• 18. jun 202615:52· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i statsbudsjettet 2026 under Landbruks- og matdepartementet (Jordbruksoppgjøret 2026) (Innst. 452 S (2025–2026), jf. Prop. 98 S (2025–2026))

  Før vi går i gang med en ny debatt om skatter, avgifter og alle andre ting, vil jeg takke for denne debatten, som etter mitt syn kanskje er årets viktigste debatt, nemlig debatten om jordbruksoppgjøret. Det har vært en veldig god debatt, en viktig debatt, fordi det handler om noe mer enn bare landbruk. Det handler om hva slags Norge vi vil ha, og det handler om matproduksjon. Det handler om levende lokalsamfunn, beredskap og sikkerhet i hele landet vårt. Det har vært en debatt som har vist et tydelig skille i norsk politikk, og det er også bra at en fra denne talerstolen her får synliggjort det. Jeg er glad for at det er et flertall for jordbruksavtalen. Partene – med staten og faglagene – har gjort en veldig god jobb med å forhandle fram et resultat som ble lagt fram for oss. Alle parti, bortsett fra Høyre og FrP, stemmer for den avtalen. Det betyr at vi har en jordbruksavtale som skal sørge for jordbrukspolitikken det neste året. Det er jeg glad for. Jeg vil bare benytte anledningen til å takke komiteen for samarbeidet fram til nå og si god sommer til både komiteen og presidenten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202614:22· Innlegg

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  I dag når vi et mål som har ligget der i nesten 100 år. Jamstilling har vært et viktig prinsipp i norsk landbrukspolitikk helt siden kriseforliket på 1930-tallet. Tanken har vært enkel: De som produserer maten vår, skal ha mulighet til en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. Nå legger vi til rette for det, og det skjer på Arbeiderpartiets vakt. I dag diskuterer vi egentlig hva slags Norge vi vil ha. I dette spørsmålet går kanskje et av de største skillene i norsk politikk. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og KrF står i hop om noe grunnleggende: at Norge trenger et landbruk og levende lokalsamfunn i hele landet, at matproduksjon er for viktig til å overlates til markedskreftene alene, og at norsk matproduksjon også er vårt beste forsvar i en urolig tid. Etter å ha hørt innleggene fra Høyre og Fremskrittspartiet, sitter jeg igjen med en følelse av at de beskriver et helt annet landbruk enn det jeg møter rundt om i landet. Når en hører kritikken av årets oppgjør, kan en nesten få inntrykk av at utfordringen er at gårdbrukeren har fått for mye, at vi har satset for mye på norsk matproduksjon, og at vi har gjort for mye for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er spesielt interessant å høre FrPs stemmer i jordbruksdebatten. I hele vår har partiet forsøkt å framstå som landbrukets fremste forsvarere. Senest i den såkalte løksaken var engasjementet stort, men når vi behandler den avtalen som faktisk legger grunnlaget for gårdbrukerens økonomi og framtidsmuligheter, stemmer partiet imot. Det er forskjell på å engasjere seg i enkeltsaker og ta ansvar for helheten. I replikkordskiftet kom det påstander fra Høyre om at Arbeiderpartiet også har stemt mot en framforhandlet avtale. Det må jeg korrigere. I både 2014 og 2017 stemte Arbeiderpartiet mot, det er riktig, men da var det jo brudd, og det er en helt annen situasjon. Arbeiderpartiet ønsker et Norge med levende lokalsamfunn over hele landet. Da må vi ha en jordbrukspolitikk som er tilpasset det landet vi lever i. Jeg vil rette en stor takk til faglagene, som har gjort en god jobb, og takk til alle partiene som sier ja til denne historiske avtalen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202613:31· Replikk

  Møte torsdag den 18. juni 2026 kl. 10

  Årets jordbruksavtale legger til rette for å tette inntektsgapet mellom gårdbrukere og andre grupper i samfunnet. Det er viktig for å sikre matproduksjon og jordbruk i hele landet. Avtalen er et resultat av forhandlinger mellom staten og partene i jordbruksoppgjøret, altså begge faglagene. Det er vanskelig å forstå Høyres hopp og sprett i næringspolitikken. Den ene dagen advarer de mot politisk innblanding i privat næringsliv. I denne saken stemmer de mot en avtale som næringen selv har forhandlet fram med staten. Derfor har jeg to spørsmål til representanten fra Høyre: Hva er det partiet Høyre har forstått som ikke partene, altså faglagene og næringen selv, har forstått? Hvorfor skal ikke gårdbrukere ha den samme forutsigbarheten som Høyre mener er avgjørende for resten av norsk næringsliv?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202612:23· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om tilskudd til sysselsetting av arbeidstakere til sjøs (Innst. 439 L (2025–2026), jf. Prop. 84 L (2025–2026))

  Rune Støstad (A) [12:23:14] (komiteens leder): Norge er et lite land i folketall, men en stor maritim nasjon. Vi forvalter enorme havområder, er en ledende skipsfartsnasjon, en stor energinasjon og en av verdens mest eksportavhengige økonomier. Da er vi avhengige av at varer, energi og folk kan fraktes trygt til sjøs. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk – eller nettolønnsordningen, som den òg kalles – er et svært viktig rammeverk for den næringen. Den gjør det fordelaktig for norskregistrerte skip å ansette norske sjøfolk. På den måten kan vi opprettholde norsk maritim kompetanse, rekruttering av sjøfolk, verdiskaping langs kysten og vår nasjonale beredskap. Når vi nå skal få notifisert ordningen for ti nye år, må vi gjøre det i tråd med EØS-forpliktelsene våre. Vi har en EØS-avtale som er avgjørende for at norsk næringsliv skal ha et marked å eksportere til, og med det følger det en rekke regler som særlig knytter seg til statsstøtte. Det må likevel ikke gå på bekostning av den nasjonale beredskapen som vår maritime næring tross alt er en avgjørende del av. Derfor har næringskomiteen vært opptatt av at denne saken ikke skal handle om bare EØS-regelverk og statsstøtte; den må også handle om beredskap, sikkerhet og nasjonale interesser. Jeg er glad for at komiteen har samlet seg til tydelige signaler om videre behandling. Målet er klart: Vi skal gjøre det vi kan for å videreføre dagens ordning, og vi skal legge vekt på beredskap, sikkerhet og maritim kompetanse i den videre dialogen med ESA, slik som statsråden refererte til. Norsk flagg, norske sjøfolk og norsk maritim kompetanse skal ikke svekkes som følge av den videre prosessen. Helt til slutt: Jeg vil takke alle partiene i komiteen for et veldig godt samarbeid og saksordføreren for et godt arbeid. Jeg er veldig glad for fleksibiliteten som komiteen har vist, slik at vi kunne bruke den ekstra tiden vi trengte for å få landet saken før sommaren. Samtidig vil jeg gi regjeringen honnør for å ha lyttet til innspillene som har kommet fra næringen og fra Stortinget, og jeg vil spesielt takke statsråden for en god jobb både i forkant av at saken kom til Stortinget, og i dialogen med Stortinget underveis i prosessen. Ikke minst vil jeg takke partene i arbeidslivet og den partssammensatte arbeidsgruppen. De har bidratt med tung kompetanse, viktige innspill og et konstruktivt bidrag og samarbeid i en krevende sak.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:37· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Energiministeren startet sitt innlegg med å si at dette er en spesiell sak, og det har han virkelig helt rett i. Det er veldig spesielt å sitte og lytte til debatten og spesielt lytte til Høyres representanter. Det er helt legitimt å være både for og imot havvind, men dette handler ikke om å være for eller imot. Det er ikke hver dag Stortinget og et parti på Stortinget ønsker å åpne en ny runde etter at vedtak er fattet, konkurransen er i gang og bedriftene har innrettet seg etter de vedtak Stortinget har fattet. Høyre begrunner forslaget sitt med at de ønsker en forsvarlig og ansvarlig tilrettelegging for havvind, men hva er ansvarlig med å skape usikkerhet etter at løpet har startet? NHO advarer, Norsk industri advarer, Offshore Norge advarer, verftsindustrien advarer, fagbevegelsen advarer og Høyres egne tillitsvalgte og folkevalgte langs hele kysten advarer og ber dem snu. Likevel velger Høyre å overkjøre alle de gode kreftene, velger å overkjøre sine egne. Det handler ikke om å være for eller imot havvind. Dette handler om bedrifter over hele landet – verft, leverandørbedrifter, teknologibedrifter og industribedrifter, en næring som bare i fjor omsatte for 60 mrd. kr. Stortinget har sagt ja, ESA har sagt ja, og private selskaper har investert og har forberedt seg. Så kommer Høyre og vil ha en ny runde. Det er ikke kvalitetssikring, dette er rett og slett en omkamp. Det alvorlige er det signalet dette sender. For hvis næringslivet ikke kan stole på vedtak fattet i denne salen, hvordan skal en da få privat kapital til å satse på nye næringer i Norge? Det handler derfor ikke om Utsira Nord, det handler om tilliten mellom politikere og næringslivet. Høyre har sagt og gjentatt i debatten at de ønsker mer kraft, flere arbeidsplasser og nye næringer. Men i dag fremmer de altså et forslag som får flertall, og et forslag som risikerer å sette en hel framtidsnæring på pause. Derfor er Høyre helt umulig å kjenne igjen i denne saken. Partiet som liker å omtale seg som næringslivets parti, velger i dag å gå imot næringslivet, arbeidstakere og sine egne folk langs kysten. Det er ikke ansvarlig politikk, det er uansvarlig økonomisk politikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202613:55· Innlegg

  Innstilling frå næringskomiteen om Endringer i støtteprosessloven (gjennomføring av revidert prosedyreforordning) (Innst. 341 L (2025–2026), jf. Prop. 87 LS (2025–2026))

  Jeg vil benytte anledningen til å takke for en god og interessant debatt, og jeg må få lov til å kommentere påstanden om at dette gjelder flertallet her, og Arbeiderpartiet spesielt, fordi vi har et ønske om å gi EU mer makt. Det er ikke det handler om. Dette handler om å effektivisere ESAs saksbehandling av klagesaker. Jeg mener det er spesielt tre grunner det er viktig å trekke fram. For det første må ESA prioritere de viktige sakene av prinsipiell betydning for norske arbeidstakere, kommuner og næringsliv. ESA har selv anslått at de kunne avvist, som statsråden var inne på, mer enn 40 pst. av klagene de har mottatt siden prosedyreforordningen fikk virke i EU. Det handler òg om at for norske bedrifter som mottar støtte, er det en ulempe at det er så enkelt å klage på støtten de har fått. Prosedyreforordningen bidrar jo nettopp til at det blir mindre innblanding fra Brussel i norsk lokaldemokrati. Det handler òg om tilgangen til vårt viktigste marked. Denne forordningen er mer enn 13 år forsinket. Det er jo ikke en sak vi hastebehandler. Når vi nå samtykker til prosedyreforordningen, handler det om å innfri våre forpliktelser overfor EØS, sikre at norske bedrifter og 400 000 arbeidsplasser tilknyttet eksportindustrien har tilgang til det viktige markedet. Så er det spørsmål om dette er en myndighetsoverføring. Lovavdelingens vurdering, som ligger til grunn nå, er basert på rettspraksis fra Høyesterett. Det er da snakk om en myndighetsoverføring som er «lite inngripende», som lovavdelingen sier. Det er ikke svært inngripende. Jeg som folkevalgt, som stortingsrepresentant, har tillit til det Lovavdelingen sier. Både fagbevegelsen og NHO har ønsket prosedyreforordningen velkommen. Det skjønner jeg godt, for den vil gi forbedringer, ikke minst for næringslivet. Og til representanten Pollestad, som omtaler Arbeiderpartiet som pusekatten i nord: Jeg vil si at katten er ikke dum, katten er tålmodig, og de kattene jeg har møtt, er ganske kloke. De har ni liv, og de har en tendens til å lande trygt på føttene – og det tror jeg vi skal gjøre i denne saken også.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202611:45· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Bent-Joachim Bentzen og Geir Pollestad om et statlig mineralselskap, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Ingrid Liland og Frøya Skjold Sjursæther om å øke verdiskaping og gjenvinning i mineralnæringen og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Ludvig Thorheim, Kari Sofie Bjørnsen, Helene Røsholt og Mathias Willassen Hanssen om å realisere Fensfeltet

