12. jun 202610:28· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Nå kommer det mye penger
til Forsvaret de neste årene. Dette er nødvendige investeringer.
Samtidig er det mange av oss som er bekymret for kontrollen og styringen
i forsvarssektoren. Det har vært flere eksempler på rammeavtaler
som sprekker, og tildelinger uten god nok kontroll. Riksrevisjonen
har kritisert både Forsvarsbygg og mange andre. Listen over uheldige
saker som ikke akkurat inngir tillit, er dessverre for lang. Jeg
ønsker derfor å spørre statsråden hvordan han vil sikre mer kontroll
og styring over de bevilgningene som nå kommer, enn det vi har sett
tidligere.
12. jun 202610:26· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Som jeg var inne på i mitt
innlegg, handler ikke alt om penger, selv om penger og bevilgninger
er viktig i politikken og i Forsvaret. For Fremskrittspartiet har
også forenkling og avbyråkratisering vært viktig i forhandlingene
om forsvarsforliket. Vi har sett flere eksempler på at forsvarsindustrien
– bl.a. i forbindelse med ønsket om å teste ut våpen på droner –
har måttet vente flere måneder og flere år på svar på søknader.
Dette er noe av det som tas opp i forliket. Jeg ønsker å spørre
statsråden om han har noen tanker om hvordan man kan forenkle og
få bort de lange saksbehandlingstidene vi har for ulike typer tillatelser
for bl.a. forsvarsindustrien.
12. jun 202609:36· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Forsvarsløftet – Økte rammer og prioriteringer i Langtidsplanen for forsvarssektoren (Innst. 440 S (2025–2026), jf. Prop. 68 S (2025–2026))
Jeg vil begynne der forrige
taler avsluttet, nemlig med å takke alle partiene for samarbeidet,
viljen og innsatsen for å komme fram til det som er enstemmighet
og et nytt forlik i Stortinget om forsvar og beskyttelse av landet.
For Fremskrittspartiet var det ikke et mål i seg selv å bli enige.
Vi håpet det skulle bli resultatet, men det som har vært avgjørende,
er at innholdet som ligger på bordet, substansen i forslaget, er
noe som styrker Forsvaret og også drar opp nivået i forhold til
den proposisjonen som lå på bordet. Det å beskytte kongeriket og
landets innbyggere er vår viktigste oppgave som politiske ledere.
Jeg er glad for at dette forliket er med og bedrer forsvarsevnen til
Norge.
Bakteppet er imidlertid dystert. Det er krig
på vårt eget kontinent, nå inne i sitt fjerde år. Et sterkt forsvar
er ikke noe vi ønsker fordi vi ønsker krig eller å inngå i krig. Vi
trenger et sterkt forsvar for å unngå krig. En troverdig avskrekking
overfor potensielle fiender krever at vi tar vårt forsvar på alvor,
at de rundt oss ser at vi tar vårt forsvar på alvor. Det å kunne
forvente støtte fra allierte og venner – noe vi også er avhengig
av i en alvorlig situasjon – krever at våre venner ser at vi tar
vårt eget forsvar på alvor og er i stand til å hjelpe dem dersom
de havner i utfordringer.
NRK har de siste dagene satt fokus på russisk
opptrapping langs grensen. Vi ser at Russland i løpet av få år kan
ha betydelige kapasiteter langs resten av Europa igjen. Da er det
vårt ansvar å sørge for et forsvar som er i stand til å forsvare
landet, og det er vårt ansvar å vise at vi tar vårt eget forsvar
på alvor. Hvis ikke vi tar Norges forsvar på alvor, kan vi heller
ikke forvente at de rundt oss, våre venner og allierte, tar forsvaret
av vårt land på alvor.
Det er en ny normal i verden. Den nye normalen innebærer
mer uforutsigbarhet og mer drastiske endringer. Ting vi trodde var
utenkelig å se for bare noen få år siden, er i dag nesten regelmessig
å finne i mediebildet. Det er angrep mot land, store makter, og
dette må vi ta innover oss.
Er det en ting krigen i Ukraina, situasjonen
i Midtøsten og ikke minst bare de siste ukene nå mellom Hizbollah
og Israel har vist oss, er det hvordan bl.a. droner er blitt en
avgjørende del av moderne krigføring. Vi trenger derfor at alle
forsvarsgrener øver og bruker droner. Vi trenger utvikling av viktig
droneteknologi, sammen med norsk forsvarsindustri. Vi trenger at
vi også utvikler antidronekapasiteter. Derfor er jeg glad for at
det i dette forliket ligger en omfattende dronepakke som tar innover
seg alle disse elementene.
Vi ser hvordan både forsvar av mindre størrelse
og også kriminelle organisasjoner – til og med nesten ungdommer
på gutterommet –ved hjelp av droner er i stand til å ramme mektige
forsvarsmakter. Derfor er det helt avgjørende at vi er fremst i
bruken av droner, men også i utviklingen av droneteknologi og antidronekapasiteter.
Disse krigene som fortsatt pågår i verden,
har også vist oss betydningen av luftvern. Vi er nødt til å få på plass
et godt luftvern, både for å beskytte våre store befolkningssenter
og for å beskytte våre militære kapasiteter og kapabiliteter.
For Fremskrittspartiet har det vært helt avgjørende å
få på plass en prosess i dette forliket som framskynder innfasing
av luftvern. Den forskyvningen av prosessen som lå inne i proposisjonen,
mener vi var særdeles uklok, og vi er glade for at Stortinget nå
går sammen om en tydelig tidsplan for beslutningsprosess, slik at
vi forhåpentligvis kan få en framskynding av innfasing av luftvern.
Nøyaktig hvor stor den framskyndingen blir, vet vi ikke helt ennå
– det var også komitélederen inne på – men vi har en tydelig prosess
for når beslutningene og retningsvalg skal tas.
Vi kunne i dag lese i VG om Kongsberg Gruppens
utvikling av nye typer luftvernskapasiteter mot antiballistiske
missiler. Dette er et viktig arbeid vi støtter opp om i forliket.
Norsk forsvarsindustri er med på å utvikle nye typer luftvernskapasiteter,
med de fortrinn vi har, enten det er med NASAMS-kapasitetene våre
eller andre ting. Vi vet at ballistiske missiler anses som en av
de største truslene i dag, som vi trenger bedre luftvernsløsninger mot.
Det er store investeringer som skal foretas
i norsk forsvar de neste årene, og det er helt nødvendig at vi investerer
i disse store kapasitetene, men skal vi bygge et topp moderne forsvar,
må vi også først begynne med å bevare det vi har. Vi kan ikke bygge
et palass oppå en sviktende grunnmur. Derfor har en av de viktigste
prioriteringene for Fremskrittspartiet i langtidsplanforhandlingene
og dette forliket vært å få inn mer midler til trening, øving og
operativ evne.
Vi får meldinger fra flere steder i Forsvaret
om at øvingsbudsjettene er brukt opp, uten at vi engang er halvveis
inn i året. Det har vært sterk bekymring hos mange rundt driftsmidler,
midler til øving og trening. Vi er derfor veldig glade for at i
dette forliket er ytterligere midler til nettopp trening, øving
og operativ evne dratt opp til en pakke på over 5 mrd. kr i hele
perioden, hvor 1 mrd. kr skal komme allerede de første fire årene.
For oss var det også viktig å få gjennom at
denne opptrappingen begynner allerede i år. Det gjør den nå, med
150 mill. kr i RNB. Vi mener at pengene måtte komme nå, fordi pengene
trengs nå. Denne øvingen mener vi må komme i gang raskt og da inngå
som grunnmuren, fundamentet, i det topp moderne Forsvaret vi skal
bygge de neste årene, med store investeringer.
Øving gjelder også Heimevernet. Det har vært
viktig for oss at det kuttet som lå inne, nå er blitt snudd, men på
toppen av det kommer det også en ytterligere satsing, med både et
heimevernsløft og også midler til HV-07, for å fortsette å gjennomføre
det viktige arbeidet som er startet i forbindelse med det.
Det er også andre viktige kapasiteter som framskyndes
i dette forliket, deriblant helikopterinvesteringer for spesialstyrkene,
som var foreslått forskjøvet i proposisjonen, men nå framskyndes.
Dette er viktig for Forsvaret, for både spesialstyrkene og Hæren.
Selv om disse debattene og forlik ofte handler
om penger, om kroner og øre – noe som jo er viktig – handler ikke
alt om penger. Vi lever i den kanskje mest skjerpede sikkerhetspolitiske
situasjonen siden den kalde krigen, men likevel tar ofte ikke samfunnet
og myndighetene innover seg det alvoret det krever. Når det gjelder
mange av de byråkratiske reglene, hindringene og litt trege prosessene
vi opplever i – jeg holdt på å si – fredstid, har de treghetene
en tendens til å bestå også når situasjonen krever at vi tar ting
mer på alvor.
For Fremskrittspartiet har det derfor også
vært viktig at vi får en slags forenklingspakke inn i forliket.
Det finnes dessverre altfor mange eksempler på at forsvarsindustri
og andre må vente månedsvis, til og med i flere år, på tillatelser,
svar på søknader og avklaringer, som bør gå mye fortere. Det gjelder
spesielt løsninger land som Ukraina gjerne skulle hatt i går, men
som vi selv heller ikke har råd til at må vente månedsvis eller
årevis på avklaringer.
