Når vi ser sola der ute og tidspunktet vi står her på, hadde jeg egentlig tenkt at vi snart skulle ut, men jeg klarte ikke å dy meg da jeg hørte de tre FrP-representantene på talerstolen, som kritiserer regjeringens næringspolitikk og vil framstå som næringslivets beste venn. Jeg skulle innimellom ønske at jeg hadde hatt et speil som jeg kunne satt framfor representantene fra FrP, slik at de kunne sett seg selv når de prater om forutsigbarhet. Det FrP gjør, er å vingle. Det er kortsiktig politikk, og de setter arbeidsplasser i fare, som i saken om Melkøya. FrP har gått fra å si at prosjektet ikke skal stoppes, til å støtte forslag som kan kutte levetiden kraftig og setter flere hundre arbeidsplasser i fare. Det er ikke forutsigbarhet. Det er vingling. Det rammer arbeidsplasser og leverandørindustri og Norges suverene rolle som energileverandør til Europa. FrP prater om nye grønne løsninger, men mener at statens engasjement innenfor f.eks. havvind er sløsing. Det er en næring som er i vekst, der norsk industri allerede i fjor omsatte for 60 mrd. kr. En slik satsing er helt avhengig av en aktiv stat. Når FrP sier nei til det, sier de egentlig nei til nye arbeidsplasser og nye eksportmuligheter. FrP tar ikke inn over seg at Norge må omstille seg, slik klima- og miljøministeren så riktig påpekte. Det er en annen sak som forundrer meg litt når Frp prater om forutsigbarhet. De vil altså kutte 3,4 mrd. kr i en næring som kanskje er den viktigste Norge har, nemlig innen jordbruket. Det rammer ikke bare gardbrukerne og den enkelte familie, men det rammer hele verdikjeden, også næringsmiddelindustrien, med rundt 40 000 arbeidsplasser over hele landet. Det er viktige arbeidsplasser i by og bygd – arbeidsplasser vi er helt avhengig av. Tidligere denne uken foreslo FrP å legge ned Nysnø. Det er kortsiktig, for Nysnø handler om å få fram nye bedrifter, ny teknologi og nye arbeidsplasser. Og kanskje mest alvorlig: FrP vil reforhandle EØS-avtalen. Ja, da må en jo si den opp først. Det handler virkelig om å sette arbeidsplasser og eksport i fare. Norge trenger langsiktighet og omstilling. Det er det som er kjernen i regjeringens og Arbeiderpartiets plan for Norge: å skape trygghet for arbeidslivet og for næringslivet, altså det motsatte av det FrP driver med.

Rune Støstad (A) [17:47:32] (komiteens leder): Arbeiderpartiet er – og skal være – et industriparti. For oss handler næringspolitikk om noe grunnleggende: å skape verdier, og å dele dem rettferdig. Verdiskapingen skjer i industrien i hele landet: på verft, i leverandørindustrien, i havbruket, i skogsindustrien og ikke minst i næringsmiddelindustrien, Norges største fastlandsindustri – slik komiteen også opplevde på sin reise i Innlandet nylig. Det er summen av dette som finansierer fellesskapet. Derfor er næringspolitikk både velferdspolitikk og distriktspolitikk. Nå står vi i en ny tid. Verden er mer urolig, handel er mer krevende, og konkurransen er tøffere. Samtidig er det viktig å få fram at det overordnet går godt i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er lav. Vi har hatt vekst i produksjon, omsetning og eksport det siste året. Industriproduksjonen økte med nær 4 pst., og eksporten utenom olje og gass er på sitt høyeste nivå noensinne. Det viser at norske bedrifter hevder seg godt – også i en urolig verden. Samtidig er det forskjeller mellom bransjer, og internasjonal uro og handelshindre skaper usikkerhet. Nettopp derfor må vi fortsette å styrke konkurransekraften – og føre en aktiv næringspolitikk i tett samarbeid med næringslivet. Arbeiderpartiets ambisjon er tydelig: Norge skal fortsatt være et av verdens beste land å skape jobber i, starte bedrifter i og utvikle nye næringer i. Den viktigste jobben med konkurransekraft skjer i bedriftene – det er der verdiene skapes – men vår jobb som politikere er å sørge for at det er mulig å lykkes. Et samlet storting sluttet seg til industrimeldingen i fjor, og regjeringen har fulgt opp med konkrete og gode tiltak. Vi bygger ny kraft gjennom havvind, satser på kompetanse i industrien og styrker forskning på ny teknologi. Vi legger til rette for grønn omstilling med nye klimavirkemidler, og jobber aktivt for markedsadgang gjennom EØS og nye handelsavtaler. Samtidig styrker vi koblingen mellom industri og sikkerhet i en mer urolig verden. Likevel har vi større ambisjoner, og i regjeringens plan for Norge ligger det tydelige prioriteringer som skal gi økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser. Vi skal gjennom en stor omstilling av norsk økonomi. Vi vet at inntektene fra olje og gass over tid vil avta. Samtidig skal vi kutte utslipp og nå klimamålene våre. Det betyr én ting: Vi må bygge nye næringer, samtidig som vi utvikler dem vi har. Det er ikke bare en utfordring, det er en stor mulighet. Norge har sterke fagmiljøer, tilgang på ren kraft og verdens beste arbeidsfolk. Det gir oss et godt utgangspunkt for å lykkes. Derfor er det viktig å legge til rette for nye og grønne næringer: havvind, batterier, hydrogen og karbonfangst og -lagring. Samtidig må vi i dette bildet også være ærlige: Omstillingen vil være krevende, teknologi må utvikles, og investeringer må på plass. Derfor må staten være en aktiv partner i en startfase. La meg gi ett konkret og ferskt eksempel: Fensfeltet i Telemark. Her kan det ligge en av Europas største forekomster av kritiske mineraler. Det er ressurser vi trenger for grønn teknologi, industri og sikkerhet. Det kan gi nye arbeidsplasser, ny verdiskaping og nye muligheter i en region og i et lokalsamfunn. Når et prosjekt blir så stort og viktig, da gjør vi det Norge alltid har gjort: Vi tar ansvar gjennom en aktiv næringspolitikk. Derfor går nå staten inn i planarbeidet. Vi gjorde det med vannkraften, vi gjorde det med oljen, og vi gjør det igjen nå, også for å sikre at verdier kommer fellesskapet til gode. Dette er kjernen i Arbeiderpartiets næringspolitikk: Vi skal skape og dele. Norge er et lite land, men vi har store muligheter. Hvis vi bruker ressursene våre riktig, kan vi også i framtiden leve av arbeid – og sikre trygghet og at folk kan leve et godt liv i hele landet. Jeg vil avslutningsvis rette en takk til Geir Pollestad i Senterpartiet som tok initiativ til denne debatten.

Norsk dagligvarebransje står i en krevende konkurransesituasjon, der aktørene er få og markedsmakten er konsentrert. Prisveksten i dagligvarebransjen har over tid vært vesentlig høyere enn prisveksten på varer og tjenester i samfunnet for øvrig. Derfor har Arbeiderpartiet vært opptatt av at konkurransesituasjonen må bedres, slik at norske forbrukere får et best mulig utvalg, til riktigst mulig pris. Situasjonen i dagligvarebransjen er høyt oppe på dagsordenen i Arbeiderparti-regjeringen. I 2023 lanserte vi en tipunktsplan for dagligvarebransjen, som vi har både fornyet og forsterket siden den gangen. Gjennom det arbeidet har det blitt gjort undersøkelser og utarbeidet rapporter for å danne et godt kunnskapsgrunnlag for hvordan vi kan styre konkurransen i en bransje vi alle er avhengig av at fungerer som den skal. De siste rapportene, bl.a. om kjedenes fordelsprogram og funksjonsmessig og regnskapsmessig skille, er ferdige dette halvåret. Samtidig som det arbeidet har pågått, har vi innført et markedsetterforskningsverktøy som gir Konkurransetilsynet større muskler og handlingsrom i møte med bransjer med konkurranseproblemer. Konkurranselovutvalget har kommet med forslag til revidert konkurranselov, og – kanskje viktigst – det pågår nå et omfattende arbeid med og en revidering av lov om god handelsskikk, som vi tar sikte på å behandle i Stortinget i løpet av året. Regulering av tilgangen til grossisttjenester er også noe som det er naturlig å behandle i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk, slik at ingen aktører kan bruke markedsmakten sin til effektivt å hindre konkurransedyktige nyetableringer. Selv om Arbeiderpartiet også er utålmodig på vegne av norske forbrukere, er vi opptatt av at tiltakene som gjennomføres, skal ha effekt. Ett tiltak alene kan ikke løse utfordringene i bransjen. Flere tiltak må virke samtidig, og de må virke over tid for å ha effekt. Forslagene som fremmes i dag, er interessante, men vi mener at det bedre med en samlet prosess i forbindelse med revideringen av lov om god handelsskikk enn å behandle tiltak stykkevis og delt gjennom perioden. Det er viktig for å skape forutsigbarhet for politikken vi gjennomfører i denne salen. Jeg vil takke forslagsstillerne for å reise denne viktige debatten. Arbeiderpartiets mål er enkelt: Når man handler i matbutikken, skal man møte et best mulig utvalg til en riktigst mulig pris. Vi ser fram til å jobbe mot det tydelige målet også i fortsettelsen, til beste for forbrukeren.

Forutsigbarhet for næringslivet er ikke et slagord, det er et ansvar. Likevel gjør Fremskrittspartiet dette, til tross for at de ved enhver anledning hevder å være næringslivets fremste forsvarere. Det vil alltid være ulike syn på store industri- og energiprosjekt; uenighet er en del av demokratiet. Det vi derimot verken kan akseptere eller forstå, er at man undergraver konsesjoner og tillatelser som er gitt på lovlig og demokratisk vis – tillatelser som har lagt grunnlaget for kontrakter, milliardinvesteringer og mange hundre arbeidsplasser. Melkøya er Europas eneste storskala anlegg for produksjon av flytende naturgass. Det er et nav i verdiskapingen i Finnmark og en sentral del av Norges bidrag til Europas energiforsyning i en tid da avhengigheten av russisk gass må ned. Kjernen i det er Snøhvit-feltet, vårt nest største gassfelt, som står for rundt 5 pst. av norsk gasseksport. Det gjør feltet viktig for Nord-Norge, viktig for Norge som energinasjon, og helt avgjørende for europeisk energisikkerhet. Likevel støtter Fremskrittspartiet nå forslag som i praksis vil forkorte levetiden til dette anlegget dramatisk. Det er ikke ansvarlig næringspolitikk. Konsekvensene er dramatiske og sender faretruende signaler til landets bedrifter som vurderer store investeringer. Over 50 pst. av prosjektet på Melkøya er gjennomført, 15 mrd. kr er brukt, og 700 personer jobber for å ferdigstille prosjektet. Så sent som 9. januar uttalte FrPs energipolitiske talsperson at prosjektet ikke burde stoppes, nettopp fordi det var kommet så langt, og fordi store investeringer allerede var gjort. Ingenting har endret seg. Det eneste som har skjedd, er at vi har fått bekreftet FrPs manglende vilje til å ta ansvar når beslutningene blir krevende. Fagbevegelsen og næringslivet langt utover olje- og gassnæringen slår alarm. Spørsmålet vi da må stille oss, er: Hva er det FrP har forstått som et samlet næringsliv ikke har forstått? Når Stortingets største opposisjonsparti åpner for å sette til side gyldige vedtak i ettertid, sender det et alvorlig budskap til alle som vurderer å investere i Norge. Slik politisk vingling skaper usikkerhet for alle som skal drive virksomhet, og som vil investere. Det viser at FrP er totalt uegnet til å styre Norge.

