OverStortinget

Statistisk sentralbyrå, som finansministeren bør kjenne svært godt, har også beregnet at lavere skatter og avgifter har veldig liten effekt på renta. Det som derimot har effekt på renta, er økt offentlig pengebruk. De anslår at 10 mrd. kr i økt offentlig forbruk kan øke renta med et halvt prosentpoeng. Regjeringa har jo som kjent økt forbruket langt mer enn det. Mitt spørsmål dreier seg om helse og sykehus. Finansministeren har tidligere i spørretimen egentlig ikke villet ta ansvar for det som skjer på andre statsråders fagområder. Det synes jeg er litt pussig. En finansminister må jo ha ansvar for helheten i et budsjett. Det er mange som nå venter lenger på behandling ved sykehus. Køene vokser. I revidert nasjonalbudsjett øker regjeringa anslaget for lønns- og prisveksten, noe som betyr høyere kostnader for sykehusene. De vil bruke om lag 1,7 mrd. kr mer på dette. Det var penger som var planlagt å skulle gå til pasientbehandling. Regjeringa lovte kortere ventetider. Hvordan skal det løftet innfris når sykehusene får såpass stramme budsjetter?