OverStortinget

Det er et paradoks i norsk miljøpolitikk at vi på papiret har strenge lover mot miljøkriminalitet, men at vi i praksis har noe som ligner på straffefritak. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre konkrete forslag. For det første for å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet i Økokrim og politidistriktene, for det andre for å sørge for at påtalemyndigheten i større grad sikter bedriftsledere for alvorlige brudd på forurensningsloven, og for det tredje for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet i langt større grad skal politianmelde lovbrudd. Stortinget har satt høye strafferammer, problemet er at lovverket ikke blir håndhevet. I dag er realiteten at det i veldig mange tilfeller er billigere å bryte loven enn å faktisk følge den. La meg gi et konkret eksempel: Grieg Seafood fikk en bot på 400 000 kr etter grov, ulovlig forurensning i norsk fjord. For et selskap med hundrevis av millioner i årlig omsetning er det en bagatell. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, det er et mønster. Økokrim advarer i sin rapport om miljøkriminalitet om at miljøkriminalitet både er lønnsomt og lett å slippe unna med. Når risikoen er lav og gevinsten er høy, sier det seg selv hva som skjer. Det ser vi også i petroleumsnæringen. Over flere år er det avdekket tusenvis av ulovlige utslipp av giftige kjemikalier, men bare en håndfull av dem har blitt politianmeldt. I noen tilfeller har myndighetene til og med valgt å gi tillatelser i etterkant, i stedet for å reagere på ulovlig forurensning. Når myndighetene sender et signal om at ulovlige handlinger tolereres så lenge de utføres av mektige selskaper og bedriftsledere, sender vi et signal om at loven ikke gjelder for alle. Det har konsekvenser. På Melkøya har Equinors arbeidere rapportert om alvorlige helseplager knyttet til mulige underrapporterte utslipp. På Mongstad er Equinor siktet for grove brudd på forurensningsloven. Økokrim mener at det er tilfeldig at det ikke har gått noen liv tapt allerede. I havnæringen varsles det også om kvotejuks, ulovlig medisinbruk, forurensning og rømming av fisk. Det er ikke bare et miljøproblem, det er et arbeidsmiljøproblem, det er et rettssikkerhetsproblem, og det er et problem for seriøse aktører som faktisk følger reglene i Norge. Vi vet at det er bedriftslederen som har ansvaret. Likevel ser vi nesten aldri at ledere blir siktet eller straffet, og det holder ikke. Dersom konsekvensene av å bryte loven er små, vil loven også blir brutt. Derfor må vi gå fra symbolske reaksjoner til faktisk håndheving. Vi fremmer flere forslag som vi tror kommer til å hjelpe oss på veien dit. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmer.