• 19. jun 202609:04· Innlegg

  Møte fredag 19. juni 2026 kl. 9

  På vegne av stortingsrepresentantane Kari Sofie Bjørnsen, Erlend Larsen, Mahmoud Farahmand, Margret Hagerup, Erna Solberg og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi. På vegne av representantene Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand og meg selv vil jeg fremme et forslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern. Så vil jeg på vegne av representantene fra Kari Sofie Bjørnsen, Mahmoud Farahmand, Bård Ludvig Thorheim, Mudassar Kapur, Tage Pettersen og meg selv fremme et representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien.

  Les innlegget →
• 9. jun 202615:31· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bjørn Larsen, Tor Mikkel Wara, Kristoffer Sivertsen, Rikard Spets og Morten Stordalen om å styrke nasjonal og alliert forsyningssikkerhet samt strategiske interesser gjennom utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel (Innst. 399 S (2025–2026), jf. Dokument 8:272 S (2025–2026))

  Aleksander Stokkebø (H) [15:31:25] (ordfører i saken): Norge og våre allierte trenger tilgang på kritiske mineraler. De er avgjørende for å kutte utslipp, skape arbeidsplasser og styrke vår sikkerhet og forsvarsevne. I dag kontrolleres likevel store deler av verdens mineralutvinning av et fåtall land, ofte preget av ustabile og autoritære regimer. Det skaper betydelige økonomiske og sikkerhetspolitiske sårbarheter som vi er nødt til å ta på alvor. Den økende geopolitiske uroen understreker behovet for mer diversifisert og robust tilgang på kritiske råvarer. Jeg vil i fortsettelsen redegjøre videre for Høyres syn. Høyre mener at vi må utvinne mer på norsk og alliert territorium. Vi må øke tempoet på land, hvor regjeringen dessverre ikke har lykkes. Samtidig må vi utforske mulighetene på havbunnen, hvor vi finner viktige ressurser som litium, kobolt, nikkel, mangan og sjeldne jordarter. La meg minne om at Stortinget for få år siden sluttet seg til åpningen av et havområde på kontinentalsokkelen samt en forvaltningsstrategi for havbunnsmineraler nettopp for å legge til rette for en kunnskapsbasert forvaltning. Høyre står fjellstøtt ved denne linjen. Vi er opptatt av en skrittvis tilnærming, der all aktivitet skal være forsvarlig og bærekraftig. Under behandlingen av stortingsmeldingen fikk Høyre gjennomslag for strengere miljøstandarder og en gradvis opptrapping, sånn at kunnskapsgrunnlaget styrkes før det tas beslutninger om utvinningstillatelser. Samtidig er vi opptatt av framdrift i arbeidet med utlysningsrunder for havbunnsmineraler. Dette er rett og slett for viktig til å bli gjenstand for politisk spill i budsjettforhandlingene mellom Arbeiderpartiet og MDG. Det handler om alliert og nasjonal sikkerhet og om langsiktig industriutvikling. Derfor understreket Høyre i vårt forslag at regjeringen må videreføre arbeidet med å kartlegge havbunnen på norsk kontinentalsokkel og legge fram et oppdatert kunnskapsgrunnlag med tydelige miljøkrav som grunnlag for en konsesjonsrunde. Sokkeldirektoratet peker på at innholdet av enkelte metaller som man finner på havbunnen på norsk sokkel, er veldig høyt sammenlignet med mange andre steder i verden, så mulighetene er der. Da ville det være lite klokt å smelle igjen døren og trenere den første konsesjonsrunden, noe som Arbeiderpartiet og venstresiden nå gjør. La oss heller komme videre. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202614:16· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Ingrid Liland, Margit Bye, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om en helhetlig plan for mer arealvennlig utbygging av landvind (Innst. 397 S (2025–2026), jf. Dokument 8:261 S (2025–2026))

  For Høyre er målet med kraftpolitikken som nevnt krystallklart: Vi jobber for lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For å få til dette trenger Norge mer kraft og bedre nett, og derfor vil Høyre som kjent ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming, der vi slipper mange kraftformer til, fordi det viktigste er å oppnå resultater. Høyre er samtidig opptatt av å ivareta naturen, holde byråkratiet og kostnadene for kommunene nede, sikre lokale ringvirkninger, ta hensyn til berørte naboer og ikke minst sørge for grundige, nøytrale og faglig funderte beslutningsgrunnlag. Høyre mener at enhver kraftutbygging må gjøres ordentlig og rettferdig, og lokalsamfunnet bør sitte igjen med betydelige ringvirkninger og kompensasjon for ulempene. Vi er derfor glad for at det er flertall for vårt forslag om at kommunene bør få forskudd på produksjonsavgiften, slik at inntektene raskere kan bidra til å styrke den lokale velferden. Vi er også glad for at flere partier ser verdien av at naboer som blir berørt vindkraft, blir bedre ivaretatt, f.eks. gjennom direkte kompensasjon, som i Sverige og Danmark. Samtidig som samfunnet trenger mer kraft, er Høyre opptatt av naturen. Derfor er vi glad for at det er flertall for å forbedre Miljødirektoratets kart over grå arealer og for en utredning av naturregnskap og økologisk kompensasjon som verktøy. Jeg vil takke flere partier for et konstruktivt samarbeid i denne saken, og med det tar jeg opp de forslagene Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202613:52· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Marius Langballe Dalin, Julie E. Stuestøl, Siren Julianne Jensen og Oda Indgaard om solkraft på tak og grå arealer (Innst. 396 S (2025–2026), jf. Dokument 8:260 S (2025–2026))

  Vi trenger betydelige mengder ny kraft for å skape arbeidsplasser, vekst og inntekter til fellesskapet. For å få til det må vi ha en mest mulig teknologinøytral tilnærming der vi slipper flest mulig kraftformer til. For Høyre er målet med kraftpolitikken nemlig klart: Vi skal ha lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. For oss er det viktigste å oppnå resultater, samtidig som vi tar vare på naturen, holder byråkratiet nede og sikrer lokale ringvirkninger. Solbransjen står nå i en krevende situasjon som er forsterket av Støre-regjeringens politiske grep. Det vi trenger, er mer solkraft. Det vil gjøre strømforsyningen mer robust, desentralisert og diversifisert, og jeg vil gi honnør til forslagsstillerne for flere gode initiativer i denne saken. Høyre har formulert flere egne forslag. For det første mener vi man bør vurdere å øke Enova-tilskuddet til solcelleanlegg for husholdninger, heve den øvre grensen for produksjon og sørge for at ordningen også omfatter batterier. For det andre mener vi regjeringen må utrede krav til solkraft på nye, større yrkesbygg, parkeringsplasser og offentlige bygg. For det tredje vil vi utrede en nasjonal ordning for virtuell strømdeling, sånn at man kan dele egenprodusert strøm uten avgifter. For det fjerde vil vi kartlegge takarealer på private og offentlige bygg for å identifisere områder med mål om produksjon opp mot 10 TWh ny solkraft. Dette er konkrete og gjennomførbare tiltak – tiltak som kan gi mer kraft raskere, smartere og mer effektivt. Det trengs, for dagens regjering har knapt gitt konsesjon til ny kraft, noe som nå risikerer å kortslutte både nærings- og klimapolitikken. Derfor er det i Stortinget mye av den nødvendige politikkutviklingen nå skjer. Og derfor er det både oppsiktsvekkende og uheldig at regjeringen igjen velger å stemme ned tiltak som kunne gitt mer kraft raskere, for behovet er soleklart. Tiltakene er klare. Nå handler det om vilje til å gjennomføre, og det ansvaret er Høyre klar til å ta. Jeg varsler at Høyre vil stemme for innstillingens tilråding.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:55· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Representanten Vik sier hun har møtt opp til begravelse for en forutsigbar næringspolitikk. Til det har hun møtt opp fem år for sent. Hvor var Vik da Ap satte seg i cockpiten og begynte å påføre næringslivet skattesjokk etter skattesjokk, da man bremset kraftutbyggingen, eller da man ikke tok seg bryet med å skikkelig kvalitetssikre og forankre havvindsatsingen i et bredt storting? Hvor var man da regjeringen innført nye kriterier for Utsira Nord-prosjektet underveis, slik at konkurransen i prosjektet ble mindre og mulighetene for kostnadsreduksjoner tilsvarende mindre? Høyre er for en forsvarlig tilrettelegging av bunnfast og flytende havvind. Nettopp derfor ber vi om ekstern kvalitetssikring og en bred parlamentarisk forankring. Det har vi sagt fra start, og det er det vi nå ber om igjen. Samtidig har vi satt en tydelig frist, og vi forventer at regjeringen gjennomfører kvalitetssikringen effektivt, slik at den blir klar i god tid. Det er på tide at regjeringen begynner å gjøre jobben sin.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202612:02· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  Etter å ha hørt Arbeiderpartiets mange innlegg, har jeg én ting å si, og det er milde Moses! Hvis det er ett parti som bør se seg selv i speilet og slutte å belære andre om kraftmangel og forutsigbarhet, er det Arbeiderpartiet, som ikke engang har klart å gi én eneste ny terrawattime med ny kraft, som har detonert skattebombe etter skattebombe over næringslivet generelt og fornybar utbygging spesielt. Doblet skatt på norsk eierskap, økt arbeidsgiveravgift, lakseskatt, høyprisbidrag på vannkraft, forslag om skattesjokk for småkraft, midlertidige skatter, nye skatter, skatter med tilbakevirkende kraft – ja, lista er lang. For ikke å snakke om Utsira Nord, hvor Arbeiderpartiet introduserte nye kriterier underveis, som gjorde at flere aktører falt fra. Det gjør at vi nå har fått mindre konkurranse og en tapt mulighet til virkelig å la mange teknologier få bryne seg på hverandre og få ned kostnadene i prosjektet. Da skjønner jeg at det kan være fristende å kaste ut en røykgranat for å tilsløre fem år med uforutsigbarhet og vinglete styring av norsk næringsliv, og heller angripe en kvalitetssikring av en pengebruk på 35 mrd. kr. La det være krystallklart: Høyre ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind, både bunnfast og flytende havvind. Det var vi som startet arbeidet og åpnet områdene, og vi har fra dag én vært konsekvent på at denne satsingen må gjennomføres riktig for å lykkes, med en grundig kvalitetssikring og en bred parlamentarisk forankring. Det har vi bedt om fra dag én, og det er det vi ber om nå også. Det handler om ansvarlig pengebruk, kostnadskontroll og om å få de resultatene man må kunne forvente, nettopp av hensyn til legitimiteten i prosjektene og for å sikre den langsiktige forutsigbarheten, for å unngå eller redusere risikoen for å støte på de utfordringene man nå ser på Sørlige Nordsjø II, der kvalitetssikringen også glimret med sitt fravær. Det er få ting som er så skadelig for verftene og leverandørindustrien som å sette i gang prosjekter som ikke har en tilstrekkelig kvalitetssikring, og som risikerer å strande på oppløpet fordi regjeringen ikke har gjort hjemmeleksen sin godt nok. Man snakker man om at ESA har kvalitetssikret prosjektet, men alle som har lest deres gjennomgang av prosjektet, kan ikke med anstendighet kalle det en ekstern kvalitetssikring. De godkjenner om det er i henhold til gjeldende rett – det er helt korrekt, basert på regjeringens innmeldte informasjon – men det er ikke en ekstern kvalitetssikring.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:51· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Aleksander Stokkebø og Kari Sofie Bjørnsen om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind (Innst. 401 S (2025–2026), jf. Dokument 8:213 S (2025–2026))

  La én ting være krystallklart: Høyre ønsker en forsvarlig tilrettelegging for havvind, både bunnfast og flytende. Det var vi som startet arbeidet og åpnet områdene langs kysten. Høyre mener havvind kan bidra til betydelig økt krafttilgang og industrielle muligheter for Norge. Norsk eksport av løsninger til europeiske og globale markeder gir allerede betydelige ringvirkninger for norsk leverandørindustri, basert på kompetanse og erfaring fra petroleumsvirksomheten. Nettopp for å lykkes med forsvarlig tilrettelegging for havvind er det svært viktig at satsingen er grundig kvalitetssikret og bredt parlamentarisk forankret. Høyres anliggende er ansvarlig pengebruk, kostnadskontroll og at man får de resultatene man må kunne forvente. Det er viktig for legitimiteten i befolkningen og den langsiktige forutsigbarheten for aktørene. La det ikke være tvil: Høyre ønsker et prosjekt på Utsira Nord. Det var jo vi som åpnet området. Samtidig skriver vi ikke ut blanke sjekker med skattebetalernes penger, og derfor ber vi om det som er standard prosedyre for alle store prosjekter med statlig finansiering: en ekstern kvalitetssikring. Det er viktig for å redusere risiko, sikre forsvarlig styring og ikke minst forebygge at prosjektet strander på oppløpssiden på grunn av forhold som kunne ha vært unngått, forhold som vi nå ser skaper utfordringer på Sørlige Nordsjø II. Vi gjennomførte ekstern kvalitetssikring for karbonfangstprosjektet Langskip, som har blitt en suksess og nå er i drift. En slik kvalitetssikring bidrar til å ta ned reell langsiktig risiko og bedre prosjektgjennomføringen, med sterkere kostnadskontroll og bredere parlamentarisk forankring. Vi vet at seriøse aktører jobber grundig med Utsira Nord. Den samme grundige jobben burde også regjeringen ha gjort fra start, og det er det vi nå i Stortinget pålegger dem. Vi setter samtidig en tydelig frist, slik at man får gjennomført kvalitetssikringen effektivt og ikke trenger å forsinke tidslinjen i prosjektet. Gitt at noen allerede mener at det foreligger et godt tallmateriale, burde regjeringen nå komme raskt tilbake til Stortinget. La det ikke være tvil: Høyre er for en forsvarlig tilrettelegging for havvind og ønsker et prosjekt på Utsira Nord, og nettopp derfor må ting gjøres grundig, kvalitetssikret og bredt forankret. Bestillingen er herved gitt, og med det tar jeg opp forslaget Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 9. jun 202610:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i energiloven mv. (prioritert tilknytning til strømnettet av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser) (Innst. 383 L (2025–2026), jf. Prop. 49 L (2025–2026))

  De siste årene har det knapt blitt bygget ny kraft, og den kraften vi allerede har, kommer ikke fram dit den trengs. Det er alvorlig for næringslivet generelt, men også for Forsvaret og forsvarsindustrien spesielt. Høyre mener derfor at det er behov for å ta kraftfulle grep. Det viktigste for å løse situasjonen på sikt er å legge til rette for mer kraft og et sterkere strømnett. Vi må også ta grep for å løse situasjonen her og nå. Forsvarsindustrien er kritisk for norsk og alliert sikkerhet og beredskap, og krigen i Ukraina har for alvor vist hvor viktig det er å legge til rette for økt produksjon. Høyre har i Stortinget fått gjennomslag for et hurtigspor for kritisk forsvarsindustri for å øke tempoet og produksjonskapasiteten. Dessverre minner regjeringens forslag mer om et saktespor med tunge og byråkratiske prosesser. Regjeringen understreker selv at terskelen skal være høy, og at aktørene først må forsøke alle mulighetene i den ordinære strømkøen. Høyre er bekymret for at hjemmelen er så stramt innrammet at den i praksis blir ubrukelig, eller i beste fall svært tidkrevende. Det er det motsatte av det vi trenger dersom vi skal klare den raske oppskaleringen som er nødvendig av hensyn til Ukrainas og vår egen sikkerhet. Nettopp derfor fremmer Høyre forslag til endringer nå – for å få fortgang, og for å sikre det som hele tiden var poenget: å gi forsvarsindustrien reell prioritet og tilstrekkelig tilgang på strøm. Regjeringen og Høyre deler ofte virkelighetsbeskrivelsen i sikkerhetspolitikken. Derfor er det krevende å forstå hvorfor regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelig handling. Når flere av partiene her i salen etter hvert innser at dette forslaget ikke løser situasjonen for forsvarsindustrien, er jeg sikker på at vi vil komme tilbake til saken i denne salen. Spørsmålet er bare hvor mye tid vi taper på veien, for dette haster, ikke minst for Ukraina, som er avhengig av økt europeisk produksjon. Til syvende og sist handler det om nettopp det: å stå i solidaritet med Ukraina, og ikke minst å stå opp for norsk og alliert sikkerhet, statens viktigste oppgave. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre er en del av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:27· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Jeg takker for svaret. Det er positivt at statsråden synes det er et godt vedtak vi gjør etter forslag fra Høyre, og at hun peker konkret på noen kanaler man kan bruke. Jeg vil bare spørre igjen. Nå har det jo vært en problemstilling over litt tid at det er behov for å øke beredskapen for produksjon og lagring av drivstoff, og jeg vil spørre statsråden: Hvilke konkrete tanker og planer har hun for det samarbeidet som vi kan ha med nordiske og allierte naboland?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:25· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Høyre får i dag gjennomslag for at regjeringen skal gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid rundt produksjon og/eller lagring av drivstoff. Her bør potensialet være stort for å øke den samlede nordiske og nordeuropeiske beredskapen, og for å finne sammen med felles naboland og allierte om kostnadseffektive løsninger. Mitt spørsmål er: Hvordan konkret vil statsråden følge opp vedtaket, og hvilke initiativer kan hun se for seg å ta overfor hvilke land?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202618:07· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om beredskapslagring av diesel og flybensin (Innst. 295 S (2025–2026), jf. Dokument 8:178 S (2025–2026))

  Da de norske kravene til 20 dagers beredskapslagring ble vedtatt, var situasjonen en helt annen. Den gangen hadde Esso et raffineri som produserte store mengder diesel og drivstoff til fly, og beredskapslagrene var kalibrert for fredstid. Nå står vi i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, med økende spenning. Allerede i lys av fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 burde regjeringen startet arbeidet med økt beredskapslagring, men det ble dessverre ikke gjort. I dag må vi importere store deler av flydrivstoffet og dieselen, noe som gir Norge en rekke sårbarheter. Krisen vi står overfor nå, er alvorlig og kan eskalere fort. Høyre mener derfor at vi nå må bruke tiden godt til å forberede oss på hva som kan komme om krisen forverres, og ikke minst forberede oss på framtidige kriser. Med bare 20 dagers lagerkapasitet er det åpenbart behov for å styrke beredskapen knyttet til egen produksjon og drivstofflagre for norske behov og få redusert sårbarhetene. Derfor er jeg glad for at det blir flertall for nettopp det, selv om Høyre skulle sett et enda tydeligere og mer forpliktende vedtak. Høyre mener det er for sent å bare utrede beredskapsbehovet. Arbeidet med å styrke lagerkapasiteten bør igangsettes umiddelbart, i tett og forutsigbart samarbeid med næringslivet. Samtidig må gjennomføringen skje sånn at man i størst mulig grad unngår et ytterligere sterkt press på drivstoffprisene i landet. Jeg er også glad for at Høyre får gjennomslag for at regjeringen skal gå i dialog med våre nærmeste naboland, f.eks. i Norden og Storbritannia, om mulighetene for tettere samarbeid. Her bør potensialet være stort for både økt beredskap og kostnadseffektive løsninger. Avslutningsvis vil jeg takke alle partiene som har bidratt til at vi på Stortinget finner sammen i denne saken, for når alt kommer til alt, er landets trygghet og beredskap tross alt vår viktigste oppgave.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:32· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Jeg er enig med Vereide og flere talere i at vi må ha en ansvarlig prosess, men Arbeiderpartiet må faktisk tåle at noen stiller spørsmål om hva man mener om kjernekraft i Norge, og hva målet med meldingen er. Da vi la fram en stortingsmelding om Langskip, karbonfangst og lagring, gjorde vi det ikke kun fordi vi skulle ha en stortingsmelding, men fordi man mente noe og ønsket å oppnå noe og drive samfunnet framover. Det må jo også være målet med en kjernekraftmelding. Så merker jeg at SV igjen har rullet ut kanonene og diskuterer kjernekraft og arealeffektivitet. Kjernekraft er en av de mest arealeffektive energikildene, selv om man tar med utvinning av brensel. Det er heller ikke sånn at de andre energikildene er uten inngrep for å utvinne de mineraler og råstoffer som trengs for å produsere. Enten det er vannkraft, vindkraft eller solcellepaneler, krever de alle sine inngrep. Det er ikke et argument mot energikilder, men det er selvfølgelig et argument for å gjøre ting med minst mulig inngrep, og der er kjernekraft uovertruffent arealeffektivt, noe som er slått fast også av kjernekraftutvalget. Sårbarhet og sårbare verdikjeder er selvfølgelig en utfordring vi må ta på alvor. Alle energikilder har komplekse verdikjeder, chiper som skal anskaffes, komponenter og turbiner. Disse daler ikke ned fra himmelen, de må anskaffes, og i dag dessverre i altfor stor grad i et komplekst marked med sårbare verdikjeder. Det skal vi ta på alvor – for kjernekraften som for alle andre verdikjeder og energikilder vi er avhengige av. Det er ingen som sier at kjernekraft er lett, eller at det går raskt, men at det tar tid å rydde rommet – eller at det tar tid å rydde opp etter Arbeiderparti-regjeringen, noe vi gang etter gang har måttet gjøre i denne salen, f.eks. på vannkraften, når det stadig foreslås skattesjokk – er jo ikke et argument for ikke å komme i gang og gjøre noe med det. Det er faktisk et argument for at det er på tide å begynne jobben. Det er nettopp det Høyre foreslår i salen i dag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:19· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  For det første er det positivt at man er enig om en stortingsmelding. Til det vil jeg si velkommen etter. Høyre har fra dag én sagt klart og tydelig fra om at en stortingsmelding er et riktig neste steg etter kjernekraftutvalgets rapport. Det har vi også fremmet forslag om i Stortinget, fordi vi ønsker en kunnskapsbasert og ansvarlig prosess videre. Alle forslagene våre i denne saken handler om nettopp det. Vi stiller samtidig spørsmål til hva partiene på venstresiden egentlig er enige om her, for de peker ikke på hva man ønsker å oppnå med meldingen. Mens Høyre mener den bør inneholde en nasjonal plan for hvordan vi skal legge til rette, er jeg bekymret for at intensjonen til enkelte av partiene på venstresiden kun er trenering. Vi ser jo fra SVs side at motivasjonen kun er å stoppe Høyre – ikke faktisk å vurdere kjernekraft. Jeg er bekymret for den situasjonen Norge er i, der det knapt bygges ny kraft. Jeg er bekymret for at regjeringens manglende retning og gjennomføringsevne, som vi allerede ser på fornybarfeltet, også skal forplante seg til kjernekraften. SV har sagt mye i denne debatten som er litt underlig, for det første at vi ikke har kompetanse på kjernekraft. La oss da se oss rundt. Vi har Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Vi har tunge forskningsmiljøer ved flere universiteter. Vi har IFEs forskning på nukleær sikkerhet. Vi har Norsk nukleær dekommisjonering, som jobber med trygge løsninger for lagring av avfallet. Vi har sikkerhetsmiljøer og ingeniørmiljøer med kompetanse i verdensklasse. Vi har et Aker Solutions som inngår samarbeid med Rolls-Royce om utvikling av SMR, for å nevne noe. Kompetanse – ja visst har vi det! I motsetning til hva SV påstår, tror heller ikke Høyre at kjernekraft er som en pølsebod. Det er en kjent sak at SV liker byråkrati, men jeg kan betrygge alle landets pølsemakere med at de aldri vil måtte søke konsesjon etter atomenergiloven. Kjernekraftreguleringene vil selvsagt være i en helt annen liga. SV snakker om uansvarlighet, men la oss se på hva Høyre foreslår. Vi foreslår å utarbeide en stortingsmelding, klargjøre hvordan ansvaret for kjernekraft skal organiseres i offentlig forvaltning, styrke nasjonal kompetanse, utrede løsninger for håndtering av avfall og gå i dialog med nordiske naboland. Å kalle det uansvarlig faller på sin egen urimelighet. Det som er uansvarlig, er SVs ønske om å trenere og ikke ta på alvor det store behovet vi i årene som kommer, vil ha for fornybar og naturvennlig kraft. Høyre mener det nå er på tide å stake ut en retning og legge til rette for kjernekraft i Norge.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:05· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Arbeiderpartiet stemte imot da Høyre foreslo et kjernekraftutvalg, og så har man etter hvert gitt etter for press og sett det nødvendig å sette det ned. Det er gledelig, og det er tilsvarende gledelig at vi nå får en stortingsmelding. Vi håper at denne nå har høy prioritet og vil ha framdrift fra regjeringens og statsrådens side. Det har seg sånn at private aktører har fått fastsatt et konsekvensutredningsprogram på Aure og Heim, og man må jo kunne legge til grunn at når regjeringen bruker både forvaltningens og private aktørers tid på et sånt prosjekt, så har man i hvert fall en plan om å vurdere prosjektet seriøst på et tidspunkt. Da er det naturlig å legge til rette det regulatoriske rammeverket og klargjøre departementet og direktoratet til å behandle en sånn søknad. Vil regjeringen – i hvert fall i kjølvannet av stortingsmeldingen, når viktig regulatoriske rammer er plass –, forberede embetsverket på å behandle en sånn sak?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:03· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Ettertiden har vist at det finnes industrielle muligheter, og at kjernekraft passet godt inn i det norske kraftsystemet, på tross av statsrådens tidligere uttalelser. Høyre har fra dag én sagt klart og tydelig sagt at en stortingsmelding er det riktige neste steg etter kjernekraftutvalgets rapport. Det har vi også fremmet forslag om i Stortinget, og vi mener at det er bra at Aasland, som lenge ikke ville ha et kjernekraftutvalg engang, nå også er med på en stortingsmelding. Samtidig er vi – gitt ministerens historikk som kjernekraftmotstander og enkelte av partienes uttalelser her i salen i dag – bekymret for at intensjonen fra enkelte faktisk ikke er å åpent vurdere kjernekraft, men å utsette saken mest mulig. Det vil jeg gi statsråden muligheten til å avkrefte. Spørsmålet mitt er: Hva mener statsråden selv og regjeringen om kjernekraft i Norge, og vil han bidra til at stortingsmeldingen har høy prioritet?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202617:01· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  I 2022 uttalte energiministeren: «På kjernekraftsiden ser jeg ikke at vi har noen industrielle muligheter». Nå vet vi at flere verft seriøst vurderer kjernekraft, og at Aker Solutions akkurat har inngått samarbeid med Rolls-Royce om utvikling av små og modulære reaktorer, SMR. I 2023 var statsråden igjen skråsikker på banen og sa: «Kjernekraft passer dårlig inn i det norske kraftsystemet». Nå har kjernekraftutvalget selv dementert statsrådens påstand og slått fast: «Kjernekraft passer godt inn i den norske kraftmiksen». Mener statsråden fortsatt at det ikke er industrielle muligheter for norske aktører innen kjernekraft, og at kjernekraft passer dårlig inn i det norske kraftsystemet, eller innrømmer han at disse uttalelsene i dag står seg nokså dårlig?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202616:26· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tor Mikkel Wara, Morten Stordalen, Kristoffer Sivertsen, Erlend Wiborg, Bjørn Larsen og Rikard Spets om å tilrettelegge for kjernekraft i Norge (Innst. 278 S (2025–2026), jf. Dokument 8:191 S (2025–2026))

  Aleksander Stokkebø (H) [16:26:33] (ordfører for saken): Jeg vil takke for samarbeidet i komiteen, vise til komiteens felles merknad og ellers redegjøre for Høyres syn. Høyres mål er lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor er jeg glad for gjennomslagene våre for mer fart på nettutbyggingen og mer fornybar energi, og derfor er jeg glad for at vi nylig stoppet Arbeiderpartiets skattesjokk for småkraften, nettopp fordi mer norsk vannkraft er en viktig del av løsningen. Selv om fornybar kraft gir resultater raskest her og nå, er ikke det et argument mot kjernekraft eller mot å planlegge for framtiden. Høyre er opptatt av langsiktighet og at vi ikke bør legge alle eggene i én kurv. For å nå målene våre trenger vi mye energi fra ulike kilder, og tiden for å oppkonstruere konflikt mellom dem må være forbi. Når vi vet at kjernekraft er en energikilde som er uovertruffent arealeffektiv, naturvennlig og stabil, gir det ingen mening å utelukke det politisk. Høyre foreslår ikke å starte kjernekraftverk i morgen. I tråd med kjernekraftutvalgets rapport vil vi få på plass kompetanse, kapasitet og regulatoriske rammer. Vi ønsker en kunnskapsbasert, grundig og ansvarlig prosess videre, men prosessen bør startes og drives framover, ikke treneres. At det tar tid å bygge veien, er et argument for faktisk å stake ut kursen og komme i gang, ikke for å la være. Alle Høyres forslag i denne saken handler om nettopp det. Høyre ønsker å tilrettelegge for at private kan finansiere og bygge ut kjernekraft i Norge, med tre tydelige forbehold. For det første må ikke muligheten for kjernekraft i framtiden bli en sovepute for å bygge mer fornybar kraft og nett i dag, hvor tempoet må betydelig opp. For det andre er det ikke aktuelt med statlige subsidier eller eierskap. For det tredje kompromisser vi ikke en tomme når det gjelder sikkerhet. Det er ikke aktuelt å godkjenne et eneste kjernekraftverk uten at betryggende løsninger for sikkerhet og avfallshåndtering er på plass. Vi er en stolt industrinasjon med prosjekt- og ingeniørkompetanse i verdensklasse. Selvsagt kan vi klare dette, så la oss nå gi Norge reelle strategiske valgmuligheter for framtiden og åpne for kjernekraft og sette i gang. Med det tar jeg opp de forslagene Høyre har alene og sammen med andre.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 21. mai 202615:15· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Morten Stordalen, Rikard Spets, Pål Morten Borgli, Sylvi Listhaug, Kristoffer Sivertsen, Kristian August Eilertsen, Bjørn Larsen og Tor Mikkel Wara om det neste oljeeventyret på norsk sokkel (Innst. 284 S (2025–2026), jf. Dokument 8:175 S (2025–2026))

  Norsk olje og gass er en viktig motor i norsk økonomi, og slik skal det fortsette. Men for at vi skal lykkes framover, er vi helt avhengige av forutsigbarhet. Jevn tilgang til areal og rammevilkår som står seg over tid, er selve forutsetningen for å realisere det enorme potensialet som fortsatt finnes der ute. Høyre mener derfor at regjeringen i årene som kommer, må gjennomføre offensive TFO-runder og jevnlig nummererte konsesjonsrunder, og vi er derfor glade for Høyres gjennomslag for en ny, helhetlig petroleumsmelding. I saken vi har til behandling nå, tar Høyre opp en rekke problemstillinger som må tas opp og avklares i denne petroleumsmeldingen. Først og fremst forventer vi at arealpolitikken blir en helt sentral del, og at regjeringen nå faktisk bereder grunnen for åpning av nye områder. Vi må også se på hvordan vi kan øke letevirksomheten, aktørmangfoldet og innovasjonstakten på sokkelen. Her vil Sokkeldirektoratet spille en nøkkelrolle og stimulere til mer aktivitet. Direktoratets kapasitet til å utforske og kartlegge sokkelen og innhente seismikk bør styrkes, og det gjelder ikke minst i mindre utforskede områder og områder som i dag ikke er åpnet. Samtidig må vi gjennomgå regelverket for datainnsamling, bruk og deling, sånn at vi utnytter informasjonen vi har, på en best mulig måte. Og vi må jobbe videre med ulike områdeløsninger og konsepter for transport av gass fra Barentshavet, fordi gode løsninger for eksport på sikt vil bidra til mer leting og interesse for regionen. Høyre mener også at petroleumsmeldingen bør utrede om det er behov for justeringer i Petoros kapasitet eller portefølje for å sikre aktive lisenspartnerskap og best mulig ressursutnyttelse. Og til slutt må vi forenkle. Vi ber regjeringen om en full gjennomgang av prosesser, krav og rapporteringsplikter der målet er klart: å redusere byråkrati, kostnader og tidsbruk ved utbygging av infrastruktur, for vi vet at tid er en kritisk faktor for å sikre flere tiebacks og forlenget levetid på flest mulig felt. Med det tar jeg opp Høyres forslag.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202614:00· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  Jeg hører ansvarsfraskrivelse. Man har altså styrt i snart fem år, og nå er det faktisk på tide å få fart på nettutbyggingen. Man ser egentlig den samme manglende gjennomføringsevnen fra regjeringen på kraftsiden. Montel gikk gjennom alle årene fra 2013 og kom til at dagens statsråd er den som har gitt færrest konsesjoner til ny kraft per dag, kun slått av sin forgjenger og partikollega Mjøs Persen. Det mangler altså betydelig handlekraft for å få på plass den kraften og det nettet vi trenger. En av utfordringene vi ser, er at nettet ikke er klart når det trengs. Det er for lite forskuddsvis utbygging. Mitt spørsmål til statsråden er da konkret: Hvordan skal man nå sørge for mer forskuddsvis utbygging i egnede områder?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:58· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  På Høyres to perioder ble det bygd 1 220 kilometer nytt nett, mens man på fire år med dagens regjering er nede i 220. Vi snakker altså om en forskjell på 1 000 kilometer. I snitt ferdigstilte vi altså tre ganger så mye nett årlig som dagens regjering. Samtidig ser vi at det på kraftsiden knapt er gitt nye konsesjoner. Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken risikerer nå å kortslutte både industri- og næringspolitikken. Derfor er det bra at Stortinget nå vedtar flere av Høyres forslag for å få fart på utbyggingen. I kraftpolitikken er det resultatene som teller. Derfor vil jeg gjerne høre statsrådens svar på et veldig konkret spørsmål. Det går på tiden det tar fra man kommer i gang med planlegging til man får ferdigstilt nett, altså ledetiden. Spørsmålet mitt er enkelt: Hvordan har utviklingen i ledetid på nett vært under dagens regjering?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 19. mai 202613:33· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sylvi Listhaug, Tor Mikkel Wara, Rikard Spets, Morten Stordalen, Pål Morten Borgli, Marius Arion Nilsen og Kristoffer Sivertsen om tiltak for mer effektiv og økonomisk utnyttelse av strømnettet og Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe og Ove Trellevik om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftne

  Høyre jobber for lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer kraft, men vi trenger også å få kraften dit den trengs. Samtidig vet vi at et fullt kraftnett allerede er til hinder for bedrifter som vil skape jobber og bidra til verdiskaping. Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken er nå i ferd med å kortslutte industri- og næringspolitikken. Situasjon i Nord-Norge viser hvor ille det kan bære av sted. Derfor er det bra at Stortinget nå vedtar opptil tolv Høyre-forslag for å få fart på nettutbyggingen og få kraften fram til folk og næringsliv. For det første må vi bygge mer nett. Vi må bli flinkere til å planlegge fram i tid. Derfor ber vi om en full kartlegging av det nødvendige investeringsbehovet fram mot 2035 og 2040, og vi ber om tiltak som øker investeringene og gir nettselskapene et tydelig insentiv til mer forskuddsvis utbygging. Vi vil også gi tydelige føringer til Statsforvalteren om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og næring. For det andre: I tillegg til å bygge mer nett må vi også bruke det nettet vi allerede har, de motorveiene for strøm som allerede finnes, mer effektiv. Derfor ber vi om at nettselskapene må jobbe raskere med digitalisering og bruk av sensorer, sånn at man kan kjøre nettet smartere. I tillegg må vi se på om vi i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, sånn at vi får økt kapasiteten og redusert strømprisforskjeller mellom budsonene. Vi ber også om at man i større grad tar i bruk tilknytning på vilkår og får utredet en køavgift for ubenyttet reservert kapasitet. Det er nettopp for å sikre at ikke rene PowerPoint-prosjekter opptar plass i køen på bekostning av nye, viktige arbeidsplasser. Høyre jobber for lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Da trenger vi mer kraft og nett. Jeg vil igjen takke alle partiene for gode samtaler i denne saken. Jeg er glad for at vi nå får tolv nye Høyre-gjennomslag, og at vi viser at vi kan stå sammen for landet når det gjelder. Jeg tar opp forslagene Høyre er med på i saken.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 26. mar 202610:19· Innlegg

  Møte torsdag den 26. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og undertegnede har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer.

