OverStortinget

Jeg vil takke utenriksministeren for en viktig og alvorlig redegjørelse, for det er nettopp alvor som må prege denne debatten. Verden rundt oss har blitt farligere og mer uforutsigbar. Handel brukes som pressmiddel, energi brukes som maktvåpen, og demokratiske institusjoner utfordres. Dette påvirker alt fra sikkerhetspolitikk til teknologi, handel og arbeidsplasser. I en slik tid er det én ting Norge ikke har råd til: å stå alene. Derfor må vi styrke samarbeidet med Europa, ikke fordi alt i EU er perfekt, men fordi våre interesser, arbeidsplasser og vår økonomi er tett knyttet til det europeiske fellesskapet. Norske bedrifter konkurrerer, eksporterer, investerer og skaper arbeidsplasser i et europeisk marked hver eneste dag. Rundt to tredjedeler av norsk eksport går til EU og EØS-området. Over 400 000 norske arbeidsplasser er direkte avhengig av EØS-avtalen og tilgang til det indre markedet. Det handler om industriarbeidsplasser, sjømat langs kysten, maritim næring, teknologibedrifter og eksportbedrifter over hele landet. Det handler også om framtidens næringer. Det som skjer på Andøya, er historisk. Norge tar en tydelig posisjon innenfor europeisk romfart. Næringskomiteen besøkte tidligere i år Tyskland. Der hadde vi spennende møter med tyske romfartsaktører. Bare i Tyskland skal det investeres for 35 mrd. kr innenfor romfart de neste fem årene. Romfart blir stadig viktigere for Europas sikkerhet, teknologiutvikling og konkurransekraft, og det gir store muligheter for norske miljøer og Andøya. Det samme gjelder innenfor kritiske råvarer og sjeldne jordarter. Europa må bli mindre avhengig av andre land for å få tilgang til råvarer som er avgjørende for grønn industri, teknologi og forsvar. Nylig besøkte jeg Fensfeltet i Telemark, som har en av Europas mest kjente forekomster av sjeldne jordarter. Feltet kan få stor strategisk betydning for hele Europa. Regjeringen har vedtatt en statlig plan for mineralprosjekter. Det er bra og riktig, for det handler om langt mer enn gruvedrift. Det handler om industriutvikling, forsyningssikkerhet, teknologi og nye arbeidsplasser. Nettopp derfor er det viktig at utenriksministeren er tydelig på at vi må holde orden i eget hus og være en konstruktiv og troverdig partner i EØS-samarbeidet. Alternativet er større usikkerhet og dårligere vilkår for norske arbeidsplasser og norske bedrifter. Det er lett å glemme hvor mye EØS-avtalen faktisk betyr. Den gir norske bedrifter tilgang til et marked med flere hundre millioner innbyggere. Den sikrer like konkurransevilkår og gjør at norske varer kan selges uten tollmurer. Samtidig jobber regjeringen aktivt for å åpne nye markeder for norsk næringsliv. I næringskomiteen behandler vi nå nye handelsavtaler med Malaysia, Ukraina og Mercosur-landene. Arbeiderparti-regjeringen har også inngått en historisk handelsavtale med India. Utenriksministeren har helt rett når han sier at skillet mellom sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og industripolitikk blir stadig mindre tydelig. Vi ser det i kampen om teknologi, energi, kritiske råvarer og forsyningskjeder. Det handler om nasjonal sikkerhet og europeisk motstandskraft. Her har Norge mye å bidra med. Vi har energi, kompetanse, teknologi, verdensledende maritime miljøer, prosessindustri, romfartsmiljøer og forsvarsindustri, for å nevne noe. Og ja, vi skal ta vare på kraften vår for folk og bedrifter samtidig som vi skal sikre markedstilgang. Da må vi bygge ut mer kraft og mer nett, og vi må være tett koblet på Europa. Norske bedrifter må ikke havne på utsiden når nye europeiske verdikjeder bygges. Denne debatten handler også om trygghet for vanlige folk. Når norske eksportbedrifter lykkes, skapes det arbeidsplasser, skatteinntekter og velferd. Det er derfor europapolitikk også er innenrikspolitikk. Norge er et lite land med en åpen økonomi. I møte med en mer urolig verden trenger vi mer samarbeid med andre land, ikke mindre. Vi trenger et tettere samarbeid om sikkerhet, handel og industri, teknologi, beredskap og demokrati. Våre nærmeste samarbeidspartnere finner vi først og fremst i Europa.