OverStortinget

Det går fort opp og ned her, jeg lar meg rive med av entusiasmen til siste taler, når man snakker om Nye veier. Jeg hadde også tenkt å snakke om Nye veier, men så blir jeg angrepet på denne talerstolen med at jeg er et medlem av et kommunistisk parti. Da må jeg si imot det med en eneste gang, for jeg kjenner at det kveiler seg i meg. Hvorfor gjør det det? I ideologisk kommunisme snakker man om å fordele ressursene vi har, og ut fra den sprang det en sosialisme – men jeg føler at angrepet fra representanten Frank Sve dreier seg om noe annet, nemlig den historiske kommunismen, med autoritære regimer jeg tar sterkt avstand fra. Da blir det litt som når en kjøter biter med en gang, du må ta tak i det. Du må vise respekt og ta tak i det med en eneste gang. Jeg vil igjen få understreke at jeg er ikke med i et kommunistisk parti. Det finnes kanskje kommunister i mitt parti, men jeg er ikke medlem av et kommunistisk parti. Jeg synes det er ganske underlig at jeg må si disse ordene i en debatt om Nye veier.