OverStortinget

Har Norge blitt så rikt at vi undergraver framtidsutsiktene våre, spurte det britiske magasinet The Economist nylig, og de viste bl.a. til norsk skole. Faktum er i hvert fall at vi har brukt milliarder på å gjøre skolen to år lenger, uten at barna lærer mer. Tvert imot har læringen falt til bunns i Norden, og til og med midt på treet i OECD. Milliarder brukt på lange skoledager har gått ut over lærernes vilkår og midler til helt nødvendige trykte lærebøker. OECD har vært krystallklare på at læring ikke avhenger av lange dager, men av kvalitet i undervisningen. Kvalitet avhenger av å rekruttere, beholde og utvikle dyktige mennesker og gi disse menneskene gode muligheter til å arbeide utenfor klasserommet, sier OECDs utdanningsdirektør. 25 år etter skoleforliket har lærerlønningene stagnert og havnet på et bunnivå i OECD sett opp mot yrker med tilsvarende utdanning. Siden 2015 har det vært en kraftig vekst i offentlige utgifter i Norge, men lønningene til barneskolelærere har falt med 2,8 pst. reelt mens OECD-snittet viser en vekst på 14,6 pst. Norske barneskolelærere har den lengste undervisningstiden i Norden. De løper fra time til time, uten å få fulgt opp elevene godt nok eller å få nok tid til å forberede undervisningen. Norske politikere liker gjerne å snakke pent om skolen, særlig når det er valg. Læreryrket må bli mer attraktivt, sier de, eller de sier at lærerne må få mer tid, elevene trenger trykte lærebøker, osv. Men vil de virkelig gjøre det de sier? Nei – handlingslammelsen er total. Ikke ett annet parti enn KrF stemmer for forslagene i dag, som er basert på OECDs faglige råd og lærernes dyrekjøpte erfaringer. Mange av de samme politikerne vil da altså bruke 35 mrd. kr på å subsidiere flytende havvind, som aldri kommer til å bli lønnsomt, men de er knapt villige til å bruke én krone ekstra på å styrke læringen i skolen, til tross for at dette kanskje er den mest lønnsomme samfunnsøkonomiske investeringen av dem alle. Det verste er at høyere lønn og mer kontaktlærertid langt på vei allerede kunne ha blitt finansiert ved å innføre kortere skoledager, slik PISA-stjernene Finland og Estland har gjort. Det handler om å bruke ressursene bedre og mer effektivt, men flertallet sier altså nei. Da har vi kanskje blitt for rike og mistet gangsynet. Jeg tar dermed opp forslagene fra KrF, og vil subsidiært stemme for forslagene nr. 2 og 3.