Videoopptak
Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.
Lås opp opptak →Innlegg · 19. mai 2026

SakInnstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lars Haltbrekken, Marthe Hammer, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Ingrid Fiskaa om nullutslippshurtigbåter (Innst. 279 S (2025–2026), jf. Dokument 8:187 S (2025–2026))
Innlegget
Som jeg sa i stad: Fylkeskommunen har ansvaret for hurtigbåttrafikken, og de må selvfølgelig også ha friheten til å velge teknologi basert på driftssikkerhet, beredskap og fornuftige investeringskostnader. Noen steder kan dette være elektriske løsninger som fungerer godt. Andre steder kan det være hybridteknologi, biodrivstoff eller andre framtidige løsninger som kan være hensiktsmessig. Det viktigste er allikevel at folk må få et stabilt og pålitelig transporttilbud, ikke at staten skal bruke store summer på å presse fram en teknologi som fortsatt har betydelige begrensninger. Vi må også huske på at hurtigbåten er en del av totalberedskapen langs kysten og mange plasser faktisk det eneste tilbudet som man har på øyene for å komme seg inn til fastlandet, og da kan vi ikke gamble med regulariteten og driftssikkerheten for å oppnå politiske prestisjeprosjekter. I Nordland er det slik at da man bestemte seg for å elektrifisere bussene i Bodø, endte man opp med at man tappet distriktene for busser. Enkelte plasser ble man faktisk uten busstilbud f.eks. i helgene, fordi det ikke var penger innenfor fylkeskommunens budsjetter til å gjøre begge deler. Dette er også årsaken til at Nordland fylkeskommune har sagt nei til bare jamt over å elektrifisere ferjene. Man har mottatt anbud som har vist at prisene har vært altfor høye. Man ser at bare det å legge til rette for ladeinfrastruktur rundt omkring beløper seg til milliarder. Dette er en fylkeskommune som bare innenfor mobilitet har 30 mrd. kr i etterslep, og da er ikke nødvendigvis dette det som står fremst i pannen. Man har også kjøpt elektrisk hurtigbåt der man måtte installere hjelpemotor for rett og slett å lade denne båten, for det var ikke infrastruktur rundt omkring. Og hvor ladet den? Jo, i sentrum av Bodø. Man røykla sentrum for å klare å lade denne båten slik at man kom seg utover til øyene, som man skulle. Altså: Teknologien er ikke moden, og i en landsdel som Nordland, som er veldig spesiell, som både er værutsatt og ikke minst har lange avstander, koster dette ekstremt mye. Undertegnede har jobbet på sjøen i hele sitt liv, og han har vært med og bygd båter rundt omkring i verden til flere hundre millioner og oppimot milliarden. Det er løsningene som brukerne over år har utviklet i lag med utstyrsleverandørene, som til syvende og sist avgjør hva du velger, ikke hvilken subsidiepost du kan hente det på. Det er til syvende og sist to streker under svaret, effektivitet og kostnader, når man skal se på sluttregningen, som gjør at man velger den eller den løsningen, og sånn må det også være for en fylkeskommune.
Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat