OverStortinget

Dette er en sak som handler om makt, om hvem som skal bestemme hvilke veier som bygges i Norge, og i hvilken rekkefølge. For SV er det helt åpenbart at de beslutningene skal tas her i Stortinget gjennom åpne politiske prioriteringer og ikke flyttes ut i et statlig selskap. Modellen med Nye veier har i praksis blitt en måte å flytte politiske prioriteringer bort fra denne salen på og inn i et selskap som i stor grad heller styres etter økonomiske modeller og gjennomføringstempo. Det framstilles som effektivitet; i realiteten er det en svekkelse av det politiske ansvaret. Samferdsel er ikke bare et spørsmål om hva som kan bygges billigst og raskest. Det må handle om samfunnsmessige hensyn. Det handler om sikkerhet, beredskap og folks hverdag. Den rasfarlige strekningen på E6 gjennom Rosten i Gudbrandsdalen er ikke et Excel-ark. Det er en reell risiko for folk som ferdes der. Det handler om sikkerhet og framkommelighet i en av landets viktigste transportårer. Og tilgjengeligheten til det framtidige Mjøssykehuset er heller ikke et spørsmål om prosjektoptimalisering. Det handler om liv, og det handler helse. Allikevel settes disse strekningene inn i Nye veiers portefølje. Men det er politiske prioriteringer. Det er vår jobb å ta de prioriteringene. Å sette de veiene inn i Nye veiers portefølje er en politisk abdikasjon fra denne salen. Problemet med Nye veier er nettopp at slike hensyn taper i konkurransen med det som scorer best i selskapets modeller. Det blir mer fokus på de prosjektene som gir mest igjen for pengene i snever forstand, og mindre på det som faktisk er viktigst for samfunnet. Det er ikke tilfeldig, det som skjer. Når vi organiserer politikken bort fra politikere, får vi jo mindre politikk og mer teknokrati. Dette representantforslaget vil også forsterke denne modellen. Det vil gi Nye veier mer frihet, enda større handlingsrom og enda mindre politisk styring. Det er i praksis et forslag om å svekke demokratisk kontroll over milliardbeslutninger i samferdselspolitikken. SV er helt tydelig på at det er feil vei å gå. I en tid med kraftig kostnadsvekst og stramme budsjetter trenger vi ikke mindre politisk styring. Vi trenger vesentlig mer, og vi må prioritere tydeligere. Vi som politikere her i denne salen må ta ansvar for hva som faktisk skal bygges først, og vi må sikre at samfunnshensynene veier tyngre enn rene lønnsomhetsvurderinger. Nye veier er ikke løsningen på utfordringene i samferdselspolitikken. Tvert imot er det en del av problemet når det gjelder manglende helhet og demokratisk forankring. SV vil ha en samferdselspolitikk der Stortinget tar ansvar, der prioriteringene er åpne og politiske, og der trygghet, beredskap og folks behov kommer først.