Videoopptak

Videoopptakene fra Stortinget er reservert abonnenter. Start 2 dager gratis og se dette innlegget umiddelbart.

Lås opp opptak →

Innlegg · 19. mai 2026

Jon-Ivar Nygård
Jon-Ivar Nygård
Arbeiderpartiet·Østfold

SakInnstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Tor André Johnsen om trygge veier (Innst. 273 S (2025–2026), jf. Dokument 8:214 S (2025–2026))

Innlegget

Regjeringen har høye ambisjoner for trafikksikkerhet. Det er, som flere har vært inne på, langt igjen til etappemålet om maksimalt 350 drepte og hardt skadde i 2030, og det er behov for å intensivere innsatsen. Det er viktig med fysiske tiltak, men så er det poenget vi alltid kommer tilbake til: veiforholdene er sjelden den ene faktoren som er årsaken til dødsulykker. Statens vegvesens dybdeanalyser av dødsulykker i trafikken viser at trafikantforhold var medvirkende i 91 pst. av dødsulykkene i 2024. Årsakene til ulykker er sammensatte, men vi vet at sjåførens atferd svært ofte er utslagsgivende. Det er de velkjente faktorene: høy fart, rus, uoppmerksomhet og risikoatferd. Dette er gjengangerne i det som er medvirkende til dødsulykker. Forhold knyttet til veien og veimiljøet, som linjeføring, sikthindringer og skiting, vurderes å ha vært medvirkende årsak i 29 pst. av dødsulykkene i 2024. Videre viser Statens vegvesens dybdeanalyser at i seks av ti ulykker brøt sjåføren loven – for høy fart, rus, uten lappen, med mobilen i hånden eller i et kjøretøy med tekniske feil. Da kommer det viktigste poenget: Trafikksikkerhet er et delt ansvar mellom trafikantene og myndighetene. Det betyr at vi ikke kan bygge oss ut av at folk bevisst bryter loven. Ny Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei ble lagt fram 12. mars. Planen inneholder 200 faglig forankrede tiltak. Det vil være betydelige bidrag til å styrke trafikksikkerheten i perioden fram mot 2030. Tiltakene omfatter alt fra regelverksarbeid og kunnskapsoppbygging til trafikant- og kjøretøyrettede tiltak og gjennomføring av fysiske tiltak, selvfølgelig. I Nasjonal transportplan er regjeringens strategi å ta vare på de veiene vi har, utbedre der vi kan, og bygge nytt der vi må. En hjørnestein i denne strategien er planen vi har for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Den planen har regjeringen fulgt opp i de årlige budsjettene. Veieierne og Nye veier følger dette opp. De prioriterer bruk av veimerking, skilting og andre tiltak innenfor budsjettrammer, veinormaler og krav, og samarbeider godt for å sikre at det etableres forsterket innsats på områdene som nevnes. Det er summen av all innsatsen og alle tiltakene som skal bidra til at vi når målene vi har satt oss.

Kilde: data.stortinget.no · offentlig referat