  (komiteens leder): Norge er bygd på naturressurser. Først var det fossefallene. Vi bygde ut vannkraften og skapte arbeidsplasser og industri over hele landet. Så kom olje og gass. Kloke valg sørget for nasjonal kontroll, statlig eierskap og at inntektene kom fellesskapet til gode. Nå står vi framfor en ny mulighet. Mineraler og sjeldne jordarter trengs i alt fra mobiltelefoner og batteri til forsvarsutstyr og ny industri. Mange av disse ressursene kontrolleres i dag av noen få land, og i hovedsak av Kina. Da er det viktig at Norge og Europa tar mer ansvar for egen forsyning. Jeg mener vi bør møte denne muligheten på samme måte som vi møtte vannkraften og oljen. For Arbeiderpartiet er det helt avgjørende å føre en aktiv næringspolitikk, være med og ta styring ved å sørge for at ressursene skaper arbeidsplasser, industri og verdier her hjemme. Derfor er jeg glad for at flertallet i dag sier at staten skal ha en mer aktiv rolle i utviklingen av nye mineralprosjekt, og at vi skal utrede et statlig mineralselskap eller et mineralfond – ikke fordi staten skal gjøre alt, men fordi vi har lært at når det gjelder strategisk viktige naturressurser, er det klokt at fellesskapet er med rundt bordet. Fensfeltet er et godt eksempel. Her har vi en av Europas mest spennende forekomster av sjeldne jordarter. Derfor har regjeringen på klokt vis valgt statlig plan for Fensfeltet. Det er egentlig ganske typisk norsk. Når vi ser at en ressurs er viktig for landet, tar vi ansvar for å få ting til å skje. Dette handler ikke bare om mineraler. Det handler om arbeidsplasser, om beredskap, om å bygge nye næringer i Norge. Det handler om å sørge for at verdiene fra naturressursene våre kommer fellesskapet til gode, også i framtiden, slik at vi kan skape verdier og dele rettferdig. Det er ikke et valg mellom stat og privat næringsliv – tvert imot. De største industrieventyrene er et resultat av at staten og næringslivet har spilt på lag. I denne saken må vi tenke stort, vi må tørre å ta styring, sørge for at mineralutvinning blir en del av historien om hvordan Norge skaper verdier av naturressursene sine, til beste for hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202611:38· Innlegg

  Debatt om utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker i 2026 (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2026)

  Jeg vil takke utenriksministeren for en viktig og alvorlig redegjørelse, for det er nettopp alvor som må prege denne debatten. Verden rundt oss har blitt farligere og mer uforutsigbar. Handel brukes som pressmiddel, energi brukes som maktvåpen, og demokratiske institusjoner utfordres. Dette påvirker alt fra sikkerhetspolitikk til teknologi, handel og arbeidsplasser. I en slik tid er det én ting Norge ikke har råd til: å stå alene. Derfor må vi styrke samarbeidet med Europa, ikke fordi alt i EU er perfekt, men fordi våre interesser, arbeidsplasser og vår økonomi er tett knyttet til det europeiske fellesskapet. Norske bedrifter konkurrerer, eksporterer, investerer og skaper arbeidsplasser i et europeisk marked hver eneste dag. Rundt to tredjedeler av norsk eksport går til EU og EØS-området. Over 400 000 norske arbeidsplasser er direkte avhengig av EØS-avtalen og tilgang til det indre markedet. Det handler om industriarbeidsplasser, sjømat langs kysten, maritim næring, teknologibedrifter og eksportbedrifter over hele landet. Det handler også om framtidens næringer. Det som skjer på Andøya, er historisk. Norge tar en tydelig posisjon innenfor europeisk romfart. Næringskomiteen besøkte tidligere i år Tyskland. Der hadde vi spennende møter med tyske romfartsaktører. Bare i Tyskland skal det investeres for 35 mrd. kr innenfor romfart de neste fem årene. Romfart blir stadig viktigere for Europas sikkerhet, teknologiutvikling og konkurransekraft, og det gir store muligheter for norske miljøer og Andøya. Det samme gjelder innenfor kritiske råvarer og sjeldne jordarter. Europa må bli mindre avhengig av andre land for å få tilgang til råvarer som er avgjørende for grønn industri, teknologi og forsvar. Nylig besøkte jeg Fensfeltet i Telemark, som har en av Europas mest kjente forekomster av sjeldne jordarter. Feltet kan få stor strategisk betydning for hele Europa. Regjeringen har vedtatt en statlig plan for mineralprosjekter. Det er bra og riktig, for det handler om langt mer enn gruvedrift. Det handler om industriutvikling, forsyningssikkerhet, teknologi og nye arbeidsplasser. Nettopp derfor er det viktig at utenriksministeren er tydelig på at vi må holde orden i eget hus og være en konstruktiv og troverdig partner i EØS-samarbeidet. Alternativet er større usikkerhet og dårligere vilkår for norske arbeidsplasser og norske bedrifter. Det er lett å glemme hvor mye EØS-avtalen faktisk betyr. Den gir norske bedrifter tilgang til et marked med flere hundre millioner innbyggere. Den sikrer like konkurransevilkår og gjør at norske varer kan selges uten tollmurer. Samtidig jobber regjeringen aktivt for å åpne nye markeder for norsk næringsliv. I næringskomiteen behandler vi nå nye handelsavtaler med Malaysia, Ukraina og Mercosur-landene. Arbeiderparti-regjeringen har også inngått en historisk handelsavtale med India. Utenriksministeren har helt rett når han sier at skillet mellom sikkerhetspolitikk, handelspolitikk og industripolitikk blir stadig mindre tydelig. Vi ser det i kampen om teknologi, energi, kritiske råvarer og forsyningskjeder. Det handler om nasjonal sikkerhet og europeisk motstandskraft. Her har Norge mye å bidra med. Vi har energi, kompetanse, teknologi, verdensledende maritime miljøer, prosessindustri, romfartsmiljøer og forsvarsindustri, for å nevne noe. Og ja, vi skal ta vare på kraften vår for folk og bedrifter samtidig som vi skal sikre markedstilgang. Da må vi bygge ut mer kraft og mer nett, og vi må være tett koblet på Europa. Norske bedrifter må ikke havne på utsiden når nye europeiske verdikjeder bygges. Denne debatten handler også om trygghet for vanlige folk. Når norske eksportbedrifter lykkes, skapes det arbeidsplasser, skatteinntekter og velferd. Det er derfor europapolitikk også er innenrikspolitikk. Norge er et lite land med en åpen økonomi. I møte med en mer urolig verden trenger vi mer samarbeid med andre land, ikke mindre. Vi trenger et tettere samarbeid om sikkerhet, handel og industri, teknologi, beredskap og demokrati. Våre nærmeste samarbeidspartnere finner vi først og fremst i Europa.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202621:54· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Larsen, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen, Monica Molvær, Haagen Poppe, Ove Trellevik og Bård Ludvig Thorheim om økt produksjon og eksport av norsk lokalmat og drikke (Innst. 256 S (2025–2026), jf. Dokument 8:149 S (2025–2026))

  Det har vært en god debatt. Denne saken handler jo om noe større enn bare alkoholpolitikk. Den handler om verdiskaping og nye næringsmuligheter i hele landet, om å gi norske produsenter mulighet til å utvikle produkter, opplevelser og arbeidsplasser med utgangspunkt i ressursene på egen gård. Arbeiderpartiet har vært tydelig på dette lenge. I vårt partiprogram slås det fast at vi vil åpne for salg av lokalprodusert øl, vin og brennevin uten at det skal utfordre Vinmonopolets stilling og funksjon. Det er en viktig balansegang. For Arbeiderpartiet står Vinmonopolet fast, og hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk ligger fast, men innenfor de rammene må vi også evne å utvikle nye næringer og nye muligheter i hele landet. Norsk mat- og drikkekultur er i sterk utvikling. Vi har sett det med siderproduksjonen på Vestlandet, vi ser det innen lokalmat over hele landet, og vi ser det nå på framveksten av norske vin- og ølprodusenter som lager produkter av høy kvalitet, og som tiltrekker seg både turister og lokalbefolkning. Jeg skal innrømme at i helgen drakk jeg sevjeøl av sevje fra fjellbjørk i Espedalen, og det var veldig godt. Dette handler ikke om massemarked eller store volum. Det handler om små produsenter, lokal identitet og opplevelsesbasert reiseliv. Lokalprodusert øl, vin og brennevin er utvilsomt en ny næringsmulighet for norske gårdbrukere. Det er nettopp det dette handler om: å gi flere gårdbrukere og andre produsenter flere føtter å stå på. For mange gårder kan dette bidra til økt lønnsomhet, flere besøkende og en større del av verdiskapingen. Det betyr mer aktivitet i distriktene, det betyr arbeidsplasser, og det betyr levende lokalsamfunn. Derfor er det nå positivt at et bredt flertall slutter opp om regjeringens linje i saken, og det gir et godt grunnlag for den videre behandlingen, når regjeringen etter hvert legger fram lovforslaget. For Arbeiderpartiet handler dette om noe grunnleggende: Vi skal utvikle hele Norge, ikke avvikle muligheter. Vi skal ta hele landet i bruk, også lokalsamfunn, og vi skal gi folk som skaper noe nytt med norske råvarer, bedre muligheter for å lykkes.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. mai 202620:46· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad, Trygve Slagsvold Vedum, Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian om naturskadeordningen (Innst. 258 S (2025-2026), jf. Dokument 8:134 S (2025-2026))

  Rune Støstad (A) [20:46:06] (komiteens leder): På vegne av saksordfører Une Bastholm vil jeg først få takke komiteen for godt samarbeid i saken og forslagsstilleren for å løfte en viktig problemstilling. Klimaendringene gir oss mer ekstremvær, flere flommer og flere skred. Det rammer folk, lokalsamfunn, næringsliv og matjord i hele landet. Når naturkreftene slår til, er det avgjørende at vi har en naturskadeordning som fungerer, både for den som er rammet, og for samfunnet som helhet. Mange kommuner, lokalsamfunn og gårdbrukere har de siste årene opplevd store belastninger som følge av våtere og villere vær. Selv kommer jeg fra Innlandet, der mange ble hardt rammet av ekstremværet Hans. Den hendelsen viste tydelig at dagens ordning ble satt under press. Mange søknader kom inn på stutt tid, og flere opplevde lang ventetid før saken ble behandlet. For folk som står midt i store ødeleggelser og økonomisk usikkerhet, er tid avgjørende. Lang saksbehandling kan i seg selv forsterke belastningen og øke kostnadene. Den statlige naturskadeordningen har lange tradisjoner i Norge og skal sikre erstatning for skader som ikke kan forsikres privat. Samtidig har hendelser de siste årene vist at ordningen står overfor nye utfordringer. Flere peker på lang saksbehandlingstid og behovet for en mer robust og effektiv ordning. Komiteen viser til at regjeringen allerede har satt i gang en gjennomgang av naturskadeordningen etter erfaringene fra Hans med mål om mer effektiv håndtering av store naturhendelser. Det er bra. Samtidig er det viktig å bygge videre på det som er bra med dagens ordning, bl.a. når det gjelder rettssikkerhet, likebehandling og fagkompetanse. Flere av forslagene i saken handler om forebygging. Komiteen understreker betydningen av godt samarbeid mellom statlige myndigheter, kommunene og fagmiljøene. Kommunene er ofte førstelinjen når naturulykker rammer, og god informasjon og tydelig veiledning er viktig for å kunne hjelpe innbyggere og næringsliv på en god måte. Denne saken handler om mer enn økonomisk erstatning. Den handler om trygghet, beredskap og tillit til at fellesskapet stiller opp når naturkreftene rammer. Det er behov for en ordning som er godt tilpasset klimaendringene som vi vet kommer, både gjennom raskere behandling, bedre forebygging og god informasjon til kommuner og innbyggere.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202619:02· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Når vi ser sola der ute og tidspunktet vi står her på, hadde jeg egentlig tenkt at vi snart skulle ut, men jeg klarte ikke å dy meg da jeg hørte de tre FrP-representantene på talerstolen, som kritiserer regjeringens næringspolitikk og vil framstå som næringslivets beste venn. Jeg skulle innimellom ønske at jeg hadde hatt et speil som jeg kunne satt framfor representantene fra FrP, slik at de kunne sett seg selv når de prater om forutsigbarhet. Det FrP gjør, er å vingle. Det er kortsiktig politikk, og de setter arbeidsplasser i fare, som i saken om Melkøya. FrP har gått fra å si at prosjektet ikke skal stoppes, til å støtte forslag som kan kutte levetiden kraftig og setter flere hundre arbeidsplasser i fare. Det er ikke forutsigbarhet. Det er vingling. Det rammer arbeidsplasser og leverandørindustri og Norges suverene rolle som energileverandør til Europa. FrP prater om nye grønne løsninger, men mener at statens engasjement innenfor f.eks. havvind er sløsing. Det er en næring som er i vekst, der norsk industri allerede i fjor omsatte for 60 mrd. kr. En slik satsing er helt avhengig av en aktiv stat. Når FrP sier nei til det, sier de egentlig nei til nye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. FrP tar ikke inn over seg at Norge må omstille seg, slik klima- og miljøministeren så riktig påpekte. Det er en annen sak som forundrer meg litt når Frp prater om forutsigbarhet. De vil altså kutte 3,4 mrd. kr i en næring som kanskje er den viktigste Norge har, nemlig innen jordbruket. Det rammer ikke bare gardbrukerne og den enkelte familie, men det rammer hele verdikjeden, også næringsmiddelindustrien, med rundt 40 000 arbeidsplasser over hele landet. Det er viktige arbeidsplasser i by og bygd – arbeidsplasser vi er helt avhengig av. Tidligere denne uken foreslo FrP å legge ned Nysnø. Det er kortsiktig, for Nysnø handler om å få fram nye bedrifter, ny teknologi og nye arbeidsplasser. Og kanskje mest alvorlig: FrP vil reforhandle EØS-avtalen. Ja, da må en jo si den opp først. Det handler virkelig om å sette arbeidsplasser og eksport i fare. Norge trenger langsiktighet og omstilling. Det er det som er kjernen i regjeringens og Arbeiderpartiets plan for Norge: å skape trygghet for arbeidslivet og for næringslivet, altså det motsatte av det FrP driver med.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 23. apr 202617:47· Innlegg

  Møte torsdag den 23. april 2026 kl. 10

  Rune Støstad (A) [17:47:32] (komiteens leder): Arbeiderpartiet er – og skal være – et industriparti. For oss handler næringspolitikk om noe grunnleggende: å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Verdiskapingen skjer i industrien i hele landet: på verft, i leverandørindustrien, i havbruket, i skogsindustrien og ikke minst i næringsmiddelindustrien, Norges største fastlandsindustri – slik komiteen også opplevde på sin reise i Innlandet nylig. Det er summen av dette som finansierer fellesskapet. Derfor er næringspolitikk både velferdspolitikk og distriktspolitikk. Nå står vi i en ny tid. Verden er mer urolig, handel er mer krevende, og konkurransen er tøffere. Samtidig er det viktig å få fram at det overordnet går godt i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav. Vi har hatt vekst i produksjon, omsetning og eksport det siste året. Industriproduksjonen økte med nær 4 pst., og eksporten utenom olje og gass er på sitt høyeste nivå noensinne. Det viser at norske bedrifter hevder seg godt – også i en urolig verden. Samtidig er det forskjeller mellom bransjer, og internasjonal uro og handelshindre skaper usikkerhet. Nettopp derfor må vi fortsette å styrke konkurransekraften – og føre en aktiv næringspolitikk i tett samarbeid med næringslivet. Arbeiderpartiets ambisjon er tydelig: Norge skal fortsatt være et av verdens beste land å skape jobber i, starte bedrifter i og utvikle nye næringer i. Den viktigste jobben med konkurransekraft skjer i bedriftene – det er der verdiene skapes – men vår jobb som politikere er å sørge for at det er mulig å lykkes. Et samlet storting sluttet seg til industrimeldingen i fjor, og regjeringen har fulgt opp med konkrete og gode tiltak. Vi bygger ny kraft gjennom havvind, satser på kompetanse i industrien og styrker forskning på ny teknologi. Vi legger til rette for grønn omstilling med nye klimavirkemidler, og jobber aktivt for markedsadgang gjennom EØS og nye handelsavtaler. Samtidig styrker vi koblingen mellom industri og sikkerhet i en mer urolig verden. Likevel har vi større ambisjoner, og i regjeringens plan for Norge ligger det tydelige prioriteringer som skal gi økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser. Vi skal gjennom en stor omstilling av norsk økonomi. Vi vet at inntektene fra olje og gass over tid vil avta. Samtidig skal vi kutte utslipp og nå klimamålene våre. Det betyr én ting: Vi må bygge nye næringer, samtidig som vi utvikler dem vi har. Det er ikke bare en utfordring, det er en stor mulighet. Norge har sterke fagmiljøer, tilgang på ren kraft og verdens beste arbeidsfolk. Det gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes. Derfor er det viktig å legge til rette for nye og grønne næringer: havvind, batterier, hydrogen og karbonfangst og -lagring. Samtidig må vi i dette bildet også være ærlige: Omstillingen vil være krevende, teknologi må utvikles, og investeringer må på plass. Derfor må staten være en aktiv partner i en startfase. La meg gi ett konkret og ferskt eksempel: Fensfeltet i Telemark. Her kan det ligge en av Europas største forekomster av kritiske mineraler. Det er ressurser vi trenger for grønn teknologi, industri og sikkerhet. Det kan gi nye arbeidsplasser, ny verdiskaping og nye muligheter i en region og i et lokalsamfunn. Når et prosjekt blir så stort og viktig, da gjør vi det Norge alltid har gjort: Vi tar ansvar gjennom en aktiv næringspolitikk. Derfor går nå staten inn i planarbeidet. Vi gjorde det med vannkraften, vi gjorde det med oljen, og vi gjør det igjen nå, også for å sikre at verdier kommer fellesskapet til gode. Dette er kjernen i Arbeiderpartiets næringspolitikk: Vi skal skape og dele. Norge er et lite land, men vi har store muligheter. Hvis vi bruker ressursene våre riktig, kan vi også i framtiden leve av arbeid – og sikre trygghet og at folk kan leve et godt liv i hele landet. Jeg vil avslutningsvis rette en takk til Geir Pollestad i Senterpartiet som tok initiativ til denne debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. apr 202611:15· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mímir Kristjánsson, Synne Høyforsslett Bjørbæk og Marie Sneve Martinussen om å åpne grossistleddet og gjøre prisutviklingen mer oversiktlig i norsk dagligvarebransje (Innst. 208 S (2025–2026), jf. Dokument 8:89 S (2025–2026))

  Norsk dagligvarebransje står i en krevende konkurransesituasjon, der aktørene er få og markedsmakten er konsentrert. Prisveksten i dagligvarebransjen har over tid vært vesentlig høyere enn prisveksten på varer og tjenester i samfunnet for øvrig. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at konkurransesituasjonen må bedres, slik at norske forbrukere får et best mulig utvalg, til riktigst mulig pris. Situasjonen i dagligvarebransjen er høyt oppe på dagsordenen i Arbeiderparti-regjeringen. I 2023 lanserte vi en tipunktsplan for dagligvarebransjen, som vi har både fornyet og forsterket siden den gangen. Gjennom det arbeidet har det blitt gjort undersøkelser og utarbeidet rapporter for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan styre konkurransen i en bransje vi alle er avhengig av at fungerer som den skal. De siste rapportene, bl.a. om kjedenes fordelsprogram og funksjonsmessig og regnskapsmessig skille, er ferdige dette halvåret. Samtidig som det arbeidet har pågått, har vi innført et markedsetterforskningsverktøy som gir Konkurransetilsynet større muskler og handlingsrom i møte med bransjer med konkurranseproblemer. Konkurranselovutvalget har kommet med forslag til revidert konkurranselov, og – kanskje viktigst – det pågår nå et omfattende arbeid med og en revidering av lov om god handelsskikk, som vi tar sikte på å behandle i Stortinget i løpet av året. Regulering av tilgangen til grossisttjenester er også noe som det er naturlig å behandle i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk, slik at ingen aktører kan bruke markedsmakten sin til effektivt å hindre konkurransedyktige nyetableringer. Selv om Arbeiderpartiet også er utålmodig på vegne av norske forbrukere, er vi opptatt av at tiltakene som gjennomføres, skal ha effekt. Ett tiltak alene kan ikke løse utfordringene i bransjen. Flere tiltak må virke samtidig, og de må virke over tid for å ha effekt. Forslagene som fremmes i dag, er interessante, men vi mener at det bedre med en samlet prosess i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk enn å behandle tiltak stykkevis og delt gjennom perioden. Det er viktig for å skape forutsigbarhet for politikken vi gjennomfører i denne salen. Jeg vil takke forslagsstillerne for å reise denne viktige debatten. Arbeiderpartiets mål er enkelt: Når man handler i matbutikken, skal man møte et best mulig utvalg til en riktigst mulig pris. Vi ser fram til å jobbe mot det tydelige målet også i fortsettelsen, til beste for forbrukeren.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202611:18· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Forutsigbarhet for næringslivet er ikke et slagord, det er et ansvar. Likevel gjør Fremskrittspartiet dette, til tross for at de ved enhver anledning hevder å være næringslivets fremste forsvarere. Det vil alltid være ulike syn på store industri- og energiprosjekt; uenighet er en del av demokratiet. Det vi derimot verken kan akseptere eller forstå, er at man undergraver konsesjoner og tillatelser som er gitt på lovlig og demokratisk vis – tillatelser som har lagt grunnlaget for kontrakter, milliardinvesteringer og mange hundre arbeidsplasser. Melkøya er Europas eneste storskala anlegg for produksjon av flytende naturgass. Det er et nav i verdiskapingen i Finnmark og en sentral del av Norges bidrag til Europas energiforsyning i en tid da avhengigheten av russisk gass må ned. Kjernen i det er Snøhvit-feltet, vårt nest største gassfelt, som står for rundt 5 pst. av norsk gasseksport. Det gjør feltet viktig for Nord-Norge, viktig for Norge som energinasjon, og helt avgjørende for europeisk energisikkerhet. Likevel støtter Fremskrittspartiet nå forslag som i praksis vil forkorte levetiden til dette anlegget dramatisk. Det er ikke ansvarlig næringspolitikk. Konsekvensene er dramatiske og sender faretruende signaler til landets bedrifter som vurderer store investeringer. Over 50 pst. av prosjektet på Melkøya er gjennomført, 15 mrd. kr er brukt, og 700 personer jobber for å ferdigstille prosjektet. Så sent som 9. januar uttalte FrPs energipolitiske talsperson at prosjektet ikke burde stoppes, nettopp fordi det var kommet så langt, og fordi store investeringer allerede var gjort. Ingenting har endret seg. Det eneste som har skjedd, er at vi har fått bekreftet FrPs manglende vilje til å ta ansvar når beslutningene blir krevende. Fagbevegelsen og næringslivet langt utover olje- og gassnæringen slår alarm. Spørsmålet vi da må stille oss, er: Hva er det FrP har forstått som et samlet næringsliv ikke har forstått? Når Stortingets største opposisjonsparti åpner for å sette til side gyldige vedtak i ettertid, sender det et alvorlig budskap til alle som vurderer å investere i Norge. Slik politisk vingling skaper usikkerhet for alle som skal drive virksomhet, og som vil investere. Det viser at FrP er totalt uegnet til å styre Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202611:25· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  Dette er en kommentar til det løse forslaget fra MDG og Høyre. La oss først være tydelige på hva dette egentlig handler om. Det handler om grenseverdier for kadmium i mat og om hvordan vi som lovgivere balansere hensynene til folkehelse, forbrukertillit og rammevilkårene for norsk matproduksjon. I forrige runde valgte et stortingsflertall å be regjeringen stoppe behandlingen av saken i EØS-komiteen. Det skapte selvfølgelig usikkerhet, både om regelverket og om retningen videre. Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen over tid og skilles svært langsomt ut. Det kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Det løse forslaget fra MDG og Høyre slår fast at Norge skal innføre EUs lavere grenseverdier for kadmium i løk, og dermed sikre norske forbrukere samme beskyttelsesnivå som ellers i Europa. Det betyr at det blir samme krav som i andre land i Europa til matsikkerhet i f.eks. barnemat, sjokolade, frokostblanding og løk. Jeg forstår godt at det blir krevende for dem som blir berørt, men jeg mener at forslaget anerkjenner det at endringene i regelverket ikke bare er tekniske justeringer, men at de også får reelle konsekvenser for produsenter og lokalsamfunn. Derfor er det bra at forslaget også ber regjeringen komme tilbake med støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder og vurdere midlertidige tiltak for løkprodusentene som kan oppleve inntektsbortfall. Det gir oss tryggere mat og legger til rette for en mer rettferdig omstilling for næringen. Dette er ikke et valg mellom forbruker og bonde, det er et valg om å ta begge hensynene på alvor samtidig, som representanten Bastholm også var innom. Vi styrker mattryggheten, og vi styrker kunnskapsgrunnlaget. Vi viser også at politiske vedtak må følges av praktiske løsninger for dem som berøres. Forslaget er i tråd med det Arbeiderpartiet tidligere har sagt i saken, og vi kommer til å støtte forslaget som er lagt fram i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 29. jan 202610:05· Innlegg

  Debatt om næringsministerens handelspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 27. januar 2026)

