OverStortinget

Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot miljøkriminalitet. Som trusselvurderingen fra Økokrim viser, er miljøkriminalitet et problem vi skal ta på alvor. Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier, og det betyr også i praksis at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å slå ned på den grove formen for miljøkriminalitet. Representantene peker særlig på grep for å styrke tilsyn og anmeldelsespraksis. Jeg vil også minne om at ansvaret for miljøkriminalitet ikke bare ligger hos politiet. Faktisk er det et fåtall av saker som ender opp der. Miljødirektoratet og Havindustritilsynet spiller en helt sentral rolle gjennom å være tilsynsmyndighet og følge opp brudd på regelverket, og de aller fleste overtredelser kan og bør møtes med sanksjoner i forvaltningssporet. Det er en ønsket utvikling, og administrative sanksjoner foretrekkes som regel dersom en sånn sanksjon er nok til å sikre tilstrekkelig etterlevelse. Det har vært et hovedprinsipp siden NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Ikke ethvert brudd på krav i regelverk eller tillatelse vil være av en sånn art eller et sånt omfang at det er egnet til å forfølges med anmeldelse og straff, og kun de mest alvorlige sakene bør behandles hos politiet. Det vil også bidra til å sikre at politiets ressurser blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte. Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid, og det er en pågående prosess med å følge opp både stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020 og stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024. Representantene foreslår bl.a. å heve strafferammen i naturmangfoldloven og viltloven, og jeg viser til at det er allerede en pågående prosess. Jeg mener altså at styrket tilsyn kan og bør skje gjennom de etablerte tilsynsorganene og virkemidlene. Kombinert med de nye forslagene Klima- og miljødepartementet har hatt på høring, om bl.a. å heve strafferammene i miljølovene, danner det et godt grunnlag for det systemet vi ønsker å ha. Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å følge opp Økokrims anbefalinger i egne spor der det er relevant.