Dette er en kommentar til det løse forslaget fra MDG og Høyre. La oss først være tydelige på hva dette egentlig handler om. Det handler om grenseverdier for kadmium i mat og om hvordan vi som lovgivere balansere hensynene til folkehelse, forbrukertillit og rammevilkårene for norsk matproduksjon. I forrige runde valgte et stortingsflertall å be regjeringen stoppe behandlingen av saken i EØS-komiteen. Det skapte selvfølgelig usikkerhet, både om regelverket og om retningen videre. Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen over tid og skilles svært langsomt ut. Det kan gi nyreskader, beinskjørhet og økt risiko for kreft. Det løse forslaget fra MDG og Høyre slår fast at Norge skal innføre EUs lavere grenseverdier for kadmium i løk, og dermed sikre norske forbrukere samme beskyttelsesnivå som ellers i Europa. Det betyr at det blir samme krav som i andre land i Europa til matsikkerhet i f.eks. barnemat, sjokolade, frokostblanding og løk. Jeg forstår godt at det blir krevende for dem som blir berørt, men jeg mener at forslaget anerkjenner det at endringene i regelverket ikke bare er tekniske justeringer, men at de også får reelle konsekvenser for produsenter og lokalsamfunn. Derfor er det bra at forslaget også ber regjeringen komme tilbake med støtte til ytterligere kartlegging av kadmium i berørte områder og vurdere midlertidige tiltak for løkprodusentene som kan oppleve inntektsbortfall. Det gir oss tryggere mat og legger til rette for en mer rettferdig omstilling for næringen. Dette er ikke et valg mellom forbruker og bonde, det er et valg om å ta begge hensynene på alvor samtidig, som representanten Bastholm også var innom. Vi styrker mattryggheten, og vi styrker kunnskapsgrunnlaget. Vi viser også at politiske vedtak må følges av praktiske løsninger for dem som berøres. Forslaget er i tråd med det Arbeiderpartiet tidligere har sagt i saken, og vi kommer til å støtte forslaget som er lagt fram i dag.

05:04] (komiteens leder): Norge er et lite land i verden, men en stor og stolt handelsnasjon. Vi er en åpen økonomi, og nettopp derfor merker vi raskt når verden rundt oss blir mer urolig. I går møtte jeg mange industriaktører, bl.a. konsernsjef Eivind Kallevik i Hydro. Han sa følgende: Norge er industrilandet som har lykkes. Han har selvfølgelig helt rett. Vi har industribedrifter i verdensklasse, med naturgitte fortrinn som vi har klart å utnytte godt. Det er vår felles oppgave å legge til rette for at vi kan fortsette å lykkes også i framtiden. Det vi diskuterer i dag, handler ikke bare om tollsatser og avtaler. Det handler om arbeidsplasser, lokalsamfunn og tryggheten i hverdagen for folk over hele landet. Handelspolitikken har fått en annen tyngde enn før. Den griper direkte inn i sikkerhet, industri og klima. Når handel i økende grad brukes som politisk virkemiddel, skaper det usikkerhet også for norske bedrifter. I en slik situasjon er det viktig at vi har en regjering som er til stede, følger utviklingen tett og handler innenfor klare og forutsigbare rammer, noe som også kom fram i næringsministerens gode redegjørelse. Hver femte jobb i Norge er knyttet til eksport. Om lag 640 000 arbeidsplasser er avhengig av at vi får solgt varer og tjenester til verden rundt oss. Det er 30 000 flere enn for bare to år siden. Verdien av utenrikshandelen tilsvarer i dag om lag 80 pst. av norsk verdiskaping. Det illustrerer hvor tett norsk økonomi er vevd sammen med internasjonal handel, og hvor viktig stabile rammevilkår er for trygghet og verdiskaping i hele landet. Regjeringen har derfor lagt vekt på kontinuitet og forutsigbarhet i handelspolitikken. Vi holder fast ved det regelbaserte handelssystemet, ved EØS-avtalen og ved arbeidet for flere og oppdaterte handelsavtaler. Det gir norske bedrifter tilgang til markeder og bidrar til å redusere risiko i en urolig tid. Siden 2023 er det inngått seks nye handelsavtaler, og flere eldre avtaler er modernisert. Samlet dekker Norges handelsavtaler, inkludert EØS, nærmere 90 pst. av norsk eksport. Avtalen gir bedre markedstilgang og lavere toll og bidrar til at norske bedrifter står bedre rustet internasjonalt. Ett eksempel er handelsavtalen med India. India er verdens femte største økonomi og et raskt voksende marked. Avtalen trådte i kraft høsten 2025 og gir norske bedrifter gradvis bedre markedsadgang. Norge var tidlig ute med denne avtalen, og norske bedrifter fikk dermed tilgang til det indiske markedet før EUs avtale kom på plass. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av vårt nære europeiske partnerskap. Tyskland er en av Norges aller viktigste handelspartnere, både som marked og som industripartner. Mange norske bedrifter er tett integrert i tyske og europeiske verdikjeder innenfor industri, teknologi, energi og forsvar. Næringskomiteen besøkte nylig Tyskland, og det ga verdifull innsikt i nettopp dette samspillet. Det viste hvordan norsk og tysk næringsliv er gjensidig avhengig av hverandre, og hvor viktig det er med tett politisk dialog for å sikre stabile rammer for samarbeid i en mer krevende geopolitisk situasjon. EØS-avtalen er fortsatt bærebjelken i norsk handelspolitikk. To tredjedeler av norsk vareeksport går til EU, og regjeringen har lagt stor vekt på god dialog med EU for å sikre like vilkår og forutsigbar markedsadgang for norsk næringsliv. For et lite land som Norge gir samarbeid større gjennomslag enn å stå alene. I møtet med en mer urolig verden er det behov for ansvarlig politikk og tett samarbeid. Norges største styrke er nettopp samarbeidet mellom myndigheter, næringsliv og partene i arbeidslivet. Det gir tillit og forutsigbarhet i en ny geopolitisk verdensorden. Til slutt vil jeg takke næringsministeren for en god redegjørelse, og jeg ser fram til debatten i salen.

