OverStortinget

De store utfordringene i vår tid løses ikke med alenegang, heller ikke med utopiske teorier om allianser som ikke finnes – ikke i helsepolitikken, ikke i klimapolitikken, ikke i energipolitikken og heller ikke i forsvarspolitikken. Miljøpartiet De Grønne er tuftet på solidaritet mellom mennesker, land og generasjoner, og når mange flere nå virker å tenke at løsningen på en mer uforutsigbar verden er å tenke mer på seg selv og sine egne interesser, går selvfølgelig Miljøpartiet De Grønne motsatt vei. Vi vil ha mer samarbeid, ikke mindre, og det gjelder også med EU. Norge er en liten, åpen økonomi som påvirkes direkte av globale kriser. To tredjedeler av norsk eksport går til EU og EØS. Over 400 000 norske arbeidsplasser avhenger av EØS-avtalen. Utenriksministeren sa i redegjørelsen at Norge er verdensmester i den smale øvelsen å samarbeide med EU uten å være medlem. Han sa også at samarbeidet blir stadig vanskeligere, og den åpenbare løsningen på det er å starte prosessen mot et nytt EU-medlemskap. Jeg merket meg også at utenriksministeren snakket om at skillet mellom klimapolitikk og sikkerhetspolitikk er i ferd med å viskes ut. Det er et veldig viktig poeng. Et godt eksempel på det er satsingen på fornybar energi, som EU-kommisjonen nå har begynt å omtale som «kortreist hjemmelaget energi». Iranske myndigheter kan stoppe oljen ved Hormuzstredet, men de kan ikke stoppe solen. Putin kan stenge gassrørledninger, men han kan ikke stoppe vinden. Mer fornybar energi gir mer frihet, lavere strømpriser, bedre vilkår for industrien, lavere klimagassutslipp og renere luft. Europa blir tryggere i takt med at avhengigheten av energiimport går ned. Island snuser nå på EU-medlemskap. Den 29. august går islendingene til urnene for å bestemme om forhandlingene om EU skal gjenopptas. Går Island inn i EU, er Norge det eneste landet i Norden som står utenfor unionen. EFTA vil selvfølgelig da bli langt mindre viktig. Dermed vil Norges rolle i Europa svekkes i en tid da det europeiske samarbeidet bare blir tettere og tettere på stadig flere områder. EU-kommisjonen varsler nå at fiskeripolitikken, som har vært blant nei-sidens aller viktigste ankepunkter mot EU-medlemskap, kan bli unntatt fra en eventuell EU-avtale for Island. Det bør flere i denne salen merke seg. Jeg synes utenriksministeren holdt en god redegjørelse – det eneste er at den munnet ut i feil konklusjon. I en tid da verdensordenen er i ferd med å snus på hodet, er ikke svaret å legge lokk på EU-debatten. Det er heller ikke å trenere innføringen av viktige energidirektiv, som vi har sett altfor mye av i denne salen. Det er heller ikke å framstille EU som et byråkratisk monster fjernt fra folks virkelighet, som mange i denne salen også forsøker å gjøre. Hvis noen partier ikke liker EUs klimapolitikk eller annen politikk, kunne det vært en fordel å påvirke den politikken fra innsiden, som Sverige nylig lyktes med i energipolitikken. Verden forandrer seg. Russland er en direkte trussel mot Europas sikkerhet, USA er en stadig mer uforutsigbar alliert, og bakom lurer selvfølgelig Kina. Det er EU som står oss suverent nærmest, både geografisk, økonomisk, politisk, kulturelt, historisk og sikkerhetspolitisk. EU er en politisk dugnad for velferd og verdier der alle må yte noe sammen. I en verden dominert av Trump, Xi og Putin kan det nok virke litt fornuftig å søke trygghet i en sånn dugnad.