  05:04] (komiteens leder): Norge er et lite land i verden, men en stor og stolt handelsnasjon. Vi er en åpen økonomi, og nettopp derfor merker vi raskt når verden rundt oss blir mer urolig. I går møtte jeg mange industriaktører, bl.a. konsernsjef Eivind Kallevik i Hydro. Han sa følgende: Norge er industrilandet som har lykkes. Han har selvfølgelig helt rett. Vi har industribedrifter i verdensklasse, med naturgitte fortrinn som vi har klart å utnytte godt. Det er vår felles oppgave å legge til rette for at vi kan fortsette å lykkes også i framtiden. Det vi diskuterer i dag, handler ikke bare om tollsatser og avtaler. Det handler om arbeidsplasser, lokalsamfunn og tryggheten i hverdagen for folk over hele landet. Handelspolitikken har fått en annen tyngde enn før. Den griper direkte inn i sikkerhet, industri og klima. Når handel i økende grad brukes som politisk virkemiddel, skaper det usikkerhet også for norske bedrifter. I en slik situasjon er det viktig at vi har en regjering som er til stede, følger utviklingen tett og handler innenfor klare og forutsigbare rammer, noe som også kom fram i næringsministerens gode redegjørelse. Hver femte jobb i Norge er knyttet til eksport. Om lag 640 000 arbeidsplasser er avhengig av at vi får solgt varer og tjenester til verden rundt oss. Det er 30 000 flere enn for bare to år siden. Verdien av utenrikshandelen tilsvarer i dag om lag 80 pst. av norsk verdiskaping. Det illustrerer hvor tett norsk økonomi er vevd sammen med internasjonal handel, og hvor viktig stabile rammevilkår er for trygghet og verdiskaping i hele landet. Regjeringen har derfor lagt vekt på kontinuitet og forutsigbarhet i handelspolitikken. Vi holder fast ved det regelbaserte handelssystemet, ved EØS-avtalen og ved arbeidet for flere og oppdaterte handelsavtaler. Det gir norske bedrifter tilgang til markeder og bidrar til å redusere risiko i en urolig tid. Siden 2023 er det inngått seks nye handelsavtaler, og flere eldre avtaler er modernisert. Samlet dekker Norges handelsavtaler, inkludert EØS, nærmere 90 pst. av norsk eksport. Avtalen gir bedre markedstilgang og lavere toll og bidrar til at norske bedrifter står bedre rustet internasjonalt. Ett eksempel er handelsavtalen med India. India er verdens femte største økonomi og et raskt voksende marked. Avtalen trådte i kraft høsten 2025 og gir norske bedrifter gradvis bedre markedsadgang. Norge var tidlig ute med denne avtalen, og norske bedrifter fikk dermed tilgang til det indiske markedet før EUs avtale kom på plass. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av vårt nære europeiske partnerskap. Tyskland er en av Norges aller viktigste handelspartnere, både som marked og som industripartner. Mange norske bedrifter er tett integrert i tyske og europeiske verdikjeder innenfor industri, teknologi, energi og forsvar. Næringskomiteen besøkte nylig Tyskland, og det ga verdifull innsikt i nettopp dette samspillet. Det viste hvordan norsk og tysk næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre, og hvor viktig det er med tett politisk dialog for å sikre stabile rammer for samarbeid i en mer krevende geopolitisk situasjon. EØS-avtalen er fortsatt bærebjelken i norsk handelspolitikk. To tredjedeler av norsk vareeksport går til EU, og regjeringen har lagt stor vekt på god dialog med EU for å sikre like vilkår og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv. For et lite land som Norge gir samarbeid større gjennomslag enn å stå alene. I møtet med en mer urolig verden er det behov for ansvarlig politikk og tett samarbeid. Norges største styrke er nettopp samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og partene i arbeidslivet. Det gir tillit og forutsigbarhet i en ny geopolitisk verdensorden. Til slutt vil jeg takke næringsministeren for en god redegjørelse, og jeg ser fram til debatten i salen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:57· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  Det var ikke svar på mitt spørsmål, men jeg kan ta en annen inngang til representanten, for både representanten og jeg bor i Innlandet. Der finner vi en av Norges største og viktigste industriparker, nemlig Raufoss Industripark. Der er det 75 bedrifter, 3 000 ansatte og en omsetning på nesten 15 mrd. kr. – 95 pst. er eksport. Ledelsen har skrevet i en kronikk at bare det å reise tvil om EØS-avtalen skaper usikkerhet blant internasjonale eiere og kunder og lokalt ansatte i Innlandet. Derfor spør jeg på nytt: Hva vil Senterpartiet erstatte EØS-avtalen med? Hva konkret har Senterpartiet til formål å oppnå, og hva vil de forhandle ut for å gi bedre vilkår for eksport og sikre arbeidsplasser i hele Norge?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 8. jan 202611:55· Replikk

  Redegjørelse av statsministeren om regjeringens politiske prioriteringer – plan for Norge (Det vil bli foreslått debatt umiddelbart etter redegjørelsen)

  I en urolig tid er det viktigere enn noen gang å sørge for forutsigbarhet og gode rammevilkår for næringslivet vårt. Over 400 000 arbeidsplasser i Norge er avhengige av EØS-avtalen. På NHOs årskonferanse i går vår markedstilgang et hovedtema, og næringslivet selv sier at EØS-avtalen er helt avgjørende. Arbeiderpartiet er tydelige, planen for Norge er tydelig: Vi slår ring rundt EØS-avtalen. Senterpartiet, derimot, vil reforhandle EØS-avtalen. Jeg har ikke møtt en eneste bedriftsleder som ønsker å reforhandle EØS-avtalen. Derfor vil jeg spørre representanten: Hva har Senterpartiet forstått som et samlet næringsliv i Norge ikke har skjønt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202514:42· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Debatten går mot slutten, og jeg vil helt kort kommentere noe av kritikken som er kommet. Høyre og FrP hevder at regjeringens næringspolitikk skaper uforutsigbarhet og svekker konkurransekraften. Samtidig viser tallene det motsatte. Tallene i økonomien og sysselsettingen viser at det er det motsatte. Også innretningen i budsjettet viser det motsatte. Vi har lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og økende investeringer i næringslivet, også i privat sektor. Dette budsjettet bygger på ansvarlig pengebruk, stabile rammevilkår og langsiktige prioriteringer. Vi hører også gjentakende i debatten at svaret og løsningen til Høyre og FrP er skattekutt til dem som har mest fra før. Kortsiktige skattekutt til dem som allerede har mest, er ikke svaret på de utfordringene Norge står overfor nå. Et annet hovedpoeng i kritikken er statens rolle i næringspolitikken. Flertallet i komiteen står bak en aktiv næringspolitikk der staten tar ansvar – ikke for å erstatte privat kapital, men for å utløse den. Derfor satser vi videre på virkemiddelapparatet – ikke fordi staten skal plukke vinnere, men fordi markedet alene ofte ikke tar den første risikoen. Slik har vi bygd verdier i landet før, med vannkraft, med olje og gass, og slik vil vi også bygge nye eksportnæringer. Når det gjelder eierskap og skatt, gjentar FrP sin kritikk her. Det er forunderlig at FrP ikke vil være med i arbeidet i den nedsatte skattekommisjonen. Det er bare synd. Det er også et paradoks når de samme partiene – Høyre og FrP – advarer mot utenlandske investeringer. Norge har alltid hatt både norsk og utenlandsk eierskap. Det avgjørende er at verdiskapingen skjer her, at folk er i arbeid, og at verdiene kommer fellesskapet til gode. Flertallet i næringskomiteen prioriterer arbeid, langsiktighet og trygg styring i en urolig tid. Det er dette budsjettet et tydelig uttrykk for. Jeg vil til slutt takke for en god debatt og ønske både presidenten og alle i komiteen en riktig god jul og et godt nytt år!

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202512:19· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Det går et tydelig skille i næringspolitikken, mellom Høyre og Fremskrittspartiet og venstresiden i norsk politikk. Høyre har utrolig stor tro på markedet, men i både representanten Thorheims region og i min region er det behov for tilgang på risikokapital. Derfor mener jeg at en aktiv stat som bidrar med risikokapital i en oppstartsfase, er ekstremt viktig. Den private kapitalen skal lede an, men det er ikke alltid nok kapital, spesielt i oppstartsfasen, til å realisere gode prosjekter. Dette er ikke snakk om subsidier; det er snakk om å bidra med statlig kapital som skal mobilisere den private kapitalen. Det er noe helt annet enn subsidier, som representanten hevder at dette er.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202512:17· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Hvis det representanten Strifeldt hevder, hadde vært tilfellet, hadde det vært en større grunn til å frykte det. Men jeg mener at den ordningen som nå foreligger – den vi styrker – vil motvirke det som representanten hevder vil skje. Alle sammen vet at fiskerinæringen har begrenset tilgang til grønne alternativ fordi teknologien fortsatt er under utvikling. Et høyt avgiftsnivå kan dempe aktiviteten i næringen og føre til karbonlekkasje, f.eks., ved at fartøy velger å bunkre i utlandet, der det ikke er avgift. Vi styrker ordningen, og jeg mener at det er en god politikk.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202512:15· Replikk

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  Takk for spørsmålet. Jeg mener at det er et godt prinsipp her i Norge – og det har vært slik gjennom årtier – at forurenser skal betale for sine utslipp. 85 pst. av norske utslipp er priset enten gjennom klimaavgift eller gjennom kvoteplikt. Derfor foreslår vi å styrke kompensasjonsordningen for CO2-avgiften for fiskeflåten med 140 mill. kr i 2026. Det er, som representanten er inne på, for å motvirke uønskede sideeffekter av CO2-avgiften, som f.eks. økt bunkring i utlandet, og for å opprettholde aktiviteten i næringen. Det er også et mål at en på sikt kan utvikle teknologi for denne næringen. Det har vi et stort håp om å få til på sikt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. des 202512:09· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i lov om god handelsskikk i dagligvarekjeden (tilsynsmyndighet) (Innst. 65 L (2025–2026), jf. Prop. 4 L (2025–2026))

  09:05] (komiteens leder og ordfører for sakene): Først og fremst: Takk til komiteen for godt samarbeid, og spesielt takk til våre samarbeidspartier, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Dette budsjettet handler om folk – om arbeid og om tryggheten det gir i folks liv. Arbeid er mer enn inntekt. Det er tilhørighet, verdighet og muligheten til å forme sitt eget liv. Det er selve grunnmuren i fellesskapet vårt. Vi lever i en urolig tid. Krig og konflikt preger verden. Samtidig står Norge foran store endringer. Det er færre i yrkesaktiv alder og flere eldre, og for mange står utenfor. Over 100 000 unge under 30 år er i dag utenfor arbeid, utdanning og tiltak. Det er liv som ikke får brukt sitt potensial – et tap for samfunnet. Derfor må flere i arbeid. Utgangspunktet vårt er godt. Arbeidsledigheten er forholdsvis lav. De siste fire årene har 162 000 flere kommet i arbeid, åtte av ti jobber i private bedrifter. Mange bedrifter setter investeringsrekorder, også etter fjorten rentehevinger. Det er ikke tilfeldig. Det er et resultat av trygg økonomisk styring: unngå å sette renten i spill, jobbe for stabile rammevilkår og trygghet for folk og bedrifter i hele landet. Når vi snakker om disse tallene, snakker vi om folks arbeidsplasser – rørleggeren, fagarbeideren, teknikeren, sjåføren og gründeren, i små og store bedrifter over hele landet. Norsk eierskap har alltid vært viktig for Arbeiderpartiet. Familiebedrifter og lokalt eierskap har bygd Norge stein for stein, sammen med verdens beste arbeidsfolk. Samtidig har utenlandsk kapital i mange tiår bidratt med investeringer, teknologi og arbeidsplasser. Derfor blir kontrasten tydelig når Høyre og FrP på samme tid hevder at Norge ikke er attraktivt å investere i, og samtidig advarer mot utenlandske investeringer. Begge deler kan ikke være sant. Gode tall i dag fritar oss ikke fra ansvar i morgen. Deler av næringslivet opplever usikkerhet. Klimautfordringene er reelle. Behovet for omstilling er stort. Samtidig er den internasjonale handelssituasjonen krevende. Europa er vårt viktigste marked, og EØS-avtalen er avgjørende for norske arbeidsplasser, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norske bedrifter trenger en regjering som følger EUs prosesser tett, og det har Norge. Arbeiderpartiets næringspolitikk handler om arbeid til folk, om verdiskaping i hele landet og om å ta ansvar når markedene ikke gjør det alene. Det er slik vi har bygd Norge før, og det er slik vi bygger framtiden nå. Derfor trenger vi en aktiv stat som kjemper for norske bedrifter internasjonalt og sikrer trygge rammevilkår her hjemme. Private bedrifter og privat kapital skal lede an, men fellesskapet må stille opp der risikoen er høy og gevinstene kommer senere. Statlig risikokapital skal utløse privat kapital, ikke erstatte den. Denne uka besøkte jeg Øyer i Gudbrandsdalen. Der planlegger selskapet Glocal Green fra Ålesund en fabrikk som kan gi over 100 nye arbeidsplasser. Ved å bruke restbiomasse fra skogbruk og sagbruk som er foredlet lokalt, produseres grønn metanol til shipping, tungtransport og luftfart. Dette er omstilling og god klimapolitikk i praksis, bygd på lokale ressurser og med folk i arbeid. Slike prosjekter trenger imidlertid ofte drahjelp i oppstartsfasen. Derfor satser vi på Innovasjon Norge, Siva og Investinor, som eksempler. Her går det et tydelig skille i politikken: Mens høyresiden vil svekke virkemiddelapparatet, vil vi videreutvikle det. Dagens regjering tar også ansvar for jordbruket. Vi har levert historisk sterke jordbruksoppgjør. Årets avtale ligger an til å nå inntektsmålet, og det legges opp til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal forbli tettet også i 2026. Også fiskeri- og havbrukspolitikken har stor betydning for arbeidsplasser og verdiskaping her i landet. Før sommeren landet Stortinget en bred enighet om tiltak og veien videre for havbruket. Regjeringen følger opp denne enigheten. Dette budsjettet holder fast ved det viktigste: arbeid til folk, trygghet i hverdagen og et samfunn der vi stiller opp for hverandre Det er slik vi har bygd Norge før, og det er slik vi bygger videre, også i krevende tider.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. des 202511:38· Innlegg

  Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i menneskerettsloven mv. (inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) (Innst. 44 L (2025–2026), jf. Prop. 162 L (2024–2025))

