OverStortinget

Denne saken handler egentlig om noe ganske enkelt: Skal folk måtte betale bompenger for en vei de ikke bruker? For beboerne på Sollihøgda er ikke dette en teoretisk diskusjon om bompengeprinsipper, innkrevingssystemer og tekniske løsninger. Dette handler om hverdagen deres, om å levere barn i barnehage og på skole, om å komme seg på jobb, om fritidsaktiviteter, handling, lege, tannlege og alt det vanlige folk må få til i løpet av en uke. Det som gjør denne saken så utrolig urimelig, er at beboerne på Sollihøgda risikerer å betale store summer i bompenger uten å bruke den nye veien de faktisk betaler for. I representantforslaget viser vi til at det gjelder omtrent 180 boenheter, og at beboerne må betale bompenger for å kunne gjennomføre helt dagligdagse gjøremål. Forslaget viser også at årlig merkostnad for en bil kan bli på mer enn 40 000 kr i året. For en familie jeg har sett et regnestykke for, dreier det seg om en utgift på ca. 14 000 kr i året bare for å levere og hente barn i barnehage og skole, uten å kjøre på den nye veien en eneste gang. Jeg er sikker på at de fleste vil være enig i at dette er totalt urimelig. For en aktiv familie med barn, jobb, fritidsaktiviteter og vanlig hverdagslogistikk kan regningen komme opp mot 40 000 kr i året. Det betyr at over bompengeperioden, som ligger an til å kunne bli på 15 år, snakker vi om en utgift på rundt 600 000 kr for noe man ikke kommer til å bruke. For de fleste familier er ikke det småpenger. Det er penger som ellers kunne gått til fritidsaktiviteter, svømmehall, kino, ferie, idrett eller rett og slett å få privatøkonomien til å gå rundt. Regjeringen peker på omvendt timesregel. Det kan sikkert se fint ut på papiret, men det løser ikke problemet for mange av beboerne, for regjeringens løsning passer ikke med hverdagen til folk som faktisk skal levere barn, rekke jobb og få dagen til å gå opp. Mange av beboerne i Hole jobber i retning Sandvika og Oslo, mens skole, barnehager og kommunale tjenester ligger motsatt vei, mot Sundvollen. De skal ikke på søndagstur; de skal levere barn, komme seg på jobb, hente igjen, handle og få familielivet til å gå opp. Da kan ikke svaret fra regjeringen være at folk i praksis må tilpasse hverdagen sin til bomstasjonene. Det burde vært motsatt. Bompengeopplegget må tilpasses virkeligheten folk lever i. Både Akershus og Buskerud fylkeskommuner og Hole og Bærum kommuner har anbefalt bostedsfritak. Det er også tidligere innført bostedsfritak på E16 ved Jevnaker. Da må det være lov til å si at like saker bør behandles likt, og det har statsråden vel også sagt tidligere. FrP mener derfor at beboerne på Sollihøgda må få et reelt fritak, ikke mer utredning, ikke mer skyving foran seg, og ikke en halvveis løsning som ikke fungerer i praksis. Dette handler om rettferdighet, det handler om legitimitet til bompengesystemet, og det handler om vanlige folk som ikke skal flås for en vei de ikke bruker. I gamle dager kalte man dette landeveisrøveri. I dag kalles det visst bompengepolitikk. Uansett hva man kaller det: Stortinget må rydde opp, og derfor håper Fremskrittspartiet på at flere partier nå kommer til å støtte beboerne, kommunen og fylkeskommunen og støtte forslaget om bostedsfritak for beboerne på Sollihøgda.