OverStortinget

Det er noe merkelig med norsk jernbanepolitikk. Hver gang jernbanen sliter, virker løsningen til høyresiden å være den samme: flere selskaper, flere grensesnitt, mer oppsplitting. Togene går ikke bedre av at flere sitter med hvert sitt organisasjonskart. Det er snart ti år siden jernbanereformen ble vedtatt. Vi har fått flere aktører, flere kontrakter og mer kompleksitet. Vi har fortsatt ikke fått dokumentasjon på at det har vært den mest hensiktsmessige måten å organisere jernbanen på. Derfor er MDG tydelig på at vi er imot forslaget om å opprette et nytt infrastrukturselskap etter modell av Nye veier AS. Det jernbanen trenger nå, er mer helhetlig, mer koordinering, mer evne til å se ting i sammenheng. Det er enkelt å få øye på konsekvensene av oppsplittingen, for gjennom anbud og flytting av vedlikeholdsansvar mellom ulike selskaper har viktige komponentlagre og informasjon om tidligere vedlikehold gått tapt. Nå står også det tunge togvedlikeholdet i fare for å bli privatisert og flyttet ut av landet. Alt dette er etterdønninger av jernbanereformen. Konsekvensene merkes ute i virkeligheten, med pendlere som står fast, godstrafikk som forsinkes, og ansatte som opplever stadige omorganiseringer og uklare ansvarsforhold. Vi i MDG mener det kreves kraftfulle grep for å få jernbanen tilbake på skinnene. Det betyr mer penger til vedlikehold og en ordentlig satsing på framtidens transportmiddel. Enda et nytt selskap som skal konkurrere med Bane NOR om kompetansekapasitet og fagfolk, mener vi ikke er riktig medisin. Norge har et jernbanenett med omtrent 90 pst. enkeltspor. Det betyr at koordinering er helt avgjørende. Persontog, godstog, vedlikehold og materiellflytting må fungere sammen på den samme infrastrukturen. Å få enda en infrastruktureier inn i dette systemet, vil gjøre avvikshåndtering og planlegging enda mer krevende. Vi trenger bedre styring, bedre gjennomføring og tydelige prioriteringer. Det oppnår vi ikke ved å lage et jernbaneselskap som en slags underbruk Nye veier AS. Det betyr ikke at vi er kategorisk imot andre måter å løse ting på, at privat-offentlig samarbeid kunne fungert for enkeltstrekninger, eller målestokkonkurranse, der det er riktig, men tiden er ikke nå. Nå må vi samle sektoren, ikke splitte den videre opp. Samtidig må vi sikre at verkstedkapasiteten utvikles i takt med veksten i togtrafikken. Hvis vi mener alvor med å få flere til å reise kollektivt og bruke tog, må vi sørge for at vi har kapasitet og kompetanse til å vedlikeholde togene i Norge. I dag ser vi at det ofte er kortsiktige mål og interne insentiver, sånn som at Bane NOR Eiendom optimerer på inntekt av eiendommen sin rundt stasjonene heller enn god verkstedkapasitet. Det gir dårlige løsninger for helheten. Praktiske og nødvendige verksteder taper mot andre hensyn. Jeg er derfor glad for at Arbeiderpartiet er tydelig med oss i denne saken. Selv om forslaget ikke ser ut til å få flertall, forventer jeg at regjeringen følger opp både verkstedkapasitet og den tydelige bekymringen som flere av de rød-grønne partiene har uttrykt – og i markeringen tidligere i dag, for å bevare det tunge togvedlikeholdet i Norge. Norges befolkning fortjener en bedre jernbane.