OverStortinget

Jeg vil også starte med å takke utenriksministeren for redegjørelsen. Vi lever i en alvorlig tid med mange store utfordringer foran oss. Ingen av disse utfordringene kan bli løst alene, og vi må selvfølgelig samarbeide tett med dem som vi deler verdier og interesser med. Samarbeid i Europa og med EU står i en særstilling, og Norge har en nær tilknytning til EU, med EØS-avtalen som hjørnestein og de drøyt hundre tilleggsavtalene. I tre tiår har EØS-avtalen tjent oss godt. Den gir norsk næringsliv tilgang til 450 millioner mennesker i EUs indre marked, som er vårt desidert viktigste eksportmarked. For et lite land med en åpen økonomi, er avtalen helt avgjørende for verdiskapingen i norske bedrifter over hele landet. EØS-avtalen er ikke perfekt, noe vi så da EU besluttet å innføre beskyttelsestiltak mot norsk ferrolegeringsindustri i høst. Men som Eldring-utvalget slo fast, er det ikke realistisk å tro at vi ville vært bedre tjent med en reforhandlet avtale eller alternativer, som en sveitsisk handelsavtale. Det som derimot ville vært konsekvensen, er enda større usikkerhet for over 400 000 norske arbeidsplasser. I en uperfekt og uforutsigbar verden finnes det ingen enkle løsninger på utfordringene som vi står overfor. Heller ikke et norsk EU-medlemskap er et enkelt svar. For KrF handler vårt nei grunnleggende sett om suverenitet og politisk handlefrihet de gangene våre interesser ikke sammenfaller med Brussel sine, spesielt når det gjelder naturressursene våre og viktigheten av å kunne ha en nasjonal landbruks- og fiskeripolitikk for å kunne opprettholde bosetting og matproduksjon i hele landet og ha et minimumsnivå på matberedskap og selvforsørgelse av jordbruksprodukter. Vi må også være tydelig når EU-regler risikere å sende store regninger til norske kommuner, huseiere og bedrifter. Avløpsdirektivet og bygningsenergidirektivet er to sånne saker, der regningen kan komme i milliardklassen uten at miljøgevinsten står i forhold til det. Her må regjeringen være tidlig på banen i prosessene, jobbe målrettet for nasjonale tilpasninger og bruke hele handlingsrommet som EØS-avtalen gir oss. EU vil heller aldri kunne erstatte NATO i norsk sikkerhetstenkning. Jeg er glad for at utenriksministeren i redegjørelsen igjen slår fast at NATO er bærebjelken i vår forsvarsevne og den viktigste arenaen for samvirke med europeiske allierte. Vår viktigste allierte i Europa, er Storbritannia, som heller ikke er en del av EU, og det aller meste av de militære kapasitetene i NATO kommer fra land utenfor EU. Samtidig er det helt rett, som det også blir sagt, at EU de siste årene har tatt en større forsvars- og sikkerhetspolitisk rolle og utvikler samarbeid med NATO på områder som militær mobilitet og styrking av kapasiteten og forsyningssikkerheten i europeisk forsvarsindustri. I denne situasjonen har vi en gjensidig interesse av å samarbeide tettere, og KrF støtter deltakelse i EUs nye forsvarsindustriprogram EDIP. Samtidig er det grunn til å minne om hva som er bakteppet for alt dette. Det var ikke mange ganger Ukraina ble nevnt i redegjørelsen til utenriksministeren – eller i debatten så langt – men det er Russlands angrepskrig som er hele årsaken til at Europa nå ruster opp. Alle ønsker fred i Ukraina, og ingen ønsker fred mer enn det ukrainske folket. Kapitulasjon er ikke fred, og en fred diktert av Putin vil ikke vare. Utgangspunktet hans er at han ikke anerkjenner Ukrainas rett til å eksistere. Krigen i Ukraina er den største sikkerhetspolitiske risikoen for Norge og Europa i dag, og den norske støtten til Ukraina er fortsatt vårt viktigste bidrag til europeisk sikkerhet. EU spiller også en veldig viktig rolle i å støtte Ukraina og øke presset på den russiske økonomien og Putins evne til å finansiere krigen. Sanksjonene som har blitt innført gjennom over 20 pakker, har virkelig strammet grepet om russisk energieksport og skyggeflåte, finanssektor, forsvarsindustri, eksport av kritisk teknologi og industrivarer samt enkeltpersoner involvert i krigen. Det er bra at regjeringen har varslet at en slutter seg til den 20. sanksjonspakken. I en urolig tid skal vi samarbeide mer, ikke mindre. Vi skal gjøre det på en måte som ivaretar grunnleggende norske interesser samtidig som vi tar del i løsninger som styrker Europa. Derfor sier KrF fortsatt nei til EU og ja til EØS.