  I dag er det en gledens dag, en dag for å feire likestilling, rettssikkerhet og menneskerettigheter, og for å ta et historisk skritt videre i arbeidet for et samfunn der alle, uansett funksjonsevne, skal leve et fritt, trygt og likeverdig liv. For Arbeiderpartiet har dette vært et viktig arbeid i svært lang tid. CRPD er ikke bare en konvensjon, det er et løfte – et løfte om å se folk med funksjonsnedsettelser som fullverdige borgere med rettigheter som ikke kan graderes, relativiseres eller settes på vent, et løfte om at det er hindringene samfunnet skaper, ikke menneskers funksjonsevne, som skal bygges ned. Norge har vært forpliktet av CRPD siden ratifikasjonen i 2013, men i dag gjør vi noe mer, vi anerkjenner konvensjonen som norsk lov, vi løfter den inn i menneskerettsloven sammen med våre andre store menneskerettslige forpliktelser. Det er både riktig og viktig, det er historisk, og det sender et klart signal: Folk med funksjonshindringer skal ha de samme rettighetene og det samme menneskerettslige vernet som alle andre, ikke i teorien, men i praksis. Mye er sagt om konsekvenser og mulige bekymringer. Arbeiderpartiet understreker at inkorporering ikke innskrenker rettigheter, men styrker dem. Vi vet også at norske myndigheter allerede er forpliktet til å tolke norsk lov i tråd med CRPD, og derfor endres ikke det grunnleggende rettslige bildet. Det som derimot endres, er synlighet, bevissthet og konsekvent praktisering av rettighetene, akkurat det menneskerettigheter trenger for å fungere. Vi vet at manglende kunnskap og systemforståelse ofte er den største barrieren folk møter i forbindelse med tjenester, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Inkorporering hjelper oss med å bygge ned denne barrieren. I CRPD ligger rettigheter som for mange av oss er en selvfølge – retten til å bestemme over eget liv, til å delta i samfunnet, til utdanning, arbeid og helse og til frihet fra vold, utnytting og misbruk. Dette er grunnleggende rettigheter, men de har ikke alltid vært sikret godt nok i praksis. I dag sikrer vi et sterkere vern mot diskriminering. Vi styrker muligheten for barn og voksne med funksjonshindringer til å delta på lik linje med alle andre. Det er en seier for rettigheter, for likestilling og for fellesskapet vårt. Tusen takk til alle som har stått i denne viktige kampen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202515:51· Innlegg

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  I dag sikrer fem parti i denne salen flertall for et statsbudsjett som styrker fellesskapet, tryggheten og grunnlaget for norsk verdiskaping. Det er et historisk budsjett, og det sender et kraftfullt signal i en urolig tid. De rød-grønne partiene står sammen og tar ansvar. Vårt samarbeid bygger på en felles forståelse for hva det er som gjør Norge til et av verdens beste land: små forskjeller, tillit, trygghet og et arbeidsliv der vi skaper og deler på en måte som gir alle muligheter. Samarbeidet i et budsjett som sikrer velferden, følger handlingsregelen og holder skattenivået stabilt for folk og for bedrifter, det lovde vi, og det oppfyller vi. Store deler av norsk økonomi går bra. 162 000 flere har kommet i jobb på fire år, åtte av ti i privat sektor. Det er økende investeringer og sterk kjøpekraft. Slik skaper vi, slik deler vi, og slik sørger vi for stabilitet i en urolig tid. Alle fem partiene har vært opptatt av kommunene. Derfor er veksten i frie inntekter over 8 mrd. kr. Det er penger som skal brukes til å styrke velferden i hverdagen til folk, til barnehage, skole, helse og omsorg. God velferd gjør Norge sterkere. Da står også næringslivet tryggere. Dette budsjettet bygger landet vårt. FrP og Høyre vil kutte, med kutt i næringsstøtte, kutt i landbruk, kutt i bistand, kutt i offentlig sektor, kutt for fagorganiserte. Lista er lengre – alt for å prioritere skattekutt for dem som allerede har mest. Vårt budsjett peker ut en retning for Norge. De legger fram budsjett uten visjoner for verdiskaping eller for velferden. Det er grunn til å spørre: Hva vil egentlig partiet Høyre, annet enn å svartmale og å kutte skatt? At presidenten denne uken måtte fjerne en godtepose fra talerstolen, er ikke viktig i seg selv, men det illustrerer hvordan Høyre framstår mer og mer preget av småfjas enn av store ideer. Mens de kritiserer regjeringen for EØS-etterslep, stopper de innføring av en EØS-forordning som skal gjøre norsk mat mindre giftig. Det er ikke styring, det er vingling. Høyre er i ferd med å bli et slags «FrP light». Norge trenger retning, ansvar og samarbeid. Det tar de rød-grønne partiene ansvar for i dag, gjennom en ryddig og kontrollert budsjettprosess – akkurat det motsatte av det vi så da FrP og Høyre styrte landet. Da var det kaos.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:35· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg tror ingen gårdbrukere i Norges land blir beroliget over svaret. Jeg tror heller ingen bedriftsledere blir beroliget over svaret fra Limi, for skattekutt skal være svaret på alt. Jeg har et siste spørsmål. I budsjettet i dag sørger flertallet for en solid styrking av kommuneøkonomien og velferden der folk bor – trygghet for folk i hele landet. Over 8 mrd. kr styrkes kommunebudsjettet med, og det er i frie midler. Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett øremerke midler. Hva er det som gjør at representanten Limi er bedre til å prioritere lokale behov ute i kommunene enn det lokalt folkevalgte selv er?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:33· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Det eneste svaret er nok en gang skattekutt. Jordbruket er en bærebjelke i Norge og helt avgjørende for lokalsamfunn over hele landet. Arbeiderpartiet har styrket overføringene til landbruket med over 70 pst., og vi har tettet inntektsgapet. Fremskrittspartiet foreslår å kutte over 4 mrd. kr i jordbruket. Det er respektløst og et direkte brudd med det bøndene har basert investeringer og drift på. Denne uken sa Sylvi Listhaug at hun vil bli statsminister. Da må vi ta budsjettet på alvor. For en familie med 20 melkekyr innebærer FrPs kutt 120 000 kr mindre i inntekt over natten. Hvordan vil representanten Limi forsvare dette kuttet overfor familien, og hvordan kan FrP kalle det for forutsigbar næringspolitikk når det bryter en avtale næringen allerede har innrettet seg etter?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. des 202509:31· Replikk

  Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2026 og forslaget til statsbudsjett for 2026 (Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026) og Prop. 1 S (2025–2026))

  Norge har et fremragende næringsliv med bedrifter som hevder seg lokalt. Det er bra, for lønnsomme bedrifter er fundamentet for vår velferdsstat. To selskaper i Limis egen region har nylig vunnet gjeve innovasjonspriser – Tomra og Aker BioMarine, selskaper i verdensklasse. Begge har fått avgjørende støtte fra Innovasjon Norge. Topplederne sier at Innovasjon Norge har vært viktig, det samme sier bedriftsledere over hele landet. Fremskrittspartiet vil avvikle Innovasjon Norge fordi de vil ha slutt på subsidiering av grønne symbolprosjekt og ulønnsomme næringer. Det vil ramme næringslivet over hele landet. Mitt spørsmål er derfor: Hva har Fremskrittspartiet forstått som ikke ledere i selskaper som Tomra og Aker BioMarine har forstått?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. des 202511:07· Innlegg

  Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland, Guri Melby og Abid Raja om en ny næringspolitikk for en ny tid (Innst. 34 S (2025–2026), jf. Dokument 8:1 S (2025–2026))

  07:17] (komiteens leder): I dag skulle vi diskutere næringspolitikk for framtiden. Det skulle jeg gjerne gjort, men dessverre har jeg måttet bruke timene på å undersøke det nye forslaget som er kommet fra flertallet her. For det første hører ikke det forslaget hjemme her. Dette er en sak som hører hjemme i helsekomiteen. Jeg synes det er litt utfordrende å håndtere slike forslag som kommer over bordet, der det tydelig er et flertall som har samlet seg om og planlagt dette. Det gjør det litt utfordrende å få en forsvarlig behandling av saken. Jeg har forsøkt å undersøke om det er mulig å stoppe dette, for det skal jo opp i EØS-komiteen i morgen. Svaret jeg har fått så langt, er at saken har kommet så langt at det kanskje er vanskelig å få stoppet dette. Hadde dette vært fremmet på ordinært vis gjennom komiteens behandling, kunne vi ha fått en mer forsvarlig behandling av det. Men flertallet bestemmer, og det aksepterer vi selvfølgelig. Vi har fantastiske matprodusenter i landet vårt, og jeg er klar over at kadmiumsaken er krevende for en del løkprodusenter. Dem må vi ha god dialog med for å finne løsninger. Norge har hele tiden vært involvert i regelverksprosessen til EU, og næringen har vært klar over dette i lang tid, noe også landbruksministeren har gjort rede for. Vi kan ikke fire på matkvalitet og mattrygghet. EUs begrunnelse for å gjøre justeringer på kadmiumnivå i løk handler bl.a. om at det er kreftframkallende. Kadmium er et giftig tungmetall. Denne saken handler ikke om å være snill mot EU. Den handler om å beskytte norske forbrukere mot helseskadelige stoffer i maten. Vi ønsker at familier i Norge skal være trygge på at maten de kjøper, holder samme standard som maten i andre europeiske land. Det er kjernen i saken. I behandlingen av saken har det vært full åpenhet. Det har vært en ordinær prosess. Saken har vært i Stortingets europautvalg. Ingen partier har hatt kommentarer eller stilt spørsmål underveis i håndteringen av saken. Hvis Stortinget skal drive slik håndtering, er jeg redd for at vi havner i feil bane, for en slik hopp-og-sprett-metode egner seg dårlig i så viktige saker. Jeg mener at norske forbrukere fortjener den samme mattryggheten som resten av Europa. Denne saken ser ut til å få flertall, men jeg vil oppfordre partiene til å tenke seg godt om med tanke på hva en stemmer for her i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:30· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg skal være forsiktig med å kommentere det statsråd Skjæran har sagt, men jeg vil si at tiltaket med gratis ferge er godt. Det er godt for folk som bor i de områdene der dette er aktuelt, men det er også bra for næringslivet. Om en må ta fram sparekniven? Det er trangt, det vet jeg, selv om vi nå har en regjering som har styrket kommuneøkonomien og fylkeskommuneøkonomien år for år. I motsetning til da representantens regjering styrte, har vi nå en regjering som prioriterer kommuneøkonomien, og som har prioritert distriktstiltak som gratis ferge. Vi er klar over at det framover er trangt også i kommuner og i fylkeskommuner. Det må til en omstilling også innenfor den sektoren. At dette er et godt tiltak, mener jeg bestemt. Selv om ikke jeg kjører ferge veldig ofte, mener jeg det er et veldig godt tiltak, og jeg er sikker på at en finner gode løsninger på det representanten peker på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:28· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Jeg er ikke enig i premisset om at det kommer så mye dårlig ut. Tvert imot ser jeg daglig og ukentlig resultater av det norsk næringsliv skaper, og de resultatene ser vi bl.a. i form av nye, trygge arbeidsplasser i hele landet. Skal vi lykkes med det i et land som Norge, i et langstrakt land der privat kapital ikke alltid er tilgjengelig, spesielt ikke i distriktene, trenger vi å ha et virkemiddelapparat og ordninger som gjør at en kan være med og støtte næringslivet. Det skal være privat kapital, ja, som er i førersetet, men jeg er veldig for en aktiv stat og en aktiv næringspolitikk som er med og bidrar til å skape enda flere jobber. Jeg er ikke enig i premisset om at det kommer mye dårlig ut. Tvert imot mener jeg at det skapes veldig mye bra i vårt land.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:26· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Takk for gratulasjonen, og jeg sender den tilbake. Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Strifeldt i næringskomiteen. Vi kommer til å diskutere mye næringspolitikk og ikke minst virkemiddelapparatet, for der har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vidt forskjellige oppfatninger. Jeg tror at Arbeiderpartiet er mer på lag med næringslivet enn det Fremskrittspartiet er når det gjelder virkemiddelapparatet. Fremskrittspartiet vil ta bort Innovasjon Norge, ta bort virkemiddelet jeg vet at både bedrifter i en startfase og også etablerte bedrifter trenger, fordi bedriftene selv ikke alltid er i stand til å ta den risikoen som skal til for å lykkes med innovasjon, nye produkter eller nye satsinger. Arbeiderpartiet er og vil være på lag med næringslivet. Vi vil ha et virkemiddelapparat. Vi vil ha Innovasjon Norge, med dyktige fagfolk som kan gi gode råd. Vi vil også ha muligheten til å være med med risikokapital der det er nødvendig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:24· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Takk for gratulasjonen, og takk for spørsmålet. Høyre fortsetter med det Høyre gjorde mye i forrige periode, nemlig å prate ned norsk næringsliv, og si at alt er så vanskelig i norsk næringsliv. Historien er litt annerledes, for det går veldig bra i store deler av norsk næringsliv. Nesten 160 000 har kommet i jobb, og vi har en tydelig målsetting om at 150 000 flere skal komme i jobb innen 2030. Innleie er et tema, og jeg møter veldig få som peker på det som et problem. Det er veldig mange andre områder som er viktige for næringslivet. Det går på rekruttering, kompetanse og å slå ring om EØS. Ja, vi er et parti som skal ta næringslivet på alvor, og som skal legge til rette for gode og trygge arbeidsplasser over hele landet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202516:17· Innlegg

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Arbeid til alle er Arbeiderpartiets fremste mål, for arbeid gir frihet for den enkelte og et sterkere fellesskap. Vi vet at nye arbeidsplasser ikke blir vedtatt i denne salen. De skapes av bedrifter som tør å satse. Derfor legger vi fram en offensiv næringspolitikk, bl.a. gjennom Industriløftet, som skal doble eksporten utenom olje og gass innen 2030, Kraftløftet, som øker tempoet i utbygging av nett for å gi industrien mer forutsigbar tilgang på kraft, kompetansereform fordi bedriftene mangler folk, og folk trenger muligheter for å lære hele livet, målrettet risikoavlastning fra staten gjennom Innovasjon Norge, Enova og Eksfin for å gi støtte til næringsaktører som vil realisere store industriprosjekter, og Eksportløftet, som styrker markedsadgang for norske bedrifter gjennom EØS og nye handelspartnerskap. Dette handler ikke om politikk på papiret. Det handler om å bygge og trygge arbeidsplasser i Norge. Raufoss Industripark i mitt eget fylke er et godt eksempel. Det er en av Norges største industriparker med over 70 bedrifter og over 3 000 ansatte. Ledelsen der er tydelig og sier at vi kan legge ned hele Raufoss om vi i det hele tatt sår tvil ved EØS-avtalen. Med Arbeiderpartiet i regjering vil EØS-avtalen alltid være en solid grunnmur. Jeg merker meg at representanten Listhaug i salen i dag uttalte at trontalen er fri for ambisjoner. Da bør hun lese talen en gang til. Regjeringens ambisjon er klar: 150 000 flere i jobb innen 2030. Det er ikke bare et mål, det er en retning for hele næringspolitikken. I tillegg har regjeringen varslet flere store reformer for landet vårt for å sikre velferdsstaten inn i framtiden. Norge skal fortsatt leve av naturressurser og av å foredle dem. Dette er ressurser hele verden etterspør. Vi har unik erfaring fra havet, energien, jorden og skogen. Petroleumsnæringen leverer energi, teknologi og inntekter samtidig som vi bygger nye, grønne verdikjeder innen havvind, karbonfangst og -lagring, batteri, prosessindustri og maritim sektor. Matproduksjon er også industri og beredskap. Jordbruk, fiskeri og havbruk skal være lønnsomt og bærekraftig og gi trygge arbeidsplasser over hele landet. Omstilling er nødvendig for å sikre Norge konkurransekraft. Mens FrP kaller det sløseri og vil legge ned Innovasjon Norge, står Arbeiderpartiet opp for norsk næringsliv. Vi skal støtte omstilling, avlaste risiko og sikre stabile rammevilkår, ikke snu ryggen til bedrifter som vil bygge framtidens arbeidsplasser. Privat kapital skal være i førersetet, men staten skal være med og avlaste risiko. Regjeringen vil bl.a. modernisere lov om offentlige anskaffelser, slik at staten etterspør lave utslipp, innovasjon, lærlinger og sirkulære løsninger. Når det offentlige kjøper for hundrevis av milliarder, kan vi flytte markeder og åpne nye næringsmuligheter. Formuesskatten tok mye plass i valgkampen. Skatt er viktig, men næringslivet etterlyser også veldig mye annet – forutsigbare rammer innenfor kraft, eksportmuligheter, kompetanse, logistikk og raskere tillatelser, for å nevne noe. Derfor må skattedebatten handle om helhet og konkurransekraft, ikke om enkeltslagord. Regjeringen har invitert til et bredt samarbeid om en skattekommisjon for å sikre et effektivt og forutsigbart skattesystem som stimulerer til arbeid og investeringer. Det er politiske forskjeller i salen, også i næringspolitikken. Vi vil styrke landbruket, mens FrP foreslår kutt på 3,4 mrd. kr, som vil svekke arbeidsplasser og matsikkerhet over hele landet. Vi vil ha en aktiv næringspolitikk for å støtte bedrifter i omstilling. Arbeiderpartiets retning er klar. Vi skal sikre arbeid til alle, økt verdiskaping og små forskjeller. Vi skal skape mer i Norge av det vi har i Norge, og bygge et samfunn der fellesskapet er en styrke, ikke en motsetning til næringsutvikling. Slik skal vi bygge et tryggere Norge som er best til å skape og best til å dele rettferdig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202512:01· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Takk for svaret. Vi står framfor en ny periode med behov for politisk kraft for å utvikle Norge i en tid preget av internasjonal usikkerhet. Regjeringen har pekt på noen hovedprioriteringer. Det er å sikre arbeid for alle, løfte verdiskapingen, styrke eksport og markedstilgang gjennom EØS og internasjonalt samarbeid, sørge for mer rimelig kraft til industri og folk, satse på ny, grønn industri og teknologi, styrke matproduksjon og beredskap i hele landet og gi bedrifter forutsigbare rammer. Hvilke av disse prioriteringene mener representanten Vedum er de viktigste, og hvordan vurderer han mulighetene for å få til et godt samarbeid mellom partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for regjeringen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 13. okt 202511:59· Replikk

  Møte mandag den 13. oktober 2025 kl. 10

  Trontalen slår fast det som er kjernen i Arbeiderpartiets politiske prosjekt: Vi skal skape, og vi skal dele. Vi skal trygge folks økonomi, bygge landet og sørge for arbeid til alle, små forskjeller og sterke fellesskap. Det er fortsatt retningen. I en tid med handelsuro og økende geopolitisk spenning svarer vi med å satse på norsk verdiskaping, industri og trygghet i hele landet. Det krever samarbeid og ansvarlighet, som representanten også var innom i sitt innlegg. Representanten Vedum har flere ganger vært tydelig på at vi fikk til mye viktig sammen i regjering. Det er jeg enig i. Vi sto i krevende tider og leverte for arbeidsplasser, beredskap og trygghet for folk i hele landet. Hva er representanten Vedum er mest stolt av av det våre to partier fikk til sammen i regjering?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. jun 202511:13· Innlegg

  I dag behandler vi en historisk jordbruksavtale, en avtale som for første gang legger til rette for at gårdbrukere kan få inntekter på nivå med andre grupper i samfunnet. Det er på høy tid. Siden 2021 har Arbeiderpartiet i regjering, sammen med Senterpartiet, løftet jordbruket steg for steg. Vi har økt budsjettoverføringene med over 75 pst., vi har fått på plass beredskapslagring av matkorn og såkorn, og vi har styrket tollvernet. Vi har prioritert grøntnæringen og små og mellomstore bruk over hele landet. Det handler ikke bare om bondens økonomi; det handler om beredskap, om trygg mat og om nasjonal sikkerhet i en urolig tid. Derfor er dette også en del av norsk forsvarsevne. Mat er makt, og vi kan ikke ta for gitt at vi får alt vi trenger fra verdensmarkedet i krisetider, for det finnes ingen trygg nasjon uten trygg matforsyning. Da må vi ha et landbruk som virker, med lokale ressurser over hele landet til bruk i matproduksjon. Arbeiderpartiet slår ring rundt forhandlingsinstituttet, den norske modellen der staten og gårdbrukernes organisasjoner forhandler sammen. Det gir tillit, det gir forutsigbarhet, og det gir politikk med rot i virkeligheten på norske gårdsbruk. Derfor blir jeg urolig når jeg ser hva Høyre og Fremskrittspartiet skriver og foreslår i saken. De vil «modernisere» bort nettopp det som har skapt dette gjennomslaget. De vil gjøre landbruket mer markedsstyrt, kutte i målene, redusere støtteordningene og i praksis skyve mer av ansvaret over på gårdbrukerne selv. Det er en viktig politisk skillelinje. Vi vil ha trygg norsk mat produsert i hele landet, med forutsigbare rammer, ikke markedskaos, slik høyrepartiene legger opp til. Årets avtale løfter dem som har hatt lavest inntekt. Den prioriterer fjellandbruket, stølsdriften og grøntproduksjonen, og den bygger videre på en landbrukspolitikk som faktisk virker. Men landbruket handler om mer enn bare en jordbruksavtale. Det handler om trygg mat på norske bord, også i krisetider. Det handler om levende lokalsamfunn og arbeid i hele landet. Det handler om å ta vare på naturen, kulturlandskapet og matkulturen vår. Derfor skal vi ikke slå oss til ro. Vi skal videre: øke selvforsyningen, bygge opp beredskap, støtte rekruttering og investeringer. Vi skal gjøre det mulig å satse, skape trygghet – både i fjellbygda og på flatbygda.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202512:07· Innlegg

  Vi behandler i dag en lov som handler om langt mer enn utvinning og forvaltning. Det handler om framtiden vår – om verdiskaping, om sikkerhet og om hvordan vi møter en verden i rask endring. Vi står overfor store oppgaver. Grønn omstilling, digitalisering og teknologisk utvikling skjer samtidig som verden er mer urolig enn på lenge. I det landskapet må Norge være i stand til å bidra. Grunneiere spiller en viktig rolle i mineralprosjekter. Vi forstår og respekterer at inngrep på privat eiendom krever omtanke og dialog. Derfor legger lovforslaget opp til tydeligere krav om høring og medvirkning og styrker grunneiers stilling i prosessen sammenlignet med dagens lov. Jeg deler Senterpartiets ønske om at det skal være rettferdighet i møtet mellom stat, næringsliv og grunneier, men rettferdighet må ikke bety at en aktør kan stoppe fellesskapets behov. Det må være balanse mellom grunneiers rettigheter og samfunnets ansvar for å sikre tilgang på strategiske ressurser. Det er viktig å understreke at statlig styring ikke betyr at grunneier settes til side. Tvert imot skal grunneiere informeres tidlig, ha innsyn og rett til å uttale seg, men staten må ha siste ord i saker av nasjonal betydning. Det er en ansvarlig måte å sikre langsiktige interesser på. Vi mener at grunneiers bidrag i mineralprosjekter skal verdsettes, både gjennom økonomisk kompensasjon og gjennom plikt til tidlig involvering. Det er ikke en svekkelse, men en tydeliggjøring og formalisering av rettigheter som i dag varierer sterkt fra prosjekt til prosjekt. Det blir hevdet at grunneier mister kontroll med egen eiendom. Det stemmer ikke. Grunneier vil fortsatt ha en nøkkelrolle i forhandlinger om utvinning og har innsigelsesrett i tidlig fase. Det som er foreslått her, er et system der fellesskapet har ansvar for framdrift, men aldri uten å lytte. Vi foreslår også å endre § 4-4, som flertallet stiller seg bak. Der tydeliggjør vi at grunneier må ha gitt samtykke før fysiske inngrep. Mineralloven er ikke bare et spørsmål om regulering. Det er et rammeverk for framtidig verdiskaping, teknologisk utvikling og vår rolle i det internasjonale fellesskapet. Vi må sikre bærekraftig, trygg og effektiv utnyttelse av ressursene våre. Avslutningsvis vil jeg takke de andre partiene som støtter loven i dag, og for at vi sammen kom fram til en god løsning til slutt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202511:03· Innlegg

  Debatten går mot slutten, og det er noe kritikk som er kommet fram som jeg har lyst til å kommentere kjapt. Jeg mener at kritikken som reises, treffer dårlig. Det blir hevdet at vi flyr næringens ærend og overser miljøet. Jeg mener at virkeligheten er det motsatte. Her har vi samlet seks partier, fra SV til Fremskrittspartiet, om et nytt og mer miljøbasert reguleringssystem for havbruk. Det er et solid flertall på tvers av partiene. Men viktigere er at det er et tydelig miljøgrep. For første gang legger vi nå til grunn at det er faktisk og målbar miljøpåvirkning, særlig på villaks, som skal avgjøre rammevilkårene for havbruk. I tillegg sier vi at det skal være individuelle insentiver. Det betyr at de som påvirker minst, får anledning til å vokse mest. Det er både rettferdig, effektivt og grønt. Det lønner seg å redusere utslipp, og det lønner seg å investere i bedre dyrevelferd. Vi slår også fast et mål om å få ned dødelighet fra lakselus i tråd med målene i stortingsmeldingen for nettopp å redusere lusepåvirkning for villaksen. Vi går videre. Det skal innføres en teknologinøytral miljøteknologiordning der en kan få vekst dersom utslippet er null. Det betyr at miljøet blir inngangsbilletten til vekst. Det er viktig å si at det ikke er bare næringen som støtter stortingsmeldingen og forliket. Også organisasjoner som Bellona og Norske Lakseelver har uttalt seg positivt om det brede forliket. Dette er ikke politikk som overser miljøet. Det er politikk som bruker miljøhensyn som drivkraft for utvikling, og det mener jeg at vi i fellesskap kan være stolte av. Og nei, det er ingen utsettelse, som Miljøpartiet De Grønne påstår. Vi har ikke sagt nei til noe. Vi viderefører hovedretningen. Stortinget skal ha saken til behandling neste år, og kanskje allerede om to år kan et nytt system være på plass. – Takk for samarbeidet, og takk for debatten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 12. jun 202510:01· Innlegg

  Rune Støstad (A) [10:01:16] (ordfører for saken): I dag markerer vi et viktig veiskille for en av Norges viktigste framtidsnæringer. Havbruksnæringen skaper arbeidsplasser og verdier over hele landet, eksporterer for nesten 180 mrd. kr og leverer sunn mat til hele verden. Nå legger vi grunnlaget for en bærekraftig og kunnskapsbasert vekst – til beste for både miljø og lokalsamfunn. Vi vet at dagens system ikke har redusert miljøbelastningen godt nok, og at det begrenser videre vekst. Det gjør vi noe med nå. Jeg har hatt gleden av å være saksordfører for denne meldingen og vil begynne med å takke alle partiene for et godt og grundig arbeid. Det har vært tett, god og tillitsfull dialog over lang tid. Resultatet er en avtale som forener ulike hensyn: vekst og miljø, innovasjon og forutsigbarhet, lokal verdiskaping og nasjonal styring. Når flere partier setter seg sammen, lytter til hverandre og finner løsninger i fellesskap, viser vi styrken i vårt demokrati. Når både miljøorganisasjoner, næringen selv, kommuner og lokalsamfunn langs hele kysten er fornøyd, må vi ha truffet ganske så bra. Hovedretningen i meldingen fra regjeringen ligger fast, og detaljene i det nye systemet kommer i løpet av det neste året, men noen viktige stolper har vi slått fast. Framtidig regulering av havbruksnæringen skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning. Det betyr at det er den reelle effekten på miljøet, ikke bare typen teknologi eller hvor den ligger, som skal være grunnlaget for regulering. Vi går bort fra dagens mer statiske modell til en ny og mer dynamisk modell, der aktørene får insentiver til å redusere sine utslipp og sin påvirkning. Et grep vi gjør allerede nå, er å innføre en teknologinøytral ordning. Denne vil i første omgang gjelde for røde områder der produksjonen er tatt ned. Denne miljøteknologiordningen gir et tydelig signal om at det skal lønne seg å drive med lavt miljøavtrykk og god dyrevelferd. Det skal lønne seg å kutte utslipp. Det gir forutsigbarhet, og det gir innovasjon. Norge er verdensledende på å produsere mat fra havet. Vi er også verdensledende når det gjelder kunnskap om oppdrett og påvirkning på miljøet. Det betyr likevel ikke at vi slår oss til ro med det. Derfor sier vi i dag at dette også handler om å videreutvikle kunnskapsgrunnlaget. En viktig del av avtalen mellom samarbeidspartiene er at vi fortsatt skal sikre bedre datagrunnlag, bedre overvåkning og mer transparent dialog om påvirkning på villaks og miljø. Det er viktig for legitimiteten, både i befolkningen og i markedet. Vi vet at fiskevelferd og miljøhensyn må gå hånd i hånd med verdiskaping. Jeg er glad for at flertallet setter klare ambisjoner for å redusere påvirkningen på villaksen. Det handler om å ivareta en nøkkelart i våre økosystem og en viktig del av vår naturarv. Samtidig legger vi til rette for at næringen skal kunne vokse innenfor bærekraftige rammer. For de kystkommunene som legger til rette for næringen, videreføres og styrkes havbruksfondet. Kommunene skal fortsatt ha en sentral rolle i planarbeidet, men vi ber også regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et fiskeri- og havbruksdirektorat. Jeg er glad for at vi har fått en bred enighet om en av Norges viktigste næringer. Arbeiderparti-regjeringen har lagt fram en offensiv stortingsmelding med en tydelig retning, og gjennom avtalen viderefører vi den retningen. Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring. Reguleringen skal bygge på faktisk påvirkning på natur og miljø og gi individuelle insentiv for redusert miljøavtrykk. Vi ønsker vekst i næringen, men på miljøets premisser. Påvirkningen fra lakselus skal ned, som omtalt i meldingen. Dette gir forutsigbarhet for næringen, ambisjoner for miljøet og trygghet for kystsamfunnene.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202521:01· Innlegg

  Jeg har en kommentar til saksordføreren: Nei, vi innfører ingen avgift, vi gir kommunene en mulighet til å innføre en ordning der kommunen selv må legge fram en plan, en plan som må vise at kommunen har stort turistpress. Hastverk? Nei, det er ikke hastverksarbeid. Dette er en sak som er godt utredet, og det vet saksordføreren, som har lest proposisjonen, godt. Derimot haster saken, fordi kommunene som besøkte Stortinget i går, har ventet i årevis på å få en mulighet til å løse de store problemene. Så ja, saken haster, og vi gir dem muligheten. Det er ingen som har sagt at loven ikke er god. Loven er god, men den løser ikke alt som blir problematisert her i salen. I dag er det en stor dag for alle kommuner som venter på denne muligheten. Det er ikke sikkert det er veldig mange, men de som har utfordringen, får nå muligheten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202520:28· Innlegg

  Nei, dette lovforslaget og dette besøksbidraget løser ikke alt, og flere representanter her har nå vært på talerstolen og pekt på alt det ikke løser. Likevel er det en veldig god start. Vi er i gang med et besøksbidrag som vil løse store utfordringer i mange kommuner, og det å problematisere hva det ikke løser, blir ganske dårlig bruk av tid. Jeg hører representanten Svardal Bøe sier at Høyre har fått igjennom en cruiseavgift. Det er interessant å høre fra en som ikke sitter i komiteen, og som ikke har deltatt i de prosessene som har pågått. Det begynte vi å jobbe med fra Arbeiderpartiets side allerede da saken kom til Stortinget, for statsråden har hele veien vært tydelig på at cruiseavgift skal med, og vi visste at det var regjeringens ønske. Vi tok det på alvor fordi det var mange innspill i høringsprosessen her på Stortinget som sa det samme, og de andre partiene sa også det samme. Derfor tok vi i Arbeiderpartiet tak i det og gjorde et stort arbeid for å få det på plass. At Høyre har fått det igjennom, forstår jeg ikke helt hvordan representanten Svardal Bøe kan si. Jeg har også lyst til å rette en kommentar til det saksordføreren sier, for han spør: Hva står i loven, hva står i forarbeidene her? Da spør jeg tilbake: Har saksordføreren egentlig lest lovproposisjonen? Der er jo loven beskrevet. Så er det gjort noen justeringer fram til i dag, og det er jo helt vanlig. Hvis en lovgivende forsamling ikke kan gjøre justeringer på et lovforslag, hvem er det da som kan gjøre det? Det å kalle det «hjemmesnekret» synes jeg også er respektløst overfor et meget dyktig embetsverk, og jeg synes ikke en saksordfører skal omtale vårt embetsverk på den måten. Det ble også sagt at saken ikke er utredet. Selvfølgelig er saken utredet. Det meste av det som nå legges fram gjennom det løse forslaget, er godt utredet, og det er viktig å fastslå det fra denne talerstolen. Videre blir det problematisert hva som er «særlig stor belastning». Det er jo da opp til kommunene å vurdere. Det er opp til kommunene nå å se på om de synes de har stor belastning, et stort turistpress, og det blir opp til dem å lage en plan og dokumentere det. Det har jeg stor tiltro til at kommunene selv skal klare å gjøre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. jun 202519:34· Innlegg

  I går kveld møtte jeg en delegasjon med ordførere fra alle partier og næringsfolk fra Lofoten og Tromsø-regionen. De takket – noen med klemmer, andre med tårer i øynene. Det gjorde inntrykk. For dem handler dette ikke bare om politiske vedtak, men om svar på mange år med frustrasjon og press. Reiselivet er en av Norges viktigste næringer. Det skaper arbeidsplasser og ringvirkninger lokalt over hele Norge, men et attraktivt land med mange besøkende får også utfordringer: veier som slites, natur som overbelastes, toalettanlegg og søppelhåndtering og kommunale tjenester som må strekkes til det ytterste. I dag vedtar vi en ny løsning, en ny lov som gir kommuner med mange besøkende mulighet til å innføre besøksbidrag, et virkemiddel kommuner med høyt reiselivspress lenge har etterspurt. Jeg vil takke Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti for et veldig godt samarbeid, og for at vi sammen har kommet fram til en ansvarlig, treffsikker og rettferdig modell. Denne loven er frivillig, men tydelig. Bare kommuner med særlig stor belastning kan bruke ordningen. De må dokumentere presset, lage en plan for bruk av midlene, involvere næringslivet og få en godkjenning fra departementet. Lovens formål er klart: å gjøre det mulig for slike kommuner å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Midlene skal brukes i tråd med dette, og det skal være åpenhet om bruken. Kommuner kan samarbeide på tvers. Regioner med felles reisemål, som Lofoten, Tromsø-regionen, deler av Helgeland eller fjordkommuner på Vestlandet, kan sammen utvikle løsninger for både innbyggere og besøkende. Arbeiderpartiet og statsråden har hele veien vært tydelige på at cruisetrafikk skulle inn. Gjennom arbeidet i Stortinget får vi dette på plass. Loven skal evalueres etter tre år. Et besøksbidrag løser ikke alle utfordringene når mange tilreisende kommer, enten landeveien eller sjøveien, men det er et nytt og viktig verktøy for å gjøre det mulig å utvikle fellesgoder som parkering, stier, toalett og infrastruktur. Dette er politikk på sitt beste. Med det tar jeg opp forslag nr. 12, på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som da vil erstatte vår posisjon i tilrådingen. Jeg varsler også at Arbeiderpartiet går inn for forslag nr. 3.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 2. jun 202510:05· Innlegg

  Dette er en merkedag, en milepæl, et stort og viktig steg for sjøfolkene og for et rettferdig arbeidsliv til sjøs. I dag vedtar vi at arbeid til sjøs i norske farvann og på norsk sokkel skal skje på norske vilkår, at folk som jobber der, skal ha norsk lønn, norske rettigheter og trygghet i arbeidslivet, uansett hvilket flagg skipet fører. Det skulle bare mangle. Mange fortjener stor honnør for at vi står her i dag. Jeg vil særlig løfte fram fagbevegelsen, sjøfolkene, LO, Sjømannsforbundet og alle andre som har stått i frontlinjen i denne kampen i mange år, også når motstanden har vært hard. De har aldri gitt opp, og i dag leverer vi svaret – nå får vi rettferdigheten tilbake på dekk. Arbeiderpartiet er stolt av å ha gått i front for denne lovendringen. Det er norsk arbeidslivspolitikk på sitt beste – trepartssamarbeid, rettferdighet og respekt for arbeid. Det er også grunn til undring. Ikke alle partier støtter saken i dag og et så grunnleggende prinsipp som lik lønn for likt arbeid, også til sjøs. Det overrasker. Vi kan ikke ha et arbeidsliv der rederier henter inn billig arbeidskraft for å konkurrere ut norske lønninger. Vi kan ikke ha et system der folk jobber i Norge, men får betalt som om de jobber i et lavkostland. Lik lønn for likt arbeid skal gjelde på havet også. Det handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om beredskap, om å sikre maritim kompetanse i årene som kommer. Det er et signal til ungdommen, til dem som vurderer maritim utdanning, til dem som vil bygge en framtid på havet: Det er plass til dem, vi trenger dem, og vi skal sørge for at de slipper å konkurrere med lønnsnivået i lavkostland for å få jobb i sitt eget land. Dette er en sak om verdighet, om hva slags kyst vil ha, om hvem som skal ha plass på dekk, og om hvem vi bygger framtiden for. I dag sender vi et tydelig signal: Vi bygger ikke en havnasjon på sosial dumping, vi bygger den på anstendighet, trygghet og rettferdighet. Takk til alle som har kjempet, og gratulerer til sjøfolkene, dette er deres dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mai 202513:40· Innlegg

  Norge skal også i framtiden være en sterk industrinasjon, og vi skal være det med rak rygg. I møte med klimakrise, krig i Europa, usikkerhet knyttet til energi og teknologisk konkurranse er det viktig å legge til rette for fortsatt vekst i industrien. Norske industriarbeidsplasser skaper verdier, bygger samfunn og er en del av vår nasjonale beredskap. Derfor har Arbeiderpartiet og regjeringen lagt fram en kraftfull industrimelding med en klar ambisjon: å ruste Norge for framtiden gjennom seks prioriterte satsingsområder. Norsk industri er bygd på tilgang til ren og rimelig kraft. Det har gitt oss et avgjørende konkurransefortrinn i generasjoner. Nå skjerpes konkurransen om energi i Europa, og vi må handle. Regjeringen vil øke kraftproduksjonen fra vann-, vind- og solkraft. Vi satser tungt på havvind og fornybare energikilder som både kutter utslipp og skaper jobber. Kraften må også fram. Derfor legger vi til rette for raskere konsesjonsprosesser, hurtigspor i nettet og målrettede investeringer i infrastruktur. Vi vet at flere industriprosjekter har blitt utsatt eller stoppet fordi nettet ikke er på plass. Det er ikke godt nok. Det må bli enklere og raskere å få kraften dit den trengs. Dette er ikke bare et spørsmål om industri, det er et spørsmål om tempoet i det grønne skiftet og vår evne til å skape arbeidsplasser i hele landet. Industripolitikk er i økende grad også sikkerhetspolitikk. Pandemi, krig i Europa og internasjonal usikkerhet har gjort én ting tydelig: Vi må kunne produsere mer selv. Regjeringen oppdaterer derfor den forsvarsindustrielle strategien. Vi kartlegger Norges rolle i allierte verdikjeder og støtter opp under nasjonal produksjonskapasitet, spesielt der industrien har kritisk betydning for beredskap. Forsyningssikkerhet, tilgang på strategiske innsatsfaktorer og kapasitetsutvidelser i forsvarsindustrien prioriteres. Industrien er også helt sentral i sivil beredskap – fra helserelaterte legemidler og teknologikomponenter til energi og mat. Å satse på norsk industri er å satse på trygghet, og det gir oss evne til å stå støtt i krisetid. Norsk industri er i høyeste grad internasjonal. Rundt 600 000 arbeidsplasser i Norge er direkte knyttet til eksport. Dette handler ikke bare om økonomi, det handler om folks hverdag i hele landet. Vi ser med bekymring på Trumps siste utspill om 50 pst. toll på europeiske varer. Vi er tett knyttet til Europa, og vi må slå ring rundt EØS-avtalen. Den er Norges viktigste handelsavtale og gir oss tilgang til verdens største marked på like vilkår. Uten EØS ville norske industribedrifter møtt toll, kvoter og byråkrati. Det ville svekket konkurranseevnen og satt jobber i fare. Vi styrker eksportarbeidet og satser på nye partnerskap med EU, Storbritannia og USA. Norsk industri skal konkurrere på kvalitet, bærekraft og teknologi, ikke på lave lønninger. Vi skal bidra til grønn verdiskaping i Europa, og vi skal sørge for at Norge tar en tydeligere posisjon i arbeidet med internasjonal og europeisk industripolitikk. Vi investerer i folk – gjennom yrkesfag, etterutdanning og trepartssamarbeid. Det er viktig, for vårt næringsliv har den største konkurransefordelen av dem alle: den norske fagarbeideren. Vi investerer i teknologi med støtte til digitalisering og innovasjon, og vi tar klima på alvor med CO2-fangst, havvind, hydrogen og sirkulær økonomi. Vi viser at det grønne skiftet ikke er en trussel mot arbeidsplasser, men en motor for nye, trygge og lønnsomme jobber i hele landet. Industrien er ikke et tilbakelagt kapittel i norsk historie. Den er framtiden vår. Fra Raufoss og Verdal til Årdal og Lindesnes skjer det industrielt nybrottsarbeid hver eneste dag. Arbeiderpartiet vil legge til rette for at industrien fortsatt skal være ryggraden i norsk verdiskaping, beredskap og velferd. Industrien er ikke gårsdagens prosjekt – den er det vi skal leve av i morgen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202519:57· Innlegg

  Havforvaltningen og fiskeriforvaltningen i Norge har noen grunnleggende prinsipper. Det handler om å ta vare på både økosystemer og marine ressurser gjennom bærekraftig bruk og bevaring. Sektorlovene våre, som havressursloven, skal også sikre bærekraftig bruk av våre marine ressurser. Havpanelets mål om 100 pst. bærekraftig havforvaltning følges opp gjennom helhetlige og økosystembaserte forvaltningsplaner for de norske havområdene. Store deler av havområdene våre er dekket av tiltak gjennom fiskerilovgivningen som skal sikre viktige og sårbare miljøverdier, også tiltak som begrenser fiske med bunnberørende redskap. Når vi høster mat fra havområdene våre, vil det imidlertid alltid kunne påvirke også havbunnen. Det må fortsatt jobbes kontinuerlig med å redusere denne påvirkningen. Som statsråden skriver i sitt svarbrev til komiteen, er det basert på eksisterende kunnskap ikke faglig grunnlag for å begrense dagens bunnfiske. Forslagstillerne foreslår bl.a. å avvikle CO2-kompensasjonsordningen for den delen av fiskeflåten som bruker bunnslepende redskap. Det er ikke noe Arbeiderpartiet ønsker å støtte, da det vil være en sterk svekkelse av rammevilkårene for de fiskeriene. CO2-kompensasjonsordningen for fiskeflåten skal bidra til at CO2-avgiften ikke resulterer i redusert fiskeriaktivitet og dermed redusert matproduksjon, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Vi må også ta med at det er få lav- og nullutslippsalternativer som er tilgjengelige for fiskeflåten vår i dag, og vi må derfor bidra til å støtte opp om fiskerinæringen i en periode med omstilling og teknologiutvikling. Derfor er CO2-kompensasjonsordningen viktig. Det å skulle straffe en enkelt flåtegruppe fra denne ordningen mener vi det ikke er grunnlag for. Vi må fortsette å legge faglige råd til grunn for forvaltningsbeslutninger vi tar, særlig når det får konsekvenser for verdiskaping, arbeidsplasser, bosetting og – som i dette tilfellet – også matproduksjonen.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202519:31· Innlegg

  De høye matprisene er ikke bare et økonomisk tema. De er en konkret utfordring i hverdagen til folk over hele landet. Derfor er det helt nødvendig at vi som politikere tar ansvar for å sikre at konkurransen i dagligvaremarkedet fungerer. Det er litt underlig å sitte i salen og høre representant etter representant fremme kritikk mot Arbeiderpartiet. Den kritikken framstår veldig hul, og jeg må kommentere noe av den. Når jeg hører Bengt Rune Strifeldt bruke sine tre minutter på å kritisere Arbeiderpartiet – uten et eneste forslag selv – blir det enda mer underlig. Regjeringen har ikke sittet stille. Gjennom en tipunktsplan har vi allerede levert på mange viktige tiltak, som forbud mot negative servitutter som har hindret nyetableringer, og økte bevilgninger til Konkurransetilsynet og Dagligvaretilsynet. Og fra 1. juli innføres markedsetterforskning som gir myndighetene mulighet til å gripe inn der konkurransen er svak, uten at det må påvises brudd i forkant. Det er et verktøy som mange av kritikerne her i dag stemte imot. Denne uken er det lansert fire nye tiltak for å styrke konkurransen ytterligere. Blant dem er bedre og mer ærlig prisinformasjon, gjennomgang av eksklusive leieavtaler som kan hindre etablering, en høring om skjerpede krav i loven om god handelsskikk og en vurdering av mer åpenhet i verdikjeden gjennom et regnskapsmessig og funksjonelt skille. Det er fire konkrete forslag som enkeltvis kan være inngripende; samlet sett kan de gjøre en forskjell. Midt i det viktige arbeidet som pågår, vil jeg berømme både næringsministeren og statsministeren for å stå på forbrukernes side. Begge viser et tydelig lederskap, stiller kritiske spørsmål til aktørene og legger fram konkrete tiltak. Det er ikke å bruke pekefinger. Det er å ta problemene på alvor og forsterke innsatsen på området. Dette er ikke alltid populært i møte med sterke interesser, men det er nødvendig, det er politikk i praksis, og det viser at Arbeiderpartiet er på jobb og på forbrukernes side. Og dette arbeidet er ikke over. Tvert imot, vi skal videre. Flere tiltak kan komme, og vi skal følge utviklingen nøye framover. Dette viser handlekraft og vilje til å lytte til folks bekymringer.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 22. mai 202518:06· Innlegg

  Ny viltressurslov engasjerer mange, og det er bra. Dette er en lov som skal erstatte viltloven fra 1981. Regjeringen foreslår i stor grad å videreføre innholdet i den gamle viltloven, men det ryddes opp i reglene, og det blir bl.a. tydeliggjort hva som er kommunens ansvar og oppgaver på viltområdet. Et sentralt hensyn har også vært å klargjøre forholdet mellom viltregelverket, naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven. All jakt, fangst og fiske skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Det er et viktig prinsipp som også loven slår fast. Vi må også ta inn over oss at det har skjedd en betydelig teknologiutvikling på området. Bruk av siktemidler med termisk teknologi er bare ett av flere eksempler. Arbeiderpartiet er enig i at det nå legges opp til en liberalisering, ved at bruk av håndholdte observasjonsmidler med termisk eller restlysforsterkende teknologi tillates. Her er det imidlertid viktig at vi forholder oss til de folkerettslige forpliktelsene vi har i henhold til Bernkonvensjonen, som setter rammene for nettopp det. Bestemmelsene slik de ligger i lovforslaget, er utformet i tråd med disse forpliktelsene, slik at vi utnytter det handlingsrommet vi har. Et annet tema som det har vært mye diskusjon omkring, er jaktvåpen. Arbeiderpartiet støtter at kravet til skytevåpen med ladning av krutt for felling av vilt under jakt ikke videreføres, og at det innføres en teknologinøytral regel om jaktvåpen. Dette mener vi er viktig for at reglene skal kunne stå seg over tid, da det i framtiden kan være aktuelt å bruke våpen som er like godt egnet som skytevåpen med krutt. Vi ser at dette er et tema som har engasjert mange. Spesielt har mange engasjert seg i spørsmålet om buejakt. Derfor er det viktig for meg å slå fast at når vi nå vedtar en teknologinøytral regel om våpen, betyr ikke det at andre skytevåpen enn i dag automatisk blir tillatt. En eventuell framtidig endring må skje gjennom forskriftsendring, der det vil legges til grunn at det er en bred høringsprosess, og der dyrevelferd og sikkerhet må vektlegges. Arbeiderpartiet er tydelig på at buejakt fortsatt skal være forbudt i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202516:06· Innlegg

  Jeg vil starte med å takke for et godt representantforslag som dekker et viktig område – et område som også vi i Arbeiderpartiet er opptatt av, nemlig betydningen av teknologiutvikling, innovasjon og spesialiserte etterutdanningstilbud for å styrke konkurransekraft og rekruttering til landbruket. Det skjer mye spennende innovasjon innen agritek fra næringsaktører. Videre pågår det en omfattende innsats for å få et mer effektivt landbruk gjennom virkemidler som stilles til rådighet fra regjeringens side. Satsingen på teknologiutvikling i landbruket har stått på dagsordenen i mange år, og regjeringen jobber målrettet for at den positive utviklingen skal få fortsette. En har derfor etablert Bionova som en ny tilskuddsordning for å støtte utvikling av klimavennlig teknologi, bioøkonomi og innovasjon i landbruket. Gjennom verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling støtter Bionova opp under innfasing av ny klima- og miljøvennlig teknologi i landbruket, og i fjorårets landbruksoppgjør ble avtalepartene enige om å utvide ordningen til også å omfatte tilskudd til innfasing av ny teknologi på gardsnivå. Ordningen opplever stor etterspørsel blant gardbrukere og landbruksbedrifter. Det har også vært viktig for denne regjeringen å prioritere kunnskapsutvikling gjennom støtte til utredninger, utdanning, rådgivning og kompetansemiljøer innen teknologi og agronomi. Videre er også en mulighet for etterutdanning nøye vektlagt, bl.a. gjennom Voksenagronomen og spesialiserte tilbud på fagskolenivå innenfor landbruk og teknologi. Når det gjelder Matkornpartnerskapet, er Arbeiderpartiet enig i at det her er gjort en veldig viktig jobb. Partnerskapet ble stiftet i juni 2021 og består av 26 partnere, medlemmer fra hele verdikjeden fra korn til bakervarer. Matkornpartnerskapet er ikke en næringspolitisk aktør, men et partnerskap som gjennom økt samspill, felles innsats og styrket kunnskapsgrunnlag skal fremme økt produksjon og bruk av norsk matkorn. Ambisjonen er 90 pst. norskandel i matkornet i 2030, en ambisjon som vi håper vi kan klare å videreføre. Vi støtter komiteens innstilling til at partnerskapet skal fortsette etter 2030, og vil se det som en fordel dersom det blir et partnerskap mellom bransjens aktører.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 20. mai 202515:32· Innlegg

  På vegne av sakens ordfører vil jeg få takke komiteen for godt samarbeid i saken. Norge har lite jordbruksareal sammenlignet med mange andre land. Bare 3 pst. av Norges landareal er i dag dyrket mark. Av dette er det bare 30 pst. som egner seg til å dyrke matkorn. For å sikre matproduksjonen er det derfor viktig med et sterkt jordvern. Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord. Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs, det er derfor viktig at vi ser matjorda som en nasjonal ressurs som må forvaltes bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Regjeringen tar ivaretakelsen av matjord på største alvor. Det har derfor blitt igangsatt en rekke tiltak for å få ned omdisponeringen av matjorda. Det viktigste tiltaket er oppdateringen av den nasjonale jordvernstrategien i 2023, med et nytt og innskjerpet mål på 2 000 dekar. Til tross for at vi ser store utfordringer der matjord blir omdisponert til andre formål, ser vi også en positiv utvikling når det gjelder omdisponeringen av dyrket jord. Siden det første gang ble satt et jordvernmål i 2004, har den årlige omdisponeringen gradvis gått nedover og var i 2023 nede på ca. 2 800 dekar, noe som er det laveste nivået siden registreringen startet i 1967. Foreløpige tall viser at det for fjoråret er et enda lavere nivå, så tiltakene virker. Regjeringen har også styrket de nye nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging og vedtatt statlige planretningslinjer for areal og mobilitet, der jordvern er lagt inn som et overordnet hensyn. I fjor kom stortingsmeldingen om en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer, og der også jordvern var et sentralt tema. Selvforsyningen av norskprodusert mat fra landbruket skal opp, og den dyrebare matjorda vår må sikres som grunnlag for matsikkerhet og beredskap. I en tid med krig, ustabile forsyninger av mat og energi og store klima- og miljøutfordringer er det ekstra viktig.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 78 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Mot
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  For
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Mot
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  For
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  For
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Mot

• Statsbudsjettet 2026

  2025-12-18 16:52:22.313 · Stemte FOR · partiet MOT

  For