Det var ikke svar på mitt spørsmål, men jeg kan ta en annen inngang til representanten, for både representanten og jeg bor i Innlandet. Der finner vi en av Norges største og viktigste industriparker, nemlig Raufoss Industripark. Der er det 75 bedrifter, 3 000 ansatte og en omsetning på nesten 15 mrd. kr. – 95 pst. er eksport. Ledelsen har skrevet i en kronikk at bare det å reise tvil om EØS-avtalen skaper usikkerhet blant internasjonale eiere og kunder og lokalt ansatte i Innlandet. Derfor spør jeg på nytt: Hva vil Senterpartiet erstatte EØS-avtalen med? Hva konkret har Senterpartiet til formål å oppnå, og hva vil de forhandle ut for å gi bedre vilkår for eksport og sikre arbeidsplasser i hele Norge?

I en urolig tid er det viktigere enn noen gang å sørge for forutsigbarhet og gode rammevilkår for næringslivet vårt. Over 400 000 arbeidsplasser i Norge er avhengige av EØS-avtalen. På NHOs årskonferanse i går vår markedstilgang et hovedtema, og næringslivet selv sier at EØS-avtalen er helt avgjørende. Arbeiderpartiet er tydelige, planen for Norge er tydelig: Vi slår ring rundt EØS-avtalen. Senterpartiet, derimot, vil reforhandle EØS-avtalen. Jeg har ikke møtt en eneste bedriftsleder som ønsker å reforhandle EØS-avtalen. Derfor vil jeg spørre representanten: Hva har Senterpartiet forstått som et samlet næringsliv i Norge ikke har skjønt?

Debatten går mot slutten, og jeg vil helt kort kommentere noe av kritikken som er kommet. Høyre og FrP hevder at regjeringens næringspolitikk skaper uforutsigbarhet og svekker konkurransekraften. Samtidig viser tallene det motsatte. Tallene i økonomien og sysselsettingen viser at det er det motsatte. Også innretningen i budsjettet viser det motsatte. Vi har lav arbeidsledighet, høy sysselsetting og økende investeringer i næringslivet, også i privat sektor. Dette budsjettet bygger på ansvarlig pengebruk, stabile rammevilkår og langsiktige prioriteringer. Vi hører også gjentakende i debatten at svaret og løsningen til Høyre og FrP er skattekutt til dem som har mest fra før. Kortsiktige skattekutt til dem som allerede har mest, er ikke svaret på de utfordringene Norge står overfor nå. Et annet hovedpoeng i kritikken er statens rolle i næringspolitikken. Flertallet i komiteen står bak en aktiv næringspolitikk der staten tar ansvar – ikke for å erstatte privat kapital, men for å utløse den. Derfor satser vi videre på virkemiddelapparatet – ikke fordi staten skal plukke vinnere, men fordi markedet alene ofte ikke tar den første risikoen. Slik har vi bygd verdier i landet før, med vannkraft, med olje og gass, og slik vil vi også bygge nye eksportnæringer. Når det gjelder eierskap og skatt, gjentar FrP sin kritikk her. Det er forunderlig at FrP ikke vil være med i arbeidet i den nedsatte skattekommisjonen. Det er bare synd. Det er også et paradoks når de samme partiene – Høyre og FrP – advarer mot utenlandske investeringer. Norge har alltid hatt både norsk og utenlandsk eierskap. Det avgjørende er at verdiskapingen skjer her, at folk er i arbeid, og at verdiene kommer fellesskapet til gode. Flertallet i næringskomiteen prioriterer arbeid, langsiktighet og trygg styring i en urolig tid. Det er dette budsjettet et tydelig uttrykk for. Jeg vil til slutt takke for en god debatt og ønske både presidenten og alle i komiteen en riktig god jul og et godt nytt år!

Det går et tydelig skille i næringspolitikken, mellom Høyre og Fremskrittspartiet og venstresiden i norsk politikk. Høyre har utrolig stor tro på markedet, men i både representanten Thorheims region og i min region er det behov for tilgang på risikokapital. Derfor mener jeg at en aktiv stat som bidrar med risikokapital i en oppstartsfase, er ekstremt viktig. Den private kapitalen skal lede an, men det er ikke alltid nok kapital, spesielt i oppstartsfasen, til å realisere gode prosjekter. Dette er ikke snakk om subsidier; det er snakk om å bidra med statlig kapital som skal mobilisere den private kapitalen. Det er noe helt annet enn subsidier, som representanten hevder at dette er.

Hvis det representanten Strifeldt hevder, hadde vært tilfellet, hadde det vært en større grunn til å frykte det. Men jeg mener at den ordningen som nå foreligger – den vi styrker – vil motvirke det som representanten hevder vil skje. Alle sammen vet at fiskerinæringen har begrenset tilgang til grønne alternativ fordi teknologien fortsatt er under utvikling. Et høyt avgiftsnivå kan dempe aktiviteten i næringen og føre til karbonlekkasje, f.eks., ved at fartøy velger å bunkre i utlandet, der det ikke er avgift. Vi styrker ordningen, og jeg mener at det er en god politikk.

Takk for spørsmålet. Jeg mener at det er et godt prinsipp her i Norge – og det har vært slik gjennom årtier – at forurenser skal betale for sine utslipp. 85 pst. av norske utslipp er priset enten gjennom klimaavgift eller gjennom kvoteplikt. Derfor foreslår vi å styrke kompensasjonsordningen for CO2-avgiften for fiskeflåten med 140 mill. kr i 2026. Det er, som representanten er inne på, for å motvirke uønskede sideeffekter av CO2-avgiften, som f.eks. økt bunkring i utlandet, og for å opprettholde aktiviteten i næringen. Det er også et mål at en på sikt kan utvikle teknologi for denne næringen. Det har vi et stort håp om å få til på sikt.

