Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 19. mai 2026

Bård Hoksrud
Bård Hoksrud
Fremskrittspartiet·Telemark

SakInnstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))

Innlegget

(komiteens leder): Hurtigbåten er viktig, det skal det ikke være noen tvil om. Langs kysten er hurtigbåten en viktig del av hverdagen til folk. Næringsliv, elever, pendlere og lokalsamfunn er helt avhengige av at båten faktisk går når den skal gå. Derfor må vi være litt ærlige. Det viktigste for folk langs kysten er ikke at båten passer inn i et klimadokument i Oslo. Det viktigste er faktisk at båten kommer når den skal, at den går når den skal, og at tilbudet ikke blir dårligere og dyrere for passasjerene. Det er her Fremskrittspartiet reagerer på dette forslaget. Forslagsstillerne vil ha en ny statlig satsing på nullutslippsbåter, de vil at staten skal ta mer ansvar for anskaffelser, utvikling og demonstrasjon, og jeg tror det er sånn at selv SV og MDG henter oljepenger for å klare å få til dette. De er veldig imot å ta opp denne oljen, men de er veldig glad i å bruke pengene for å utvikle ny teknologi. Det pekes også på krevende ruter, som Nordlandsekspressen, med mål om pilot innen 2030. Det høres sikkert flott ut, men for FrP er spørsmålet ganske enkelt: Hva koster det, hvem betaler, og fungerer det i praksis? For vi vet allerede at det ikke bare er rett fram. Komiteen viser til at elektriske hurtigbåter har hatt omfattende tekniske og operasjonelle utfordringer der de er tatt i bruk. Det er ikke bare en teoretisk bekymring. I Nordland har vi sett problemer med elektriske hurtigbåter, og Kystens Næringsliv har omtalt bøter og driftsproblemer knyttet til elektriske hurtigbåter i Nordland. I Rogaland har Stavanger Aftenblad omtalt en grønn satsing som ble et millionsluk, med store tekniske og økonomiske problemer, og en helelektrisk hurtigbåt som har vært ute av drift store deler av 2025. Når slike eksempler finnes, må Stortinget klare å stille noen ganske grunnleggende spørsmål før man ber staten bare bruke enda mer penger. Det må være lov å spørre om: Hvor mye penger skal vi bruke før teknologien faktisk er god nok? Hvor mange millioner skal vi putte inn før vi kan si at dette gir nok igjen for pengene? FrP er definitivt ikke imot ny teknologi, men vi er imot at politikerne skal plukke én teknologi og én løsning, og så håpe at virkeligheten ordner seg etterpå. Hurtigbåter er noe annet enn ferge: De går fortere, de har lange strekninger, de opererer i vær og vind, og nettopp krav til strekningslengde og høy fart gjør dette langt mer krevende enn mange later som. For oss handler det om sunn fornuft. Vi må ha teknologikonkurranse, ikke teknologitvang. Vi må la fylkeskommunene velge det som faktisk fungerer på deres samband. Det kan være nullutslipp der det fungerer. Det kan være andre løsninger der avstand, fart, krafttilgang, vinterregularitet og kostnader gjør at nullutslipp ikke er fornuftig nå. FrP mener at hurtigbåtene ikke skal være forsøkskaniner for symbolpolitikk. Folk langs kysten trenger båter som går, ikke dyr teknologi som bare kanskje fungerer – hvis alt klaffer. Vi har store behov i samferdselssektoren: Veier forfaller, fylkesveiene skriker etter vedlikehold, rassikring mangler penger, folk står i kø, jernbanen sliter – og så skal vi bruke enda mer på løsninger som beviselig gir store tekniske og operative utfordringer. Det er ikke ansvarlig samferdselspolitikk, men det er dyr ønsketenkning og symbolpolitikk.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat