OverStortinget

Fremskrittspartiet har gang på gang spurt hva klimapolitikken koster – hva det vil koste å nå målet som er satt om 70 pst. reduksjon. Vi har fått tre ulike svar. Det ene er: Vi vil ikke regne på det. Det andre er: Vi kan ikke regne på det. Og det tredje er: Vi har allerede regnet på det. La oss ta dem i rekkefølge. Først til at man ikke vil det – det sier man skyldes byråkrati. Her har vi altså vedtatt et monstrøst klimabyråkrati med forbud, påbud og reguleringer som vedtar forskrifter, sender søknader, ber om tillatelser, gir subsidier og lager kompensasjonsordninger. Det er byråkrati. Det interessante er at det vil man ikke vite hva koster. For det er en kostnad man ikke orker å ta, nemlig: Hva koster dette byråkratiet? Det andre argumentet mot at man ikke vil det, er at man allerede har gjort klimatiltakene. Ja, man trenger vel ikke å vite hva det koster, hvis man allerede har gjort det. Spist er spist, tapt er tapt, huset er brent ned. Hva bryr man seg vel om hva det egentlig kostet? Jo, for oss i Fremskrittspartiet er det faktisk et poeng å vite hva den politikken vi har gjort, koster. Så kommer vi til det andre svaret vi får, nemlig at man ikke kan, for man vet ikke hvilken klimapolitikk man har tenkt å føre. Det er et merkelig svar, for man har både klimastatus og klimaplan, hvor man raskt ramser opp ulike tiltak, og da vet man nøyaktig hvor mange tonn CO2 man har tenkt å fjerne. Hvis man vet det, må man jo faktisk vite hvilken politikk man har tenkt å iverksette, og hvis man vet det, må man kunne regne på hva den koster. Jeg vil fortsatt ha summen på alt det som ligger i klimaplanen og klimastatusen, og hva det koster å komme til 70 pst. – ellers så kan vi regne på det selv. Altså: Enova har en tiltakskostnad på 20 000 kr. Det vil si at hvis alt hadde kostet like mye som Enova, hadde vi måttet bruke 700 mrd. kr årlig. Så dyrt tror jeg ikke det er, men jeg vet faktisk ikke hva summen er. Så har vi svaret om at man jo har gjort dette. Det man har gjort, er å regne ut hva det koster å såkalt forsterke klimamålet fra 67–70 pst. i perioden 2030–2035. Man vet altså ikke hva klimapolitikken kostet i går, man vet ikke hva klimapolitikken koster i dag, og man vet ikke hva klimapolitikken koster i morgen, men i en fjern, fjern fremtid på en fjern, fjern galakse har man regnet seg frem til et tall. Hvordan det er mulig å finne det tallet når man ikke finner ut hva dagens politikk koster, er for meg underlig, men det er prisverdig at man tross alt gjør det. Av alle tall man kunne kommet opp med fra regjeringen, er akkurat det tallet det minst interessante, for man kommer aldri i den situasjonen at man skal redusere de norske utslippene fra 67–70 pst. i 2035. Så vi sitter fortsatt igjen uten svar, og Fremskrittspartiet vil fortsatt oppfordre alle til å bruke kalkulatoren. Jeg får ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.