OverStortinget

Det er noe litt spesielt med å stå her i dag i stortingssalen og ha en debatt om gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. Dette er nemlig grunnen til at jeg både ble medlem av Fellesforbundet og Arbeiderpartiet, og grunnen til at jeg engasjerte meg politisk. Da regjeringen Solberg satt ved makten, ble det innført mange liberaliseringer i arbeidsmiljøloven, som førte til mer usikkerhet og mindre og mindre frihet for arbeidstakerne. Sjefen fikk mer makt, mens en enkelt ansatt fikk mindre makt. Dette er det høyresiden tenker på når de snakker om fleksibilitet. Oversatt fra Høyres hus’ språk betyr fleksibilitet mer makt til sjefen. Norgeshistoriens største politiske streik ble avholdt nettopp på grunn av disse endringene i loven. Det var mer midlertidige stillinger, dårlige stillingsvern og endringer i arbeidstidsregelverket, som vi står her og diskuterer i dag. Arbeiderpartiet er på lag med arbeidsfolk, og vi mener at det er viktig med et trygt og organisert arbeidsliv. Derfor ble det en storrengjøring i arbeidslivet da vår regjering tok over. Da ble f.eks. retten til hele, faste stillinger slått tydelig fast i loven, noe selvfølgelig det nye partiet for arbeidsfolk, FrP, og Høyre er imot. Jeg er glad for at denne debatten har blitt løftet, slik at man kan fullføre debatten om storrengjøringen i arbeidslivet. For å sitere en sak jeg hadde sammen med Rødt og SV i FriFagbevegelse, skal vi dra fram sofaen for å se om det er mer vi må rydde opp i. Det er en viktig evaluering vi nå skal gjøre av regelverket for nettopp å se på hvordan arbeidstakeres arbeidstidssituasjon, helse og bestemmelse over egen arbeidssituasjon har blitt påvirket av disse endringene. For vi har ikke nok informasjon i dag om hvor utbredt gjennomsnittsberegning av arbeidstid er, om dette praktiseres mest i enkelte bransjer, eller om det er mye misbruk av ordningen. Dette er det jeg nå er glad for at vi skal se på og undersøke. Mange tillitsvalgte og arbeidstakere har tatt kontakt med meg i forbindelse med denne saken, og de er takknemlige for løsningen Arbeiderpartiet, sammen med SV og Rødt, går inn for. Det de derimot er ekstremt bekymret for, er at FrP og Høyre i denne saken mener at regelverket må mykes opp i. Det viser nok en gang at arbeidsfolk vil få betydelig dårligere rettigheter hvis Listhaug er statsminister. Mitt spørsmål blir til representantene fra høyresiden: Hvor mange timer mener de arbeidsfolk skal stå og jobbe i strekk, i harde, tunge yrker? Har representantene virkelig tatt inn over seg konsekvensene av å myke opp i vernet til arbeidstakere? Jeg vil anbefale dem å prøve seg på en tolvtimers vakt på en restaurant, ikke en sånn som på Stortinget, før de går inn for å gi arbeidsfolk lengre dager på jobb.