På vegne av stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Nikolai Astrup og undertegnede har jeg gleden av å framsette et representantforslag om å omprioritere til mer kostnadseffektive og lønnsomme klimainvesteringer.

Statsråden svarer egentlig ikke på spørsmålet mitt, det var mye om alt annet tilknyttet denne industrien. Jeg vil si det er veldig forutsigbart, ikke minst av hensyn til denne næringen, å få utredet hvordan man skal ha noen trygge, gode og forutsigbare rammer som gjør at vi i et lengre perspektiv og i et større bilde sikrer at denne industrien har aksept, tillit og legitimitet i befolkningen, skaper solide ringvirkninger for regioner, lokalsamfunn og landet, og at vi kan fortsette å legge til rette for det vi begge er enige om er en viktig digital industri. Statsråden svarte ikke på spørsmålet mitt: Hvordan skal en møte den økte etterspørselen etter kraft til datasentre? Spørsmålet mitt går konkret på kraft. Jeg nevnte 3,5 TWh i anslått behov de neste fem årene. Regjeringen har bare levert 0,8 TWh så langt i sin regjeringsperiode.

Vi går nå inn i Ap-regjeringens femte år, og hvor man kun har gitt konsesjon til i underkant av 0,8 TWh ny kraft. Til sammenligning anslår NVE en vekst i kraftforbruket bare fra datasentre på totalt 3,5 TWh de neste fem årene. Datasentre står nå for store deler av den reserverte kapasiteten i Norge, og så lenge regjeringen ikke evner å få til mer kraft, er dette et regnestykke som ikke går opp på sikt. Så når statsråden ikke engang vil være med på å utrede et konsesjonssystem, hvordan vil statsråden håndtere den økte etterspørselen etter kraft til datasentre, all den tid regjeringen i handling ikke er med på å få til mer kraft?

Digitaliseringen er kommet for å bli, og den er en motor for verdiskaping og vekst. Vi må huske på at den digitale infrastrukturen er helt sentral som en del av beredskapen og vår nasjonale sikkerhet. Dataindustri og kunstig intelligens har et stort potensial for verdiskaping hvis vi bygger kompetanse og infrastruktur, men også lager noen forutsigbare reguleringer og rammer for næringen. Høyre etterlyser en mer nasjonal strategisk tenkning om dataindustri i Norge. Vi trenger noen rimelige, men også forutsigbare, krav som bidrar til at investeringer i datasentre utgjør et positivt bidrag for både lokalbefolkningen, regionen de etablerer seg i, og landet. Vi er opptatt av å sikre viktig digital infrastruktur i Norge, samtidig som vi sikrer tillit og aksept i befolkningen og ivaretar eksisterende industri. Vi merker oss at datasentrene nå står for store deler av den reserverte nettkapasiteten i Norge. Ifølge NVE er dette en av sektorene som er ventet å bidra mest til vekst i kraftforbruket framover, og i sin langsiktige kraftanalyse anslår NVE en vekst i kraftforbruk fra datasentre på totalt 3,5 TWh kun de neste fem årene fram mot 2030. Vi må unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse mellom kraftnett og natur. Samtidig må vi sikre at verdiskapingen blir betydelig, både nasjonalt og lokalt, i form av arbeidsplasser og ringvirkninger. Høyre mener derfor at det må jobbes mer med hvordan den sterke økningen i behov for kraft til datasentre skal håndteres. Vi trenger åpenbart mye mer kraft, noe regjeringen ikke har evnet å levere på, men vi må også vurdere om man skal innføre et nasjonalt konsesjonssystem og utrede hvordan en sånn ordning kan innrettes og avgrenses, og i dette arbeidet selvfølgelig se til hva våre naboland har gjort. Når vi vet at knappheten på kraft i årene foran oss blir betydelig, må vi som minimum få på plass dette forbudet mot utvinning av kryptovaluta. Det er et rent kraftsluk som verken er nødvendig eller ønskelig på norsk jord. Det er altså to år siden Stortinget ba regjeringen utrede et forbud, og så tok det et helt år før regjeringen hadde gjort klar en pressemelding som sa at de nettopp skulle utrede dette. Dette tar altfor lang tid, og nå er det på tide at dette forbudet kommer på plass.

Først: Vi aksepterer ikke regjeringens treghet i behandlingen av småkraftsøknader. Derfor må tempoet opp. Det betyr ikke at vi skal prioritere ned den store vannkraften, så den røykgranaten fra Arbeiderpartiet kan vi like gjerne slukke med en eneste gang. Det er behov for å rydde i en del begreper og fakta her. NVE opplyser at det er bygd ti kraftverk som hadde konsesjon med ytelse over grensen for grunnrenteskatt, som etter økningen av innslagspunktet for denne grunnrenteskatten har blitt nedskalert. For det første kan det ikke slås fast at denne nedskaleringen kommer av skattemessige tilpasninger. Naturhensyn, men også manglende kapasitet og tilgang på nett til å ta imot kraften, kan ligge bak. Alt dette er godkjent av myndighetene. Hvis vi likevel skulle ha lagt vrangviljen til, er nedskaleringen for alle disse ti prosjektene samlet sett på 0,1 TWh. Til sammenligning er det 13 ganger så mye småkraft i kø hos NVE, og et potensial beregnet av NVE på opptil 140 ganger så mye som det regjeringen her har hengt seg opp i. Ap illustrerer nok en gang hvor ille det kan bære av sted når ideologi og skylapper trumfer fakta og praktisk virkelighet. Man har sett seg så blind på én ting at man risikerer å stoppe viktige nye kraftprosjekter som betyr langt mer for kraftbalansen og for å få ned strømprisene. Det er nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft for næringslivet generelt og for fornybart spesielt. Hvis politisk risiko var en sportsgren, ville Arbeiderpartiet ha vært norgesmestere. Jeg merker meg at regjeringen og Arbeiderpartiet klamrer seg til denne tittelen og prisen og ikke til saken i denne salen, på tross av at et klart flertall vil garantere at småkraftbeskatningen skal ligge fast de neste fire årene. Det bekymrer meg. Det innfører en ny dimensjon av politisk risiko som vi ikke burde ha i Norge, men heldigvis er stortingsflertallet og Høyre klare til å ta ansvar der Arbeiderpartiet svikter, og sørge for at denne skatten ikke blir noe av.

