OverStortinget

Aller først vil jeg for ordens skyld komme med en presisering. I en replikkveksling om representantforslaget angående nasjonale prøver og kartleggingsprøver, som var til behandling tirsdag i forrige uke, ga jeg uttrykk for at Skeiane ungdomsskole i Sandnes ikke bruker nasjonale prøver for å kartlegge elevenes leseferdigheter. Det medfører ikke riktighet. Nasjonale prøver er obligatoriske og gjennomføres naturligvis også ved den nevnte skolen, som på alle andre norske skoler. Prøvene skal gi kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter, bl.a. i lesing, og utgjør en av flere kilder til informasjon. Målet er å utvikle læringsstøttende prøver, sånn at disse i større grad enn i dag skal støtte lærernes faglige pedagogiske arbeid. Det jeg mente å si, var at Skeiane ungdomsskole ikke begrenser seg til nasjonale prøver i sitt arbeid for å øke leseferdighetene, men at de gode resultatene til skolen er en konsekvens av målrettet, strukturelt arbeid med en rekke ulike innsatsfaktorer. Jeg er glad for at forslagsstillerne løfter viktigheten av kvalitet i skolen og den avgjørende rollen lærerne har for dette. Partene i skolen, lokale og nasjonale utdanningsmyndigheter har et felles ansvar for å sikre at lærerne har gode rammer for å gjøre sitt viktige oppdrag. Regjeringen har gjort flere tiltak for å bedre lærerens arbeidshverdag, og la meg nevne noen. Vi har for det første endret reglene i opplæringsloven både ved å styrke lærernes posisjon i klasserommet og deres rett til trygghet i arbeidshverdagen sin. I 2026 brukte regjeringen nærmere 2,8 mrd. kr på kompetanseutvikling for ansatte i barnehage og skole. Rekordmange kommuner får nå tilført midler til å styrke arbeidet med skolemiljø gjennom ordningen med skolemiljøteam. Sammen med partene har regjeringen laget en rekrutteringsstrategi for å få flere til å søke seg til læreryrket, og nå ser vi at trenden har begynt å snu: Flere vil bli lærere. Når det gjelder konkrete lønns- og arbeidstidsspørsmål for lærerne, er dette imidlertid forhold som må håndteres innenfor rammen av partssamarbeidet. Forslagsstillerne peker på flere negative utviklingstrekk i norsk skole gjennom mange år. La det være sagt: Regjeringen deler disse bekymringene. Derfor har vi tatt viktige politiske grep for å bedre skoleresultatene og få til høyere motivasjon og bedre trivsel. Og la meg være helt tydelig: Vi er langt fra ferdig. Den ukritiske digitaliseringen som forslagsstillerne viser til, skal ta slutt. Altfor mange elever har gjennom mange år blitt utsatt for distraksjoner fra digitale enheter. Vi har allerede fått mobilen ut av klasserommet, og vi endrer nå læreplanene. Fra 1. august skal skolene være særskilt varsomme med bruk av skjerm for alle 1.–4.-klassinger. Selv om det er kommunene som har ansvar for at elevene har nødvendige læremidler, har regjeringen over flere år prioritert øremerkede midler til innkjøp av fysiske lærebøker. Det gir bedre balanse mellom bok og skjerm. Vi har også startet et arbeid med å endre skolehverdagen for de yngste. La meg også minne om viktigheten av meldingen om en mer praktisk skole, hvor vi har tatt flere grep for å sikre en variert og aktiv opplæring.