09:05] (komiteens leder og ordfører for sakene): Først og fremst: Takk til komiteen for godt samarbeid, og spesielt takk til våre samarbeidspartier, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG. Dette budsjettet handler om folk – om arbeid og om tryggheten det gir i folks liv. Arbeid er mer enn inntekt. Det er tilhørighet, verdighet og muligheten til å forme sitt eget liv. Det er selve grunnmuren i fellesskapet vårt. Vi lever i en urolig tid. Krig og konflikt preger verden. Samtidig står Norge foran store endringer. Det er færre i yrkesaktiv alder og flere eldre, og for mange står utenfor. Over 100 000 unge under 30 år er i dag utenfor arbeid, utdanning og tiltak. Det er liv som ikke får brukt sitt potensial – et tap for samfunnet. Derfor må flere i arbeid. Utgangspunktet vårt er godt. Arbeidsledigheten er forholdsvis lav. De siste fire årene har 162 000 flere kommet i arbeid, åtte av ti jobber i private bedrifter. Mange bedrifter setter investeringsrekorder, også etter fjorten rentehevinger. Det er ikke tilfeldig. Det er et resultat av trygg økonomisk styring: unngå å sette renten i spill, jobbe for stabile rammevilkår og trygghet for folk og bedrifter i hele landet. Når vi snakker om disse tallene, snakker vi om folks arbeidsplasser – rørleggeren, fagarbeideren, teknikeren, sjåføren og gründeren, i små og store bedrifter over hele landet. Norsk eierskap har alltid vært viktig for Arbeiderpartiet. Familiebedrifter og lokalt eierskap har bygd Norge stein for stein, sammen med verdens beste arbeidsfolk. Samtidig har utenlandsk kapital i mange tiår bidratt med investeringer, teknologi og arbeidsplasser. Derfor blir kontrasten tydelig når Høyre og FrP på samme tid hevder at Norge ikke er attraktivt å investere i, og samtidig advarer mot utenlandske investeringer. Begge deler kan ikke være sant. Gode tall i dag fritar oss ikke fra ansvar i morgen. Deler av næringslivet opplever usikkerhet. Klimautfordringene er reelle. Behovet for omstilling er stort. Samtidig er den internasjonale handelssituasjonen krevende. Europa er vårt viktigste marked, og EØS-avtalen er avgjørende for norske arbeidsplasser, men vi kan ikke lene oss tilbake. Norske bedrifter trenger en regjering som følger EUs prosesser tett, og det har Norge. Arbeiderpartiets næringspolitikk handler om arbeid til folk, om verdiskaping i hele landet og om å ta ansvar når markedene ikke gjør det alene. Det er slik vi har bygd Norge før, og det er slik vi bygger framtiden nå. Derfor trenger vi en aktiv stat som kjemper for norske bedrifter internasjonalt og sikrer trygge rammevilkår her hjemme. Private bedrifter og privat kapital skal lede an, men fellesskapet må stille opp der risikoen er høy og gevinstene kommer senere. Statlig risikokapital skal utløse privat kapital, ikke erstatte den. Denne uka besøkte jeg Øyer i Gudbrandsdalen. Der planlegger selskapet Glocal Green fra Ålesund en fabrikk som kan gi over 100 nye arbeidsplasser. Ved å bruke restbiomasse fra skogbruk og sagbruk som er foredlet lokalt, produseres grønn metanol til shipping, tungtransport og luftfart. Dette er omstilling og god klimapolitikk i praksis, bygd på lokale ressurser og med folk i arbeid. Slike prosjekter trenger imidlertid ofte drahjelp i oppstartsfasen. Derfor satser vi på Innovasjon Norge, Siva og Investinor, som eksempler. Her går det et tydelig skille i politikken: Mens høyresiden vil svekke virkemiddelapparatet, vil vi videreutvikle det. Dagens regjering tar også ansvar for jordbruket. Vi har levert historisk sterke jordbruksoppgjør. Årets avtale ligger an til å nå inntektsmålet, og det legges opp til at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper skal forbli tettet også i 2026. Også fiskeri- og havbrukspolitikken har stor betydning for arbeidsplasser og verdiskaping her i landet. Før sommeren landet Stortinget en bred enighet om tiltak og veien videre for havbruket. Regjeringen følger opp denne enigheten. Dette budsjettet holder fast ved det viktigste: arbeid til folk, trygghet i hverdagen og et samfunn der vi stiller opp for hverandre Det er slik vi har bygd Norge før, og det er slik vi bygger videre, også i krevende tider.

I dag er det en gledens dag, en dag for å feire likestilling, rettssikkerhet og menneskerettigheter, og for å ta et historisk skritt videre i arbeidet for et samfunn der alle, uansett funksjonsevne, skal leve et fritt, trygt og likeverdig liv. For Arbeiderpartiet har dette vært et viktig arbeid i svært lang tid. CRPD er ikke bare en konvensjon, det er et løfte – et løfte om å se folk med funksjonsnedsettelser som fullverdige borgere med rettigheter som ikke kan graderes, relativiseres eller settes på vent, et løfte om at det er hindringene samfunnet skaper, ikke menneskers funksjonsevne, som skal bygges ned. Norge har vært forpliktet av CRPD siden ratifikasjonen i 2013, men i dag gjør vi noe mer, vi anerkjenner konvensjonen som norsk lov, vi løfter den inn i menneskerettsloven sammen med våre andre store menneskerettslige forpliktelser. Det er både riktig og viktig, det er historisk, og det sender et klart signal: Folk med funksjonshindringer skal ha de samme rettighetene og det samme menneskerettslige vernet som alle andre, ikke i teorien, men i praksis. Mye er sagt om konsekvenser og mulige bekymringer. Arbeiderpartiet understreker at inkorporering ikke innskrenker rettigheter, men styrker dem. Vi vet også at norske myndigheter allerede er forpliktet til å tolke norsk lov i tråd med CRPD, og derfor endres ikke det grunnleggende rettslige bildet. Det som derimot endres, er synlighet, bevissthet og konsekvent praktisering av rettighetene, akkurat det menneskerettigheter trenger for å fungere. Vi vet at manglende kunnskap og systemforståelse ofte er den største barrieren folk møter i forbindelse med tjenester, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse. Inkorporering hjelper oss med å bygge ned denne barrieren. I CRPD ligger rettigheter som for mange av oss er en selvfølge – retten til å bestemme over eget liv, til å delta i samfunnet, til utdanning, arbeid og helse og til frihet fra vold, utnytting og misbruk. Dette er grunnleggende rettigheter, men de har ikke alltid vært sikret godt nok i praksis. I dag sikrer vi et sterkere vern mot diskriminering. Vi styrker muligheten for barn og voksne med funksjonshindringer til å delta på lik linje med alle andre. Det er en seier for rettigheter, for likestilling og for fellesskapet vårt. Tusen takk til alle som har stått i denne viktige kampen.