Jeg merker meg at det ikke er et svar på dette spørsmålet. Det er altså mer kraft i kø – småkraft i kø, uten saksbehandler – enn det regjeringen har gitt av konsesjon til ny kraft på fire og et halvt år. Det er rett og slett ikke godt nok. Jeg vil som et siste spørsmål, og egentlig en serve til regjeringen, gi statsråden anledning til nå å legge ballen tydelig død, ikke bare for nuet, men for hele perioden, og til å garantere klart og tydelig for denne sal at det ikke er aktuelt å komme med forslag om grunnrenteskatt på småkraft i hele inneværende fireårsperiode.

Det som burde bekymre regjeringen, er jo hvordan politisk risiko gjør at mange av de prosjektene som det er gitt tillatelse til, ikke blir realisert. Ved utgangen av november 2025 hadde NVE mottatt 92 småkraftsaker som ikke engang har fått tildelt saksbehandler ennå. Disse sakene utgjorde over 0,8 TWt, altså mer småkraft i kø, uten saksbehandler, enn det regjeringen har gitt konsesjon til av ny kraft i en periode på over fire år. Det er rett og slett ikke godt nok, og derfor gir Stortinget i dag marsjordre til regjeringen om å prioritere opp småkraften. Mitt spørsmål er igjen: Gjelder statsrådens svar om at man ikke vil innføre grunnrenteskatt i hele fireårsperioden, og hvordan vil en nå følge opp Stortingets vedtak og sikre kortere saksbehandlingstid for småkraft?

Hvis vi skal få lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt, trenger vi mer kraft. Da trenger vi også forutsigbarhet slik at flere vil investere. Dessverre har Arbeiderpartiet i stedet skapt politisk risiko med skattesjokk for småkraften. Av de over 200 høringsinnspillene til regjeringen kan de positive telles på én hånd. Vi kan dermed slå fast at forslaget til regjeringen er både faglig og politisk sablet ned og dødt. Nå må vi skape forutsigbarhet, slik at gravemaskinene kan sette i gang, og slik at flere velger å investere i småkraften. Derfor er jeg glad for at statsråden er tydelig på at man ikke vil gå videre med skattesjokket nå. Spørsmålet mitt er da: Garanterer statsråden at dette gjelder i hele fireårsperioden?

Høyre jobber for lavere strømpriser, rein kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Derfor trenger vi mer kraft og nett. Da vi satt i regjering, ga vi konsesjon til over 20 TWh. Til sammenligning har Støre-regjeringen hittil bare gitt konsesjon til 0,8 TWh. Vi ga altså konsesjon til 25 ganger så mye kraft, mens utbyggingen under denne regjeringen har stoppet opp. Mangel på kraft risikerer nå å kortslutte både klima- og industripolitikken og fører til varig høye strømpriser for både folk og bedrifter. Da skulle man tro at regjeringen ville skape forutsigbarhet, sånn at flere ville investere, men dessverre har man gjort det stikk motsatte. Vi har sett det i den generelle næringspolitikken, som med den midlertidige arbeidsgiveravgiften – en ekstraskatt på å holde folk i jobb – og vi ser det samme i kraftsektoren. Vi så det med det midlertidige høyprisbidraget de innførte for vannkraften, som førte til at store oppgraderinger ble utsatt, og vi ser det nå igjen, med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft. Arbeiderpartiet viser gang på gang at de ikke lærer av egne feil. Resultatet er økt politisk risiko og høyere terskel for å investere, både i næringslivet generelt og i fornybar energi spesielt. Regjeringens forslag om skattesjokk på småkraft stoppet gravemaskinene og sendte ansatte hjem. Vi risikerte konkurser og mindre kraftutbygging. Derfor setter Høyre og stortingsflertallet foten ned. Vi vil heller øke satsingen på småkraft og instruere NVE om å prioritere raskere saksbehandling av prosjektene, samtidig som vi fortsatt holder fullt tempo på den store vannkraften. NVE anslår at småkraftpotensialet ligger opp mot 14 TWh. Det tilsvarer altså strømforbruket til 875 000 husstander. Derfor gjør Høyre og stortingsflertallet i denne saken det eneste ansvarlige: Vi bidrar til ro og forutsigbarhet for distriktsarbeidsplasser og for rein kraft til industrien, for lavere strømpriser og for kostnadseffektive utslippskutt. Der Arbeiderpartiet svikter, tar Høyre ansvar. Nå forventer vi at regjeringen lojalt følger opp.

På vegne av stortingsrepresentantene Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Haagen Poppe, Ove Trellevik og undertegnede har jeg gleden av å sette fram et representantforslag om raskere utbygging og bedre utnyttelse av kraftnettet.