  Les innlegget →
• 5. mar 202615:16· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Statsråden svarer egentlig ikke på spørsmålet mitt, det var mye om alt annet tilknyttet denne industrien. Jeg vil si det er veldig forutsigbart, ikke minst av hensyn til denne næringen, å få utredet hvordan man skal ha noen trygge, gode og forutsigbare rammer som gjør at vi i et lengre perspektiv og i et større bilde sikrer at denne industrien har aksept, tillit og legitimitet i befolkningen, skaper solide ringvirkninger for regioner, lokalsamfunn og landet, og at vi kan fortsette å legge til rette for det vi begge er enige om er en viktig digital industri. Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt: Hvordan skal en møte den økte etterspørselen etter kraft til datasentre? Spørsmålet mitt går konkret på kraft. Jeg nevnte 3,5 TWh i anslått behov de neste fem årene. Regjeringen har bare levert 0,8 TWh så langt i sin regjeringsperiode.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202615:15· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Vi går nå inn i Ap-regjeringens femte år, og hvor man kun har gitt konsesjon til i underkant av 0,8 TWh ny kraft. Til sammenligning anslår NVE en vekst i kraftforbruket bare fra datasentre på totalt 3,5 TWh de neste fem årene. Datasentre står nå for store deler av den reserverte kapasiteten i Norge, og så lenge regjeringen ikke evner å få til mer kraft, er dette et regnestykke som ikke går opp på sikt. Så når statsråden ikke engang vil være med på å utrede et konsesjonssystem, hvordan vil statsråden håndtere den økte etterspørselen etter kraft til datasentre, all den tid regjeringen i handling ikke er med på å få til mer kraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202614:56· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Ingrid Fiskaa, Marthe Hammer og Lars Haltbrekken om en konsesjonsordning for etablering av datasentre (Innst. 140 S (2025–2026), jf. Dokument 8:60 S (2025–2026))

  Digitaliseringen er kommet for å bli, og den er en motor for verdiskaping og vekst. Vi må huske på at den digitale infrastrukturen er helt sentral som en del av beredskapen og vår nasjonale sikkerhet. Dataindustri og kunstig intelligens har et stort potensial for verdiskaping hvis vi bygger kompetanse og infrastruktur, men også lager noen forutsigbare reguleringer og rammer for næringen. Høyre etterlyser en mer nasjonal strategisk tenkning om dataindustri i Norge. Vi trenger noen rimelige, men også forutsigbare, krav som bidrar til at investeringer i datasentre utgjør et positivt bidrag for både lokalbefolkningen, regionen de etablerer seg i, og landet. Vi er opptatt av å sikre viktig digital infrastruktur i Norge, samtidig som vi sikrer tillit og aksept i befolkningen og ivaretar eksisterende industri. Vi merker oss at datasentrene nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge NVE er dette en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruket framover, og i sin langsiktige kraftanalyse anslår NVE en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh kun de neste fem årene fram mot 2030. Vi må unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse mellom kraftnett og natur. Samtidig må vi sikre at verdiskapingen blir betydelig, både nasjonalt og lokalt, i form av arbeidsplasser og ringvirkninger. Høyre mener derfor at det må jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behov for kraft til datasentre skal håndteres. Vi trenger åpenbart mye mer kraft, noe regjeringen ikke har evnet å levere på, men vi må også vurdere om man skal innføre et nasjonalt konsesjonssystem og utrede hvordan en sånn ordning kan innrettes og avgrenses, og i dette arbeidet selvfølgelig se til hva våre naboland har gjort. Når vi vet at knappheten på kraft i årene foran oss blir betydelig, må vi som minimum få på plass dette forbudet mot utvinning av kryptovaluta. Det er et rent kraftsluk som verken er nødvendig eller ønskelig på norsk jord. Det er altså to år siden Stortinget ba regjeringen utrede et forbud, og så tok det et helt år før regjeringen hadde gjort klar en pressemelding som sa at de nettopp skulle utrede dette. Dette tar altfor lang tid, og nå er det på tide at dette forbudet kommer på plass.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202614:36· Innlegg

  Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

  Først: Vi aksepterer ikke regjeringens treghet i behandlingen av småkraftsøknader. Derfor må tempoet opp. Det betyr ikke at vi skal prioritere ned den store vannkraften, så den røykgranaten fra Arbeiderpartiet kan vi like gjerne slukke med en eneste gang. Det er behov for å rydde i en del begreper og fakta her. NVE opplyser at det er bygd ti kraftverk som hadde konsesjon med ytelse over grensen for grunnrenteskatt, som etter økningen av innslagspunktet for denne grunnrenteskatten har blitt nedskalert. For det første kan det ikke slås fast at denne nedskaleringen kommer av skattemessige tilpasninger. Naturhensyn, men også manglende kapasitet og tilgang på nett til å ta imot kraften, kan ligge bak. Alt dette er godkjent av myndighetene. Hvis vi likevel skulle ha lagt vrangviljen til, er nedskaleringen for alle disse ti prosjektene samlet sett på 0,1 TWh. Til sammenligning er det 13 ganger så mye småkraft i kø hos NVE, og et potensial beregnet av NVE på opptil 140 ganger så mye som det regjeringen her har hengt seg opp i. Ap illustrerer nok en gang hvor ille det kan bære av sted når ideologi og skylapper trumfer fakta og praktisk virkelighet. Man har sett seg så blind på én ting at man risikerer å stoppe viktige nye kraftprosjekter som betyr langt mer for kraftbalansen og for å få ned strømprisene. Det er nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft for næringslivet generelt og for fornybart spesielt. Hvis politisk risiko var en sportsgren, ville Arbeiderpartiet ha vært norgesmestere. Jeg merker meg at regjeringen og Arbeiderpartiet klamrer seg til denne tittelen og prisen og ikke til saken i denne salen, på tross av at et klart flertall vil garantere at småkraftbeskatningen skal ligge fast de neste fire årene. Det bekymrer meg. Det innfører en ny dimensjon av politisk risiko som vi ikke burde ha i Norge, men heldigvis er stortingsflertallet og Høyre klare til å ta ansvar der Arbeiderpartiet svikter, og sørge for at denne skatten ikke blir noe av.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:49· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Jeg merker meg at det ikke er et svar på dette spørsmålet. Det er altså mer kraft i kø – småkraft i kø, uten saksbehandler – enn det regjeringen har gitt av konsesjon til ny kraft på fire og et halvt år. Det er rett og slett ikke godt nok. Jeg vil som et siste spørsmål, og egentlig en serve til regjeringen, gi statsråden anledning til nå å legge ballen tydelig død, ikke bare for nuet, men for hele perioden, og til å garantere klart og tydelig for denne sal at det ikke er aktuelt å komme med forslag om grunnrenteskatt på småkraft i hele inneværende fireårsperiode.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:47· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Det som burde bekymre regjeringen, er jo hvordan politisk risiko gjør at mange av de prosjektene som det er gitt tillatelse til, ikke blir realisert. Ved utgangen av november 2025 hadde NVE mottatt 92 småkraftsaker som ikke engang har fått tildelt saksbehandler ennå. Disse sakene utgjorde over 0,8 TWt, altså mer småkraft i kø, uten saksbehandler, enn det regjeringen har gitt konsesjon til av ny kraft i en periode på over fire år. Det er rett og slett ikke godt nok, og derfor gir Stortinget i dag marsjordre til regjeringen om å prioritere opp småkraften. Mitt spørsmål er igjen: Gjelder statsrådens svar om at man ikke vil innføre grunnrenteskatt i hele fireårsperioden, og hvordan vil en nå følge opp Stortingets vedtak og sikre kortere saksbehandlingstid for småkraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:45· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Hvis vi skal få lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt, trenger vi mer kraft. Da trenger vi også forutsigbarhet slik at flere vil investere. Dessverre har Arbeiderpartiet i stedet skapt politisk risiko med skattesjokk for småkraften. Av de over 200 høringsinnspillene til regjeringen kan de positive telles på én hånd. Vi kan dermed slå fast at forslaget til regjeringen er både faglig og politisk sablet ned og dødt. Nå må vi skape forutsigbarhet, slik at gravemaskinene kan sette i gang, og slik at flere velger å investere i småkraften. Derfor er jeg glad for at statsråden er tydelig på at man ikke vil gå videre med skattesjokket nå. Spørsmålet mitt er da: Garanterer statsråden at dette gjelder i hele fireårsperioden?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202613:20· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland og Abid Raja om stabile rammevilkår for mer småkraft (Innst. 129 S (2025–2026), jf. Dokument 8:31 S (2025–2026))

  Høyre jobber for lavere strømpriser, rein kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor trenger vi mer kraft og nett. Da vi satt i regjering, ga vi konsesjon til over 20 TWh. Til sammenligning har Støre-regjeringen hittil bare gitt konsesjon til 0,8 TWh. Vi ga altså konsesjon til 25 ganger så mye kraft, mens utbyggingen under denne regjeringen har stoppet opp. Mangel på kraft risikerer nå å kortslutte både klima- og industripolitikken og fører til varig høye strømpriser for både folk og bedrifter. Da skulle man tro at regjeringen ville skape forutsigbarhet, sånn at flere ville investere, men dessverre har man gjort det stikk motsatte. Vi har sett det i den generelle næringspolitikken, som med den midlertidige arbeidsgiveravgiften – en ekstraskatt på å holde folk i jobb – og vi ser det samme i kraftsektoren. Vi så det med det midlertidige høyprisbidraget de innførte for vannkraften, som førte til at store oppgraderinger ble utsatt, og vi ser det nå igjen, med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Arbeiderpartiet viser gang på gang at de ikke lærer av egne feil. Resultatet er økt politisk risiko og høyere terskel for å investere, både i næringslivet generelt og i fornybar energi spesielt. Regjeringens forslag om skattesjokk på småkraft stoppet gravemaskinene og sendte ansatte hjem. Vi risikerte konkurser og mindre kraftutbygging. Derfor setter Høyre og stortingsflertallet foten ned. Vi vil heller øke satsingen på småkraft og instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av prosjektene, samtidig som vi fortsatt holder fullt tempo på den store vannkraften. NVE anslår at småkraftpotensialet ligger opp mot 14 TWh. Det tilsvarer altså strømforbruket til 875 000 husstander. Derfor gjør Høyre og stortingsflertallet i denne saken det eneste ansvarlige: Vi bidrar til ro og forutsigbarhet for distriktsarbeidsplasser og for rein kraft til industrien, for lavere strømpriser og for kostnadseffektive utslippskutt. Der Arbeiderpartiet svikter, tar Høyre ansvar. Nå forventer vi at regjeringen lojalt følger opp.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. mar 202610:04· Innlegg

  Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

  På vegne av stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe, Ove Trellevik og undertegnede har jeg gleden av å sette fram et representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet.

  Les innlegget →
• 5. feb 202612:57· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Aleksander Stokkebø, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup og Kari Sofie Bjørnsen om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring (Innst. 99 S (2025–2026), jf. Dokument 8:25 S (2025–2026))

  Et stort flertall i befolkningen og på Stortinget vil utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Det må reflekteres i vedtakene våre. Derfor la Høyre i fjor fram forslaget om en petroleumsmelding, som vi nå er glad for at de fire største partiene stiller seg bak. Hovedformålet er klart: fortsatt høy aktivitet, høye ressursutnytting og stabile rammevilkår. Av dette følger to veldig tydelige signaler. Til alle som vil investere på norsk sokkel: velkommen. Og når støvet fra forrige sak har lagt seg: omkampenes tid må nå være forbi. Vi må vekk fra at hver eneste budsjettforhandling på venstresiden blir russisk rulett med Norges største og viktigste næring. Vi må bort fra endeløse runder i denne salen om hva vi er mot, og starte å diskutere hva vi er for. Hvordan skal vi så opprettholde og øke letingen, sånn at vi faktisk får flere funn og utbygginger? Først og fremst må det skje med politisk og regulatorisk stabilitet. Forutsigbarhet er nøkkelen for investeringer i Norge generelt og på sokkelen spesielt. I tillegg må vi tilby attraktive letearealer feltnært der infrastruktur finnes, men også i nye og mindre utforskede områder der potensialet er stort. Petroleumsmeldingen blir arenaen for å samle kunnskap og stake ut kursen. Vi ønsker bransjens innspill velkommen for å løfte beste tilgjengelige teknologi og en høy utvinningsgrad. Skal vi gjøre de neste store funnene, må myndighetene og selskapene tørre å tenke nytt. Når vi møter det britiske energidepartementet og kollegaer i Europaparlamentet, er de tydelige på behovet for mer norsk naturgass. Vi skal derfor opprettholde et høyt leteaktivitetsnivå på norsk sokkel og bidra til verdiskaping, kompetansebygging og europeisk omstilling bort fra skitten kullkraft og russisk energi. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi får gjennomslag for en sånn petroleumsmelding, og nettopp derfor vil Høyre alltid stå opp for jobbene i vår største og viktigste næring og være garantisten for stabiliteten og forutsigbarheten i dette stortinget.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202610:44· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Høyres viktigste prioritet vil alltid være å trygge jobbene og være den fremste garantisten for forutsigbarhet og stabilitet for denne næringen. Da kommer vi til å gi en klar melding, enten det er til FrP, til KrF eller til Arbeiderpartiets samarbeidspartnere MDG, SV og Rødt. Så over til det andre spørsmålet: Noen av partiene i salen har varslet at de ønsker at kraften som er tildelt Snøhvit Future-prosjektet, skal trekkes tilbake, og at det i stedet skal bygges et gasskraftverk uten rensing. Kan statsråden klargjøre hva dette vil kunne bety i tapte inntekter for staten, i og med at en sånn løsning vil innebære kjøp av betydelige kvoter? Og vurderer regjeringen en sånn løsning som kommersielt lønnsom?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202610:42· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Norge er Europas viktigste energileverandør, og om lag 98 pst. av gassen som produseres på norsk sokkel, eksporteres til Europa. EU har vedtatt utfasing av russisk gass innen utgangen av 2027, og gass fra norsk sokkel blir derfor stadig viktigere for Europas energisikkerhet. Gassen som blir levert fra Melkøya, gir energi til 6,5 millioner husstander hos våre nærmeste allierte i Baltikum og Nord-Europa. Samtidig vet vi at uten elektrifisering vil produksjonen fra Snøhvit-feltet trolig stanse rundt 2030 på grunn av sviktende trykk i reservoaret. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil konsekvensene for Norges energileveranser til Europa bli dersom Snøhvit-feltet stenges tidligere enn planlagt?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 5. feb 202610:11· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hanne Beate Stenvaag, Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Geir Pollestad og Trygve Slagsvold Vedum om å stanse ytterligere elektrifisering av sokkelen med kraft fra land og Representantforslag fra stortingsrepresentant Lars Haltbrekken om å pålegge oljeselskapene å ku

  Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi Stortingets fremste garantist for stabilitet og forutsigbarhet for vår største og viktigste næring. De siste årene har vi blitt vant til at Arbeiderpartiet gir etter i oljepolitikken, men at det nå er FrP og KrF som allierte seg med Rødt, MDG og SV om å skape uforutsigbarhet, er mildt sagt sjokkerende. For noen uker siden sa FrP at det er for seint å stoppe Melkøya-prosjektet, mens de i realiteten nå forsøker å gjøre nettopp det. Det er totalt uansvarlig, og jeg er sjokkert over at et så stort parti kan vingle så mye. Spørsmålet er ikke om man er enig eller uenig i Arbeiderpartiet og Senterpartiets beslutning i 2023 om elektrifisering, som de selv må stå ansvarlig for. Dette handler om hvorvidt Norge skal være et stabilt og forutsigbart land å investere i. Det er helt avgjørende for å tiltrekke oss investeringer og skape jobber. Det handler om tillit til norske myndigheter og folkevalgte, om at inngåtte avtaler og konsesjoner holdes, ikke endres over natten mange år senere. Hva er det Harbour Energy, ConocoPhillips, Shell, Total og Vår Energi har til felles? Jo, at de i betydelig grad har internasjonale investorer med hele verden som marked, som vurderer om de skal investere i Norge eller helt andre steder, som Brasil og Asia. Norge har en av de høyeste petroleumsskattene og de strengeste reguleringene i verden, men likevel har mange av disse selskapene valgt Norge, fordi vi har vært stabile. Derfor er det veldig alvorlig at flertallet i denne salen nå gjennom flere uker har bidratt til å skape en enorm uforutsigbarhet for vår største og viktigste næring, som risikerer å smitte og skade også øvrig norsk næringsliv. Ære være SV, som har snudd i siste sekund, men stor skade er allerede skjedd, og jeg håper bare at den lar seg rette opp. Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi garantisten i denne salen for stabilitet og forutsigbarhet. La det aldri være tvil: Vi vil stå opp for at Norge skal være et trygt land å investere i, både generelt og for vår største næring spesielt.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:26· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Sist jeg sjekket, ga vi flere konsesjoner til småkraft enn det regjeringen samlet sett har gitt til alle typer ny kraftutbygging i løpet av denne perioden, så det bør jo tale for seg. Det er faktisk potensiale også innenfor småkraften, selv om statsråden ikke vil snakke om det. Over til et annet tema: Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet besluttet å elektrifisere Melkøya, lovet de samtidig en betydelig utbygging av kraftproduksjonen i Finnmark – «minst like mye som den planlagte forbruksøkningen» – men som vi ofte erfarer med Arbeiderpartiet, ligger også dette løftet an til å bli brutt. Stortinget har gjentatte ganger bedt regjeringen sikre nok kraft, men regjeringens gjennomføringsevne har uteblitt. Det hviler nå et stort ansvar på Arbeiderpartiet for at kraften ikke er i rute, og for at motstanden har blitt så stor at en nå risikerer å stanse et milliardprosjekt som er godt over halvveis utbygd. Kan statsråden bidra til ro i denne saken, og vil statsråden garantere at det nå vil komme på plass nok kraft i regionen?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:24· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Igjen: Resultatene taler for seg selv. Det er knapt blitt gitt konsesjon til noe ny kraft under denne regjeringen. Vi ga 15 ganger så mange konsesjoner hvert eneste år, og de resultatene taler for seg selv. Skal vi få ned strømprisene, trenger vi mer kraft, men regjeringen har dessverre ikke hatt gjennomføringsevne til å få det til å skje. Derfor tar Høyre ansvar i småkraftsaken og vil om kort tid formelt vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft, nettopp fordi vi er opptatt av å få i gang flere utbygginger og stoppe regjeringens uforutsigbarhet og politiske risiko. Vi har flere ganger forsøkt å få et tydelig svar fra regjeringen i denne saken uten å lykkes, og jeg vil derfor spørre igjen. Jeg ber om et klart ja eller nei. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et stortingsvedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode, verken nå eller senere, vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:22· Replikk

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Jeg hører mange ord, men resultatene uteblir. 0,7 TWt er jo knapt noe. Høyre fikk konkrete resultater og ga konsesjon til 15 ganger så mye kraft hvert eneste år. Høyre heier òg på ren norsk vannkraft, hvor vi ga konsesjon til om lag 8 TWt. I tillegg la vi om skattesystemet for å gjøre det mer attraktivt å oppgradere vannkraften, noe som utløste investeringsplaner på 35 mrd. kr. Men så kom Støre-regjeringen, og i det øyeblikket man brått innførte et høyprisbidrag, ble mange av planene lagt tilbake i skuffen. Dette viser hvordan regjeringens uforutsigbarhet i praksis gir oss mindre kraft og høyere strømpriser. Denne gangen er det de små vannkraftverkene som får gjennomgå, med forslag om høyere skatter. Når vi vet at det er mangel på kraft, hvorfor skaper regjeringen nok en gang nye skatteendringer som får utbyggingen til å stoppe opp?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 4. feb 202610:18· Innlegg

  Møte onsdag den 4. februar 2026 kl. 10

  Høyres mål er klart: Vi jobber for lavere strømpriser for folk og næringsliv, ren og rimelig kraft til industrien, og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer nett og kraft, men dessverre har regjeringen brukt de siste årene til å detonere flere skattebomber mot fornybar kraft, som har skapt stor politisk risiko og stoppet utbygginger. I kombinasjon med den rotete innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har politisk risiko for alvor blitt et tema for dem som vurderer å investere i Norge. Ved brått å innføre nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft har Støre-regjeringen vist en fullstendig mangel på forståelse for kraftbransjen og for verdiskapingen og har svekket tilliten næringslivet har til norske myndigheter. Det har gått kraftig ut over investeringer i kraft, noe som har gjort utslippskuttene dyrere og styrt Norge mot fortsatt høye strømpriser. Vi hører nå jevnlig om bedrifter landet rundt som står i kø for tilgang på kraft og nett. Resultatene i kraftutbyggingen taler for seg selv. Støre-regjeringen har med sin manglende gjennomføringsevne kun gitt konsesjon til 0,7 TWh ny kraft. Til sammenligning ga Høyre i regjering konsesjon til over 20 TWh, altså nesten 30 ganger så mye. Er statsråden imponert over regjeringens resultater, der det de fire siste årene knapt er gitt konsesjon til ny kraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:27· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Arbeidsfolk langs kysten bør merke seg konsekvensene av Rødts politikk. Det er mørke skyer på horisonten. Leverandørindustrien og bedrifter som Rosenberg varsler nedbemanning. Det finnes tre mulige løsninger. Én: lete i nye områder – det er Rødt imot. To: satse på nye næringer, som havvind – det er Rødt imot. Tre: mer eksport og nye markeder – der vil Rødt legge ned virkemidlene. Dette er politikk som ville gitt norske arbeidsfolk en trippelsmell. Derfor kan denne salen og Rødt være helt trygge på at vi skal gjøre alt vi kan for å stoppe Rødts plan for politisk skapt arbeidsledighet.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202516:11· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  La det ikke være tvil: Norsk olje og gass er vår største og viktigste næring. Eiffeltårnet og Frihetsgudinnen kan ikke måle seg med ingeniørkunsten på norsk sokkel, som i tiår etter tiår motstår vær og vind under langt røffere forhold. Vi snakker 200 000 norske jobber og mange hundre milliarder kroner i inntekter til fellesskapet hvert eneste år. La det være klinkende klart: Det viktigste vi kan gjøre for å sikre jobbene i leverandørindustrien, er å lete mer og holde et høyt aktivitetsnivå på sokkelen. Derfor har Høyre foreslått en egen petroleumsmelding og vil alltid stå opp for forutsigbarheten og mer arealer for næringen. Samtidig må vi legge til rette for at bedriftene får flere bein å stå på og får solgt varene sine ut i verden. Jeg tror komiteen på dette tidspunktet har fått med seg et av de viktigste verktøyene for det. Ja, dere tippet rett: Norwegian Energy Partners, NORWEP. I nesten 30 år har de bidratt med energi- og offshoreindustriens omstilling, eksport og internasjonalisering. Gjennom rådgivning og nettverksbygging har de bidratt til stadig nye kontrakter til norsk leverandørindustri. På Stortinget er det veldig mye festtaler om omstilling, mens det vi trenger, er tilrettelegging for lønnsomme, kommersielle kontrakter. Her vil jeg trekke fram Geoprovider, som på grunn av en NORWEP-delegasjon til Finland og Baltikum landet sin største kontrakt innen offshorevind. Det ga rekordomsetning i 2024 og kåring som gasellebedrift for andre gang på rad. Vi i denne salen må huske at ikke alle bedrifter innen offshorenæringen er Equinor, med store markedsavdelinger. Derfor er det viktig å ha NORWEP som døråpner. Bare i år eksporterer norske leverandører til maritim petroleum og fornybar industri for over 200 mrd. kr. Dette er mye mer enn fine tall, det er verdiskaping som bidrar til arbeidsplasser og viktige inntekter til vår felles velferd. Derfor var vi bekymret da Arbeiderpartiet og flertallet ville legge ned NORWEP. Æres dem som æres bør: Vi er glade for at man etter press reverserer kuttet, men det er fortsatt et stort kutt, og folks jobber står på spill. Vær trygg: Høyre slår seg ikke til ro før NORWEPs framtid er sikret.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202515:21· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg takker for avklaringen. Jeg håper virkelig at man nå klarer å sikre NORWEPs videre drift på tross av den uforutsigbarheten Arbeiderpartiet og flertallet har bidratt til her i Stortinget. Et annet felt Arbeiderpartiet har bidratt til uforutsigbarhet på, er småkraften. Nå vet vi at høringen går sin gang, vi har hørt argumentene for at regjeringen vil ha dette skattesjokket på ren norsk vannkraft, men det jeg er interessert i, i likhet med representanten Hussaini, er et klart og tydelig svar på følgende enkle spørsmål, for nå kommer stortingsflertallet til å vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft: Vil regjeringen i denne stortingsperioden respektere et slikt vedtak fra stortingsflertallet og ikke foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202515:19· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Statsråden vil sikkert ikke bli overrasket over mitt spørsmål – for når oppdragene blir færre, må bedriftene snu seg til nye markeder og vinne kontrakter ute i verden. Derfor syntes jeg det er synd at Arbeiderpartiet bidrar til et kraftig kutt i et av de viktigste verktøyene for norsk eksport, nemlig NORWEP. Man risikerer å forverre situasjonen for leverandørindustrien, spesielt små og mellomstore bedrifter langs kysten. Dagens nyhet gjør situasjonen noe bedre, men det er fortsatt et ganske kraftig kutt som vi må ta på alvor. Mitt spørsmål er derfor: Hvilke konkrete initiativ vil statsråden ta for å sikre videre og langsiktig drift av NORWEP, og hvilke initiativ vil han ta for å sikre at de fortsatt kan bidra til eksport innen vår største næring, olje og gass?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:56· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg vil tilbake til NORWEP, som i mange år har jobbet med å hjelpe norske leverandører med å vinne globale kontrakter innen lavutslippsteknologi, karbonfangst og fornybar energi som havvind. Norske leverandører eksporterer nå for 50–60 mrd. kr. Vi vet at mange av kontraktene ikke hadde skjedd uten NORWEP. Dette er kommersielle kontrakter som er lønnsomme for norsk næringsliv og gir eksport og inntekter til vår felles velferd, og vi vet at mange er muliggjort av nettopp NORWEP. Samtidig er det de virkelig store eksportvolumene som er viktige for å sikre arbeidsplassene langs kysten, ikke bare innen havvind, men også innen tradisjonell olje og gass. Jeg har et todelt spørsmål til MDG. Hvorfor ville MDG i utgangspunktet gjennom dette forliket legge ned NORWEP, eller i hvert fall kutte kraftig i et av de viktigste verktøyene for omstilling og eksport av fornybar energi, og vil man være åpen for at de fortsatt skal kunne drive med olje og gass?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:40· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Senterpartiet har ikke bare stilt spørsmål ved hvordan NORWEP skulle finansieres; man foreslo i sitt eget alternative budsjett å ta bort all støtte. Det er ingenting som gleder meg mer enn om Senterpartiet nå har snudd, og denne nyheten er riktig, men det er fortsatt et kraftig kutt på om lag 20 mill. kr fra det som lå inne i forslaget til statsbudsjett, ifølge opplysningene. Det er fortsatt en ganske alvorlig nedtrapping. Mitt spørsmål til Senterpartiet vil da være: Vil man nå være garantisten for at NORWEP får fortsette sin drift også i året som kommer, og vil Senterpartiet ikke minst sørge for at de får fortsette arbeidet sitt innen olje og gass?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:39· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Norsk olje- og gassindustri og leverandørindustrien er Norges største distriktsnæringer. Samtidig vet vi at det trengs oppdrag for å sikre jobbene for framtiden. Derfor er det synd at Senterpartiet nå bidrar til å legge ned et av de viktigste verktøyene for norsk eksport og norske distriktsarbeidsplasser, Norwegian Energy Partners, NORWEP. Senterpartiet er som kjent arkitekten bak det foreslåtte kuttet, så dessverre kan vi si: Gratulerer med gjennomslag – som for distriktene og kysten er svært dårlig nytt. Det går ut over olje og gass, men også de nye eksportnæringene. Er Senterpartiet glad for gjennomslaget om å kutte all støtte til NORWEP, et av de viktigste verktøyene for eksport og norske distriktsarbeidsplasser?

