OverStortinget

Faren min har bursdag i dag, han fyller 82 år og var faktisk den første i sin familie som fullførte videregående opplæring. Det var veldig stort. Jeg husker at da jeg var liten, hadde vi bankboks i banken. En av tingene som lå der, var vitnemålet hans fra videregående. Det å fullføre videregående opplæring, og at flere skal gjøre det, er et veldig viktig mål for SV, og heldigvis for landet vårt. Ikke fordi statistikken skal bli penere, men fordi det handler om livene til folk, om livene til ungdommene våre. Fullført videregående opplæring er nøkkelen til arbeid, trygghet og til å virkelig være en del av fellesskapet. Utviklingen går heldigvis riktig vei – flere fullfører, og det er bra, men bak tallene finnes det altfor mange ungdommer som ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Derfor må vi stille noen grunnleggende spørsmål: Fungerer systemet for alle, eller er det fortsatt slik at de som ikke passer inn i standardløpet, ikke lykkes like godt? Noe av det som har gitt de største utfordringene med innføring av fullføringsreformen, er at det finnes elever som ikke passer inn i de etablerte løpene. De som verken går for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, hva tilbyr vi dem? For SV er svaret klart: Fullføringsreformen skal være for alle. Vi kan ikke ha en skole som bare fungerer for noen. Vi må utvikle reelle alternative opplæringstilbud, som gir disse elevene mestring, oppfølging og en vei videre. Hvis vi ikke gjør det, aksepterer vi at noen ungdommer skyves ut i passivitet og utenforskap. Det kan vi ikke leve med. Statsråden har forsikret komiteen om at dette jobbes det med. Det satt ned en egen arbeidsgruppe med KS, kommunene og fylkeskommunene for nettopp å se på tilbudet til elevene med stort behov for tilrettelegging. Det er bra, og det forventer vi i SV at regjeringen følger opp. Fullføringsreformen er et viktig skritt i riktig retning. Den gir flere rettigheter og åpner for mer fleksibilitet, men i møte med virkeligheten ute i fylkeskommunene har det blitt tydelig at rettigheter på papiret ikke er det samme som reelle muligheter i praksis overalt. Hvis fylkeskommunene ikke har økonomi til å følge opp, svikter vi ungdommene eller de som har blitt voksne, men er ennå ikke har fullført. Det er ingen tvil om at fylkene har blitt tilført betydelige midler etter at reformen ble vedtatt, men det er heller ikke slik at omfanget av behovet har vært veldig lett å finregne på. Mye tyder på at anslagene har bommet, og at fylkeskommunene sitter igjen med regningen. SV mener derfor det er helt avgjørende at vi følger nøye med på økonomien i fylkene, og at vi er villig til å styrke finansieringen dersom det trengs, for det er et nasjonalt ansvar. Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha. Vil vi ha et system der noen lykkes, mens andre faller fra, eller vil vi ha en fellesskole som faktisk er for alle? Med det tar jeg opp forslagene i saken som SV er en del av.