OverStortinget

Situasjonen i Iran i dag kan absolutt ikke sammenlignes med Storbritannias bombing av tyske mål i Norge under annen verdenskrig. Norge var okkupert av en annen stat. Det var altså slik at Tyskland hadde gått til en ulovlig krig mot Norge. Norge var okkupert. Den norske regjeringen satt i London. Det var norsk motstandskamp mot tysk okkupasjon, og Storbritannia var en alliert i den sammenhengen. Så jeg ser ikke på den sammenligningen som særlig god. Derimot vil jeg veldig gjerne bruke denne anledningen til å si at vi er dypt bekymret for de ekstremt alvorlige menneskerettighetsbruddene som det iranske regimet har begått, og begår, mot sivilbefolkningen. Vi er veldig tydelige på at det foregår grove brudd på både forsamlingsfrihet, ytringsfrihet og en rekke andre menneskerettigheter. Vi var også krystallklare på at den volden som regimet begikk mot svært mange iranere da de protesterte mot situasjonen i januar, var fullstendig uakseptabel. Den fordømte jeg og regjeringen en rekke ganger i løpet av januar, da dette pågikk. Så når det gjelder vårt syn på situasjonen i Iran, skal det ikke herske noen tvil: Det begås alvorlige overgrep. De er uakseptable. Så er det slik at regimeendring gjennom utenlandsk intervensjon har man veldig få gode erfaringer med. Historisk, det har vi sett i Irak, men også i Afghanistan, Libya og en rekke andre steder, fører det sjelden til et ønsket resultat. Det er heller ikke slik at menneskerettighetsbrudd i et annet land automatisk gir en fullmakt til å gripe inn med militærmakt. Vi er opptatt både av å forsvare folkeretten, som sier at krig mot et annet land er forbudt, og samtidig stå opp for menneskerettighetene. I forsvaret av menneskerettighetene kan man drive med tydelig tale, med press, med sanksjoner, med økonomisk isolasjon, men det gir ikke et selvstendig grunnlag for utenlandsk innblanding. Derfor mener jeg at det er viktig at vi har den posisjonen vi har når det gjelder krigen i Iran. Men igjen: Når det gjelder menneskerettighetssituasjonen, er den svært alvorlig, og det er noe vi også gir tydelig uttrykk for offentlig og i direkte kontakt med iranske myndigheter.