OverStortinget

Jeg er glad for at et flertall på Stortinget klarte å samle seg i et forlik om endringene i barnehageloven. Det nye regelverket legger grunnlaget for at vi kan fortsette innsatsen med å styrke kvaliteten i norske barnehager. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at ansatte i private barnehager skal kunne ha likeverdige pensjonsvilkår som ansatte i kommunale barnehager. Med den nye hovedregelen for pensjon som skal gjelde fra 2027, vil pensjonstilskuddet beregnes ut fra barnehagenes egne lønnsutgifter og pensjonsvilkår. Det gir sterkere insentiver til å tilby bedre pensjonsvilkår til de ansatte. Gjennom barnehageforliket før sommeren i fjor ga Stortinget oss flere føringer for arbeidet med den nye forskriften om tilskudd til private barnehager. Det fulgte f.eks. av forliket at søknadsordningen for pensjonstilskudd skal dekke «dokumenterte pensjonsutgifter», og at ordningen skal ha et «rimelig tak». 1. januar i år ble det innført en ny søknadsordning for pensjon. Jeg mener den nye søknadsordningen balanserer de ulike føringene i forliket på en god måte, og jeg er ikke enig med representanten i at dette representerer et brudd på forliket. Langt flere barnehager enn tidligere får ekstra pensjonstilskudd med den nye søknadsordningen, og mange får mer i pensjonstilskudd i 2026 enn i 2025. Vi har også innført en særregel for barnehager med pensjonsforpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon. Det var viktig å få på plass et barnehageforlik for å skape gode og forutsigbare rammer for barnehagesektoren. En del av forliket var å sikre et mer treffsikkert system for pensjonstilskudd. Jeg mener den nye søknadsordningen, i kombinasjon med særregelen for pensjonstilskudd og den nye hovedregelen som skal gjelde fra 2027, vil gi tilstrekkelig kompensasjon for sektorens pensjonsutgifter. Vedtakene som ble fattet i forbindelse med trontaledebatten og debatten 5. mars, ble gjort av et annet stortingsflertall enn det som var med på barnehageforliket, og er således ikke en del av forliket. De nye vedtakene skiller seg fra de som ble fattet i forliket, fordi det ikke lenger henvises til «rimelig tak», men til at taket skal settes til «tilsvarende kommunale kostnader». Det vil gi merutgifter for kommunesektoren som må dekkes av staten. Jeg erkjenner samtidig at en ordning som treffer godt i gjennomsnitt, ikke nødvendigvis treffer behovet i alle barnehager. Det vil derfor være noen barnehager som, selv om de får dekket mye, ikke vil få dekket sine utgifter fullt ut hvert år. Vi har tidligere kommunisert at vi ville komme tilbake til saken i revidert nasjonalbudsjett, og det har vi nå gjort ved å synliggjøre mulige alternativer til hvordan ordningen kan styrkes dersom Stortinget finner økonomisk handlingsrom, og ønsker å prioritere det.