Det finnes eksempler, bl.a. fra DEKSA, Direktoratet for
eksportkontroll og sanksjoner, hvor avklaringer tar flere måneder,
selv om det f.eks. står norskeide skip i andre deler av verden og
venter på deler som kan fikse de problemene slike skip står i. Det
finnes eksempler på at norsk forsvarsindustri har ventet i to år
på svar på søknader om å prøve ut innovasjon, som testing av våpen på
droner, for da å få beskjed om at de har levert søknaden feil sted
og må søke på nytt. Dette kan vi ikke akseptere. Vi er nødt til
å få bort disse treghetene. Vi er nødt til å avbyråkratisere, spesielt
i denne situasjonen, hvor vi lever i en skjerpet sikkerhetspolitisk
situasjon.
Jeg er glad for at Stortinget nå står sammen
om tre punkter, at alle partiene står sammen. Noe av det går på plan
og bygg og krav der. I tillegg er jeg glad for at det allerede før
dette forliket er kommet et flertall i Stortinget for å se på prioritering
av forsvarsindustri for levering av strøm, der man har behov for
dette.
Det er ikke bare forsvarsforliket det er enstemmighet
om i Stortinget, også den norske støtten til Ukraina er det enstemmighet
om. Det er viktig. I dette forliket er det også en intensjon og
et ønske om at en større del av de midlene Norge gir til Ukraina,
kan benyttes av norsk industri, norsk forsvarsindustri, i forbindelse
med felles utviklingsprosjekter. Vi gir ikke støtte til Ukraina
fordi det skal komme norsk industri til gode. Det er ikke det som
er primærformålet, men mange av de forsvars- og utviklingsprosjektene
Ukraina trenger, kan norsk industri spille en viktig rolle i å utvikle.
Fremskrittspartiet vil ikke at en begrensning på et fast beløp eller
en prosentandel skal stå i veien for at viktige prosjekter gjennomføres
til nytte for begge land.
Et annet tema Fremskrittspartiet har vært opptatt av
i flere år og stilt spørsmål om flere ganger i Stortinget, er Olavsvern
– marinebasen som ble solgt i 2013, hvis jeg ikke tar feil. Vi har
lenge ment at det er en viktig kapasitet som Forsvaret bør benytte
seg av. I dette forliket ligger det også inne et punkt om en utvidet
behovsanalyse for bruk av Olavsvern. Det er vi veldig glade for
at er kommet på plass.
Det har de siste ukene og månedene nesten kontinuerlig
kommet bekymringsfulle saker om manglende styring og kontroll i
forsvarssektoren. Altfor ofte er det ikke god nok kontroll på pengebruken.
Vi ser også at penger brukt ikke alltid kan gjøres rede for. Dette
innbyr ikke akkurat til tillit, spesielt i en situasjon hvor Forsvaret
nå får enda mer penger. Det er nødvendige satsinger vi står sammen
om, men i en vanlig situasjon tror jeg ikke vi hadde gitt så mye
mer penger til en etat hvor det kommer så mange store bekymringsmeldinger
fram.
Det er derfor viktig at man her tar kontrollen
tilbake. Det er viktig for legitimiteten og tilliten der ute blant folk,
men også for tilliten vi som politisk myndighet skal ha til at det
som bevilges til forsvarssektoren, benyttes
21. mai 202622:15· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))
Vi kommer heller ikke til
å støtte representantforslaget, selv om vi har forståelse for mange
av de bekymringene som tas opp.
Forsvaret senket fregatten under en våpentest
i 2025, og vraket ligger i dag på 125 meters dyp. Vi viser også
til svaret fra ministeren, hvor det vises til at det vil tas initiativ
til å sjekke at Forsvaret har fulgt gjeldende regelverk. Slik vi
kan se, er dette gjort på en trygg og god måte, og vi ser derfor
ikke noen grunn til å gå videre med å heve fregatten.
21. mai 202621:44· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bjørn Arild Gram og Bent-Joacim Bentzen om Svalbard (Innst. 251 S (2025–2026), jf. Dokument 8:130 S (2025–2026))
Det er av særdeles viktig
betydning for Norge som nasjon at vi har et levende lokalsamfunn
på Svalbard, at vi har norsk tilstedeværelse, og at vi klarer å
legge til rette for både infrastruktur, reduserte bo- og levekostnader,
styrket beredskap og – som tidligere nevnt – et levende lokalsamfunn
på Svalbard. Det krever tiltak fra regjeringen, og det krever tiltak
fra oss som storting og oss som nasjon.
Selv om vi på mange måter deler intensjonen
i forslaget, vil også vi vise til at vi har en helhetlig politikk
for Svalbard gjennom svalbardmeldingen, som andre også har vist
til, og som inneholder mange av de punktene vi opplever at dette forslaget
tar til orde for. Vi vil derfor ikke støtte representantforslaget,
men vi vil støtte det løse forslaget fra KrF, forslag nr. 8, hvor
regjeringen bes om å redegjøre for framdriften på de tiltakspunktene
som har ligget i svalbardmeldingen, og som tar opp mange av de problemstillingene
og bekymringene også forslagsstillerne tar opp.
Jeg vil videre også vise til Fremskrittspartiets
forslag i Meld. St. 26 for 2023–2024, hvor vi foreslo å legge til
rette for videre gruvedrift på Svalbard. Gruvedriften har vært særdeles
viktig for Svalbard gjennom hele øyas historie med norsk tilstedeværelse.
Også gitt energisituasjonen i verden mener vi at man burde ha fortsatt
med gruvedrift og vurdert alternativer for dette, istedenfor å legge
ned, slik som nå har skjedd.
19. mai 202610:22· Innlegg
Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)
Jeg vil begynne med å takke
utenriksministeren for redegjørelsen som han holdt i forrige uke.
EU-spørsmål og EØS-spørsmål er viktig for Norge, og som det ofte
er sagt fra denne talerstolen, men som egentlig ikke kan slås fast
nok ganger, er EU Norges viktigste handelspartner. De europeiske
landene er både våre naboer, våre venner, våre handelspartnere,
våre kunder, våre likesinnede og våre samarbeidspartnere innen forsvar
og sikkerhet – men også veldig mye mer enn alt dette.
La meg også slå fast noe som kanskje ikke er
like åpenbart, og det er at EU alene ikke er Europa. EU er en utrolig viktig
del av Europa, men vi har også veldig mange samarbeid på tvers av
grenser, på tvers av organisasjoner, også i Europa. Ta NATO som
eksempel, som jo er vår viktigste sikkerhetspolitiske militærallianse:
80 pst. av NATO er utenfor EU. I dag flyr fire nordiske statsministre
inn til Oslo for å være med på India-Nordic Summit sammen med Indias
statsminister Modi, som arrangeres av oss. Det er et nordisk samarbeid, med
noen land med i EU og andre ikke, og noen av dem inntil nylig ikke
med i NATO, men heldigvis nå med i NATO. Så grensene og samarbeidene
i Europa går også på kryss og tvers, og ikke alle er en del av EU,
men alle er viktige og bidrar på sin måte.
Det siste viktige å ta med er at vi ser at
verden er i stadig bevegelse, og nå trolig mer enn før, mer uforutsigbar
og utsatt for raskere og større endringer enn det vi har sett tidligere. Utenriksministeren
var selv i sin redegjørelse innom det som skjer på Island, som både
kan eller kanskje ikke vil resultere i et EU-medlemskap for våre
islandske venner, og både denne og mer dramatiske endringer i verden
må vi bli vant med. Uansett: Når verden endrer seg raskt, gjelder
det å henge med i svingene for Norge og også holde hodet kaldt,
både analysere og tenke på hva som tjener og ikke tjener våre interesser. FrP
er i utgangspunktet tydelig på at Norge skal styre mer selv. Vi
må forhandle smartere, men vi må sikre at norske interesser alltid
kommer først, enten det er snakk om europa- eller EU-spørsmål eller
andre spørsmål. Samtidig må vi gjøre det vi kan for ikke å sette
vårt næringslivs tilgang til sitt viktigste marked i fare. Vi må
tvert imot øke markedstilgangen. Det har den siste TEPA-avtalen
med India vært et eksempel på, som feires i Oslo i disse dager.
Vi trenger også flere sånne avtaler.
Så vil jeg gå over til utfordringene, for det
er mange utfordringer i vårt forhold til Europa. Vi har sett det
i ferrolegeringssaken og også i en del andre saker. Selv om FrP
vil gjøre alt vi kan for å styrke og bevare vår markedsadgang med
Europa og styrke de båndene, må vi også tørre å ta opp det som er
utfordringer for Norge, som ikke nødvendigvis er i tråd med de norske
interessene, enten det er snakk om velferdseksport, fiskeri, unødvendig
inngripen, unødvendig byråkrati, osv. Vi er nødt til å gjøre det
vi kan for å løse opp i den nåværende friksjonen som vi har sett
med tollsaken. Vi må sørge for at det ikke er noen tvil om at vi
er på innsiden av det som har med handel å gjøre. En måte å gjøre
det på er å se vårt forhold til Europa i sin helhet. Vi er tross
alt Europas og EUs viktigste, mest stabile og mest vennlige energiforsyner,
og et samarbeid, en relasjon, består ikke kun av ett aspekt, men
av mange. Etter Fremskrittspartiets mening må Norge bruke den posisjonen
i møte med EU når det gjelder viktige ting som tjener våre interesser.
For å oppsummere mener Fremskrittspartiet at
vårt forhold til EU må styrkes. Vi er fornøyd med den tilknytningen vi
har med EØS i dag. Den har tjent Norge godt i flere tiår. Ja, det
er utfordringer. De vi må vi løse, men vi mener ikke at det verken
er noe folkekrav eller stort ønske i det norske folk om et fullverdig
medlemskap. Det er den nåværende tilknytningen vi må løse de nåværende
utfordringene innenfor.
6. mai 202610:14· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Uansett hva ordningen kalles,
mener vi det er helt feil at terrorister og deres familier skal
belønnes for den typen aktiviteter. Det er forkastelig. Det er flere
europeiske land og også andre land som har reagert på at palestinske
selvstyremyndigheter har brukt penger på den typen ordninger. Fremskrittspartiet
mener det er helt feil at norske skattebetaleres penger – bistandspenger
– kan havne som lønn for terrorister.
Videre påtaler det amerikanske utenriksdepartementet
i samme rapport som jeg viste til, at forherligelse av terrorisme
og opplæring i hat lever i beste velgående i bl.a. skolebøker og
offisielle kilder i Det palestinske området. Ifølge NGO-er som har
undersøkt dette, inneholder fortsatt spesielt skolebøker særlig
problematiske karakteristikker av jøder. Norge gir store beløp til
de palestinske selvstyremyndighetene. Jeg ønsker derfor å spørre
utenriksministeren om han kan garantere at ikke våre penger går
til å finansiere slike hatbudskap.
6. mai 202610:12· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
I et intervju med den israelske
avisen Haaretz 23. april uttalte utenriksministeren at «pay-for-slay»-ordningen
– der familiene til palestinske dømte terrorister får generøse pengeoverføringer
fra den palestinske selvstyremyndigheten – er avsluttet, og at det
har blitt en type velferdsprogram. Ifølge en ny rapport fra det
amerikanske utenriksdepartementet til Kongressen fortsetter imidlertid
selvstyremyndighetene med å utbetale ytelser til palestinske terrorister
og deres familier, men under nye mekanismer og under et annet navn.
Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren på hvilket grunnlag
han kan hevde at «pay-for-slay»-ordningen har blitt avviklet.
6. mai 202610:11· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
I forbindelse med terrorangrepet
7. oktober frarådet Utenriksdepartementet Det kongelige hoff å sende
kondolanser til Israel. I en podkast med Henrik Beckheim sa nylig
statssekretær i UD Andreas Kravik at dette var uheldig, og at dette
ville blitt håndtert annerledes i dag. Det ser ut som en forskjellsbehandling,
og det kan vi ikke være bekjent av, sa Kravik. Jeg vil be utenriksministeren
utdype disse uttalelsene ytterligere. Hvorfor ønsket ikke regjeringen
at Kongen den gangen skulle sende kondolanser?
6. mai 202610:09· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Det er svært sterke følelser
involvert i saker som berører Israel, palestinere og Midtøsten.
Forskningen viser at det er en kobling mellom den offentlige debatten
om Israel og hvordan det påvirker jøder her i Norge. HL-senterets holdningsundersøkelse
viser at en tredjedel av respondentene sier at Israels krigføring
i Gaza har gjort dem mer negativt innstilt til jøder generelt. Deres
forskning viser også at antisemittiske holdninger er vanligere hos dem
med en sterk anti-israelske holdning. Dette gjør det ekstra viktig
å påpeke, særlig overfor Israels sterkeste kritikere, at jøder i
Norge ikke har noe med krigen eller Israels regjering å gjøre, som
vi også nettopp var inne på. Jeg vil derfor igjen spørre utenriksministeren, for
vi ser stadig vekk rop i demonstrasjoner og andre sammenhenger som
nører opp under antisemittiske holdninger: Hvorfor bidrar ikke regjeringen
til dette ved å ta avstand fra disse holdningene og disse ropene, når
uttalelser og tilrop som nører opp under hat og fiendtlighet mot
jøder og israelere, stadig vekk forekommer i Norge?
6. mai 202610:07· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg har nevnt to eksempler
på ytringer gjort i full offentlighet, der vi mener at regjeringen
burde vært tydelige istedenfor tause. Jeg vil likevel ta opp et
eksempel til: Under kvinnedagen, 8. mars, i 2024 ønsket flere jødiske
kvinner å delta i markeringen i Oslo for å vise støtte til de kvinnene
som ble seksuelt utsatt og voldtatt i forbindelse med 7. oktober-angrepet.
Mange ble den dagen voldtatt på bestialsk vis før de ble drept,
og vi vet også at mange av dem som var i fangenskap hos Hamas, ble
seksuelt utnyttet. Kvinnene i Norge ble fysisk hindret fra å delta
i markeringen og måtte beskyttes av politiet. Også den gang registrerte
vi ikke at regjeringen tok avstand fra dette, eller ga klar beskjed
om at det å utestenge jøder fra offentlige arrangementer på den
måten, er uakseptabelt.
Jeg vil derfor spørre hvorfor man ikke gjorde
det. Vi føler at regjeringen ofte er altfor tause i disse sakene.
6. mai 202610:04· Replikk
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Jeg glad for det utenriksministeren
sier, men gang på gang opplever norske jøder denne type behandling,
og det er heller ikke første gang regjeringen har vært tause. Under
markeringer og demonstrasjoner ropes ofte slagord som «global intifada»
eller «ingen sionister i våre gater», og ingen må være i tvil om
hva «global intifada» betyr. Det betyr terroraksjoner mot sivile
jøder, både i og utenfor Israel, både voksne og barn.
I mars ble tre menn pågrepet ved synagogen
i Oslo, siktet for befatning med våpen og eksplosiver. I desember
ble tolv personer skutt og drept i et målrettet angrep mot jøder
og en hanukka-feiring i Sydney, og i forrige uke ble to jødiske
menn knivstukket i London. Jøder angripes fordi de er jøder. Dessverre
er også mediene veldig tause i dekningen av de ropene vi stadig
vekk ser i demonstrasjoner, og jeg har heller ikke registrert at
regjeringen har reagert på ropene vi stadig vekk ser mot jøder i
ulike demonstrasjoner. Jeg vil derfor spørre om hvorfor utenriksministeren
og regjeringen ikke viser tydeligere handling mot disse ropene som
vi stadig vekk ser og opplever.
6. mai 202610:00· Innlegg
Møte onsdag
den 6. mai 2026 kl. 10
Mitt spørsmål går til utenriksministeren.
Hundretusenvis av norske foreldre leverer hver
dag sine barn i barnehagen i Norge, men den eneste gruppen som må forbi
politisikkerhet for å levere barna i barnehagen, eller for å besøke
sine gudshus og menigheter, er norske jøder. Det er en skam i 2026.
Dagliglivet for vår jødiske minoritet, som består av mellom 1 500
og 2 500 personer, har forverret seg kraftig siden terrorangrepet
den 7. oktober. Det oppleves av mange som utrygt å vise sin jødiske
identitet, eller engang å ha sitt jødiske navn på postkassen. Mange
barn opplever også mobbing i skolen på grunn av sin religion, så
mye at i en undersøkelse som NRK gjorde i november 2023, svarte
over 80 pst. av norske jøder at de nå vurderer om Norge er et trygt land
for dem.
Vi har altså en religiøs minoritet som ikke
føler seg trygg i Norge. Mange føler nå at om de vil leve som jøder,
må de flytte vekk fra Norge. Over halvparten av norske jøder sier
at dette har vært et samtaletema i familien. Flertallet sier også, dessverre,
at de ikke har tillit til den norske regjeringen i den vanskelige
situasjonen de befinner seg i.
Under et debattmøte arrangert av Sosialistisk
Forum i Trondheim den 21. april kalte NTNU-professor Bassam Hussein
Hamas’ terrorangrep den 7. oktober for «den vakreste ting som har
skjedd i vårt århundre». Dette er en uttalelse som han senere ikke
har angret på. NTNU-ledelsen nekter å avstand fra den uhyrlige uttalelsen
og det jødehatet vi ser, under dekke av ytringsfriheten. Jeg minner
om at under angrepet den 7. oktober ble 1 200 personer drept, mange
på bestialsk vis. Statsminister Støre brukte den gang flere dager
før han sa at dette var et terrorangrep. Jeg har imidlertid ikke
registrert at regjeringen har tatt avstand fra disse uttalelsene.
Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hvorfor regjeringen ikke
har tatt avstand fra disse uttalelsene, og hvorfor både utenriksministeren
og resten av regjeringen er så fraværende i møte med slike antisemittiske
holdninger.
29. apr 202610:16· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
I mitt siste spørsmål vil
jeg komme tilbake til litt mer hjemlige forhold. Midt-Troms er som
kjent et av tyngdepunktene i det norske forsvaret, og flyplassen
i Bardufoss er derfor av stor betydning for både landsdelen, forsvaret
og totalforsvaret. I Forsvarets forum kunne vi nylig lese at det
er fare for at rullebanen på Bardufoss kan måtte stenge i 2028 som
følge av en oppgradering av rullebanen en eller annen gang mellom
2029 og 2034. Dette vil medføre enorme konsekvenser både for de
tjenestegjørende og ikke minst for beredskapen i landsdelen, og mange
er derfor bekymret. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om hva
han vil gjøre for å sikre at rullebanen på Bardufoss vil være operativ
også i årene framover, til 2034, slik at de konsekvensene som mange
er bekymret for, ikke inntreffer.
29. apr 202610:14· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Jeg vil tilbake til droner,
for er det noe krigen i Ukraina og situasjonen i Midtøsten har vist
oss, er det hvor viktig droner er både for monitorering og for direkte
angrep på fiendtlig aktivitet. Nylig inngikk Norge en avtale med
Ukraina som gjør det mulig å produsere ukrainske droner i Norge. Det
er positivt, og det er positivt at norsk forsvarsindustri kan ta
en større del i Ukraina-støtten.
