Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 12. mai 2026

SakInnstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tom Staahle, Erlend Wiborg, Jon Engen-Helgheim og Himanshu Gulati om en plan- og bygningslov for krig og krise (Innst. 266 S (2025–2026), jf. Dokument 8:162 S (2025–2026))
Innlegget
Det er alltid interessant å diskutere plan- og bygningsloven, og litt avhengig av hvem du spør, får du ganske ulike svar. Representantforslaget som er lagt fram nå, må ses i lys av den situasjonen verdenen vi lever i, står i. Vi lever i en tid med en krevende geopolitisk situasjon, og vi lever i en tid hvor Norge absolutt må styrke beredskapen sin og legge til rette for bedre løsninger, mer trygghet og mer sikkerhet for innbyggere og alle dem vi er satt til å forsvare. Det er da et tankekors at jeg opplever at både kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner der ute opplever det krevende å forholde seg til dagens plan- og bygningslov når det gjelder å ta stilling til denne typen installasjoner. Et godt eksempel på det, er diskusjonen som gjelder Chemring Nobel, hvor det åpenbart er en stor forskjell mellom hva statsråden og regjeringen legger til grunn, og hvordan de som skal bygge ut denne nye fabrikken, opplever situasjonen. Mellom der har man kommunen som planmyndighet, som opplever det krevende å forholde seg til dagens plan- og bygningslov og den forskriften og den tolkningen som regjeringspartiene legger til grunn. Det er nemlig slik at det sendes ut forventningsbrev fra departementet til statsforvalterne. Statsforvalterne rundt omkring legger innsigelser på bordet, og i tillegg har man en rekke andre aktører som bidrar til at prosessene drar ut i tid, og på den måten forsinker etableringen av denne typen anlegg. Det er det som er hele problematikken her, for i en situasjon som den vi står i nå, med store utfordringer med hensyn til sikkerhet, beredskap og behov for å bygge ut nettopp denne typen installasjoner, må det skje i et langt hurtigere tempo enn det man kan gjøre i dag, sånn plan- og bygningsloven tolkes. Hvis det er slik at påstanden som var i svarbrevet fra statsråden, er at regelverket i dag både med lov og forskrift åpner for det, bør statsråden sende ut et nytt brev til kommunene og til statsforvalterne, som åpner for at man kommer raskere til bordet og raskere i gang med denne typen anlegg. Den oppfattelsen deles nemlig tydeligvis ikke der ute i dag. Dette er ikke noe som er unikt for Chemring Nobel, eller noe som er unikt i denne regionen; dette gjelder over hele landet. Vi vet også at kompetansenivået knyttet til tolkning av plan- og bygningsloven i de ulike kommunene bidrar til en ytterligere usikkerhet der ute. Jeg registrerer at flertallet i denne salen ikke ønsker å stemme for forslaget som Fremskrittspartiet og Høyre står bak, og som jeg herved tar opp. Det synes jeg er synd, og jeg synes det er skuffende, også av Senterpartiet – som et distriktsparti, og som definitivt bør være opptatt av å legge til rette for utvikling av denne typen installasjoner rundt omkring i det ganske land – som velger å ikke stemme for vårt forslag.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat