OverStortinget

Jeg vil være litt forsiktig med å si at grunnen til at det er utfordringer for batterier i Norge, er at vi bevilger for lite penger. Vi har stilt opp på virkemiddelapparatsiden, og vi skal stille opp når det handler om ny teknologi, men utfordringen fra Kina er formidabel innenfor disse næringene, egentlig innenfor alle fornybarnæringene. Indias statsminister har nettopp vært i Norge i to dager, og han kunne fortelle om hvordan India møter denne utfordringen fra Kina. Dette er altså en politikk hvor de lanserer sine industrier med formål om å utslette industrier av liknende art i andre land. Det er imidlertid ikke all batterivirksomhet i Norge som ikke lykkes. Vi har Corvus i Bergen, som satser på batterier til skipsfarten. Vi har resirkulering av batterier, som man har lyktes med, og vi har også komponenter til batterier, som er viktig. Men dette er en krevende næring. Når det gjelder Morrow, må jo bobestyrer og andre vurdere hvordan det skal tas videre. Det er et potensial der, men det har vist seg vanskelig i mange sammenhenger. Men prinsippet er at det må være private som fører an og gjør en vurdering av risikoen, og av hvor det skal satses. Det er slik den norske modellen fungerer.