I Norge har vi mange aktører som produserer
droner av ulike typer og med ulik teknologi. Enkelte produsenter
har frikoblet seg fra kinesisk teknologi, mens andre fortsatt benytter
seg av teknologi fra Kina – enten direkte eller indirekte. Jeg vil
også minne om at Kina er et land som våre sikkerhetstjenester har
advart mot, som driver etterretning mot Norge, og som har forsynt
Russland med våpen og ammunisjon under den nåværende krigen i Ukraina.
Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om han
kan forsikre om at de dronene som blir solgt eller donert til Ukraina
fra norske leverandører, ikke inneholder teknologi med opprinnelse
fra Kina.
29. apr 202610:12· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Som representanten Listhaug
var inne på, trenger norsk forsvarsindustri mer strøm for å øke
produksjonen av ammunisjon, krutt og raketter. Kraftselskapene har
imidlertid sagt nei til Nammo. Vi vet også at norsk forsvarsindustri
er tett sammenvevd, for Nammo er også avhengig av sprengstoff fra
Chemring Nobel for å kunne øke produksjonen. Derfor er også økt
kapasitet hos Chemring Nobel viktig for at Nammo skal kunne produsere
mer. Men utallige høringer i Asker kommune og hensynet til turstier
har forsinket arbeidet med Chemring Nobels nye produksjonsanlegg.
Regjeringen varslet i januar at planarbeidet nå skulle gjennomføres
gjennom statlig reguleringsplan, og da skulle man tro at ting gikk
raskere, men det har ikke skjedd. Man er nå i gang med nye høringer
og nye konsekvensutredninger som forsinker alt enda mer.
Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om lokale
turstier skal kunne settes foran Norges og NATOs sikkerhet, og om
regjeringen har en plan for at forsvarsindustrien skal få prioritert
tilgang på strøm uten en ventetid på flere år.
29. apr 202610:10· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Droner spiller en helt
avgjørende rolle i moderne krigføring. Utviklingen av kampdroner
går i dag i lysets hastighet, men det samme kan ikke akkurat sies
om det byråkratiske sirkuset og de lange saksbehandlingstidene som
norsk forsvarsindustri møter på. Nammo har i flere år ønsket å teste
kampdroner med panserbrytende våpen på Raufoss. Allerede i 2023
sendte derfor Nammo en søknad til myndighetene via Luftfartstilsynet
om å teste M72-systemer på droner. Regjeringen sa den gangen at saken
var gitt høy prioritet, men etter to år med venting fikk Nammo beskjed
om at søknaden var blitt sendt til feil myndighet, og at saken måtte
sendes videre til Norsk militær luftdyktighetsmyndighet. Nammo venter
fortsatt på svar. Jeg ønsker å spørre statsråden hva det sier om
regjeringens forståelse av den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen
verden i dag står i, når offentlige organer bruker to år på å gi
beskjed om at en søknad om noe regjeringen mener er en prioritert
sak, er sendt feil, og Nammo fortsatt ikke har fått endelig svar.
28. apr 202612:08· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørnar Moxnes, Geir Jørgensen og Sofie Marhaug om å innføre nabosjekk av EU-regelverk (Innst. 190 S (2025–2026), jf. Dokument 8:83 S (2025–2026))
La meg begynne med å gratulere
presidenten med å bli valgt som ny visepresident.
EU er Norges viktigste handelspartner. Vi ønsker
et godt forhold til Europa og står inne for de forpliktelsene vi
har som en del av EØS-avtalen. Samtidig er begrepet «mer katolsk enn
paven» noen ganger brukt om hvordan vi angriper en del av EU-forordningene.
Fremskrittspartiet er opptatt av at når vi
implementerer EØS-forordninger, skal det ikke medføre unødvendige
byråkratiske og inngripende tiltak som går lenger enn nødvendig. Til
tider kan det virke som vi går lenger enn det andre europeiske land
gjør. Derfor støtter vi intensjonen i dette forslaget – at vi sammenligner
oss med ikke minst naboland og andre europeiske land for å sørge
for at vi ikke innfører mer inngripende tiltak på våre innbyggere
og bedrifter enn det som strengt tatt er nødvendig.
5. mar 202611:37· Innlegg
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Jeg vil begynne med å svare
ut Rødt og representanten Moxnes sitt angrep på Fremskrittspartiet.
At Moxnes på autopilot kritiserer USA og Israel, er nok ikke noe
nytt for noen av oss. Vi i Fremskrittspartiet står på det iranske
folkets side i kampen for frihet – kampen for frihet fra et autoritært
islamistisk prestestyre som har vært verdens største statssponsor
av terrororganisasjoner og proxy-stater, enten det er Hizbollah
i Libanon, Hamas, sjiamilitser i Irak og Syria, som for øvrig har
angrepet også norske styrker på baser i disse landene, eller houthiene
i Jemen, som har angrepet også norske skip i Adenbukta, i tillegg
til jødiske mål i Europa og andre steder i verden.
Dette er «legacyen» til det iranske prestestyret,
det å være verdens største statssponsor av terrororganisasjoner.
I tillegg har de skutt og drept tusenvis av egne borgere, som bare
nå i januar og de siste ukene har protestert fredelig for demokrati
og frihet i eget land. Jeg tror verden er et tryggere sted ved at
dette autoritære styret er noen gode steg unna atombomber, som de
har hatt ambisjoner om å utvikle over flere år.
Jeg registrerer at Rødt denne uken var med
på å arrangere en markering i Trondheim, hvor flere sørget over
at mesterhjernen bak dette styret i Iran, altså ayatollah Khomeini,
er gått bort, det samme regimet som har vært med på å drepe tusenvis
av egne borgere den siste tiden. Fremskrittspartiet er iallfall
trygge på hvor vi står i det som nå skjer i Iran. Det er på det
iranske folkets side, og så får heller Rødt svare på hvor de står
i det som nå skjer.
Tilbake til det jeg egentlig hadde tenkt å
snakke om: Vi ser en verden rundt oss i endring. Uforutsigbarhet
og raske endringer har blitt den nye normalen. Vi trenger derfor
en utenrikspolitikk og en utenrikstjeneste som evner å snu seg rundt
og tilpasse seg, men som også hele tiden har grunnleggende norske
interesser i førersetet. Det komplekse utenrikspolitiske bildet
vi ser, stiller krav til oss, krav til å endre oss, men foreløpig
har ikke i Norge fullstendig evnet å ta inn over seg noen av de
testene som vi er blitt stilt overfor.
Et eksempel er Russlands krig mot Ukraina.
Det har vært en vekker for hele Europa, som over lang tid har tatt
ut en såkalt fredsdividend, bygd ned forsvarene og latt være å gjøre nødvendige
investeringer. Men istedenfor å ta inn over oss den nye, skjerpede
sikkerhetspolitiske situasjonen og gjøre de endringene som trengs,
f.eks. å forenkle både byråkratiske prosesser, tempo på tillatelser
og bortrydding av unødvendige offentlige innsigelser, ser vi fortsatt
at den type byråkratiske forsinkelser preger nødvendige prosesser,
både i forsvar og forsvarsindustrien. Det er ikke godt nok.
Jeg vil også framheve en annen mer eller mindre
varslet katastrofe: beredskapstankegangen overfor kjente etterretningsaktører.
Våre sikkerhetsetater har nå i mange år på rad varslet oss ved navn
om hvilke land som driver aktiv etterretning mot oss, og det er
spesielt tre land som går igjen: Kina, Russland og Iran. Til tross
for dette var Russland et satsingsland på forskningssamarbeid helt
til de angrep Ukraina, men Kina er fortsatt et satsingssamarbeidsland
på forskning, til tross for at vi vet at de driver med aktiv etterretning
mot oss. Vi ser også innkjøp fra statlige selskaper i bl.a. Kina
til sensitive forsvarsforskningsprosjekter i Nord-Norge. Vi er nødt
til å legge bort naiviteten når det gjelder beredskapstankegangen overfor
kjente etterretningsaktører mot Norge. Dette er rett og slett ikke
godt nok.
En annen debatt som nå tvinger seg fram, er
hva som er utenrikstjenestens viktigste oppgave. Nå som Epstein-avsløringene
har ført til en sårt trengt gjennomgang og forhåpentligvis et oppgjør
med mangeårig norsk bistandspolitikk, er også tiden inne for å diskutere
hva som faktisk skal være hovedoppgaven til utenrikstjenesten, hva
som best ivaretar norske interesser. For FrP er det ingen tvil om
at det å hjelpe alminnelige norske borgere i utlandet som trenger
hjelp, bør være en prioritert oppgave for norske myndigheter.
Vi var i går tydelige på at vi bør gjøre mer
for å hjelpe og tilrettelegge for at norske turister som sitter
fast i Midtøsten, kan komme seg hjem. Dette gjør andre land, og
dette gjør også norske bedrifter. Vi kan i dag lese om at både Kongsberg,
Equinor og flere andre har fløyet hjem trolig over 100 norske ansatte
som de har i regionen, mens statsministeren her i Stortinget i går
svarte at det ikke var mulig å hente hjem folk på grunn av stengte
luftrom. Det er åpenbart mulig å hente hjem folk hvis det er vilje,
bl.a. gjennom buss til naboland og fly videre, og vi oppfordrer
regjeringen til å gjøre det de kan for å legge til rette for at
norske turister som sitter fast, og andre fortvilte nordmenn som
vil hjem, får muligheten til å reise hjem. Det er åpenbart mulig
å få til dette dersom viljen er til stede.