Et stort flertall i befolkningen og på Stortinget vil utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Det må reflekteres i vedtakene våre. Derfor la Høyre i fjor fram forslaget om en petroleumsmelding, som vi nå er glad for at de fire største partiene stiller seg bak. Hovedformålet er klart: fortsatt høy aktivitet, høye ressursutnytting og stabile rammevilkår. Av dette følger to veldig tydelige signaler. Til alle som vil investere på norsk sokkel: velkommen. Og når støvet fra forrige sak har lagt seg: omkampenes tid må nå være forbi. Vi må vekk fra at hver eneste budsjettforhandling på venstresiden blir russisk rulett med Norges største og viktigste næring. Vi må bort fra endeløse runder i denne salen om hva vi er mot, og starte å diskutere hva vi er for. Hvordan skal vi så opprettholde og øke letingen, sånn at vi faktisk får flere funn og utbygginger? Først og fremst må det skje med politisk og regulatorisk stabilitet. Forutsigbarhet er nøkkelen for investeringer i Norge generelt og på sokkelen spesielt. I tillegg må vi tilby attraktive letearealer feltnært der infrastruktur finnes, men også i nye og mindre utforskede områder der potensialet er stort. Petroleumsmeldingen blir arenaen for å samle kunnskap og stake ut kursen. Vi ønsker bransjens innspill velkommen for å løfte beste tilgjengelige teknologi og en høy utvinningsgrad. Skal vi gjøre de neste store funnene, må myndighetene og selskapene tørre å tenke nytt. Når vi møter det britiske energidepartementet og kollegaer i Europaparlamentet, er de tydelige på behovet for mer norsk naturgass. Vi skal derfor opprettholde et høyt leteaktivitetsnivå på norsk sokkel og bidra til verdiskaping, kompetansebygging og europeisk omstilling bort fra skitten kullkraft og russisk energi. Nettopp derfor er jeg veldig glad for at vi får gjennomslag for en sånn petroleumsmelding, og nettopp derfor vil Høyre alltid stå opp for jobbene i vår største og viktigste næring og være garantisten for stabiliteten og forutsigbarheten i dette stortinget.

Høyres viktigste prioritet vil alltid være å trygge jobbene og være den fremste garantisten for forutsigbarhet og stabilitet for denne næringen. Da kommer vi til å gi en klar melding, enten det er til FrP, til KrF eller til Arbeiderpartiets samarbeidspartnere MDG, SV og Rødt. Så over til det andre spørsmålet: Noen av partiene i salen har varslet at de ønsker at kraften som er tildelt Snøhvit Future-prosjektet, skal trekkes tilbake, og at det i stedet skal bygges et gasskraftverk uten rensing. Kan statsråden klargjøre hva dette vil kunne bety i tapte inntekter for staten, i og med at en sånn løsning vil innebære kjøp av betydelige kvoter? Og vurderer regjeringen en sånn løsning som kommersielt lønnsom?

Norge er Europas viktigste energileverandør, og om lag 98 pst. av gassen som produseres på norsk sokkel, eksporteres til Europa. EU har vedtatt utfasing av russisk gass innen utgangen av 2027, og gass fra norsk sokkel blir derfor stadig viktigere for Europas energisikkerhet. Gassen som blir levert fra Melkøya, gir energi til 6,5 millioner husstander hos våre nærmeste allierte i Baltikum og Nord-Europa. Samtidig vet vi at uten elektrifisering vil produksjonen fra Snøhvit-feltet trolig stanse rundt 2030 på grunn av sviktende trykk i reservoaret. Spørsmålet mitt til statsråden er: Hva vil konsekvensene for Norges energileveranser til Europa bli dersom Snøhvit-feltet stenges tidligere enn planlagt?

Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi Stortingets fremste garantist for stabilitet og forutsigbarhet for vår største og viktigste næring. De siste årene har vi blitt vant til at Arbeiderpartiet gir etter i oljepolitikken, men at det nå er FrP og KrF som allierte seg med Rødt, MDG og SV om å skape uforutsigbarhet, er mildt sagt sjokkerende. For noen uker siden sa FrP at det er for seint å stoppe Melkøya-prosjektet, mens de i realiteten nå forsøker å gjøre nettopp det. Det er totalt uansvarlig, og jeg er sjokkert over at et så stort parti kan vingle så mye. Spørsmålet er ikke om man er enig eller uenig i Arbeiderpartiet og Senterpartiets beslutning i 2023 om elektrifisering, som de selv må stå ansvarlig for. Dette handler om hvorvidt Norge skal være et stabilt og forutsigbart land å investere i. Det er helt avgjørende for å tiltrekke oss investeringer og skape jobber. Det handler om tillit til norske myndigheter og folkevalgte, om at inngåtte avtaler og konsesjoner holdes, ikke endres over natten mange år senere. Hva er det Harbour Energy, ConocoPhillips, Shell, Total og Vår Energi har til felles? Jo, at de i betydelig grad har internasjonale investorer med hele verden som marked, som vurderer om de skal investere i Norge eller helt andre steder, som Brasil og Asia. Norge har en av de høyeste petroleumsskattene og de strengeste reguleringene i verden, men likevel har mange av disse selskapene valgt Norge, fordi vi har vært stabile. Derfor er det veldig alvorlig at flertallet i denne salen nå gjennom flere uker har bidratt til å skape en enorm uforutsigbarhet for vår største og viktigste næring, som risikerer å smitte og skade også øvrig norsk næringsliv. Ære være SV, som har snudd i siste sekund, men stor skade er allerede skjedd, og jeg håper bare at den lar seg rette opp. Høyres prioritet vil alltid være å trygge jobbene. Derfor er vi garantisten i denne salen for stabilitet og forutsigbarhet. La det aldri være tvil: Vi vil stå opp for at Norge skal være et trygt land å investere i, både generelt og for vår største næring spesielt.

