OverStortinget

Jeg vil begynne med å takke utenriksministeren for redegjørelsen som han holdt i forrige uke. EU-spørsmål og EØS-spørsmål er viktig for Norge, og som det ofte er sagt fra denne talerstolen, men som egentlig ikke kan slås fast nok ganger, er EU Norges viktigste handelspartner. De europeiske landene er både våre naboer, våre venner, våre handelspartnere, våre kunder, våre likesinnede og våre samarbeidspartnere innen forsvar og sikkerhet – men også veldig mye mer enn alt dette. La meg også slå fast noe som kanskje ikke er like åpenbart, og det er at EU alene ikke er Europa. EU er en utrolig viktig del av Europa, men vi har også veldig mange samarbeid på tvers av grenser, på tvers av organisasjoner, også i Europa. Ta NATO som eksempel, som jo er vår viktigste sikkerhetspolitiske militærallianse: 80 pst. av NATO er utenfor EU. I dag flyr fire nordiske statsministre inn til Oslo for å være med på India-Nordic Summit sammen med Indias statsminister Modi, som arrangeres av oss. Det er et nordisk samarbeid, med noen land med i EU og andre ikke, og noen av dem inntil nylig ikke med i NATO, men heldigvis nå med i NATO. Så grensene og samarbeidene i Europa går også på kryss og tvers, og ikke alle er en del av EU, men alle er viktige og bidrar på sin måte. Det siste viktige å ta med er at vi ser at verden er i stadig bevegelse, og nå trolig mer enn før, mer uforutsigbar og utsatt for raskere og større endringer enn det vi har sett tidligere. Utenriksministeren var selv i sin redegjørelse innom det som skjer på Island, som både kan eller kanskje ikke vil resultere i et EU-medlemskap for våre islandske venner, og både denne og mer dramatiske endringer i verden må vi bli vant med. Uansett: Når verden endrer seg raskt, gjelder det å henge med i svingene for Norge og også holde hodet kaldt, både analysere og tenke på hva som tjener og ikke tjener våre interesser. FrP er i utgangspunktet tydelig på at Norge skal styre mer selv. Vi må forhandle smartere, men vi må sikre at norske interesser alltid kommer først, enten det er snakk om europa- eller EU-spørsmål eller andre spørsmål. Samtidig må vi gjøre det vi kan for ikke å sette vårt næringslivs tilgang til sitt viktigste marked i fare. Vi må tvert imot øke markedstilgangen. Det har den siste TEPA-avtalen med India vært et eksempel på, som feires i Oslo i disse dager. Vi trenger også flere sånne avtaler. Så vil jeg gå over til utfordringene, for det er mange utfordringer i vårt forhold til Europa. Vi har sett det i ferrolegeringssaken og også i en del andre saker. Selv om FrP vil gjøre alt vi kan for å styrke og bevare vår markedsadgang med Europa og styrke de båndene, må vi også tørre å ta opp det som er utfordringer for Norge, som ikke nødvendigvis er i tråd med de norske interessene, enten det er snakk om velferdseksport, fiskeri, unødvendig inngripen, unødvendig byråkrati, osv. Vi er nødt til å gjøre det vi kan for å løse opp i den nåværende friksjonen som vi har sett med tollsaken. Vi må sørge for at det ikke er noen tvil om at vi er på innsiden av det som har med handel å gjøre. En måte å gjøre det på er å se vårt forhold til Europa i sin helhet. Vi er tross alt Europas og EUs viktigste, mest stabile og mest vennlige energiforsyner, og et samarbeid, en relasjon, består ikke kun av ett aspekt, men av mange. Etter Fremskrittspartiets mening må Norge bruke den posisjonen i møte med EU når det gjelder viktige ting som tjener våre interesser. For å oppsummere mener Fremskrittspartiet at vårt forhold til EU må styrkes. Vi er fornøyd med den tilknytningen vi har med EØS i dag. Den har tjent Norge godt i flere tiår. Ja, det er utfordringer. De vi må vi løse, men vi mener ikke at det verken er noe folkekrav eller stort ønske i det norske folk om et fullverdig medlemskap. Det er den nåværende tilknytningen vi må løse de nåværende utfordringene innenfor.