Utenriksministeren var også innom viktigheten
av Norges handelsforbindelser med EU og Europa i sin redegjørelse. EØS-avtalen
er vår viktigste handelsavtale. Den er avgjørende for norsk næringsliv,
og selv om det også er viktig å sørge for at norske bedrifter får
tilgang til andre store markeder, slik som handelsavtalen med India
er et godt eksempel på, er det viktig at vi som politiske ledere
i Norge gjør det vi kan for å opprettholde norske bedrifters avgjørende
tilgang til det europeiske markedet.
Men partnerskapet med Europa går begge veier.
Norge er kanskje et lite land, men vi er store når det gjelder energi,
og vi er en viktig, stabil, forutsigbar og likesinnet partner for
Europa. 95 pst. av vår gass går til Europa. Russlands krig mot Ukraina
har gjort Norge til EUs kanskje viktigste energileverandør. Betydningen
av dette har blitt enda tydeligere nå, når vi ser hvordan situasjonen
i Midtøsten påvirker annen tilgang til energi og forsyninger. Energi
er derfor ikke bare energipolitikk, det er også sikkerhetspolitikk.
Det er også i aller høyeste grad utenrikspolitikk, og det er viktig
at Norge bruker sin posisjon som en stabil, viktig og forutsigbar
leverandør for Europa for å få gjennomslag for våre interesser.
Energi bringer meg over på et annet tema, som
utenriksministeren også var innom i sin redegjørelse, nemlig AI, kunstig
intelligens. Det vi ser i verden i dag innenfor AI, er ikke bare
et kappløp, men en krig, stort sett mellom USA og Kina, hvor det
er viktig at vi som et lite land også holder oss relevante. Hvis
vi lykkes med dette, vil dette også gi oss en høyere utenrikspolitisk
betydning i tiden framover. Norge har imidlertid ikke en særlig
imponerende stilling, foreløpig, i dette arbeidet. Vi har mange
naturgitte forutsetninger – vi er et kjølig land, vi har mye vannkraft
– men vi er nødt til å utvikle flere energikilder. Vi må sikre mer
tilgang, enten det er gjennom økt utbygging av vannkraft, eller
det er satsing på nukleære løsninger, hvis vi skal være relevante
i dette AI-kappløpet som vi ser i verden.
Det gjelder ikke bare tilgangen til kraft,
men også til kritiske mineraler. Der Kina i dag nesten har dominans
på tilgangen til mange slike mineraler, har vi mange forekomster,
men da må vi vise vilje, og vi må vise handlekraft. Norsk olje og gass
hadde ikke vært til noen nytte, verken for verden, Europa eller
våre egne innbyggere, om det fortsatt hadde ligget under bakken.
Det samme gjelder mineralforekomster. Beslutningene som vi tar nå,
vil gi svar på om vi klarer å spille en viktig rolle på det feltet
framover, både for egen økonomi og for å sørge for at verden ikke
er avhengig av noen få land, som Kina, for tilgangen til disse kritiske
mineralene.
Mitt siste poeng på dette feltet er at vi må
slutte å aktivt sende norske AI-bedrifter ut av landet. Vi har hatt
noen av verdens mest spennende start-up-selskaper innenfor AI, men skatteregimet
har sendt dem ut. Det kan vi ikke lenger leve med. Vi må ha flere
bedrifter enn kun Kongsberg og Nammo å skryte av når vi snakker
om AI, forsvar og andre felt på det området.
Det har vært mange temaer i dagens debatt å
prate om. Utenrikspolitikk handler om mye, sikkerhetspolitikk handler om
mye, men avslutningsvis vil jeg, igjen, bringe opp den debatten
som vi har hatt – både i går og tidligere i dag – om bistand og
behovet for et oppgjør med det som har vært tradisjonell norsk bistandspolitikk.
Jeg tror de fleste nordmenn, uavhengig av hva man mener om bistand
og utviklingspolitikk, har sittet med et inntrykk av at norske bistandsmidler
går til å hjelpe mange av verdens fattigste. Så kan man være enige eller
uenige om effekten det har hatt, men inntrykket har vært at det
er dit pengene går. Men Epstein-avsløringene og det som er kommet
fram i kjølvannet av dem, viser at veldig mange av de milliardene
som er delt ut, går til helt andre ting – opprettholde nettverk,
institutter, arbeidsplasser, systemer – til veldig mye rart, men
ikke til å hjelpe verdens fattigste.
Fremskrittspartiet mener at bistandsnivået
bør kraftig ned. Det som har hjulpet flest folk ut av fattigdom
i verden, er handel og økonomisk vekst – ikke bistandsprosjekter
uten fokus på resultater eller effekt. Det er på høy tid at vi tar
et oppgjør med norsk bistandspolitikk, og det er egentlig litt trist
at det måtte et jordskjelv til, som det Epstein-avsløringene er, før
vi får tatt denne sårt trengte debatten.
5. mar 202611:13· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
Det er også andre sanksjonerte
regimer som driver med støtte av aktiviteter vi absolutt ikke er
glad for, og som er brudd på internasjonale regler – Putins Russland
og også andre regimer jeg kunne nevne. Mener utenriksministeren
det også ville være naturlig for Norge å ha kontakt med denne typen
land, siden det er så viktig å ha kontakt med Iran?
5. mar 202611:12· Replikk
Debatt om utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 3. mars 2026)
I går kunne vi lese at
det iranske regimets representant, deres ambassadør til Norge, hyllet
regjeringen og statsminister Støre – en klam omfavnelse, vil kanskje
noen si. Iransk UD har også sagt at utenriksministeren tidligere
har takket Iran for deres bidrag til fredstiltak i regionen. Jeg
ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hvilke fredstiltak
Iran, som er kanskje verdens største statssponsor av terror og terrororganisasjoner
som Hizbollah, houthiene og andre, fortjener ros for.
4. mar 202610:20· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Fremskrittspartiet er ikke
imot humanitær nødhjelp eller en del overføringer, men det viktige
for oss er hva pengene går til.
Jeg går nå over til et annet spørsmål. Riksrevisjonen
kom i 2021 med en rapport som slaktet Utenriksdepartementets tildeling
av penger til IPI, organisasjonen som Terje Rød-Larsen ledet. Ekspedisjonssjefen
som var ansvarlig for utbetalingene, var også selv medlem i et råd
hos IPI. På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport fremmet FrP og representanten
Carl I. Hagen to forslag i 2022. Det ene forslaget var å be regjeringen
vurdere om UD-ansatte, basert på Riksrevisjonens undersøkelser,
kunne ha brutt loven i tildelingene. Det andre forslaget, fremmet
sammen med Rødt, var at Riksrevisjonen måtte gå gjennom UDs tildeling
av tilskudd for årene 2012 til 2018, altså ikke bare den tiden statsministeren
var utenriksminister, men også årene etterpå. Arbeiderpartiet valgte
å stemme imot disse forslagene, som ville kunne igangsatt flere
av dagens granskinger allerede for fire år siden.
Jeg ønsker derfor å spørre statsministeren
om han har reflektert rundt om Arbeiderpartiet burde ha støttet
disse forslagene allerede den gang, slik at vi kunne kommet tidligere
i gang med gransking av disse skandalene.
4. mar 202610:17· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Tallet 1 pst. har vel nettopp
vært målet i mange år. Mens en håndfull land følger FNs anbefaling
om 0,7 pst. av BNI, er vel Norge det eneste landet, meg bekjent,
som bruker 1 pst. Vi deler altså ut dobbelt så mye per innbygger
som britene, sveitserne, franskmennene, finnene, japanerne, østerrikerne,
belgierne og kanadierne, eller det de fleste andre land, inkludert
dem vi ofte liker å sammenligne oss med i NATO, OECD eller Europa,
velger å gjøre. Vi gir faktisk bistand til omtrent 100 land hvert
eneste år. Det er over halvparten av verdens land, inkludert noen
av verdens raskest voksende økonomier, slik som Kina og India. Det
er derfor betimelig å spørre statsministeren om over halvparten
av verdens land virkelig trenger bistand fra Norge. Burde ikke noen
av disse pengene heller gå til de mange uløste oppgavene vi har
her hjemme i Norge, og som alminnelige nordmenn føler på hver eneste
dag, bl.a. innen helse og omsorg og andre sektorer?
4. mar 202610:15· Replikk
Møte onsdag den 4. mars 2026 kl. 10
Epstein-avsløringene og
andre saker har vist at norske bistandsmidler, som er vanlige nordmenns
skattepenger, har gått til alt fra det som trolig er rekruttering
av unge kvinner til menneskehandel og utnyttelse, svindel og korrupsjon,
titalls millioner i utbytte til mellommenn og konsulenter og finansiering
av institutter og nye arbeidsplasser for tidligere norske politikere
og byråkrater, ofte bevilget av personer de nylig var kollegaer
med. Glansbildet av den idealistisk baserte utenrikspolitikken som Norge
har ført, har nå begynt å slå sprekker. Nå skal alt dette under
lupen, og det er på tide. FrP har imidlertid lenge kritisert bistandspolitikken
som føres, der målet er hvor mye vi bruker, altså 1 pst. av BNI
– nå nesten 60 mrd. kr.
Jeg ønsker å spørre statsministeren om han
har tenkt å fortsette med en slik bistandspolitikk, hvor det å nå
1-prosentmålet er det som er i fokus, istedenfor resultater og kontroll, som
åpenbart ikke har vært tilstrekkelig.
