OverStortinget

Jeg er glad vi deler bekymringen, for bak disse nye selvmordstallene finnes det ungdomsrom som står tomme, foreldre som aldri får igjen barna sine, og klassekamerater som sitter igjen med spørsmålet: Kunne noen ha sett dette tidligere? Veldig ofte starter det i det små – mobbing, trivsel, sosiale medier, en elev som trekker seg litt unna, en som slutter å møte opp, en som føler seg ensom altfor lenge. Samtidig ser vi at flere og flere unge sliter med psykisk helse, og altfor mange mister fotfestet lenge før voksenlivet egentlig har begynt. Skolen må være en plass med mer enn læring. Det må være et sted der ungdommene og barna blir sett i tide. Hvordan kan statsråden sikre at vi har et sterkere lag rundt elevene, og at skolene har verktøy for å fange opp de unge tidlig nok?