I dag sikrer fem parti i denne salen flertall for et statsbudsjett som styrker fellesskapet, tryggheten og grunnlaget for norsk verdiskaping. Det er et historisk budsjett, og det sender et kraftfullt signal i en urolig tid. De rød-grønne partiene står sammen og tar ansvar. Vårt samarbeid bygger på en felles forståelse for hva det er som gjør Norge til et av verdens beste land: små forskjeller, tillit, trygghet og et arbeidsliv der vi skaper og deler på en måte som gir alle muligheter. Samarbeidet i et budsjett som sikrer velferden, følger handlingsregelen og holder skattenivået stabilt for folk og for bedrifter, det lovde vi, og det oppfyller vi. Store deler av norsk økonomi går bra. 162 000 flere har kommet i jobb på fire år, åtte av ti i privat sektor. Det er økende investeringer og sterk kjøpekraft. Slik skaper vi, slik deler vi, og slik sørger vi for stabilitet i en urolig tid. Alle fem partiene har vært opptatt av kommunene. Derfor er veksten i frie inntekter over 8 mrd. kr. Det er penger som skal brukes til å styrke velferden i hverdagen til folk, til barnehage, skole, helse og omsorg. God velferd gjør Norge sterkere. Da står også næringslivet tryggere. Dette budsjettet bygger landet vårt. FrP og Høyre vil kutte, med kutt i næringsstøtte, kutt i landbruk, kutt i bistand, kutt i offentlig sektor, kutt for fagorganiserte. Lista er lengre – alt for å prioritere skattekutt for dem som allerede har mest. Vårt budsjett peker ut en retning for Norge. De legger fram budsjett uten visjoner for verdiskaping eller for velferden. Det er grunn til å spørre: Hva vil egentlig partiet Høyre, annet enn å svartmale og å kutte skatt? At presidenten denne uken måtte fjerne en godtepose fra talerstolen, er ikke viktig i seg selv, men det illustrerer hvordan Høyre framstår mer og mer preget av småfjas enn av store ideer. Mens de kritiserer regjeringen for EØS-etterslep, stopper de innføring av en EØS-forordning som skal gjøre norsk mat mindre giftig. Det er ikke styring, det er vingling. Høyre er i ferd med å bli et slags «FrP light». Norge trenger retning, ansvar og samarbeid. Det tar de rød-grønne partiene ansvar for i dag, gjennom en ryddig og kontrollert budsjettprosess – akkurat det motsatte av det vi så da FrP og Høyre styrte landet. Da var det kaos.

Jeg tror ingen gårdbrukere i Norges land blir beroliget over svaret. Jeg tror heller ingen bedriftsledere blir beroliget over svaret fra Limi, for skattekutt skal være svaret på alt. Jeg har et siste spørsmål. I budsjettet i dag sørger flertallet for en solid styrking av kommuneøkonomien og velferden der folk bor – trygghet for folk i hele landet. Over 8 mrd. kr styrkes kommunebudsjettet med, og det er i frie midler. Fremskrittspartiet vil i sitt alternative budsjett øremerke midler. Hva er det som gjør at representanten Limi er bedre til å prioritere lokale behov ute i kommunene enn det lokalt folkevalgte selv er?

Det eneste svaret er nok en gang skattekutt. Jordbruket er en bærebjelke i Norge og helt avgjørende for lokalsamfunn over hele landet. Arbeiderpartiet har styrket overføringene til landbruket med over 70 pst., og vi har tettet inntektsgapet. Fremskrittspartiet foreslår å kutte over 4 mrd. kr i jordbruket. Det er respektløst og et direkte brudd med det bøndene har basert investeringer og drift på. Denne uken sa Sylvi Listhaug at hun vil bli statsminister. Da må vi ta budsjettet på alvor. For en familie med 20 melkekyr innebærer FrPs kutt 120 000 kr mindre i inntekt over natten. Hvordan vil representanten Limi forsvare dette kuttet overfor familien, og hvordan kan FrP kalle det for forutsigbar næringspolitikk når det bryter en avtale næringen allerede har innrettet seg etter?

Norge har et fremragende næringsliv med bedrifter som hevder seg lokalt. Det er bra, for lønnsomme bedrifter er fundamentet for vår velferdsstat. To selskaper i Limis egen region har nylig vunnet gjeve innovasjonspriser – Tomra og Aker BioMarine, selskaper i verdensklasse. Begge har fått avgjørende støtte fra Innovasjon Norge. Topplederne sier at Innovasjon Norge har vært viktig, det samme sier bedriftsledere over hele landet. Fremskrittspartiet vil avvikle Innovasjon Norge fordi de vil ha slutt på subsidiering av grønne symbolprosjekt og ulønnsomme næringer. Det vil ramme næringslivet over hele landet. Mitt spørsmål er derfor: Hva har Fremskrittspartiet forstått som ikke ledere i selskaper som Tomra og Aker BioMarine har forstått?