Sist jeg sjekket, ga vi flere konsesjoner til småkraft enn det regjeringen samlet sett har gitt til alle typer ny kraftutbygging i løpet av denne perioden, så det bør jo tale for seg. Det er faktisk potensiale også innenfor småkraften, selv om statsråden ikke vil snakke om det. Over til et annet tema: Da Arbeiderpartiet og Senterpartiet besluttet å elektrifisere Melkøya, lovet de samtidig en betydelig utbygging av kraftproduksjonen i Finnmark – «minst like mye som den planlagte forbruksøkningen» – men som vi ofte erfarer med Arbeiderpartiet, ligger også dette løftet an til å bli brutt. Stortinget har gjentatte ganger bedt regjeringen sikre nok kraft, men regjeringens gjennomføringsevne har uteblitt. Det hviler nå et stort ansvar på Arbeiderpartiet for at kraften ikke er i rute, og for at motstanden har blitt så stor at en nå risikerer å stanse et milliardprosjekt som er godt over halvveis utbygd. Kan statsråden bidra til ro i denne saken, og vil statsråden garantere at det nå vil komme på plass nok kraft i regionen?

Igjen: Resultatene taler for seg selv. Det er knapt blitt gitt konsesjon til noe ny kraft under denne regjeringen. Vi ga 15 ganger så mange konsesjoner hvert eneste år, og de resultatene taler for seg selv. Skal vi få ned strømprisene, trenger vi mer kraft, men regjeringen har dessverre ikke hatt gjennomføringsevne til å få det til å skje. Derfor tar Høyre ansvar i småkraftsaken og vil om kort tid formelt vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft, nettopp fordi vi er opptatt av å få i gang flere utbygginger og stoppe regjeringens uforutsigbarhet og politiske risiko. Vi har flere ganger forsøkt å få et tydelig svar fra regjeringen i denne saken uten å lykkes, og jeg vil derfor spørre igjen. Jeg ber om et klart ja eller nei. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et stortingsvedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode, verken nå eller senere, vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Jeg hører mange ord, men resultatene uteblir. 0,7 TWt er jo knapt noe. Høyre fikk konkrete resultater og ga konsesjon til 15 ganger så mye kraft hvert eneste år. Høyre heier òg på ren norsk vannkraft, hvor vi ga konsesjon til om lag 8 TWt. I tillegg la vi om skattesystemet for å gjøre det mer attraktivt å oppgradere vannkraften, noe som utløste investeringsplaner på 35 mrd. kr. Men så kom Støre-regjeringen, og i det øyeblikket man brått innførte et høyprisbidrag, ble mange av planene lagt tilbake i skuffen. Dette viser hvordan regjeringens uforutsigbarhet i praksis gir oss mindre kraft og høyere strømpriser. Denne gangen er det de små vannkraftverkene som får gjennomgå, med forslag om høyere skatter. Når vi vet at det er mangel på kraft, hvorfor skaper regjeringen nok en gang nye skatteendringer som får utbyggingen til å stoppe opp?

Høyres mål er klart: Vi jobber for lavere strømpriser for folk og næringsliv, ren og rimelig kraft til industrien, og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer nett og kraft, men dessverre har regjeringen brukt de siste årene til å detonere flere skattebomber mot fornybar kraft, som har skapt stor politisk risiko og stoppet utbygginger. I kombinasjon med den rotete innføringen av grunnrenteskatt på havbruk har politisk risiko for alvor blitt et tema for dem som vurderer å investere i Norge. Ved brått å innføre nye skatter, midlertidige skatter og skatter med tilbakevirkende kraft har Støre-regjeringen vist en fullstendig mangel på forståelse for kraftbransjen og for verdiskapingen og har svekket tilliten næringslivet har til norske myndigheter. Det har gått kraftig ut over investeringer i kraft, noe som har gjort utslippskuttene dyrere og styrt Norge mot fortsatt høye strømpriser. Vi hører nå jevnlig om bedrifter landet rundt som står i kø for tilgang på kraft og nett. Resultatene i kraftutbyggingen taler for seg selv. Støre-regjeringen har med sin manglende gjennomføringsevne kun gitt konsesjon til 0,7 TWh ny kraft. Til sammenligning ga Høyre i regjering konsesjon til over 20 TWh, altså nesten 30 ganger så mye. Er statsråden imponert over regjeringens resultater, der det de fire siste årene knapt er gitt konsesjon til ny kraft?

Arbeidsfolk langs kysten bør merke seg konsekvensene av Rødts politikk. Det er mørke skyer på horisonten. Leverandørindustrien og bedrifter som Rosenberg varsler nedbemanning. Det finnes tre mulige løsninger. Én: lete i nye områder – det er Rødt imot. To: satse på nye næringer, som havvind – det er Rødt imot. Tre: mer eksport og nye markeder – der vil Rødt legge ned virkemidlene. Dette er politikk som ville gitt norske arbeidsfolk en trippelsmell. Derfor kan denne salen og Rødt være helt trygge på at vi skal gjøre alt vi kan for å stoppe Rødts plan for politisk skapt arbeidsledighet.

La det ikke være tvil: Norsk olje og gass er vår største og viktigste næring. Eiffeltårnet og Frihetsgudinnen kan ikke måle seg med ingeniørkunsten på norsk sokkel, som i tiår etter tiår motstår vær og vind under langt røffere forhold. Vi snakker 200 000 norske jobber og mange hundre milliarder kroner i inntekter til fellesskapet hvert eneste år. La det være klinkende klart: Det viktigste vi kan gjøre for å sikre jobbene i leverandørindustrien, er å lete mer og holde et høyt aktivitetsnivå på sokkelen. Derfor har Høyre foreslått en egen petroleumsmelding og vil alltid stå opp for forutsigbarheten og mer arealer for næringen. Samtidig må vi legge til rette for at bedriftene får flere bein å stå på og får solgt varene sine ut i verden. Jeg tror komiteen på dette tidspunktet har fått med seg et av de viktigste verktøyene for det. Ja, dere tippet rett: Norwegian Energy Partners, NORWEP. I nesten 30 år har de bidratt med energi- og offshoreindustriens omstilling, eksport og internasjonalisering. Gjennom rådgivning og nettverksbygging har de bidratt til stadig nye kontrakter til norsk leverandørindustri. På Stortinget er det veldig mye festtaler om omstilling, mens det vi trenger, er tilrettelegging for lønnsomme, kommersielle kontrakter. Her vil jeg trekke fram Geoprovider, som på grunn av en NORWEP-delegasjon til Finland og Baltikum landet sin største kontrakt innen offshorevind. Det ga rekordomsetning i 2024 og kåring som gasellebedrift for andre gang på rad. Vi i denne salen må huske at ikke alle bedrifter innen offshorenæringen er Equinor, med store markedsavdelinger. Derfor er det viktig å ha NORWEP som døråpner. Bare i år eksporterer norske leverandører til maritim petroleum og fornybar industri for over 200 mrd. kr. Dette er mye mer enn fine tall, det er verdiskaping som bidrar til arbeidsplasser og viktige inntekter til vår felles velferd. Derfor var vi bekymret da Arbeiderpartiet og flertallet ville legge ned NORWEP. Æres dem som æres bør: Vi er glade for at man etter press reverserer kuttet, men det er fortsatt et stort kutt, og folks jobber står på spill. Vær trygg: Høyre slår seg ikke til ro før NORWEPs framtid er sikret.

Jeg takker for avklaringen. Jeg håper virkelig at man nå klarer å sikre NORWEPs videre drift på tross av den uforutsigbarheten Arbeiderpartiet og flertallet har bidratt til her i Stortinget. Et annet felt Arbeiderpartiet har bidratt til uforutsigbarhet på, er småkraften. Nå vet vi at høringen går sin gang, vi har hørt argumentene for at regjeringen vil ha dette skattesjokket på ren norsk vannkraft, men det jeg er interessert i, i likhet med representanten Hussaini, er et klart og tydelig svar på følgende enkle spørsmål, for nå kommer stortingsflertallet til å vedta at det ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft: Vil regjeringen i denne stortingsperioden respektere et slikt vedtak fra stortingsflertallet og ikke foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

Statsråden vil sikkert ikke bli overrasket over mitt spørsmål – for når oppdragene blir færre, må bedriftene snu seg til nye markeder og vinne kontrakter ute i verden. Derfor syntes jeg det er synd at Arbeiderpartiet bidrar til et kraftig kutt i et av de viktigste verktøyene for norsk eksport, nemlig NORWEP. Man risikerer å forverre situasjonen for leverandørindustrien, spesielt små og mellomstore bedrifter langs kysten. Dagens nyhet gjør situasjonen noe bedre, men det er fortsatt et ganske kraftig kutt som vi må ta på alvor. Mitt spørsmål er derfor: Hvilke konkrete initiativ vil statsråden ta for å sikre videre og langsiktig drift av NORWEP, og hvilke initiativ vil han ta for å sikre at de fortsatt kan bidra til eksport innen vår største næring, olje og gass?

Jeg vil tilbake til NORWEP, som i mange år har jobbet med å hjelpe norske leverandører med å vinne globale kontrakter innen lavutslippsteknologi, karbonfangst og fornybar energi som havvind. Norske leverandører eksporterer nå for 50–60 mrd. kr. Vi vet at mange av kontraktene ikke hadde skjedd uten NORWEP. Dette er kommersielle kontrakter som er lønnsomme for norsk næringsliv og gir eksport og inntekter til vår felles velferd, og vi vet at mange er muliggjort av nettopp NORWEP. Samtidig er det de virkelig store eksportvolumene som er viktige for å sikre arbeidsplassene langs kysten, ikke bare innen havvind, men også innen tradisjonell olje og gass. Jeg har et todelt spørsmål til MDG. Hvorfor ville MDG i utgangspunktet gjennom dette forliket legge ned NORWEP, eller i hvert fall kutte kraftig i et av de viktigste verktøyene for omstilling og eksport av fornybar energi, og vil man være åpen for at de fortsatt skal kunne drive med olje og gass?

Senterpartiet har ikke bare stilt spørsmål ved hvordan NORWEP skulle finansieres; man foreslo i sitt eget alternative budsjett å ta bort all støtte. Det er ingenting som gleder meg mer enn om Senterpartiet nå har snudd, og denne nyheten er riktig, men det er fortsatt et kraftig kutt på om lag 20 mill. kr fra det som lå inne i forslaget til statsbudsjett, ifølge opplysningene. Det er fortsatt en ganske alvorlig nedtrapping. Mitt spørsmål til Senterpartiet vil da være: Vil man nå være garantisten for at NORWEP får fortsette sin drift også i året som kommer, og vil Senterpartiet ikke minst sørge for at de får fortsette arbeidet sitt innen olje og gass?

Norsk olje- og gassindustri og leverandørindustrien er Norges største distriktsnæringer. Samtidig vet vi at det trengs oppdrag for å sikre jobbene for framtiden. Derfor er det synd at Senterpartiet nå bidrar til å legge ned et av de viktigste verktøyene for norsk eksport og norske distriktsarbeidsplasser, Norwegian Energy Partners, NORWEP. Senterpartiet er som kjent arkitekten bak det foreslåtte kuttet, så dessverre kan vi si: Gratulerer med gjennomslag – som for distriktene og kysten er svært dårlig nytt. Det går ut over olje og gass, men også de nye eksportnæringene. Er Senterpartiet glad for gjennomslaget om å kutte all støtte til NORWEP, et av de viktigste verktøyene for eksport og norske distriktsarbeidsplasser?

For det første har Enova i dag 20 mrd. kr på bok og omtrent 10 mrd. kr i midler som ikke er bundet opp til noen prosjekter. Høyre mener derfor at Enova skal fortsette å ha et høyt aktivitetsnivå, både for å legge til rette for energieffektivisering, for omstilling i næringslivet og for utslippskutt i bedrifter og husholdninger. Det vil Enova, med de midlene de har på bok, ha full anledning til også neste år. Beløpet Enova har på bok, er mye større enn det de vil trenge for å dekke opp den moderate reduksjonen som Høyre gjør i sitt budsjett. Aktivitetsnivået kan videreføres og opprettholdes for effektive utslippskutt i næringsliv og norske husholdninger.

Jeg kan ikke ta tilbake ord som verken er mine eller som jeg ikke vet hvem som har sagt. Det jeg og Høyre er veldig tydelig på, er at vi skal sikre forutsigbarhet for utvikling av vår største og viktigste næring. Vi kommer begge fra olje- og energihovedstaden og kjenner på kroppen hvor viktig denne næringen er. Høyre har lagt fram et forslag om en petroleumsmelding der målet er å samle de store styringspartiene som er opptatt av utvikling av denne næringen, til felles innsats, og få noen stabile og forutsigbare rammevilkår – for mer leting og for mer aktivitet, som kan bidra til å trygge jobbene i leverandørindustrien og langs hele kysten.

Det gjør representanten, og representanten sa den uttalelsen på bakgrunn av at man kommuniserte en pris på Arbeiderpartiets nettsider, mens realiteten var at det kom en rekke skjulte kostnader på toppen, med både avgifter og nettleie. Vi vet at Høyre hadde en alternativ løsning, der vi sa veldig konkret at vi bruker overskuddet som staten har fra strøm, og kutter elavgiften og nettleien for folk og bedrifter. Det er en ganske enkel, forståelig løsning som alle i energi- og miljøkomiteen i hvert fall bør kunne forstå. Vi sier at det viktigste for oss er trygghet for forbrukerne, at man skal ha hvilepuls når strømregningen kommer. Derfor har vi i vårt budsjett sagt at det nå er inngått en del kontrakter på norgespris, så vi beholder den ordningen, men det er behov for å se på hvordan den kan bli enda bedre, ikke minst for å avhjelpe den vanskelige situasjonen for næringslivet, der vi nå er på fjerde året, og Arbeiderpartiet fortsatt ikke har presentert en løsning.

Høyres mål er klart: Vi jobber for likere og lavere strømpriser, nok ren og rimelig kraft til industrien og effektive utslippskutt. Nettopp derfor trenger vi mer ren kraft raskere. På Høyres vakt ble det gitt konsesjoner til i overkant av 16 TWh ny kraftproduksjon, mens det under Støre-regjeringen kun er gitt konsesjon til 0,7 TWh. Mangelen på kraft er i ferd med å kortslutte både klima- og industripolitikken, og den holder strømprisene høyere enn de trenger å være. I en slik situasjon bør politikken gi forutsigbarhet for investeringer i mer ren kraft. I stedet får vi stadig nye skattesjokk fra Arbeiderpartiet. Det skaper uro, senest med forslaget om grunnrenteskatt på småkraft, og det stanser prosjekter som raskt kunne gitt mer ren kraft. Høyre peker ut en annen kurs. For det første: Nei til skattesjokk som stopper småkraft, og ja til stabilitet som utløser mer utbygging. For det andre: Raskere konsesjoner for kraft og nett, med prioritering av grå arealer og opprusting av eksisterende vannkraft. For det tredje: En prøveordning med auksjonsbasert investeringsstøtte til solparker, hvor mest kraft får minst støtte i områder med stort behov og lav konflikt, og hvor vi spesielt ser etter prosjekter hvor man utnytter grå arealer og reduserer presset på norsk natur. Dette kan raskt utløse nesten like mye kraft som regjeringen har klart å tildele på hele fire år. Det er over fire år siden strømprisene skjøt i været, men regjeringen har ennå ikke foreslått en god løsning for næringslivet i Rogaland og på Sør- og Vestlandet. Det er skuffende. Det er helt uakseptabelt at strømprisene gjør det mye dyrere å drive bedrift i Kristiansand og Stavanger enn i Oslo. Derfor sender stortingsflertallet i dag en klar melding til regjeringen: Prøv igjen, for det dere har levert, er ikke godt nok. Derfor kutter Høyre elavgiften for folk og næringsliv mer enn det Arbeiderpartiet og forlikspartnerne gjør. Med Høyres budsjett tar vi viktige skritt for likere og lavere strømpriser, for nok ren og rimelig kraft til industrien, og for effektive utslippskutt. Vi ser fram til å jobbe med komiteen for å nå våre felles mål. Jeg tar opp forslagene Høyre er med på.

