potensielt et retorisk spørsmål fra FrP om hvorfor det er så innmari viktig for Rødt og SV at pengene ikke går til kommersielle eller «alle gode krefter», eller hva vi nå velger å kalle dem. Min første jobb som nyutdannet var i barnevernet. Jeg var ung, idealistisk og helt sikkert også ganske dum og naiv. Det jeg lærte, er at det er lite penger i den delen av velferdsstaten som de fleste helst ikke vil forholde seg til. En må få til mye for lite – og ja, jeg jobbet i det kommunale barnevernet. Hele mitt yrkesliv har jeg jobbet i velferdsstaten: i barnevern, i barneskole og i barnehage. Jeg har også jobbet med private aktører. På venstresiden skiller vi mellom de ideelle og de kommersielle, og det er det en grunn til. Veldig mange av f.eks. de rustilbudene vi har i landet, er det ideelle organisasjoner som har bygd opp. Det er folk som kanskje har hatt rusproblematikk tett på kroppen selv gjennom egne erfaringer eller familiemedlemmer, eller som har vært opptatt av å få til et bedre tilbud. Det finnes ekstremt mye god kunnskap knyttet til ideelle private barnevernstilbud og rustilbud, som faktisk står i fare på grunn av de kommersielle, fordi de taper anbudene fordi de ikke klarer å levere billig nok eller fort nok. Vi mister masse tilbud hele tiden. Men til FrP: Det er en grunn til at ikke «alle gode krefter» alltid er det beste for barnet. I det offentlige og i de ideelle tiltakene går eventuelle overskudd tilbake til institusjonen, til ungene, til å forbedre tilbudet. Men er du en kommersiell bedrift – ja, da har du et ansvar overfor dem som eier deg. De skal tjene penger på den driften du har. Det betyr at ikke alle pengene går til å sikre at ungdommene eller ungene våre får det beste tilbudet. Og i en tid hvor vi faktisk må tenke økonomi framfor veldig mange andre prioriteringer, er det ganske viktig at de pengene vi bevilger, går til det vi mener de skal gå til, og det er først og fremst nettopp til at folk kan bli bønder, tømrere, sykepleiere, osv. Da kan ikke pengene forsvinne inn på en bankkonto i Sveits.