OverStortinget

Jeg er enig med Vereide og flere talere i at vi må ha en ansvarlig prosess, men Arbeiderpartiet må faktisk tåle at noen stiller spørsmål om hva man mener om kjernekraft i Norge, og hva målet med meldingen er. Da vi la fram en stortingsmelding om Langskip, karbonfangst og lagring, gjorde vi det ikke kun fordi vi skulle ha en stortingsmelding, men fordi man mente noe og ønsket å oppnå noe og drive samfunnet framover. Det må jo også være målet med en kjernekraftmelding. Så merker jeg at SV igjen har rullet ut kanonene og diskuterer kjernekraft og arealeffektivitet. Kjernekraft er en av de mest arealeffektive energikildene, selv om man tar med utvinning av brensel. Det er heller ikke sånn at de andre energikildene er uten inngrep for å utvinne de mineraler og råstoffer som trengs for å produsere. Enten det er vannkraft, vindkraft eller solcellepaneler, krever de alle sine inngrep. Det er ikke et argument mot energikilder, men det er selvfølgelig et argument for å gjøre ting med minst mulig inngrep, og der er kjernekraft uovertruffent arealeffektivt, noe som er slått fast også av kjernekraftutvalget. Sårbarhet og sårbare verdikjeder er selvfølgelig en utfordring vi må ta på alvor. Alle energikilder har komplekse verdikjeder, chiper som skal anskaffes, komponenter og turbiner. Disse daler ikke ned fra himmelen, de må anskaffes, og i dag dessverre i altfor stor grad i et komplekst marked med sårbare verdikjeder. Det skal vi ta på alvor – for kjernekraften som for alle andre verdikjeder og energikilder vi er avhengige av. Det er ingen som sier at kjernekraft er lett, eller at det går raskt, men at det tar tid å rydde rommet – eller at det tar tid å rydde opp etter Arbeiderparti-regjeringen, noe vi gang etter gang har måttet gjøre i denne salen, f.eks. på vannkraften, når det stadig foreslås skattesjokk – er jo ikke et argument for ikke å komme i gang og gjøre noe med det. Det er faktisk et argument for at det er på tide å begynne jobben. Det er nettopp det Høyre foreslår i salen i dag.