OverStortinget

Det er spennende tider i verden, i Europa og i Norge. Ting snur raskt, og det kommer stadig nye utfordringer som må løses. Energisjokket som har vært de siste årene, og som nå har blitt forsterket av situasjonen i Midtøsten, krever at politikerne snur seg rundt raskt. Jeg merker meg at det her går et skille mellom Norges og Sveriges holdning til det europeiske samarbeidet. Der den norske regjeringen virker å ha et passivt forhold til EU og kommer med udokumenterte påstander om at flere av avgiftskuttene på drivstoff i Norge kan være ulovlige, har svenskene et offensivt forhold og har forhandlet seg fram til, med tillatelse fra Kommisjonen, å kutte flere drivstoffavgifter under EUs minimumskrav. Jeg tror mange sliter med å forstå hvordan Sverige, som er EU-medlem, kan ha større muligheter enn Norge, som ikke er medlem, til å redusere sitt eget lands avgifter. Enda mer forundret blir jeg når FrP, i et forsøk på å forstå Arbeiderparti-regjeringens bekymring, ikke får svar på spørsmål om innholdet i dialogen – verken gjennom spørsmål her i salen eller gjennom skriftlige spørsmål. Selv ikke når Fremskrittspartiets søker om formelt innsyn i dialogen Arbeiderparti-regjeringen har med EU om avgiftskuttene, får vi svar. I avslaget framkom det at dialogen hadde bestått av et brev, en såkalt prenotifikasjon, og at resten av dialogen hadde vært muntlig. Hvor mange telefonsamtaler det har vært med byråkratene i Brussel, vet vi ikke. Lengden på samtalene får vi heller ikke vite noe om. Jeg ville trodd at regjeringen hadde tjent på å gjøre Stortinget informert om innholdet i dialogen. Jeg tror det hadde bidratt til å løfte diskusjonen om hvordan vi skal forholde oss til EU og det europeiske samarbeidet, og hvilket handlingsrom vi egentlig har. I det store og hele virker det som at svenskene er mer framme i skoene og forhandler om tilpasninger, mens den norske regjeringen i mindre grad gjør det. Senest i forrige uke, da Fremskrittspartiet i spørretimen forsøkte å løfte problemstillingen om ulikheter i avgiftsnivåene, valgte landets finansminister å dra en sammenligning med Tsjad framfor å svare på Fremskrittspartiets bekymringer. Jeg tror folk er mer opptatt av at vi på Stortinget sammenlikner oss med land som ligger oss nærme og som er sammenliknbare, ikke land langt unna som er uten velfungerende energisystemer. Senest i går kunne vi lese at Sverige sier at de har sikret seg tre viktige strømgjennomslag i forhandlinger med EU. Sveriges energiminister sier at forhandlingene ikke over, og at de kan bli bråkete. Jeg skulle ønske at den norske regjeringen også ville bråke litt med EU, på vegne av det norske folket.