OverStortinget

Det russiske angrepet på Ukraina i februar 2022 markerte en brutal oppvåkning for verdens demokratier, og Norge befinner seg i den alvorligste sikkerhetspolitiske situasjonen på generasjoner. Det er derfor avgjørende at norsk lovgivning og forvaltning er tilpasset den nye virkeligheten, ikke bare gjennom økte bevilgninger til Forsvaret, men også gjennom de juridiske og administrative rammevilkårene for rask etablering av forsvarsrelatert infrastruktur. Vi anerkjenner at det foreligger et visst handlingsrom i gjeldende regelverk, men vi mener dette handlingsrommet ikke er tilstrekkelig for å møte de kravene til tempo og koordinering på tvers av sektorlovgivning som dagens sikkerhetssituasjon stiller. Det er behov for en klarere og mer samlet hjemmel som setter stat og kommuner i stand til å handle raskt når det er nødvendig. Høyre fremmet i forrige stortingsperiode et konkret lovforslag. Det var representantforslaget Dokument 8:110 L, om å innføre en ny § 20-11 i plan- og bygningsloven. Forslaget ville gi Kongen fullmakt til å bemyndige departementet til å fatte beslutning om midlertidige tiltak, uavhengig av foreliggende planer og bestemmelser gitt av eller i medhold av loven, ved kriser, katastrofer eller andre ekstraordinære situasjoner i fredstid. Forslaget inneholdt en rekke rettssikkerhetsgarantier, som at kommunal uttalelse skulle hentes inn så langt det var praktisk mulig, at beslutninger skulle kunne gis etter anmodning fra statlig eller kommunal myndighet, og at tiltakene skulle være midlertidige, men med en varighetsbegrensning på inntil ett år av gangen. Hjemlene var avgrenset til kriser og ekstraordinære situasjoner. Hensynene til demokratiske garantier, naturvern og lokalt selvstyre er viktige og legitime, og skal ikke settes til side. Hensynene tilsier imidlertid ikke at man avstår fra å etablere en lovhjemmel for hurtigbehandling; de tilsier heller at slike garantier bygges inn i den konkrete lovgivningen som måtte utformes.