OverStortinget

Jeg har registrert mange innlegg med litt ulik inngang til dette spørsmålet, men veldig mange av dem har dreid seg om EU og ikke EØS. Jeg understreker at jeg og regjeringen ønsker enhver debatt om utenrikspolitikk og europapolitikk varmt velkommen. Det er altså ikke riktig at noen av oss har sagt at vi ikke skal ha en debatt. Det vi har sagt, er at vi som regjering ikke tar initiativ til en medlemskapsprosess. Det er to forskjellige ting. Hele poenget med å holde disse redegjørelsene er jo at vi ønsker en debatt, ikke bare i denne salen, men også der ute. Jeg var i min redegjørelse opptatt av å være grunnleggende ærlig. Representanten Fiskaa polemiserer over at jeg bruker et sitat fra Starmer fordi han akkurat nå er upopulær i Storbritannia, men sitatet kan jo tenkes å være godt likevel. Jeg tror også det sitatet representerer et syn som svært mange briter deler, uansett hvem som blir sittende som statsminister i det lange løp: at brexit var en dårlig idé. Himanshu Gulati sier at organisasjoner og medlemskap i Europa går på kryss og tvers – og ja, det er mange viktige organisasjoner. Vi har NATO, vi har EU, vi har Europarådet, vi har OSSE, og alle disse er viktige på sin måte, men det er ikke slik at det er veldig mange alternativer til den økonomiske integrasjonen som springer ut av EU. La oss bare oppsummere: Dagens Europa vest for Belarus består selvfølgelig av Storbritannia, som gikk ut og ganske tydelig angrer på det. Så har man de 27 EU-landene. Man har de landene som er tett integrert i det indre markedet, altså EFTA-landene Island og Liechtenstein, så lenge det varer – vi får se hva som skjer med Island. Og så har man en lang rekke land som ønsker å bli medlem av EU, som Moldova og landene på Vest-Balkan. Man har Tyrkia, som også har sin langsiktige utfordring opp mot EU, og selvfølgelig Ukraina, som svært gjerne vil bli medlem. Det er altså ikke så mange alternativer. Så til ideen om at man skal finne på en helt annen organisasjon: Det virker kanskje som det toget har gått. Den forkjærligheten SV har for nordisk samarbeid, deler jeg, jeg er veldig glad i nordisk samarbeid, men det skjer jo nå, endelig, fordi alle landene er med i NATO, og alle er helt eller nesten med i EU, altså gjennom EU-medlemskap eller gjennom EØS. Det er nettopp derfor det nordiske samarbeidet fungerer så godt. Nå er de nordiske statsministerne i Oslo. Fiskaa kan jo forsøke å overbevise dem om en annen modell, men jeg tviler på at det vil bli noe særlig jubel for det. Det virker som de er fornøyde med de valgene de allerede har tatt – og Island er, som sagt, i en viktig diskusjon. Det ble også spurt om hvordan det kan ha seg at jeg sier at det er vanskelig å få en bedre avtale enn EØS-avtalen samtidig som EU er imøtekommende overfor søkerland. Det er altså min ærlige, oppriktige beskrivelse av hvordan virkeligheten er. Det er svært vanskelig, for meg og jeg tror for de andre som følger nøye med på dette, å se for seg at tre eller kanskje to EØS-land skal komme til EU med det brokete medlemskapet de har, land som er både svært velstående og mindre velstående, og si at akkurat vi vil ha en enda bedre avtale, som egentlig er enda mer komplisert for EU-siden – etter at vi altså har fått lov til å beholde en topilarstruktur som var laget for, som jeg sa i min redegjørelse, at 12 land skulle møte 7, og som nå består av 27 mot 3. At vi skulle få noe bedre enn det, er vanskelig å se for seg. Det er likevel en observasjon fra dem som har blitt med underveis som medlem, at det alltid har vært en eller annen form for tilpasning til det som har vært særlig viktig for dem. EU-kommisjonen signaliserer nå veldig tydelig, på grunn av mange av de utvidelsene de nå diskuterer, at dette kommer det faktisk til å bli mer av. Så det er rett og slett en beskrivelse av verden, slik jeg ser den, og ikke å fortelle eventyr, som det også ble nevnt. Det var snakk om at energi- og næringsminister Ebba Busch hadde fått gjennomslag for viktige endringer i EU. Det er helt riktig, og det er vi glade for, vi heier på Sverige. Da kan det jo være relevant å påpeke: Hvorfor fikk hun det? Det er fordi Sverige er medlem av EU og har den fordelen at de kan ta opp dette som et medlemsland. Det er en fordel vi ikke har. Det illustrerer det kanskje mest fascinerende, at Moxnes og andre som mener at EU er udemokratisk, på en måte mener at EØS er mer demokratisk. Hvis målestokken er demokrati, er det vel normalt slik at man heller vil være med på å ta de beslutningene som gjelder enn bare å importere dem. Vi forvalter altså et nasjonalt kompromiss som heter EØS. Enn så lenge er det det som ligger til grunn. Mitt eneste ønske i denne redegjørelsen har vært å være ærlig på hvordan verden ser ut nå. Den ser ikke ut som den gjorde i verken 1972 eller 1994.