OverStortinget

La meg aller først få takke forslagsstillerne for å reise en viktig debatt. Dette handler om et helt grunnleggende prinsipp, nemlig trygghet for helsen uansett hvor i landet man bor, og at folk får hjelp når de trenger det, også utenfor byene våre. La meg først si at jeg mener representantforslaget er velformulert. Jeg synes det er velbegrunnet. Jeg er 100 pst. sikker på at forslagsstillernes intensjon faktisk er å styrke det desentraliserte helsetilbudet vårt. Og jeg er enig med forslagsstillerne i at skal vi opprettholde, videreutvikle og styrke gode, desentraliserte tjenester, må vi også tørre å tenke nytt om dem, for befolkningen endrer seg, teknologien endrer seg, medisinen endrer seg, og forutsetningene endrer seg. Det å holde fast i alt som det var, er ikke alltid den beste framgangsmåten hvis vi vil sikre noe for framtiden, og det synes jeg forslagsstillerne fortjener honnør for å ha tatt opp. Lokalsykehusene er allerede i dag en veldig viktig del av vår felles helsetjeneste. Jeg mener vi bør desentralisere mer enn vi har gjort så langt, for det er et viktig prinsipp at de tjenestene innbyggerne våre kan få nært, uten å reise så langt, bør leveres nært, uten lang reisevei. Så vi er helt enig i ambisjonen om å utvikle helsetilbudet vårt over hele landet. Jeg mener også det er viktig at vi klarer å få til en mer sammenhengende og integrert helsetjeneste, der kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten henger sammen. Det gjelder de kravene vi stiller til pasientforløp, til frister, til kvalitet, til ventetider, til å følge pasienten, og at vi ikke får de situasjonene vi nå har, som Riksrevisjonen senest denne uken påpekte, og som jeg brukte mye tid på å gjennomgå i helsetalen i januar, nemlig at mange innbyggere i vårt land blir svingdørspasienter, kasteballer mellom ulike forvaltningsnivåer. Sånn skal vi ikke ha det. Derfor mener jeg at vi må tenke nytt, og vi må tenke annerledes. Det representantene foreslår i dette forslaget, mener jeg at vi skal ta med oss inn i det videre arbeidet med helsereform. Jeg synes det er mye fornuftig med det som her ligger på bordet. Så er det selvfølgelig også sånn at det er vanskelig å se for seg at alle våre utfordringer kan løses med én modell for alle. Nærhet er selvfølgelig viktig, men det er også kvalitet, pasientsikkerhet, tilgang på nok personell framover og bærekraftige fagmiljøer. Derfor må det også i framtiden være slik at løsninger kan tilpasses lokale og regionale forhold. Det mener jeg er et viktig prinsipp, både for lokalsykehusstrukturen vår, funksjonsfordelingen mellom de større og de mindre sykehusene, ambulansetjenesten vår, fordi Norge varierer, og det må vi også ta høyde for, og også når det gjelder finansieringen. Dette er innspill vi tar med oss inn i arbeidet med ny helsereform.