OverStortinget

Det er ikke sånn at arbeidet med klimapolitikken skjer etter noen egne magiske regler. Våre venner i Finansdepartementet passer heldigvis på det. For klimapolitikken gjelder derfor akkurat de samme utredningskravene som for andre politikkområder. Når vi fremmer forslag om nye klimavirkemidler, er de utredet, og så behandles de av Stortinget på ordinær måte. Det stemmer at vi ikke har utarbeidet ett tall for kostnaden ved all klimapolitikk gjennomført siden 1990, og som skal gjennomføres framover i tid. Det mener jeg heller ikke at vi bør. Et sånt regnestykke krever at vi lager et scenario for hvordan samfunnet ville sett ut uten klimapolitikken som er gjennomført de siste 36 årene. Det krever, uansett hvordan du snur og vender på det, omfattende byråkratisk arbeid, og jeg klarer ikke å se hensikten med å bruke ressurser på utredning av politikk som allerede er vedtatt og gjennomført. Det framstår for meg som dårlig bruk av skattebetalernes penger. Da regjeringen la fram vårt forslag til nytt klimamål for Stortinget, kom vi med et estimat på hvilke kostnader som var knyttet til å nå det målet. Vårt anslag er at den samfunnsøkonomiske merkostnaden kan være et sted mellom 10 og 21 mrd. kr samlet for perioden 2031–2035. Dette anslaget er usikkert. Det har vi også vært tydelige på. Det som vil være helt avgjørende for den endelige kostnaden, er hvilke virkemidler vi faktisk bruker i årene som kommer for å nå målene. Det er vanskelig å si sikkert ti år i forveien. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke skal diskutere det når forslagene kommer, sånn at vi er sikre på at vi velger de riktige virkemidlene, også ut fra at vi skal få mest mulig utslippskutt ut av hver krone vi bruker, når vi gjennomfører politikken i praksis. Vi har forpliktende klimamål. Regjeringen er opptatt av å føre en kostnadseffektiv klimapolitikk. Det er også derfor vi har ønsket å fortsette å øke klimaavgiftene i tråd med opptrappingsplanen vi la fram i fjor. Samtidig foreslo vi brede skattelettelser for å være med på å veie opp. Hvert år legger vi fram Klimastatus og -plan. Der viser vi i praksis hvilke virkemidler vi planlegger å gjennomføre for å nå klimamålene. Disse virkemidlene blir utredet i tråd med utredningsinstruksen, og kostnader og nyttevirkninger av de konkrete virkemidlene blir vurdert. Arbeidet med å omtale kostnader ved den planlagte klimapolitikken vil utvikles videre framover og presenteres for Stortinget årlig i Klimastatus og -plan. Jeg mener derfor at det er der vi bør rette innsatsen.