26. feb 202613:43· Innlegg
Interpellasjon fra representanten Kamzy Gunaratnam til utenriksministeren: «For litt over ett år siden ble det avholdt valg på Sri Lanka. Valget ble møtt med forsiktig optimisme internasjonalt, særlig knyttet til den nye regjeringens antikorrupsjonslinje og signaler om politisk kursendring etter år med borgerkrig, økonomisk kollaps og svekket tillit. Samtidig er det grunn til å spørre om varslede endringer omsettes i handling. Det rapporteres fortsatt om riving av hinduistiske templer, etablerin
Jeg vil gi representanten
Gunaratnam ros for å ta opp et viktig spørsmål. Det er sterkt å
høre på hennes egen historie, som dessverre ikke er unik. Som det
ble nevnt her, har vi en stor srilankisk diaspora og en stor tamilsk
diaspora i Norge, som jeg er sikker på at også følger med og setter
pris på denne debatten.
Det vi så På Sri Lanka, var nok en av de mest
brutale konfliktene i nyere tid, mellom singalesere og tamiler,
hvor det også ble begått stor urettferdighet og overgrep mot ikke
minst tamiler, indere og mange minoriteter. Det at man har klart
å komme videre fra det til en velfungerende nasjon i harmoni – til
tross for at den ikke er perfekt, det er fortsatt en lang vei å gå
– er bra for verden, det er bra for dem som bor i Sri Lanka, og
det er bra at man følger med og sørger for at den opprettholdes.
Så har vi den siste tiden også hatt en debatt
om Norge som fredsnasjon, mye om utviklingshjelp og bistand, og
både jeg og mitt parti både har og har hatt sterke meninger om det, som
vi mener er viktige refleksjoner. Men vi mener også det er viktig
å gi skryt der skrytet fortjenes, og det er gjort mye god innsats,
også på Sri Lanka, ikke minst av Erik Solheim og andre som bidro
til å skape tillit fra begge parter, noe som nok bidro til at noe
av det verste gikk over. Så er jeg sikker på at debatten og uenighetene
vil fortsette om Norges rolle på den type felt, og det skal vi ta
i riktige fora.
Jeg vil takke utenriksministeren for svarene
– at det følges med på at den harmonien som er nå, opprettholdes,
og at de utfordringene som fortsatt er, går i riktig retning.
26. feb 202612:52· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å utrede norsk EU-medlemskap (Innst. 115 S (2025–2026), jf. Dokument 8:54 S (2025–2026))
EU er Norges viktigste
politiske og økonomiske samarbeidspartner. Ikke minst for norsk
næringsliv er tilgangen til EUs indre marked av enorm betydning,
og det er derfor viktig at vi kjemper for å beholde og styrke den,
for å sikre at våre varer og tjenester har et marked, og for å ha
et godt samarbeid med Europa og EU.
Europa er mye mer enn EU. Vi er jo også med
i NATO. Det er vel omtrent 80 pst. av NATO som nå er utenfor EU, også
europeiske land som Norge og Storbritannia, men EU er en ekstremt
viktig komponent i det. Vi ser at de samarbeidene som er viktige
for Norge, går noe på kryss og tvers og overlapper. EU er en viktig
del av det, men det er også mange samarbeid i Europa som står utenfor
EU.
EU er ikke bare viktig for Norge; Norge er
også viktig for EU og Europa, ikke minst som energileverandør. Om
jeg ikke tar feil, går vel nå 90 pst. av vår gass til Europa, og
etter Russlands invasjon av Ukraina, har Norge vært en solid, forutsigbar
og viktige energipartner for EU.
Fremskrittspartiet er opptatt av at Norge skal
ha en god tilknytning til EU. Det mener vi at vi har gjennom EØS-avtalen.
Vi har derimot også sett utfordringer den siste tiden med toll og
andre ting, som vi er nødt til å ta på alvor og løse, men vi mener
i utgangspunktet at EØS-avtalen er riktig tilknytning for Norge
til EU. Det også enkelte ting innenfor EU- og EØS-regelverket som
vi mener er problematiske, og som vi på riktig tidspunkt bør ta
opp, ikke minst når det gjelder trygdeeksport.
Slik vi ser det i dag, er det ikke noe stort
folkekrav om en EU-debatt. Vi mener derfor det ikke er behov for
en utredning om norsk EU-medlemskap, slik det foreslås i denne saken. Derfor
går vi imot forslaget.
25. feb 202610:19· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Mitt siste spørsmål gjelder
de store summene Norge gir til NGO-er, Flyktninghjelpen, Røde Kors
og mange andre. Når man leser årsrapportene til flere av disse organisasjonene, har
de opparbeidet seg store formuer i aksjer og andre investeringer,
opptil flere milliarder kroner på bok. Mener statsråden det er hensiktsmessig
at bistandsmidler indirekte går til å bygge opp NGO-ers formuer?
Bør det stilles krav til mer egenbidrag fra organisasjoner som har
flere milliarder kroner spart opp på bok, når de ber om støtte?
25. feb 202610:17· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Det er vel ikke Fremskrittspartiet,
men regjeringen og de andre partiene som er opptatt av prosenter,
all den tid de har valgt å legge Norge på én prosent av BNI. Det
er et mye høyere tall enn i nesten alle andre vestlige land som
opererer med FNs anbefalte mål.
La oss igjen se på hva pengene brukes til.
Bistandsmidlene går som kjent ikke bare til nødhjelp, men også til
kulturprosjekter. De kommer på toppen av EØS-midler som f.eks. finansierer
Gjøkens dag i Romania, teatergrupper og idrettslag. I tillegg brukes
altså bistandsmidler til å betale for ting som rockeskole i Bosnia,
isskulpturfestival i Kosovo, hudpleieutdannelse for sjørøvere i Somalia
og jazzfestival på Madagaskar. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden:
Blir ikke regjeringen bekymret for skatteviljen blant nordmenn når
det igjen og igjen dukker opp slike eksempler på bruk av norske
skattepenger, som ikke akkurat kan kalles tradisjonell bistand?
25. feb 202610:15· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Fremskrittspartiet støtter
også hjelp til andre land, ikke minst i forbindelse med humanitære
situasjoner og katastrofer. Men en av våre største kritikker mot
norsk bistandspolitikk er at målet har vært hvor mye man gir, istedenfor
hva pengene går til, og uten fokus på resultater. Finansavisen skrev
i forrige uke at Norads resultatportal kunne ha publisert resultatet
av 1 pst. av prosjektene som fikk bistandsmidler i 2024. Norge brukte
over 55 mrd. kr på bistand dette året, men det mangler altså åpenhet
om resultatene av 99 pst. av disse prosjektene.
Mener statsråden at dette er godt nok og i
tråd med åpenheten i øvrig norsk forvaltning generelt, og at fokuset
og kontrollen på resultatet av bruken av norske bistandsmidler er
god nok?
25. feb 202610:13· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
La oss se på hvilke områder
bistanden brukes på. Bistand til klimatilpasning er tredoblet fra
ca. 1 mrd. kr i 2020 til nå litt over 3 mrd. kr årlig. Riksrevisjonens
dom er krystallklar. De sier at Utenriksdepartementet «ikke har
en korrekt og helhetlig oversikt over størrelsen på den norske klimatilpasningsbistanden
og hvilke resultater som oppnås». Det virker som at når det gjelder
klima, finnes det ikke krav til utredninger eller resultater.
Jeg ønsker derfor å spørre statsråden: Hvordan
kan regjeringen stå inne for å doble bistanden, faktisk tredoble
bistanden, på et område der man ikke har oversikt over hva slags
resultater pengene fører til?
25. feb 202610:11· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Jeg registrerer at statsråden
ikke svarer på spørsmålet om hvorfor Arbeiderpartiet stemte nei
til gransking av IPI-tildelinger og bindinger som kan ha eksistert
mellom de som ga penger, og de som mottok penger, da dette ble fremmet
for fire år siden. Jeg går derfor videre til neste spørsmål.
Som jeg nevnte innledningsvis, mottar omtrent
99 land bistand fra Norge. Dette er over halvparten av verdens nasjoner.
Listen inkluderer også land som Kina og India, som utgjør noen av
verdens raskest voksende økonomier. Dette er økonomiske stormakter.
Er det riktig at norske skattebetalere skal betale millioner av
kroner i bistand til slike land, samtidig som det mangler penger
til medisiner, skolebøker og grunnleggende velferdstjenester her
hjemme i Norge?
25. feb 202610:09· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Statsråden tar feil når
han sier at mange bekymringer ikke er kommet opp før. Han har helt
rett i at Epstein-avsløringene har rystet oss alle, men allerede
i 2021 kom Riksrevisjonen med en rapport som slaktet UDs tildeling
av penger til organisasjonen IPI, som Terje Rød-Larsen ledet. I
perioden 2007–2012, da Støre var utenriksminister, ble det utbetalt
57 mill. kr til IPI. Ekspedisjonssjefen som var ansvarlig for utbetalingene,
satt også som medlem av IPIs internasjonale råd.
På bakgrunn av Riksrevisjonens rapport fremmet FrP
og representanten Carl I. Hagen to forslag i 2022. Det ene var å
be regjeringen vurdere om UD-ansatte, basert på Riksrevisjonens
undersøkelse, kan ha brutt loven i IPI-tildelingene, og det andre
var et forslag sammen med Rødt, hvor vi ba Riksrevisjonen gå gjennom
UDs tildelinger også for de andre årene, 2012–2018.
