OverStortinget

Denne saken handler, som vi hører, om veldig rimelige innvendinger fra folk som må betale bompenger for en vei de ikke bruker. For beboerne på Sollihøgda er den gamle veien den eneste veien hjem. De har ingen omkjøringsmulighet. Når en familie skal levere i barnehagen, hente på SFO, kjøre til legen eller handle dagligvarer, er det den gamle veien som tas i bruk. Ikke fordi de velger bort den nye veien for å snike, men fordi den nye veien rett og slett ikke går dit de skal. Denne situasjonen gjør at Miljøpartiet De Grønne deler bekymringen og fortvilelsen til lokalbefolkningen. Bompenger fungerer som en finansieringsmodell når det er en rimelig sammenheng mellom det man betaler, og der man får. Når den sammenhengen brytes, når sideveiene blir bomlagt, og det ikke finnes alternativer for dem som bor der, svekkes også legitimiteten til hele ordningen. Det er et poeng vi i denne salen har bør lytte til. Jeg vil samtidig påpeke en annen side av saken som MDG er opptatt av. Da den nye veien ble åpnet, ble også kollektivtilbudet svekket for beboerne. Beboere uten bil bl.a. på Avtjerna og Sollihøgda har fått en uakseptabelt lang avstand til nærmeste busstopp med hyppige avganger. Det henger sammen med det vi diskuterer, for det finnes faktisk ingen alternativer for beboerne her enn å bruke bilen. Det er grunn til å minne om hvilken rolle Stortinget bør spille i en sak som dette. Statens vegvesen utreder etter oppdrag fra departementet en løsning med såkalt omvendt timeregel for sideveiene. Utredningen skal etter planen oversendes fylkeskommunen før sommeren, og det er etter MDGs syn riktig vei å gå. Vi er imidlertid oppmerksom på innvendingene mot timeregel som løsning her, og vi fremmer derfor vårt forslag om at man i utredningen også må se på andre løsninger for å unngå urimelige utslag. Det er viktig å passe på at beboerne får en løsning. Omvendt timeregel treffer ikke dem som må kjøre i motsatt retning av jobb hver morgen for å levere i barnehagen før de snur tilbake mot Sandvika. Den treffer ikke familien som har skole, SFO og fritidsaktiviteter i én retning, og arbeidsplassen i en annen. Det er betraktninger som vi vil at Vegvesenet skal ha med i sin utredning. Samtidig vil vi ikke kortslutte den prosessen ved å beslutte over bordet her hvordan situasjon skal løses. Jeg har forståelse for at det oppleves frustrerende å måtte vente på en utredning når man står midt i en situasjon man ikke har bedt om. Det er helt reelle sider ved prosessen som vi må ta på alvor, men når lokaldemokratiet og fagmyndighetene er i ferd med å lande en løsning, mener vi det er klokere at Stortinget bidrar til at den løsningen blir så god og treffsikker som mulig, enn at vi i denne salen bestemmer hva som er fasit, uten det faglige grunnlaget. MDG forventer at regjeringen kommer raskt tilbake til Stortinget når utredningen foreligger, og at lokale myndigheter får sagt sitt. Jeg tar med det opp MDGs forslag.