07:17] (komiteens leder): I dag skulle vi diskutere næringspolitikk for framtiden. Det skulle jeg gjerne gjort, men dessverre har jeg måttet bruke timene på å undersøke det nye forslaget som er kommet fra flertallet her. For det første hører ikke det forslaget hjemme her. Dette er en sak som hører hjemme i helsekomiteen. Jeg synes det er litt utfordrende å håndtere slike forslag som kommer over bordet, der det tydelig er et flertall som har samlet seg om og planlagt dette. Det gjør det litt utfordrende å få en forsvarlig behandling av saken. Jeg har forsøkt å undersøke om det er mulig å stoppe dette, for det skal jo opp i EØS-komiteen i morgen. Svaret jeg har fått så langt, er at saken har kommet så langt at det kanskje er vanskelig å få stoppet dette. Hadde dette vært fremmet på ordinært vis gjennom komiteens behandling, kunne vi ha fått en mer forsvarlig behandling av det. Men flertallet bestemmer, og det aksepterer vi selvfølgelig. Vi har fantastiske matprodusenter i landet vårt, og jeg er klar over at kadmiumsaken er krevende for en del løkprodusenter. Dem må vi ha god dialog med for å finne løsninger. Norge har hele tiden vært involvert i regelverksprosessen til EU, og næringen har vært klar over dette i lang tid, noe også landbruksministeren har gjort rede for. Vi kan ikke fire på matkvalitet og mattrygghet. EUs begrunnelse for å gjøre justeringer på kadmiumnivå i løk handler bl.a. om at det er kreftframkallende. Kadmium er et giftig tungmetall. Denne saken handler ikke om å være snill mot EU. Den handler om å beskytte norske forbrukere mot helseskadelige stoffer i maten. Vi ønsker at familier i Norge skal være trygge på at maten de kjøper, holder samme standard som maten i andre europeiske land. Det er kjernen i saken. I behandlingen av saken har det vært full åpenhet. Det har vært en ordinær prosess. Saken har vært i Stortingets europautvalg. Ingen partier har hatt kommentarer eller stilt spørsmål underveis i håndteringen av saken. Hvis Stortinget skal drive slik håndtering, er jeg redd for at vi havner i feil bane, for en slik hopp-og-sprett-metode egner seg dårlig i så viktige saker. Jeg mener at norske forbrukere fortjener den samme mattryggheten som resten av Europa. Denne saken ser ut til å få flertall, men jeg vil oppfordre partiene til å tenke seg godt om med tanke på hva en stemmer for her i dag.

Jeg skal være forsiktig med å kommentere det statsråd Skjæran har sagt, men jeg vil si at tiltaket med gratis ferge er godt. Det er godt for folk som bor i de områdene der dette er aktuelt, men det er også bra for næringslivet. Om en må ta fram sparekniven? Det er trangt, det vet jeg, selv om vi nå har en regjering som har styrket kommuneøkonomien og fylkeskommuneøkonomien år for år. I motsetning til da representantens regjering styrte, har vi nå en regjering som prioriterer kommuneøkonomien, og som har prioritert distriktstiltak som gratis ferge. Vi er klar over at det framover er trangt også i kommuner og i fylkeskommuner. Det må til en omstilling også innenfor den sektoren. At dette er et godt tiltak, mener jeg bestemt. Selv om ikke jeg kjører ferge veldig ofte, mener jeg det er et veldig godt tiltak, og jeg er sikker på at en finner gode løsninger på det representanten peker på.

Jeg er ikke enig i premisset om at det kommer så mye dårlig ut. Tvert imot ser jeg daglig og ukentlig resultater av det norsk næringsliv skaper, og de resultatene ser vi bl.a. i form av nye, trygge arbeidsplasser i hele landet. Skal vi lykkes med det i et land som Norge, i et langstrakt land der privat kapital ikke alltid er tilgjengelig, spesielt ikke i distriktene, trenger vi å ha et virkemiddelapparat og ordninger som gjør at en kan være med og støtte næringslivet. Det skal være privat kapital, ja, som er i førersetet, men jeg er veldig for en aktiv stat og en aktiv næringspolitikk som er med og bidrar til å skape enda flere jobber. Jeg er ikke enig i premisset om at det kommer mye dårlig ut. Tvert imot mener jeg at det skapes veldig mye bra i vårt land.

Takk for gratulasjonen, og jeg sender den tilbake. Jeg ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Strifeldt i næringskomiteen. Vi kommer til å diskutere mye næringspolitikk og ikke minst virkemiddelapparatet, for der har Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet vidt forskjellige oppfatninger. Jeg tror at Arbeiderpartiet er mer på lag med næringslivet enn det Fremskrittspartiet er når det gjelder virkemiddelapparatet. Fremskrittspartiet vil ta bort Innovasjon Norge, ta bort virkemiddelet jeg vet at både bedrifter i en startfase og også etablerte bedrifter trenger, fordi bedriftene selv ikke alltid er i stand til å ta den risikoen som skal til for å lykkes med innovasjon, nye produkter eller nye satsinger. Arbeiderpartiet er og vil være på lag med næringslivet. Vi vil ha et virkemiddelapparat. Vi vil ha Innovasjon Norge, med dyktige fagfolk som kan gi gode råd. Vi vil også ha muligheten til å være med med risikokapital der det er nødvendig.

Takk for gratulasjonen, og takk for spørsmålet. Høyre fortsetter med det Høyre gjorde mye i forrige periode, nemlig å prate ned norsk næringsliv, og si at alt er så vanskelig i norsk næringsliv. Historien er litt annerledes, for det går veldig bra i store deler av norsk næringsliv. Nesten 160 000 har kommet i jobb, og vi har en tydelig målsetting om at 150 000 flere skal komme i jobb innen 2030. Innleie er et tema, og jeg møter veldig få som peker på det som et problem. Det er veldig mange andre områder som er viktige for næringslivet. Det går på rekruttering, kompetanse og å slå ring om EØS. Ja, vi er et parti som skal ta næringslivet på alvor, og som skal legge til rette for gode og trygge arbeidsplasser over hele landet.