Jeg vil gi representanten anledning til å kvittere ut et spørsmål finansministeren nekter å besvare. Det er godt kjent at Høyre og stortingsflertallet snart vil vedta nei til grunnrenteskatt på småkraft. Vi kan være uenige om sak, så i denne sammenhengen er jeg ikke ute etter Arbeiderpartiets argumenter for skattesjokk på vannkraft, og vi vet at høringen går sin gang. Det jeg er interessert i, er å høre om representanten er enig i at en mindretallsregjering må respektere stortingsflertallet. Spørsmålet mitt er derfor enkelt, og jeg ber om et ja eller nei: Er representanten enig i at stortingsvedtak må respekteres, og at regjeringen i denne perioden derfor ikke bør foreslå grunnrenteskatt på småkraft når Stortinget nå kommer til å vedta det?

Hvis vi skal legge regjeringens usikre og verst tenkelige scenario til grunn, snakker vi om rundt 0,1 TW kraft i mulige tilpasninger. Til sammenligning er det om lag ti ganger så mye småkraft i kø for å bli utbygd. De som skal investere i kraftproduksjon, tar allerede økonomisk risiko, og når de på toppen av det får politisk risiko og uforutsigbarhet fra finansministeren, risikerer vi at mange lar være å investere. Da blir det ikke mer kraft, men mindre kraft. Forslaget som gjelder småkraft, er nok et eksempel på skattesjokk mot ren, norsk vannkraft, som vi vet er avgjørende for å få mer ren energi og for å få ned strømprisene. Jeg spør igjen: Hvorfor lager regjeringen så mye uforutsigbarhet for ren, norsk vannkraft, og vil regjeringen respektere et stortingsvedtak om å legge bort forslaget om grunnrenteskatt på småkraft?

Denne saken er et klassisk eksempel på at teori møter praktisk virkelighet. Siden Arbeiderpartiet la fram forslaget om skattesjokk for 800 småkraftverk, har mange kraftutbygginger stoppet opp, og ansatte har blitt sendt hjem. Flere kraftverk meldte også om at de lå an til underskudd. Slikt blir det ikke mer kraft og lavere strømpriser av. Nå vet vi at løfter fra Arbeiderpartiet ofte blir brutt, enten det er snakk om ferjer eller småkraft, men nå er det Stortinget – inkludert Høyre – som fatter et vedtak som vi ikke kommer til å la regjeringen bryte for oss. Jeg spør igjen, siden jeg ikke fikk svar i stad, og ber om et klart ja eller nei: Kan statsråden forsikre oss om at regjeringen i denne stortingsperioden ikke vil foreslå grunnrenteskatt på småkraft?

«Det er godt kjent at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Senterpartiet – stortingsflertallet – har lagt fram forslag om, og om kort tid formelt vil vedta, at det at ikke skal innføres grunnrenteskatt på småkraft. Kan statsråden forsikre om at regjeringen vil respektere et slikt vedtak, og at regjeringen derfor i inneværende stortingsperiode – verken nå eller senere – vil fremme forslag om grunnrenteskatt på småkraft?»

Det ligger ingen forutsigbarhet og ansvarlighet i å gjøre som MDG vil – å dytte en næring som er på vei fra en topptur, utfor et stup. Jeg vil stille representanten et annet spørsmål: I vedtaket om denne omstillingskommisjonen står det at man skal opprette et representativt folkepanel. Samtidig vet vi at over 70 pst. av den norske befolkningen ønsker å utvikle, ikke avvikle, olje- og gassnæringen. Mitt spørsmål er enkelt: Vil MDG sørge for at det såkalt representative folkepanelet faktisk er representativt og har med et flertall bestående av folk som ønsker å utvikle næringen videre?

På MDGs nettsider kan vi lese at de har «fått gjennomslag for å lage en strategi for sluttfasen av norsk oljeindustri». Arbeiderpartiet avviser at dette er en sånn plan. Begge kan ikke ha rett på samme tid. Skal man tro Arbeiderpartiet og Senterpartiet, må det bety at MDG driver med enten feilinformering eller villedende markedsføring av enigheten. Har MDG blitt lurt, eller har de faktisk fått gjennomslag for en strategi for sluttfasen av norsk oljeindustri?

På vegne av stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Tor Mikkel Wara, Martin Virkesdal Jonsterhaug, Maren Grøthe, Bjørn Arild Gram, Hans Edvard Askjer, Jørgen H. Kristiansen, Grunde Almeland, Abid Raja og undertegnede har jeg gleden av å framsette et representantforslag om stabile rammevilkår for mer småkraft.

Det er viktig at politiet har nok ressurser til å forebygge og håndtere kriminaliteten. Jeg pekte på en av utfordringene med den vanlige budsjettfordelingsmodellen, og nå har vi også en budsjettfordelingsmodell for påtaleenhetene i politiet på gang, noe som er enormt viktig. Også i fordelingen av ressurser der er befolkning knapt tatt inn som en faktor. I stedet legger man opp til en modell hvor det sentrale er hvordan man som politidistrikt koder og kategoriserer straffesakene. Man får en situasjon der ulik praksis og ulik tolkning av hvordan man skal kode en straffesak, avgjør fordelingen av store deler av politibudsjettet. Man skal ha tillit til fagfolk, men det er også et politisk ansvar å sørge for at det er nok politikraft der det trengs. Tilbakemeldingene er tydelige, både fra politijurister og fra mange politidistrikt, på at befolkning bør være en større faktor. Ser statsråden de uheldige utslagene noen av modellene i dag gir, og hvordan vil hun bidra til at de blir mer treffsikre?