Utviklingsminister Aukrust var den gang både
nestleder i utenrikskomiteen og parlamentarisk nestleder i Arbeiderpartiet,
men Arbeiderpartiet stemte ned disse forslagene. Jeg ønsker å spørre
statsråden om han angrer på at Arbeiderpartiet ikke støttet de forslagene
FrP fremmet allerede for fire år siden, slik at granskingene vi nå
ser, kunne ha begynt tidligere.
25. feb 202610:07· Replikk
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Så sent som i dag kan vi
lese i Finansavisen, for øvrig med et stort og flott bilde av både
utviklingsministeren og utenriksministeren, at flere hundre millioner
bistandskroner de siste årene har gått til konsulenter. Det har
gått 47 mill. kr til McKinsey alene. Vi har også lest om et konkret
norsk konsulentselskap som de siste ti årene har tatt ut nesten
70 mill. kr i utbytte for å forvalte bistandsutbetalinger, primært
i Somalia. Her er også en av grunnleggerne gift med en sittende
statsråd.
Såkalt bistandsprofitt er nå blitt et nytt
ord. Jeg ønsker derfor å spørre utviklingsministeren hva han tenker
om at store bistandsbeløp har gått til å berike konsulenter og bistandsprofitører
og til å bygge nettverk for norske politikere og byråkrater.
25. feb 202610:03· Innlegg
Møte onsdag den 25. februar
2026 kl. 10
Glansbildet av den idealistisk
baserte utenrikspolitikken Norge har ført i flere tiår, hvor det
årlig deles ut titalls milliarder kroner til så mange land som mulig,
har nå slått sprekker. Epstein-avsløringene og andre saker har vist
at norske bistandsmidler, som er vanlige nordmenns skattepenger,
har gått til alt fra det som trolig er rekruttering av unge kvinner
til menneskehandel, til svindel og korrupsjon, titalls millioner
i utbytte til mellommenn og konsulenter, og finansiering av institutter
og nye arbeidsplasser for tidligere norske politikere og byråkrater.
Vi har også sett et system hvor hundrevis av millioner er betalt
ut av saksbehandlere og politikere til personer de nylig var kolleger
med, har hatt vennskapelige eller andre bånd til, og hvor bekymringsmeldinger
og andre advarsler er blitt ignorert. Prosessen med å granske alt
dette er nå endelig i gang. Alt må fram.
Fremskrittspartiets mangeårige kritikk mot
norsk bistandspolitikk står ved lag og er enda mer relevant nå enn
noen gang tidligere. Vi trenger derfor ikke å vente til disse granskingene
er ferdige før vi endrer en bistandspolitikk som ikke fungerer,
der målet er hvor mye vi bruker – altså 1 pst. av BNI, nå nesten
60 mrd. kr – selv om resultatene uteblir og kontrollen ikke er god
nok. Ingen andre land i verden bruker en så stor del av statsbudsjettet
som oss på bistand.
Mitt spørsmål til utviklingsministeren er:
Skal Norge fortsette å dele ut mer enn dobbelt så mye per innbygger
som det britene gjør, det sveitserne gjør, det franskmennene gjør,
det finnene gjør, det japanerne gjør, det østerrikerne gjør, det
belgierne gjør, det kanadierne gjør, det nesten alle andre land
i verden gjør? Vi gir dobbelt så mye per innbygger som nesten alle
disse landene. Når resultatene uteblir, hvorfor skal vi fortsette å
spre penger til over halvparten av verdens land hvert eneste år,
slik vi gjør i dag?
11. feb 202610:23· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
De siste ukene og månedene
har hundretusenvis av iranere tatt til gatene for å demonstrere
for sin rett til frihet og mot det undertrykkende presteregimet
i landet. For mange har dette vært med livet som innsats. Tusenvis
er skutt og drept av landets styrker. Den 17 år gamle jenta Nazanin
og 13 år gamle Abolfazl er bare to av dem som er blitt drept i de
unges kamp for frihet i Iran.
I motsetning til andre land var Norge dessverre
sent ute med å kommentere det som nå foregår i Iran. I fjor inviterte også
Norge den iranske utenriksministeren – og dekket mye av utgiftene
– da han deltok på en fredskonferanse i Norge. Jeg ønsker å spørre
utenriksministeren om han mener det var feil av Norge å være vertskap
for Irans utenriksminister, en av de fremste representantene for
det regimet, i fjor, om han nå støtter de iranske siviles kamp for
frihet i Irans gater, og om han f.eks. har kalt Irans ambassadør
inn på teppet for å uttrykke Norges budskap og holdning til det
som nå skjer på gatene med Iran.
11. feb 202610:22· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Men FN konkluderte altså
selv med at ni arbeidere var involvert.
Over til et annet spørsmål. Nettavisen har
skrevet om at Riksarkivet for tjue år siden ba om å få utlevert
dokumentene som de norske forhandlerne av Oslo-avtalen skal sitte
på. Riksarkivaren fastslo at tilbakeholdelsen av dokumentene var et
brudd på norsk lovgivning. UD den gang, under ledelse av Jonas Gahr
Støre, uttalte at det «ikke finnes dokumenter fra de nevnte vedkommende
fra Oslo-prosessen som er savnet i UDs arkiver, og de anslår saken
som avsluttet». Før helgen svarte UD imidlertid følgende til Nettavisen:
«Flere av disse dokumentene har historisk
verdi og burde være en del av statens arkiver, (…).»
UD kaller det også beklagelig at historiske
dokumenter som burde vært i statens arkiv, ikke er der.
Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren
om han mener det var feil av UD i forrige runde, noen år tilbake,
å slå fast at det ikke manglet dokumenter, og avslutte denne saken, og
om når man eventuelt endret holdning til dette.
11. feb 202610:20· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
Jeg kan opplyse om at det
ikke bare er israelsk høyreside, men en rekke EU-land, også amerikansk
UD, som er kritisk til palestinernes bruk av såkalte martyrfond
og den type ordninger.
Så til neste spørsmål. FNs egne undersøkelser
etter 7. oktober-angrepet viser at ni UNRWA-arbeidere deltok i voldtekter,
drap og bestialske nedslaktinger. Norge har bidratt med store summer
til UNRWA, en organisasjon som kun er opprettet for palestinske
flyktninger. Jeg ønsker å spørre hva slags konsekvenser dette har
fått for Norges forhold til UNRWA og utbetalinger til denne organisasjonen.
I en tid da norske bedrifter, foreninger og handelskammer, og andre
som prøver å arbeide mot utlandet, opplever at de ikke får bankkonto,
eller ofte må bruke flere uker eller måneder på å få konto, og må
svare på spørsmål om terrorfinansiering og hvitvasking, hva gjøres
fra den norske regjeringens side for å hindre at skattebetalernes
penger går til terrorfinansiering eller annen aktivitet av den sort?
11. feb 202610:18· Replikk
Møte onsdag den 11. februar 2026 kl. 10
I dag kommer Mahmoud Abbas
til Norge. Det er nok få som har mottatt like mye i bistand fra
norske skattebetalere som den palestinske presidenten. Palestinske
myndigheter betaler hvert eneste år ut store summer, ofte anslått
mellom 2 og 3 mrd. kr – altså alt de mottar i bistand fra Norge,
pluss mye mer – som lønn til terrorister og deres familier, en slags
belønning for utført terror. Dette er blitt betalt fra deres martyrfond,
fra offentlige budsjetter og gjennom andre såkalte «pay for slay»-ordninger.
I tillegg har det vært flere varsler om jødehat og antisemittisk
innhold i skolebøker, som palestinske myndigheter også har ansvar
for. Jeg ønsker derfor å spørre utenriksministeren om hva han synes
om palestinernes bruk av terrorlønn, eller såkalte «pay for slay»-ordninger,
og om han kan slå fast at norske skattebetaleres penger ikke har
gått til å lønne terrorister eller deres familier.
4. feb 202610:55· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Mitt neste oppfølgingsspørsmål
går til energiministeren.
Forsvarssektoren, men også andre høyteknologiske
sektorer, er helt avhengig av kritiske mineraler for produksjon
av både ammunisjon og høyteknologiske systemer. Samtidig vet vi
at land som Kina sitter på nesten all tilgjengelig kapasitet av
flere av de mest kritiske mineralene, og at konfliktutsatte steder
som Taiwan står for nesten for all foredling og produksjon av bl.a.
halvledere og andre nødvendige komponenter. Norge har imidlertid
store antatte forekomster av flere av de kritiske mineralene som
det er store «supply chain»-bekymringer rundt, spesielt i en forhøyet
sikkerhetspolitisk situasjon. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden
hva vi bør gjøre for å sørge for at vi ikke er så avhengig av enkeltland
som vi er i dag, når det gjelder viktig tilgang til mineraler og
komponenter til både forsvar og annen industri. Vi sitter tross
alt på mulige, store forekomster av kritiske mineraler.
4. feb 202610:54· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Dagbladet har tidligere
omtalt et brev fra de amerikanske kongressmedlemmene Raja Krishnamoorthi
og John Moolenaar til USAs daværende utenriksminister Blinken og
daværende forsvarsminister Austin, hvor det ble uttrykt sterk bekymring
rundt kinesisk forskning på Svalbard. Det ble i etterkant av brevet
også sendt en delegasjon fra USA til Norge. Avisen har, som jeg nevnte
i stad, skrevet om byggingen av et avansert forskningsradaranlegg
i Troms, hvor det er kjøpt inn tusenvis av antenner fra Kina.
