OverStortinget

Alle i denne salen ønsker sikrere veier, men det er ikke nok å si det. Vi må også prioritere det som faktisk redder liv og unngår hardt skadde. Det er nettopp der SV mener at forslagene i denne saken bommer. Vi vet ganske godt hva som gjelder når det gjelder trafikksikkerhet. Vi vet at lavere fart redder liv, og midtrekkverk på de farligste strekningene reduserer dødsulykkene kraftig. Vi er enige om at godt vedlikehold forebygger ulykker hver eneste dag. Samtidig er vi opptatt av trygge skoleveier og tiltak i nærmiljøet som gjør hverdagen sikrere for folk. Løsninger som gjør det sikrere å gå, sykle og reise kollektivt, reduserer også risikoen i trafikken totalt. Det er ikke politiske slagord. Det er kunnskap som vi har bygd opp over tid. Det er allerede et godt, solid kunnskapsgrunnlag for hva som virker gjennom den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet på vei. Den inneholder over 200 målrettede og konkrete tiltak, utarbeidet i tett samarbeid mellom alle relevante fagmyndigheter, nettopp for å holde nullvisjonen høyt og få ned tallet på drepte og hardt skadde. SV støtter denne kunnskapsbaserte tilnærmingen. Derfor mener vi også at innsatsen må rettes inn mot det som planen faktisk peker på – tiltak som vi vet redder liv – og ikke mot et asfaltjag forkledd som trafikksikkerhet. Likevel handler mange av forslagene som vi behandler i dag, først og fremst om mer veiutbygging. Da må vi jo være ærlige: Mer asfalt i seg selv gjør jo ikke en vei tryggere. Hvis farten fortsatt er for høy, hvis vedlikeholdet henger etter, og hvis folk ikke har sikre løsninger der de bor, får vi heller ikke de resultatene vi trenger. Her handler det om å prioritere – prioritere midtrekkverk der ulykken skjer, styrke vedlikeholdet i noen grad, sikre skoleveier og nærmiljø og gjennomføre tiltak som faktisk får ned fart. Det viktigste har vi allerede pratet om, og det handler om det holdningsskapende arbeidet. Til sjuende og sist er det den som sitter i kjøretøyet, og de som beveger seg rundt veien, som har et eget, selvstendig ansvar for å forebygge ulykkene. Dette er konkrete tiltak som redder liv, og det er jo akkurat den retningen fagmyndighetene også anbefaler. Da må vi prate om prioriteringer. Samferdsel er dyrt. Kostnaden øker, og vi har ikke ubegrensede midler. Da kan vi ikke late som at alt er like viktig. Vi må velge det som gir færre ulykker og en sikrere hverdag for folk, ikke bare det som gir flest prosjekter, flest kilometer ny vei eller det som er morsomt å klippe snorer på. I denne saken treffer ikke forslagene godt nok på det som faktisk virker best. Den mangler kunnskapsbaserte prioriteringer på hvordan vi skal få ulykkene ned. Da velger SV å stole på fagmyndighetene, de som har akkumulert kunnskap over mange år, og som anbefaler Stortinget kloke valg.