Jeg lurer litt på hvor pengene har gått, for det har ikke blitt flere politifolk i Sørvest politidistrikt, snarere et lavere antall årsverk, mens kriminaliteten øker. Det er behov for å satse på flere politifolk nasjonalt, men det er også nødvendig å stille spørsmål ved hvordan ressursene fordeles. Evalueringer har pekt på at dagens modell ikke fanger opp de særskilte utfordringene i storbyene og befolkningstunge politidistrikter. Som politimester Vik så godt har sagt det: Det er folk som er ofre for kriminalitet, det er folk som begår lovbrudd, det er folk som skal ha pass, og det er folk som har behov for beredskap og trygghet. Ser statsråden utfordringene med dagens budsjettmodell – utfordringene den skaper for storbyene og Sørvest politidistrikt – og burde ikke befolkning vært en større driver for ressursfordelingen?

«Trusler med våpen i Egersund. En ung mann i 20-årene som må hentes av ambulanse etter knivstikking på en buss i Sandnes. En kvinne som blir offer for tilfeldig knivstikking på gaten i Haugesund. Dette er hendelser fra bare de siste ukene. Volden blir grovere – og antall og andel hendelser i Sør-Vest politidistrikt har økt markant. Distriktet har store utfordringer med å håndtere den økende kriminaliteten, samtidig som politidekningen er lav. Hva vil statsråden gjøre for å bedre situasjonen i Sør-Vest politidistrikt?»

På vegne av representantene Amalie Gunnufsen, Erlend Svardal Bøe, Ove Trellevik, Margret Hagerup, Kari Sofie Bjørnsen og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om en ny petroleumsmelding om utvikling og forutsigbarhet for Norges største næring.

Norsk olje og gass er vår største næring. Vi snakker om ingeniørkunst i verdensklasse, over 200 000 norske jobber og mange hundre milliarder kroner i inntekter til fellesskapet hvert eneste år. Samtidig er norsk naturgass avgjørende for å frigjøre Europa fra russisk energi og erstatte skitten kullkraft. Derfor er det mer enn noen gang viktig at vi fortsetter å lete og levere. Det handler om å trygge jobbene og verdiskapingen og om å fortsette som en stabil leverandør til Europa. Rosenberg Verft og flere oljeservicebedrifter går inn i tøffe tider. Derfor blir jeg bekymret når MDG i media sier at de skal presse regjeringen på to budsjettkrav, hvor det ene er en utfasingsplan for oljen. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt å gjøre seg avhengig av MDG, SV og Rødt som budsjettpartnere, er godt kjent. Samtidig er offshorenæringen for viktig til i forhandling etter forhandling å leve på tuttifrutti-partienes nåde. Derfor strekker Høyre ut hånden og inviterer til samarbeid. Vi vil be regjeringen legge fram en ny petroleumsmelding som et godt utgangspunkt for at styringspartiene i norsk politikk kan sette seg ned og bli enige om den langsiktige utviklingen av næringen, slik at vi kan forebygge at tuttifrutti-partiene får gjennomslag for nedlegging, og at vi heller sørger for leting og aktivitet. Invitasjonen er herved gitt, og vi håper den blir omfavnet med den største entusiasme fra regjeringen. Høyre vil iallfall alltid være garantisten for stabilitet for vår viktigste næring, samtidig som vi kutter utslipp og bygger opp flere ben å stå på. La det aldri være tvil om det, og la det aldri være tvil om at vår dør står åpen.

Takk til representanten for en mye større tydelighet enn det vi opplevde tidligere i dag. Nå er det mer i tråd med utspillet i Nettavisen der man var krystallklar på at man ønsker en utfasingsplan. Nå som man er på vippen og har støtte fra både SV og Rødt, vil jeg utfordre representanten: Vil man akseptere en budsjettavtale dersom regjeringen nekter å gå med på en sånn utfasingsplan?

Tidligere i dag utfordret jeg Hermstad på hvor hardt man vil stå på kravene når det gjelder oljepolitikken, men fikk ikke svar. Derfor spør jeg igjen, for de 200 000 som jobber i næringen, fortjener et tydelig svar. Nå som MDG for første gang er over sperregrensen og er på vippen i Stortinget, hva er ambisjonene? Hvor mye vil MDG kreve av endringer i oljepolitikken framover? Er det ingen nye letebrønner, er det stopp i all leting, er det nedstengning av konkrete felt? Hvor mange færre skal jobbe i næringen om fire år hvis MDG får gjennomslag?

I Nettavisen kan vi lese at MDG har bestemt seg. De skal presse regjeringen på to budsjettkrav. Det ene er en utfasingsplan for oljen, vår største og viktigste næring. Samtidig vet vi at Arbeiderpartiet og Senterpartiet har valgt og er helt avhengig av MDG som sin budsjettpartner. Det gir mye makt. Derfor har jeg et enkelt spørsmål, hvor jeg ber om et ja eller nei: Er det aktuelt for MDG å støtte en budsjettavtale som ikke gjør endringer i oljepolitikken?