OverStortinget

I Norge har vi i mange år vært godt tjent med god tilgang på rimelig kraft. De før oss gjorde en fornuftig jobb med å få bygd ut infrastruktur, som ga lys i de mange hjem og produksjon i de mange bedrifter. I dag er situasjonen snudd på hodet. Under dagens energiminister har det kommet mindre enn en terawatt med ny kraft. Nettutbyggingen går tregt, og en er langt på etterskudd. Noen vil gjerne mene at en står overfor en kraftpolitisk katastrofe som er varslet. Nok en gang er vi i den situasjonen at det er Stortinget som må gi regjeringen marsjordre. Fra energiministeren har vi hørt mange festtaler og beroligende uttalelser, men gang på gang har det vist seg at virkeligheten blir sminket. En klarer ikke å bygge nok nett, og en klarer ikke å gjøre det fort nok. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi har en kraftinfrastruktur som til enhver tid dekker behovene vi har, og å evne å se litt inn i framtiden. Vi er så langt på etterskudd at selv ubåtbasen i Ramsund ikke får strøm, og at Statnett mørklegger Nord-Norge og sier nei til nye reservasjoner og strøm til industriprosjekter. Dessverre frykter vi at dette er en tikkende bombe for hele landet, og en er sterkt bekymret for at situasjonen vi ser i nord, bare er begynnelsen. Kaizers Orchestra synger om kontroll på kontinentet. I statsrådens tilfelle vil vel kontroll på nettet være for meget. Store ambisjoner om å elektrifisere det som elektrifiseres kan i samfunnet, krever en realistisk og gjennomførbar plan, hvis vi skal gjøre det. Den planen må ligge dypt nede i en skuff i Energidepartementet, for sånn regjeringen framstår i dag, kan det best oppsummeres på denne måten: handlingsløst, handlingslammet og kraftpolitisk havari. Da Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og med heiagjeng i Høyre sørget for at Melkøya skulle elektrifiseres, var det unikt at statsministeren var så forbilledlig tydelig på at det skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger, innen 2030. Det kommer ikke til å skje. Det som skulle skje på nett, går også fryktelig tregt. Jeg vil minne statsråden, som nylig har ment noe om gasskraftverk, om at hans eget parti bare for noen måneder siden stemte imot å sikre kapasiteten til dagens gasskraftverk på Melkøya som et minimum fram til 2040 og imot å beholde det i et beredskapsperspektiv. Fremskrittspartiet fremmer i denne saken en rekke forslag som kan bidra til å gjøre nettsituasjonen bedre. Vi vil ha raskere bygging og mindre byråkrati og saksbehandling. Vi vil bruke enda mer fjernvarme. Vi vil gjøre det mer attraktivt å investere i nett og ny teknologi. Vi vil sluttet å sende norsk søppel som kan gi energi i Norge, til Sverige. Vi vil fjerne CO2-avgiften for norske forbrenningsanlegg. Vi vil redusere antall nettselskaper. Vi vil har mer tilkobling på vilkår og åpne for lavere reservekapasitet. Det vil gi umiddelbar virkning ved at flere får tilgang på kraft, selv når regjeringen svikter. Til sist vil vi stoppe kraftlykkejegere og innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen. Helt til sist tar jeg opp forslagene FrP er med på.