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:26· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  For det første har Enova i dag 20 mrd. kr på bok og omtrent 10 mrd. kr i midler som ikke er bundet opp til noen prosjekter. Høyre mener derfor at Enova skal fortsette å ha et høyt aktivitetsnivå, både for å legge til rette for energieffektivisering, for omstilling i næringslivet og for utslippskutt i bedrifter og husholdninger. Det vil Enova, med de midlene de har på bok, ha full anledning til også neste år. Beløpet Enova har på bok, er mye større enn det de vil trenge for å dekke opp den moderate reduksjonen som Høyre gjør i sitt budsjett. Aktivitetsnivået kan videreføres og opprettholdes for effektive utslippskutt i næringsliv og norske husholdninger.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:24· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Jeg kan ikke ta tilbake ord som verken er mine eller som jeg ikke vet hvem som har sagt. Det jeg og Høyre er veldig tydelig på, er at vi skal sikre forutsigbarhet for utvikling av vår største og viktigste næring. Vi kommer begge fra olje- og energihovedstaden og kjenner på kroppen hvor viktig denne næringen er. Høyre har lagt fram et forslag om en petroleumsmelding der målet er å samle de store styringspartiene som er opptatt av utvikling av denne næringen, til felles innsats, og få noen stabile og forutsigbare rammevilkår – for mer leting og for mer aktivitet, som kan bidra til å trygge jobbene i leverandørindustrien og langs hele kysten.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:22· Replikk

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Det gjør representanten, og representanten sa den uttalelsen på bakgrunn av at man kommuniserte en pris på Arbeiderpartiets nettsider, mens realiteten var at det kom en rekke skjulte kostnader på toppen, med både avgifter og nettleie. Vi vet at Høyre hadde en alternativ løsning, der vi sa veldig konkret at vi bruker overskuddet som staten har fra strøm, og kutter elavgiften og nettleien for folk og bedrifter. Det er en ganske enkel, forståelig løsning som alle i energi- og miljøkomiteen i hvert fall bør kunne forstå. Vi sier at det viktigste for oss er trygghet for forbrukerne, at man skal ha hvilepuls når strømregningen kommer. Derfor har vi i vårt budsjett sagt at det nå er inngått en del kontrakter på norgespris, så vi beholder den ordningen, men det er behov for å se på hvordan den kan bli enda bedre, ikke minst for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringslivet, der vi nå er på fjerde året, og Arbeiderpartiet fortsatt ikke har presentert en løsning.

  Lås opp opptak →Les innlegget →
• 18. des 202514:18· Innlegg

  Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2026, kapitler under Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet (rammeområdene 12 og 13) (Innst. 9 S (2025–2026), jf. Prop. 1 S (2025–2026))

  Høyres mål er klart: Vi jobber for likere og lavere strømpriser, nok ren og rimelig kraft til industrien og effektive utslippskutt. Nettopp derfor trenger vi mer ren kraft raskere. På Høyres vakt ble det gitt konsesjoner til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon, mens det under Støre-regjeringen kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh. Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutte både klima- og industripolitikken, og den holder strømprisene høyere enn de trenger å være. I en slik situasjon bør politikken gi forutsigbarhet for investeringer i mer ren kraft. I stedet får vi stadig nye skattesjokk fra Arbeiderpartiet. Det skaper uro, senest med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft, og det stanser prosjekter som raskt kunne gitt mer ren kraft. Høyre peker ut en annen kurs. For det første: Nei til skattesjokk som stopper småkraft, og ja til stabilitet som utløser mer utbygging. For det andre: Raskere konsesjoner for kraft og nett, med prioritering av grå arealer og opprusting av eksisterende vannkraft. For det tredje: En prøveordning med auksjonsbasert investeringsstøtte til solparker, hvor mest kraft får minst støtte i områder med stort behov og lav konflikt, og hvor vi spesielt ser etter prosjekter hvor man utnytter grå arealer og reduserer presset på norsk natur. Dette kan raskt utløse nesten like mye kraft som regjeringen har klart å tildele på hele fire år. Det er over fire år siden strømprisene skjøt i været, men regjeringen har ennå ikke foreslått en god løsning for næringslivet i Rogaland og på Sør- og Vestlandet. Det er skuffende. Det er helt uakseptabelt at strømprisene gjør det mye dyrere å drive bedrift i Kristiansand og Stavanger enn i Oslo. Derfor sender stortingsflertallet i dag en klar melding til regjeringen: Prøv igjen, for det dere har levert, er ikke godt nok. Derfor kutter Høyre elavgiften for folk og næringsliv mer enn det Arbeiderpartiet og forlikspartnerne gjør. Med Høyres budsjett tar vi viktige skritt for likere og lavere strømpriser, for nok ren og rimelig kraft til industrien, og for effektive utslippskutt. Vi ser fram til å jobbe med komiteen for å nå våre felles mål. Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

  Lås opp opptak →Les innlegget →

Viser de 50 siste av 93 innlegg

• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 og 2 fra SV, R og MDG

  19. jun 2026

  Fravær
• Innstillingens tilråding

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 1 og 2 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr.1 fra SV, R, MDG og V

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 2 og 3 på vegne av SV og R.

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Alternativ votering mellom innstillingen og forslag nr..1 fra FrP

  19. jun 2026

  Fravær
• Stor bokstav A samtlige romertall Stor bokstav B samtlige romertall Stor bokstav C romertall I-XXVIII

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 22 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær
• Forslag nr. 20 på vegne av FrP.

  19. jun 2026

  Fravær

• Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen og Erlend Wiborg om å avvikle ordningen med piggdekkgebyr

  2026-02-10 14:18:53.153 · Stemte FOR · partiet MOT

  For

• RepresentantforslagDokument 8:324 S (2025–2026)

  Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Haagen Poppe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +1 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:321 S (2025–2026)

  Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Ludvig Thorheim (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Mahmoud Farahmand (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagDokument 8:319 S (2025–2026)

  Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Erna Solberg (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Mottatt

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagTransport- og kommunikasjonskomiteenDokument 8:284 S (2025-2026), Innst. 357 S (2025-2026)

  Representantforslag om salg av Haugesund Lufthavn Karmøy

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Bård Hoksrud (FrP), Jonas Andersen Sayed (KrF), Jørgen H. Kristiansen (KrF) +3 til

  Ferdigbehandlet

  • H
  • FrP
  • KrF

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagUtenriks- og forsvarskomiteenDokument 8:271 S (2025-2026), Innst. 398 S (2025-2026)

  Representantforslag om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:213 S (2025-2026), Innst. 401 S (2025-2026)

  Representantforslag om kvalitetssikring av støtte til flytende havvind

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Nikolai Astrup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagArbeids- og sosialkomiteenDokument 8:17 S (2025-2026), Innst. 48 S (2025-2026)

  Representantforslag om å la ansatte med VTA-plass jobbe ut over pensjonsalder

  Fremmet av Anna Molberg (H), Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Margret Hagerup (H)

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:104 S (2025-2026), Innst. 201 S (2025-2026)

  Representantforslag om en plan for håndtering av sprengstoff og ammunisjon i norsk natur og i kystnære farvann

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Erlend Larsen (H), Kari Sofie Bjørnsen (H), Ove Trellevik (H) +1 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:156 S (2025-2026), Innst. 255 S (2025-2026)

  Representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Haagen Poppe (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:31 S (2025-2026), Innst. 129 S (2025-2026)

  Representantforslag om stabile rammevilkår for mer småkraft

  Fremmet av Abid Raja (V), Aleksander Stokkebø (H), Bjørn Arild Gram (Sp), Grunde Almeland (V) +6 til

  Ferdigbehandlet

  • V
  • H
  • Sp
  • KrF
  • FrP

  Stortinget.no →
• RepresentantforslagEnergi- og miljøkomiteenDokument 8:25 S (2025-2026), Innst. 99 S (2025-2026)

  Representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring

  Fremmet av Aleksander Stokkebø (H), Amalie Gunnufsen (H), Erlend Svardal Bøe (H), Kari Sofie Bjørnsen (H) +2 til

  Ferdigbehandlet

  • H

  Stortinget.no →

• Viser til Stortingets vedtak 919 av 9.juni 2026. Vil statsråden sørge for at den eksterne kvalitetssikringen nå gjennomføres effektivt?

  skriftlig

  11. jun 2026

• Vil statsråden sikre at E39 Figgjo–Ålgård bygges med to tunnelløp og fire kjørefelt fra start, slik at vi unngår at resultatet blir en ny flaskehals - som vil bli dyrere å fullføre på et senere tidspunkt?

  skriftlig

  11. jun 2026

• Vil departementet kunne delegere forskriftskompetanse etter § 8 sjette ledd i utkastet til ny motorferdsellov til underliggende direktorat eller statsforvalteren?

  skriftlig

  30. mai 2026

• Kan statsråden redegjøre for status i arbeidet med å vurdere en regelverksendring som åpner for økt bruk av SOV mot bemannede innretninger, og når departementet eventuelt ser for seg at dette arbeidet kan være ferdigstilt?

  skriftlig

  19. mai 2026

• Kan statsråden garantere at regjeringen i inneværende stortingsperiode og så lenge den styrer – verken i år eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?

  skriftlig

  12. mai 2026

• Kan det bes om en oversikt over hvor mange kilometer transmisjonsnett/sentralnett som har blitt bygget, samt hvor store nettinvesteringene har vært, i perioden 2013-2025, samt hittil i 2026 - og kan det bes om at oversikten viser tallene hvert år for seg?

  skriftlig

  4. mai 2026

• Hvordan vil kostnadsøkningen for 420 kV kraftledningen mellom Skaidi og Lebesby bli finansiert, og hvilken betydning vil dette forventes å ha for nettariffene, herunder i hvilken grad vil kostnadene belastes sluttbrukere og næringsliv i Finnmark og øvrige deler av landet?

  skriftlig

  21. apr 2026

• Hva er de anslåtte kostnadene knyttet til de ulike avbøtende tiltakene, for 420 kV kraftledningen mellom Skaidi og Lebesby hver for seg, og hvilke konkrete kost–nytte-vurderinger har ligget til grunn for at disse tiltakene er fastsatt som bindende vilkår i konsesjonen?

  skriftlig

  21. apr 2026

• Kan jeg be om en oversikt over utviklingen i forskningsbevilgningene innen petroleum de siste fem årene (fra og med 2021, til og med 2025)?

  skriftlig

  17. apr 2026

• Hvordan forbereder statsråden regelverket og myndighetsapparatet for å kunne følge opp en eventuell konsesjonssøknad om kjernekraftverk i Taftøy næringspark i Heim og Aure kommuner?

  skriftlig

  17. apr 2026