Arbeid til alle er Arbeiderpartiets fremste mål, for arbeid gir frihet for den enkelte og et sterkere fellesskap. Vi vet at nye arbeidsplasser ikke blir vedtatt i denne salen. De skapes av bedrifter som tør å satse. Derfor legger vi fram en offensiv næringspolitikk, bl.a. gjennom Industriløftet, som skal doble eksporten utenom olje og gass innen 2030, Kraftløftet, som øker tempoet i utbygging av nett for å gi industrien mer forutsigbar tilgang på kraft, kompetansereform fordi bedriftene mangler folk, og folk trenger muligheter for å lære hele livet, målrettet risikoavlastning fra staten gjennom Innovasjon Norge, Enova og Eksfin for å gi støtte til næringsaktører som vil realisere store industriprosjekter, og Eksportløftet, som styrker markedsadgang for norske bedrifter gjennom EØS og nye handelspartnerskap. Dette handler ikke om politikk på papiret. Det handler om å bygge og trygge arbeidsplasser i Norge. Raufoss Industripark i mitt eget fylke er et godt eksempel. Det er en av Norges største industriparker med over 70 bedrifter og over 3 000 ansatte. Ledelsen der er tydelig og sier at vi kan legge ned hele Raufoss om vi i det hele tatt sår tvil ved EØS-avtalen. Med Arbeiderpartiet i regjering vil EØS-avtalen alltid være en solid grunnmur. Jeg merker meg at representanten Listhaug i salen i dag uttalte at trontalen er fri for ambisjoner. Da bør hun lese talen en gang til. Regjeringens ambisjon er klar: 150 000 flere i jobb innen 2030. Det er ikke bare et mål, det er en retning for hele næringspolitikken. I tillegg har regjeringen varslet flere store reformer for landet vårt for å sikre velferdsstaten inn i framtiden. Norge skal fortsatt leve av naturressurser og av å foredle dem. Dette er ressurser hele verden etterspør. Vi har unik erfaring fra havet, energien, jorden og skogen. Petroleumsnæringen leverer energi, teknologi og inntekter samtidig som vi bygger nye, grønne verdikjeder innen havvind, karbonfangst og -lagring, batteri, prosessindustri og maritim sektor. Matproduksjon er også industri og beredskap. Jordbruk, fiskeri og havbruk skal være lønnsomt og bærekraftig og gi trygge arbeidsplasser over hele landet. Omstilling er nødvendig for å sikre Norge konkurransekraft. Mens FrP kaller det sløseri og vil legge ned Innovasjon Norge, står Arbeiderpartiet opp for norsk næringsliv. Vi skal støtte omstilling, avlaste risiko og sikre stabile rammevilkår, ikke snu ryggen til bedrifter som vil bygge framtidens arbeidsplasser. Privat kapital skal være i førersetet, men staten skal være med og avlaste risiko. Regjeringen vil bl.a. modernisere lov om offentlige anskaffelser, slik at staten etterspør lave utslipp, innovasjon, lærlinger og sirkulære løsninger. Når det offentlige kjøper for hundrevis av milliarder, kan vi flytte markeder og åpne nye næringsmuligheter. Formuesskatten tok mye plass i valgkampen. Skatt er viktig, men næringslivet etterlyser også veldig mye annet – forutsigbare rammer innenfor kraft, eksportmuligheter, kompetanse, logistikk og raskere tillatelser, for å nevne noe. Derfor må skattedebatten handle om helhet og konkurransekraft, ikke om enkeltslagord. Regjeringen har invitert til et bredt samarbeid om en skattekommisjon for å sikre et effektivt og forutsigbart skattesystem som stimulerer til arbeid og investeringer. Det er politiske forskjeller i salen, også i næringspolitikken. Vi vil styrke landbruket, mens FrP foreslår kutt på 3,4 mrd. kr, som vil svekke arbeidsplasser og matsikkerhet over hele landet. Vi vil ha en aktiv næringspolitikk for å støtte bedrifter i omstilling. Arbeiderpartiets retning er klar. Vi skal sikre arbeid til alle, økt verdiskaping og små forskjeller. Vi skal skape mer i Norge av det vi har i Norge, og bygge et samfunn der fellesskapet er en styrke, ikke en motsetning til næringsutvikling. Slik skal vi bygge et tryggere Norge som er best til å skape og best til å dele rettferdig.

Takk for svaret. Vi står framfor en ny periode med behov for politisk kraft for å utvikle Norge i en tid preget av internasjonal usikkerhet. Regjeringen har pekt på noen hovedprioriteringer. Det er å sikre arbeid for alle, løfte verdiskapingen, styrke eksport og markedstilgang gjennom EØS og internasjonalt samarbeid, sørge for mer rimelig kraft til industri og folk, satse på ny, grønn industri og teknologi, styrke matproduksjon og beredskap i hele landet og gi bedrifter forutsigbare rammer. Hvilke av disse prioriteringene mener representanten Vedum er de viktigste, og hvordan vurderer han mulighetene for å få til et godt samarbeid mellom partiene som utgjør det parlamentariske grunnlaget for regjeringen?

Trontalen slår fast det som er kjernen i Arbeiderpartiets politiske prosjekt: Vi skal skape, og vi skal dele. Vi skal trygge folks økonomi, bygge landet og sørge for arbeid til alle, små forskjeller og sterke fellesskap. Det er fortsatt retningen. I en tid med handelsuro og økende geopolitisk spenning svarer vi med å satse på norsk verdiskaping, industri og trygghet i hele landet. Det krever samarbeid og ansvarlighet, som representanten også var innom i sitt innlegg. Representanten Vedum har flere ganger vært tydelig på at vi fikk til mye viktig sammen i regjering. Det er jeg enig i. Vi sto i krevende tider og leverte for arbeidsplasser, beredskap og trygghet for folk i hele landet. Hva er representanten Vedum er mest stolt av av det våre to partier fikk til sammen i regjering?