Jeg ønsker å spørre statsråden om han deler
bekymringene som de amerikanske kongressmedlemmene tar opp rundt sikkerhet,
beredskap og etterretning med tanke på kinesisk forskningsaktivitet
i Norge.
4. feb 202610:50· Innlegg
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
På fredag legger landets
sikkerhetstjenester fram den åpne trusselvurderingen for 2026. I
fjor sa de at Norge ville utsettes for etterretning, påvirkning
og potensiell sabotasje fra spesielt Russland og Kina, og jeg tror
nok verken forsvarsministeren eller jeg blir særlig overrasket om
det samme budskapet gjentas også på fredag.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet har også sagt
at en stor del av kinesiskprodusert teknologi kan brukes for å innhente ulovlig
etterretning til fordel for Kina. Til tross for dette har vi bl.a.
sett at Avinor valgte et kinesisk droneovervåkningssystem over norske
flyplasser. Vi har sett at det er blitt kjøpt inn tusenvis av antenner
fra et statlig kinesisk selskap for bruk ved et forsvarsforskningsanlegg
i Nord-Norge, og vi ser også at politiet bruker kinesiske droner
for å kontrollere grensen mot Russland. Listen over lignende eksempler
fra sikkerhets- og beredskapssektoren er ganske lang, og det er
den ikke minst også i sivil sektor. Noen vil kanskje kunne hevde
at naivismen lever i beste velgående i norsk beredskapstenkning.
Det er derfor betimelig å spørre om eksemplene
jeg tar opp, er noe som forstyrrer forsvarsministerens nattesøvn
når han tenker på sårbarheten i beredskapen, eller om han mener at
sikkerhetstjenestene våre overdriver etterretningstrusselen fra
de navngitte landene.
4. feb 202610:04· Replikk
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Det er en viktig liste
forsvarsministeren nevner, og både Fremskrittspartiet og mange partier
i denne salen har støttet de tiltakene. Men svaret bærer nok også
preg av at listen ble skrevet før forsvarsministeren hørte spørsmålet.
For spørsmålet mitt var: Hvilke regler, innsigelsesprosesser og
andre byråkratiske prosesser er forenklet og kuttet ned for å sørge
for at vi ikke ser de forsinkelsene og den unødvendige byråkratiske
tidsbruken som vi dessverre ser på ulike områder i Norge? Når vi
prøver å ruste opp Forsvaret, få fortgang i forsvarsindustrien,
slik som i noen av de eksemplene jeg nevnte, at det tar lang tid
å få tillatelser til skytebaner og skytefelt, at feltrasjoner står
fast i tollen, den type forenklinger – hvilke forenklinger og kutt
i byråkratiske prosesser har man foretatt for å få fortgang i slike
prosesser?
4. feb 202610:01· Innlegg
Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10
Fire år har gått siden
Russland på brutalt vis angrep Ukraina i en fullskalainvasjon, en
krig på vårt eget kontinent. Krigen har vist oss hvor viktig det
er for Norge å investere mer i forsvar, bygge ut produksjonskapasitet,
ta i bruk ny teknologi, samarbeide med allierte og innta en helt
annen holdning til beredskap. Selv om det nå har gått fire år siden
denne vekkeren, har likevel for lite skjedd. Det har riktignok kommet
mer penger, noe vi alle er enige i, og som er bra, men vi kjemper
fortsatt en kamp mot handlingslammelse og byråkratiske prosesser. Vi
har sett innsigelser som stopper skytebaner og skytetårn i flere
år. Vi ser at alliertes feltrasjoner har stått fast i tollen i et års
tid, og vi har nå sett en toårig forsinkelse i opprettelsen av den
nye marinejegerbasen for både Norge og allierte i Ramsund.
Jeg kunne dessverre nevnt mange flere eksempler
på at Forsvaret ikke bare kjemper en kamp mot ytre fiender, men også
en kamp mot byråkratiet innad i landet. Jeg ønsker derfor å spørre
forsvarsministeren om hvilke tiltak som er gjort for å kutte ut
unødvendige byråkratiske prosesser og innsigelser for å forkorte
tidsbruken for nødvendige tillatelser og forenkle ulike regler,
slik at Forsvaret raskere og mer handlekraftig kan få tilgang til
det de trenger for å ruste opp norsk beredskap og stridsevne i det
som må kalles den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen
i nyere tid.
27. jan 202610:19· Innlegg
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Anskaffelse av ytterligere ubåter og langtrekkende presisjonsild (Innst. 86 S (2025–2026), jf. Prop. 29 S (2025–2026))
Som flere har vært innom,
står Norge og Europa i den mest krevende sikkerhetspolitiske situasjonen
siden andre verdenskrig. De kjøpene som vi her tar stilling til
i dag, de rammene vi tar stilling til, er av særdeles viktig betydning,
både når det gjelder å øke antall nye ubåter, som er et av Norges
strategisk sett viktigste virkemidler, men også innkjøp av langtrekkende
presisjonsild til Hæren. Dette er av avgjørende betydning for å
oppnå ønsket effekt overfor en motstander når det gjelder landmilitær
avskrekking, og er derfor av stor strategisk interesse.
Vi vil også vise til at når regjeringen har
søkt sikkerhetsgarantier fra nære allierte ved kjøp av ubåter og
stridsvogner fra Tyskland og fregatter fra Storbritannia, mener
Fremskrittspartiet at regjeringen også burde ha gjort større bestrebelser
for å få en eller flere norske og europeiske leverandører med i
hele anbudsprosessen, også her. Når det er sagt, støtter vi det
som er sagt tidligere fra talerstolen i dag om at vi på Stortinget
ikke tar stilling til hvem man kjøper fra. Vi forholder oss til
rammen, vi vedtar rammen, og vi framhever selvsagt viktigheten av
disse kjøpene for norske kapasiteter og kapabiliteter.
Vi vil derfor støtte innstillingen om innkjøp
av langtrekkende presisjonsild, LLPI, og om økning av antall ubåter, men
vil anmode regjeringen i det videre arbeidet med å realisere planen
om å gjennomføre mer helhetlige og ikke minst raskere prosesser
ved kjøp av strategisk viktig forsvarsmateriell. Disse prosessene
tar fortsatt for lang tid, noe vi ikke kan være fornøyd med i den
sikkerhetspolitisk krevende situasjonen som vi står i.
Vi går for øvrig imot mindretallsforslagene.
Selv om vi deler noen av bekymringene som andre partier har kommet med,
mener vi det er viktig at vi foretar disse kjøpene, at vi foretar
dem nå, og ruster opp det norske forsvaret så raskt som mulig.
19. des 202511:17· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg takker for svaret.
Energiforsyningen på Svalbard er ekstremt viktig for all tilstedeværelse
og aktivitet og har vært et spørsmål som har vært oppe til diskusjon
over mange år. Jeg ønsker derfor å spørre statsråden om det er noen
spesiell type løsning som ser ut til å peke seg ut for hva som kan
være en varig løsning for framtidig energiforsyning på Svalbard.
19. des 202511:16· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Kulldriften på Svalbard
ble vel endelig avsluttet tidligere i år. Dette er noe Fremskrittspartiet
har vært imot. Vi mener det er et paradoks at vi avvikler kulldrift
i Norge når vi samtidig importerer over 1 million tonn kull fra
andre land. Jeg ønsker å spørre statsråden om det er mulig å se
hva slags effekt denne avviklingen har på sysselsettingen og tilstedeværelsen
av nordmenn på Svalbard.
19. des 202510:29· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg takker statsråden for
et godt svar, og jeg tror vi er enige om veldig mye når det gjelder
dette. Men jeg vil utfordre statsråden mer direkte på om han vil
ta initiativ til å senke enda flere av tollbarrierene utviklingslandene
møter når de prøver å selge varer til Norge.
19. des 202510:27· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Når vi ser på de landene
som på best måte de siste tiårene har lyktes med å løfte folk varig
ut av fattigdom – hundrevis av millioner av mennesker – har det
skjedd gjennom handel og varig økonomisk vekst. Vi ser også at vi,
Norge, tilstreber å få stadig friere handelsbetingelser med flere
land, selv om vi er et velstående land. Jeg ønsker derfor å spørre
statsråden om hvilke tiltak regjeringen har gjort for å prøve å
bygge ned handelsbarrierer, slik at flere utviklingsland kan handle
med Norge med enda flere varer?
19. des 202510:03· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Statsråden var også innom
temaet handelsbarrierer og tollmurer, og som vi vet, har Norge totalt
en høyere tollbarriere mot USA nå enn det resten av EU har, en høyere
prosentsats totalt sett. Jeg lurer på hva regjeringen nå gjør for
å prøve å få den ned, og om statsråden anser det som realistisk
at vi kan få en lavere tollsats den kommende tiden.
19. des 202510:01· Replikk
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om svalbardbudsjettet 2026 (Innst. 17 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))
Jeg er enig i mye av det
statsråden sa, ikke minst om vår felles kamp for å støtte Ukraina.
Den andre konflikten som har preget mye av
verdensbildet det siste året, er det som skjer i Midtøsten, og som
jeg var inne på i mitt innlegg, har det også hatt stor påvirkning
på situasjonen for norske jøder. Vi får stadig urovekkende meldinger
om ubehagelige opplevelser og en følelse av usikkerhet. Har statsråden
noen tanker om hva vi som både ledere og samfunn kan og bør gjøre
for å sørge for at norske jøder ikke føler seg utrygge i eget land?