OverStortinget

Vi må ha en debatt om EU, sier Høyres leder. Nå har jeg sittet og hørt på henne både i salen og på kontoret, og jeg synes vi har en veldig god debatt om både EU, Europa, EØS og verden for øvrig – det har vi egentlig hatt i veldig mange år. Det er et skille mellom det og å sette i gang en søknad, forhandle i flere år, ha folkeavstemning og kamp om et EU-medlemskap. Når det ikke er flertall i folket, ikke har vært det på mange år, og antakelig heller ikke er flertall i denne salen, er det veldig merkelig å skulle presse fram en EU-prosess. Det bør være forankret i et bredt folkeflertall. Vi får fortsette debatten om hvordan vi skal forholde oss til den nye virkeligheten i Europa, og utenriksministerens redegjørelse var et godt oppspill til det. Det er store spørsmål: Vi går fra en unipolar til en multipolar verden, fra en sterk europeisk økonomi til at Asia overtar mer og mer, vi har en konvensjonell krig i Europa, store klimaendringer som skal løses, og også populisme. Vi feiret vel også i Norge at Orbán måtte ut av sine kontorer, men vi kan fort få en Bardella i Frankrike eller en Farage i Storbritannia, og det ville jo være langt mer alvorlig enn hvem som styrer Ungarn. Vi må være tøffe mot høyreekstremisme, men også tøffe mot årsakene til det. Hvorfor stemmer arbeidsfolk over halve Europa på høyrepopulistiske partier? Det er fordi de ikke opplever trygghet, økonomisk framgang eller innflytelse. Kanskje er det å flytte makt bort fra folk også et problem i den sammenhengen. EØS-avtalen er vår hjørnestein i samarbeidet med EU. Det er av og til en litt uhellig allianse mellom ytre ja-side og ytre nei-side, der det sies at et EØS-medlemskap er et EU-medlemskap uten innflytelse, og dermed undergraver man på en måte EØS-avtalen fra begge sider. Den har fungert som et meget godt kompromiss. Vi har sikret næringslivet, bedriftene, markedsadgang, samtidig som vi har sluppet de tingene som noen av oss mener er mest problematisk med et EU-medlemskap. En ting i redegjørelsen til utenriksministeren stusser jeg litt over, for han sier at vi i handelspolitikken står langt mer alene enn i sikkerhetspolitikken. Vel, det gjør vi på en måte, men vi lager jo en rekke handelsavtaler som er gode for Norge. Fordelen med å stå utenfor EU er nettopp at vi, når vi forhandler med India, Kina, Mercosur, Vietnam, med alle land rundt omkring vi har avtale med, gjør vi det ut fra hva som er norske interesser, viktige norske næringer, og hva som ivaretar norske arbeidsplasser på en god måte. Det er faktisk en fordel og ikke en ulempe ved å stå utenfor EU.